Er det bare jeg som blir irritabel når folk (les: journalister) bruker uttrykket "å unnskylde" når det mener "å be om unnskyldning"? Det siste eksemplet hørte jeg på radioen i sted:
"Den tyske tv-kanalen må unnskylde beskyldningene om dopingmisbruk".
Å unnskylde betyr, så vidt jeg har lært, å finne grunner/unnskyldninger for at man sa eller gjorde noe. Det er jo nesten det stikk motsatt til å be om unnskyldning for noe.
Enig med deg. Å unnskylde kan også bety å akseptere andres unnskyldning, nærmest å tilgi (forsåvidt det samme som å finne/godta unnskyldninger det også, men altså når det gjelder andres oppførsel). "Du må unnskylde Fido, han er så veldig begeistret for saueskinnspels", liksom.
Sant nok. Men det er ikke helt uhørt å komme med begrunnelser/(bort-)forklaringer når man ber om unnskyldning heller? ("Unnskyld at jeg kom brasende inn uten å banke på, jeg visste ikke bedre", for eksempel.) Ellers ville det jo ikke være noen grunn til å innføre uttrykket uforbeholden unnskyldning. :)