Jeg var og handlet i dag. Jeg har ikke bil, så når jeg storhandler så tar jeg drosje hjem. Mens jeg satt og ventet og leste i boken min, løftet jeg blikket. Forbi gikk en dame jeg antok var mamma. Hun var høy og lys og pent kledd. Hun bar på varer og ved siden av henne trippet et lite barn, som jeg så av tøyet var jente. Jeg så ikke ansiktet til barnet, så de bare bakfra. Så jeg kikket altså på dette vesle vesenet, slik man gjør med folk som går fordi.
Hun gikk og holdt mamman i hånda og blikket glir opp til hendene deres. En stor, hvit hånd og i den lå det en bitteliten mørkebrun hånd. Dette er jo ikke uvanlig, men akkurat der og da så rørte det ved noe i meg. Tenkte på Xian som snart skal oppleve det samme, å gå rundt som mamma en helt vanlig fredag på et kjøpesenter.
En liten og ubetydelig observasjon i den store helheten, men der og da var den veldig fin.
Det er spesielt når noe egentlig helt dagligdags blir fantastisk fordi noe har minnet en om hvor fantastisk de egentlig er, alle disse dagligdagse tingene. Xian har delt hele den lange veien frem mot det å bli mamma med så mange andre, og jeg tror vi som ikke har hatt en fullt så lang og slitsom vei har veldig godt av å av og til minnes om hvor fantastisk målet er likevel.
Så ble det grining på slutten av dagen i dag også.
Men siden jeg har den lystige Jungelboksangen "Ta livet som det faller seg, ja ta det som det faller seg, gi blaffen i bekymringer", så avsluttes arbeidsdagen med gledestårer lell...
Tenk så spennende det må være, å reise langt langt avgårde, for å treffe et barn som skal bli deres... Må være helt uvirkelig.
Haddeen tilsvarende opplevelse for en stund siden. En lys mor, med et asiatisk barn. Mora minnet meg veldig om en venninne av meg, som nå går og venter på et barn fra Kina, så mine tanker gikk til henne. Klarte knapt ta øynene vekk fra den lille jenta og mora hennes.
Jeg er så glad for at jeg ikke er alene om å være helt på tuppa for noe en "fremmed" på nett opplever. Jeg gleder meg så veldig til neste oppdatering! :hyper:
Jeg joiner sippekoret :rørt:
Nydelig beskrevet Sitron, du er ganske søt.
Husker jeg sto og ventet på foreldrene mine på Gardermoen en gang, og rett før dem kom det noen hjem fra hentereise. Det var ikke et tørt øye i ventehallen (eller det kan være at mine tårer preget blidet noe) Det var så uendelig vakkert og vart å få se det første møtet mellom besteforeldre, onkler og tanter og dette helt nye barnet. Det var en høytidsstund i en helt alminnelig ventehall.
:rørt: Er det ikke flott. Jeg er ny her og vet ennå ikke hvem Xian er, men ut ifra denne tråden vet jeg hva hun har i vente.
Jeg har nemlig også en bitte liten mørk brun hånd i min når vi er ute og går, en liten hånd som tilhører en liten prins jeg fikk på en helt spesiell måte. Han er verdens flotteste og jeg får vondt i hjertet når jeg tenker på hvor høyt jeg elsker han og hvor heldig jeg er.
