Marge sa for 17år siden:

Noen sykepleiere som har lest denne artikkelen i BT i dag? Er dere enige med Lona Gamst?
Fant den på nett også: Link

Marge sa for 17år siden:

Ingen overhodet som mener noe om dette? Jeg er sykepleierstudent så derfor jeg lurer, begynner jo å frykte at jeg skulle hørt på min far. :knegg:

Harriet Vane sa for 17år siden:

Hva sier din far?

Jeg har holdt meg langt unna trøste- og . bære-bransjen, jeg er ikke en som kan eller bør drive med noe sånn. Men min sjels elskede gjør, og han kommer hjem kveld etter kveld og river sge i håret over å ikke kunne gi pasientene den oppfølgingen de burde ha, fordi de kjøpte inn de billigste undersøkelsesapparatene for å spare penger. Så billige at de ikke virker skikkelig. :gal:

Søster sa for 17år siden:

Hva kan jeg si, jeg kjenner igjen mye av det hun skriver fra min hverdag på medisinsk avdeling. Godt at noen orker å banne, vi er alt for mange som finner oss i det litt til og tror vi gjør det for pasientene.

Mikkeline sa for 17år siden:

Jeg tror nok det hun opplever stemmer for mange sykepleiere.

De jeg kjenner merker virkelig budsjettkuttene på kroppen. Det gjør at de opplever at de får mindre tid til pasientene, travlere jobb og mange flere kamper som må kjempes.

Forskjellen fra det private hvor jeg jobber og til helsevesentet er himmelvid, og det er i mange tilfeller å lett å sette fingeren på og si at det er feil.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Litt typisk flinke greie jenter, eller hva? Og det er jo gjerne den typen som tiltrekkes sykepleieryrket?

Marge sa for 17år siden:

Vel, hva skal jeg si, at jeg burde holde meg langt unna alt av omsorgs- og læreryrker. Han mente jeg burde studere jus eller økonomi i stedet, og det mener han forresten enda. Det var jordmordrømmen som fikk meg til å velge sykepleien, men jeg har vel egentlig ikke funnet meg helt til rette i sykepleierrollen. Føler ikke det er meg.

Marge sa for 17år siden:

Jeg får ofte høre at dagens sykepleiestudenter er enten tre ting: idealister, engler eller naive. :knegg:

Marge sa for 17år siden:

Er dette avhengig av hvilken avdeling man jobber på, eller er det stort sett sånn overalt?

Siri sa for 17år siden:

JAAA! Jeg er så enig så enig. Og jeg er redd årsaken ligger i at helsevesenet stort sett består av kvinnedominerte yrkesgrupper som tradisjonelt har jobbet på grunn av sitt "kall". Hadde jeg vært pårørende hadde jeg sørget for å være mest mulig tilstede hele tiden dersom en av mine hadde vært innlagt. Det er umulig å yte tilfredsstillende kvalitet når avdelingene er underbemannet og man skulle vært 5 steder samtidig.

Søster sa for 17år siden:

Jeg for min del er ganske lei av å bli karakterisert som det ene eller det andre på gunn av yrkesvalget. Vi skal liksom ha et kall? Og inneha spesielt kvinnelige selvutslettende omsorgevner som forventes å gå lang ut over stillingsinstruksen. Tullball og eldgamle fordommer.

Marge sa for 17år siden:

Selvfølgelig, vi er kallet til jobben og lønnen får vi i himmelen...

Michelle sa for 17år siden:

Kjenner meg igjen og det var en av grunnen til at jeg etter endel år tok en videreutdanning hvor jeg kunne få en bra jobb utenfor helsevesenet. Jeg var lei av snakket og krav om innsparinger og at vi var for få på jobb. Mye av tiden min gikk med på å få tak i folk/ beordre folk på jobb pga sykdom. Jeg opplevde at de som jobbet var totalt utslitt og til og med svimte noen av på jobb. Sommerperioden var absolutt den verste.

Men ja jeg savner yrket mitt veldig.

Marge sa for 17år siden:

Kan jeg spørre hvilken videreutdanning du tok?

Michelle sa for 17år siden:

Jeg tok innenfor helse-administrasjon og bygde på med økonomifag og personalpsykologi.

Nå er det en god del bra med vårt helsevesen også da men det en god del fra mitt kull på slutten av 80 tallet som nå har forlatt yrket sitt. Det sier jo endel.

annemede sa for 17år siden:

Eg har jobba i helsevesenet, saman med sjukepleiarar, det er mykje snakk. Ingen som torer å seie ifrå. Alle er misfornøyde, men ingen vil gjera noko med det.

Imma sa for 17år siden:

Nå er jeg litt provosert.

Jeg er sykepleier og stolt av det. Jeg har ikke noe kall. Jeg er ikke en typisk "flink pike" og jeg er absolutt ikke noen engel (slik det superidiotiske reklameplakaten tol Norsk Sykepleierforbund fremstiller oss).

Jeg er meg. Jeg har valgt et yrke som krever mye av meg. Det krever at jeg har mye faglig kunnskap om alt fra sykdommer og medisin til kommunikasjon og samhandling. Mine vurderinger og observasjoner er viktige og helt nødvendige. Jeg krever å bli sett og verdsatt for den jobben jeg gjør og den kunnskapen jeg har,og møte forståelse for at vi faktisk ikke kan rekke over alt.

Jeg jobber på en akuttavdelig som nå blir lagt ned. Der vi sykepleiere,leger og kirurger ikke har noe vi skulle sagt . Alle våre rapporter blir oversett,og/ eller bagatellisert. Avgjørelsen er tatt for mange år siden og denne prosessen som later som at vi har noe vi skulle sagt er kun et spill for galleriet.

Å si at sykepleiere er "snille piker" som godtar hva som hels er bullshit.
Når man prøver med alle midler man har og likevel blir så totalt overkjørt,da kjenner man maktesløsheta. Også skal man i tillegg få den slengt i trynet,at man godtar og ikke kjemper.

For aldr har jeg vel følt meg så hjemme i Halvdan Sivertsens "kjærlighetsvisa" der han sier
"
Men av og tel når tegnan blir for tydli
Og dem som sitt me makta gjør mæ skræmt
Når de fine ordan demmes blir motbydli
Og tankan bak e jævli dårlig gjæmt
Da har æ ei som vet at folk vil vokne
Og at veien ifra høyre snart må snu
Ingen e så go som du da
Ingen e så go som du

Imma sa for 17år siden:

Se bort fra skrivefeil i innlegget over. Det er skrevet i affekt ;)

Michelle sa for 17år siden:

Amen til det. Min erfaring er at mange av oss har prøvd å si i fra.

Michelle sa for 17år siden:

Dette er ikke min erfaring.

gajamor sa for 17år siden:

Her er noen som sa fra og fikk sparken:

rbnett.no/article/20080117/LOKALNYTT/805824757/1008

www.rbnett.no/article/20071117/LOKALNYTT/711170006

Ikke rart vanlige sykepleiere ikke tør å si fra når sjefene får sparken hvis de protesterer :mad:

Obelix sa for 17år siden:

Bra skrevet og stemmer nok godt overens med mange steder.

Jeg gleder meg forøvrig over at det er noen som virkelig tør si ifra.
Det er alt for mange som sitter på vaktrommet og klager sin nød uten at noen andre enn de nærmeste kollegaene hører på. Og det værste er når ting blir tatt opp på personalmøter f.eks så er det ingen som sier noenting.:erfaren ifrasier : , men bare smiler og er fornøyde. Det er ikke så ille liksom :rolleyes:

Siri sa for 17år siden:

Et meget godt eksempel.