Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Er du en klemmer?

#1

Pasta sa for siden:

Jeg tenkte på saken i går da jeg hadde noen venninner her på besøk. Noen personer er så naturlige i forhold til å klemme, mens andre utstråler "ikke rør meg".

Er du en person som deler ut klemmer i øst og vest, eller er det forbeholdt mann og barn ? Føler du at du har antenner for når det bør klemmes, eller klemmer du alle du kjenner godt ?


#2

turi sa for siden:

Mann, barn og barna jeg jobber med, og i sosiale steder, når noen blir glade eller er lei seg.


#3

Kirsebær sa for siden:

Jeg er nok en klemmer :)
Jeg kan godt klemme alle i hele verden, men jeg forsøker å lese den andre personen litt da. Jeg vet at ikke alle er like bekvem med klemming.


#4

Tallulah sa for siden:

Jeg er en klemmer. Det er ikke alltid jeg rekker å lese den andre personen før det er for sent, men jeg gjør mitt beste. Jeg klemmer kanskje ikke første gang jeg møter noen, men garantert andre gang.


#5

safran sa for siden:

Jeg er ingen klemmer. Stort sett. Jeg har overrasket meg selv med å gi klem når jeg egentlig ikke hadde tenkt til det, men stort sett er jeg godt fornøyd med et hei og et smil.


#6

Fluke sa for siden:

Jeg er egentlig ikke en klemmer, men prøver å bli det for klemmerne blir så skuffet når jeg trekker meg unna ...


#7

Toffskij sa for siden:

Jeg er ikke en klemmer, og tar sjelden initiativ til å klemme andre enn mine aller nærmeste, men jeg tar ganske pent imot klemmene andre vil gi meg, og har ikke noe imot dem så lenge klemmene virker oppriktig og hjertelig ment.


#8

Benzo sa for siden:

Jeg er en klemmer og tar ofte på mennesker, men har laaange antenner. Intimsonen, eller hva det nå heter, ble nok flyttet en del da jeg jobbet som frisør. Ble jo vant til å krafse på folk da. :knegg:


#9

jane sa for siden:

Tja, jeg er vel egentlig ingen storklemmer, men jeg deler ut en del klemmer på jobben. Ja, bare til de jeg veit setter pris på det da, og det er egentlig ganske mange. (Jeg jobber på et helsetun/sykehjem.)

Sånn ellers i hverdagen klemmer vel ikke så veldig mye egentlig, det blir for det meste bare til de her hjemme.

Ellers har jeg jo ikke noe i mot at noen vil gi meg en klem da altså, men jeg må innrømme jeg er litt skeptisk til sånne som virkelig roper ut: "Heeeeei!!!!", mens de kommer mot deg med et enormt smil, og åpne armer. Det er nesten litt for mye av det gode for meg altså.


#10

Doxa sa for siden:

Ingen storklemmer, men jeg klemmer dem det føles naturlig å gjøre det med.
De som utstråler at de ikke ønsker en klem, får det heller ikke.


#11

Imma sa for siden:

Jeg er ikke en klemmer.
Prøvde å være det en periode,men nei, det ble for ukomfortabelt.
Er til gjengjeld veldig kosete og sjenerøs med klemmer til de få innvidde :klemme:


#12

Hasselnøtt sa for siden:

Overhodet ikke. Bortsett fra mann og barn.


#13

livit sa for siden:

:jupp: Jeg og hele slekta er klemmere av første klasse :knegg:


#14

Maiden sa for siden:

Klemmer de nærmeste og gode venner.


#15

Susse sa for siden:

Signerer


#16

Honey sa for siden:

Jeg var nok mer klemmete før enn nå. Min personlige boble har vokst de siste 6-7 årene.

Husker mannen var veldig overrasket over hvordan jeg oppførte meg da jeg skulle på matkurs hos Mim. Jeg trodde jo ikke jeg viste hvem Mim var, jeg trodde jeg bare kjente henne fra nettet. Så da hun åpnet døren og jeg kastet meg rundt halsen hennes, ble mannen min veldig overrasket. :knegg:


#17

Fibi sa for siden:

Jeg klemmer ikke om jeg ikke føler det "passer". Jeg har heldigvis antenner nok til å ikke klemme på gud-og-hvermann, og er ikke så glad i klemmer fra folk jeg ikke kjenner.

Men venner og familie kan klemme meg når de vil. Og jeg klemmer gjerne barn også, om barnet vil klemmes. (Jeg er faktisk så ond at jeg stjeler en kos fra nevøene mine selv om de ikke vil klemme meg tilbake, jeg. :knegg: )


#18

Labolina sa for siden:

Jeg er nok ingen klemmer. Bare med mann og barn.


#19

Dixie Diner sa for siden:

Jeg er en klemmer ja, men jeg gir ikke klemmer uoppfordret til folk jeg ikke kjenner godt, for jeg vet jo at mange synes det er ubehagelig. Jeg ser personen an først.


#20

Agent Scully sa for siden:

Jeg er ikke en klemmer, jeg synes et håndtrykk ofte er mer enn bra nok.

Siden jeg vanker i internasjonale miljøer er ofte ikke problemet klemme/ikke klemme, men hvor mange ganger. Jeg synes 1 gang er mer enn nok, men når jeg møter folk som ikke engang gir seg etter å ha tatt en på hver side, men går for en tredje retur til koseland, da blir jeg litt stresset.


#21

Karamell sa for siden:

Jeg er ingen klemmer, men jeg tar i mot dersom jeg får en klem.


#22

Ole Brumm sa for siden:

Ja jeg er en klemmer. Prøver å begrense meg med de vennene mine som ikke er klemmere da.


#23

malena sa for siden:

Samme her. Jeg liker godt å dele ut klemmer og å få dem.
Jeg er derimot ikke like komfortabel med å ta på folk eller bli tatt på.


#24

mamsi sa for siden:

Er nok ikke en stor klemmer, nei, men tar gjerne imot klemmer fra andre ;)
Mine nærmeste og venner får en del klemmer da.


#25

Trolljenta25 sa for siden:

Ja, jeg er en klemmer. For spesielt innvidde så kysser jeg på kinnet også.


#26

Tussa sa for siden:

Eg klemme dei eg har lyst å klemme, og som eg veit likar å bli klemt på. Av og til er det mange, av og til er det få.


#27

Tussa sa for siden:

Jovisst er du det! ;)


#28

Alfa sa for siden:

Eg og Toffen har vel signert kvarandre på dette spørsmålet før, så kvifor endre på det :D


#29

Marge sa for siden:

Jeg klemmer gjerne familie og nærmeste venninner, ellers er jeg ikke noe stor fan. I Frankrike ble jeg alltid stresset av å måtte klemme på vilt fremmede, og det å aldri vite om det var to eller tre klemmer.


#30

Skilpadda sa for siden:

Jeg er vel omtrent som Toffen og Alfa. Jeg synes det er hyggelig med klemmer fra folk jeg liker, men tar ikke så veldig ofte initiativ til det selv. (Mann og barn unntatt.)


#31

Martis sa for siden:

Jeg også. Jeg er dog mye mindre kosete enn familien min som er kyssere av rang (helt vanlig på Island).


#32

Maverick sa for siden:

Jeg er en klemmer i ny og ne. I utgangspunktet er intimsonen min meeeget stor, men noen utvalgte få koser og klemmer jeg på støtt og stadig. :knegg: (Og familien, så klart.) Er ganske flink til å ta imot uventede klemmer også, men det hender det blir litt kløning.


#33

Hasselnøtt sa for siden:

Jeg har blitt litt skadd av nettet, merker jeg. Slenger fort på en :klemme: .
Jeg er mao en nettklemmer.


#34

Éowyn sa for siden:

Uff, nei. Jeg liker ikke å bli tatt på. (Bortsett fra av mann og barn.) Husker med gru fra da jeg var liten og måtte "gi klem for ellers blir tante lei seg".

På nettet derimot, der kan jeg dele ut klemmer i hytt og pine.


#35

Nelly Nickers sa for siden:

Jeg er ikke en klemmer, og misliker klemming av andre enn ungene.
Til og med på nett kan jeg få litt spader når det drysser inn "ser ut som om du trenger en klem :den-ekle-storklem-smilien: ". :knegg:


#36

lijander sa for siden:

Ikke-klemmer.

Jeg blir mer eller mindre gal av alle som absolutt må ta en eller klemme hele tiden :hjelp:


#37

Skytte sa for siden:

Jeg er absolutt ingen klemmer til vanlig, men det hender jeg slår til i spesielle situasjoner. Privatsonen min er rimelig stor og jeg kan synes det er ganske ubekvemt når folk kommer tett opp til meg eller gi meg klemmer når jeg ikke er forberedt på det. Jeg har noen venninner som jeg vet er "klemmere" og da føles det helt greit å bli klemt på.

En klem er jo faktisk ganske godt å få innimellom også :nikker:.

Men.... Som mange andre er jeg en nettklemmer.

:klemme: :knegg:


#38

Line* sa for siden:

:dulte:


#39

Left sa for siden:

Jeg er nok ikke en klemmer annet enn at jeg koser masse med mann og barn, men tar sjelden initiativ til å klemme andre enn nær familie.
Og om folk jeg ikke kjenner såå godt begynner å skal klemme på meg, da får jeg spader :eek:
Jeg er veldig lite dillete som person, og kan ikke utstå sånne überhyggelige mennesker, som skal være så hjertelige med alt og alle.


#40

Møøse sa for siden:

Eg er vel eigentleg ikkje nokon naturleg klemmar, sidan eg tek meg sjølv i å tenkje både lenge og vel over om "skal eg klemme ho/(han) eller skal eg ikkje" rett som det er. Nokre gonger seier det seg sjølv at det passar å klemme, andre gonger er det ikkje spørsmål ein gong. Men ganske ofte er det litt ... ja, vanskeleg.


#41

Aminta sa for siden:

Jeg er nok en klemmer, men bare på de jeg vil klemme på selvsagt. Jeg klemmer ikke fremmede, og blir nok litt perpleks hvis jeg får en klem første gang jeg møter noen foreks.
Men gode venner, de nærmeste og slikt klemmer jeg støtt, og tar i mot fra da.
Jeg ser også ann personen når jeg blir kjent med nye mennesker, påtvinger ingen klem, for det liker ikke jeg heller.

Avkommet får selvsagt klem og kos hele tiden, hun er kosete av seg også da.
Og jeg er nå en veldig kosete kjæreste, så det er flaks at min også er det.


#42

torsk sa for siden:

Jeg er omtrent som Skilpadda (som jo er omtrent som Toffen og Alfa). Jeg liker egentlig godt klemming på gode venner, men er dårlig til å ta initiativet til det, samtidig som kroppsspråket mitt ikke akkurat utstråler klar-for-kos.


#43

Skilpadda sa for siden:

Du kan jo virke litt - jeg vet ikke - kaldblodig, kanskje?


#44

torsk sa for siden:

Joa, men det er jo ikke som om jeg er iført et hardt skall heller. (Kanskje det er lukta?)


#45

Fluke sa for siden:

Det er jeg også. Og jeg liker veldig godt å få klemmer på nett.


#46

Svanen sa for siden:

signerer Tinetoff, (og Alfa, og Torsk og ... sikkert flere, husker ikke...)


#47

Huldra sa for siden:

Ja, jeg er en klemmer. Det er så godt å få en klem!


#48

Beckett sa for siden:

:sparke: Der er jeg også. Jeg var en dedikert ikke-klemmer tidligere, men jeg havnet i en klemme-svigerfamilie, så det har blitt litt lettere med åra.

#49

Propella sa for siden:

Jeg er ikke en klemmer.


#50

safran sa for siden:

Enkelte ganger har jeg veldig lyst til å klemme. Jeg kan jo fortelle at idag har jeg vært en klemmer. :flau: Nuff said.


#51

Føniks sa for siden:

Jeg er en klemmer. Har spansk far, og er oppvokst med klemming, både i familien og som en hilsemåte.


#52

Che sa for siden:

Kan man være en halvklemmer? jeg klemmer mye på mannen og guttungen - og gir venninnene mine klem når jeg møter dem/drar fra dem. Ellers gir jeg ikke klemmer - men om noen er glad i å gi klemmer tar jeg gladelig imot. Det er ikke unaturlig eller noe sånn, jeg tenker liksom ikke bare på det.


#53

MissS sa for siden:

Jeg er en klemmer :)


#54

Elin sa for siden:

Jepp, jeg er en klemmer av rang! Tror aldri jeg har klemt så mye som den siste måneden forøvrig.


#55

Sitron sa for siden:

Jeg er ingen klemmer. Det tok meg et par år å bli vant til Nabbes velkomstklemmer. Hun har derimot myknet meg litt, så jeg dør ikke hver gang folk rører meg.


#56

Adele sa for siden:

jeg er ingen klemmer. Jeg klemmer sjelden andre enn barna mine og mannen min. Det er bare ikke naturlig for meg, og jeg kjenner at jeg "stivner" til når noen vil gi meg en klem.


#57

Erica sa for siden:

Jeg er litt sånn midt imellom tror jeg. Kan nok godt klemme, men ikke i øst og vest og hytt og pine. Jeg vil ikke klemme folk jeg ikke kjenner, men motsetter meg ikke hvis noen klemmer meg.


#58

Skytte sa for siden:

:dulte: De klemmene jeg har fått av deg har vært veldig velkomne - det vet du.

Klemmes etterpå? :knegg:


#59

Pelikan sa for siden:

Noen føler jeg det er naturlig å klemme, mens andre føler jeg ikke det er naturlig. Vanskelig å si akkurat hvorfor det er slik. Så jeg er nok en 50% klemmer.


#60

Jessica sa for siden:

Det kommer an på hvem det er og hva som føles naturlig. Jeg har mange venninner og mellom oss så vanker det stadig klemmer.

Når jeg var yngre føltes det kunstig ut. Jeg var ikke vant til noe særlig kroppskontakt og var veldig sjenert. Men man utvikles heldigvis......

Nå som jeg jobber som lærer får jeg ofte klemmer fra elever........ Det er koselig det...


#61

lille my sa for siden:

Jeg er ingen klemmer.
Klemmer mann og barn og noe nære venninner.


#62

Go\jenta sa for siden:

Samme her.:)


#63

Gremli Skremli sa for siden:

Jeg har blitt en klemmer i det siste. Tidligere var det forbeholdt familie og svært nære venner, nå deler jeg ut klemmer til kollegaer og elever også. :) Men jeg er ikke en sånn som klemmer i hytt og pine (annet enn mamma og min sønn), det er stort sett til spesielle anledninger, når noen virker som de trenger det for eksempel.


#64

Karamell sa for siden:

:kline:


#65

Señora sa for siden:

Nei, i utgangspunktet ikke, men jeg tar gjerne mot klemmer.

Klemmer masse på barna mine da, det gjør jeg.


#66

Superior sa for siden:

Ja, jeg er klemmer.

Det jeg erger meg over er slappfisk hender. Slike som bare ikke kan hilse skikkelig.. :skremt:


#67

Gaia sa for siden:

Jeg er en mellomting. Jeg klemmer villig vekk på klemmere og klemmer ikke på ikke-klemmere. Jeg pleier vel som oftest å se an situasjonen litt. Jeg syns en klem er veldig hyggelig måte å hilse på venner og familie, men overhodet ikke nødvendig for å definere nærhet.


#68

Skytte sa for siden:

Ble klemt av Arken-mannen i dag. Fniste litt innvendig da. :humre:


#69

Beckett sa for siden:

Knis. Og jeg klemte ikke deg. :o

#70

Skytte sa for siden:

Ikke jeg deg heller. :hehehe:


#71

amo sa for siden:

Alt vi tar stilling til,siden vi vanker her på FP.:fnis:

Jeg er nok ingen storklemmer.Klemmer ikke venner bare for å klemme.Jeg er med i en sånn "klubb", og der er det morsomme hver gang vi tar avskjed, de klemmer i hytt og pine, og hun andre og meg ser på hverandre og sier ok, dere får vel få en klem av oss også.
Jeg klemmer når det er naturlig, ved gratulasjoner,kodulanser,takking ol. men klemmer ikke bare for å klemme.
Mann og barn klemmes flere gange om dagen, pluss et suss på kinnet.
Familie og venner som ikke sees så ofte, de klemmes til velkommst og avskjed.


#72

Lisa sa for siden:

Jeg er nok en av dem som "utståler" ikke klem meg! Jeg hater det nærmest og det kan fort bli pinlige situasjoner ut av det. Og hvis jeg prøver meg, som jeg gjorde denne uken da jeg møtte noen venner jeg ikke har sett på lenge så ble det bare så teit og "falskt" ... vet ikke helt hvorfor jeg har denne sperren. Jeg kommer fra et "ikke klemme" hjem, kan det ha noe med saken å gjøre tro?:gruble:


#73

safran sa for siden:

Det kan godt hende. Jeg er også fra et sånt hjem. Jeg kan ikke huske at jeg noensinne ønsket å være fysisk nær mine foreldre.


#74

Michayla sa for siden:

Mine venner og familie får alltid klemmer å glemmer jeg det så får jeg høre det.

Men jeg klemmer ikke av eget initiativ ved første møte, men gir gladlig bort en klem hvis andre tar initiativ.

Jeg er stort sett omgitt av klemmere.


#75

Knerten sa for siden:

Jeg er absolutt en ikke klemmer. Jeg får frysninger av klemmer fra andre enn barna mine og mannen min, brodern og svigerinnen min. Det føles så til de grader ubehagelig og galt å få klemmer av alle andre.
Bare å bli tatt på får jeg fnatt av. En hånd på skulderen av en kollega eller hva som helst, får meg til å krympe meg.
Ikke ta på meg.


#76

Maverick sa for siden:

Jeg kommer fra et delt klemme-hjem, forresten. bidrar til statistikk

Fattern klemmer ikke, muttern klemmer i hytt og pine. Fattern er en "ruske i håret"-person, på både datter, barnebarn og svigersønn. :knegg:


#77

Tammen sa for siden:

Jeg er absolutt en klemmer, men i det siste har jeg vært mer usikker av meg, og da er det flere ganger jeg føler at jeg utstråler en "ikke helt ok at du klemmer meg nå" vibb. Slik føler jeg det uhyre skjeldent og elsker å gi og få klemmer når det faller seg naturlig:D.


#78

Aminta sa for siden:

Her kan jeg signere, men dog så er det altså blitt en halv-klemmer elns. av meg.
Men det tok tid, før var jeg sånn anti-anti.


#79

Obelix sa for siden:

Kommer fra et ikkeklemmehjem og er nok ingen storklemmer selv heller.


#80

Frances sa for siden:

Jeg ga en klem for mye til noen for noen år siden, etter det så har jeg vært veldig varsom med spontane klemmer (til de jeg ikke kjenner så veldig godt). :sukk:


#81

Sophia sa for siden:

Klemmer ikke akkurat i øst og vest, nei. Men jeg er ofte den som tar på venner (klemmer på armen, for eksempel) for å vise at jeg setter pris på å møte vedkommende. Klemming i form av omfavnelse er i stor grad forbeholdt de nærmeste av familie og venner.


#82

tiddelibom sa for siden:

Njei. Klemmer gode venner, men håper og tror jeg har antenner til å la være å klemme de som ikke ønsker det.
Klemmer særlig mye på barna mine, og litt på mannen min. Jada, prioriteringene er i orden.


#83

Noba sa for siden:

Tror nok man kan være en halvklemmer ja, jeg er i alle fall akkurat sånn som deg. :jupp:

#84

Anda sa for siden:

Jeg trodde jeg var en klemmer, inntil min nye leder ga meg en "juleklem", hvilken for meg var helt pussig og ikke minst unødvendig.

Familie og venner, derimot, klemmes til stadighet. Barna mine så ofte jeg kan og får lov. For eksempel er jeg glad for å få bære en trøtt Andunge opp til frokost på hverdagene, får da får jeg klem oppover hele trappen. :enkel:

Havner vel dermed i kategorien "halvklemmer".


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.