Jeg hadde min praktiske eksamen i et tilknyttet sykehusbygg til St Olav hvor to av avdelingene var identiske. Jeg hadde hatt matpause og tok heisen opp til "min" avdeling hvor jeg satte meg på kontoret for å lese i kardexen for å forberede meg til det som skulle skje. Kardex er permen vi skrev rapporter osv om pasientene. Dette var i "gamle" dager og vi var såvidt begynt med data.
Jeg leste og kjente ikke igjen noen navn og stusset også over at så mange ansatte fra sengepost 2 var i "min" etg.
Jeg gikk inn på vaktrommet hvor mange var samlet og da utbrøt postsekretæren: Hva gjør du her Hillary!!!! Da forstod jeg at jeg var på feil avd.
Mine største tabber er lange og skrive, og alt for flaue. hehe, men har en del flaue episoder.
Jeg hadde nettopp fådt lappen, og var ute på jobb med firmabilen, de nye!
Jeg parkerte på den tomme parkerinngsplassen til en av firmaets kunder, vi kom ut litt etterpå, satte oss i bilen og jeg rygget mens jeg elegant svingt bilen rett inn i rævapå en svær lastebil som sto RETT bak min!
Hvordan? Jeg så den ikke:plystre:
Halve bedriften og lastebilssjoføren sto å så på.:flau:
Min kollegas komentar når jeg krøket meg over rattet etter at hun hadde vært ute og sett skaden var.
"det gikk bra med lastebilen"
Meldingen fra sjæfen 2 dager senere
"skader for 55.000, du er min for alltid":knegg:
Jeg sluttet 7 uker senere.:rolleyes:
Det var en sommerdag med litt mye vind ute, jeg hadde hengt ut klær til tørk på altanen på et slikt høyt klesstativ med mange etg. Etter en liten stund går jeg ut igjen på altanen for og sitte i solen og lese litt. Da ser jeg at noen klær har blåst ned, men alt hadde ikke blåst ned på altangulvet mitt. Neida, det havnet endel truser ned til nabo familien som sitter og spiser middag. Pinlig og gå ned og hente trusen hos de ja.
Min samboer, jeg selv og min søster (Hilda) var på Rema og handlet en påske søstra mi var på besøk hos oss.
Rett innenfor portene stoppa jeg ved hermetikk og saft, før jeg tusla videre etter min samboer. Han stoppa så ved siden av Toros poser med grøt, og tar med seg to poser av den høggfæle femminuttsgrøten. Jeg stusss litt over det interessante valget, men sa ikke noe. Fulgte etter ham bortover reolen, mens jeg var mest opptatt av at jeg syntes han plukka med seg så mye snodig.
Da vi kom fram til handlevogna han hadde tatt da vi kom inn porten ser jeg at han har rukket å legge i utrolig mye rart. Blandt annet minst 15 plater kokesjokolade.
WTF?!?! Konkluderte med at han sikkert hadde en bakeplan eller skulle ha mengder med varm sjokolade til påsketurene, men likevel lente jeg med dyyypt ned i vogna og sier "Si meg; skal du lage noe med den kuksjokoladen???" *
Jeg ser litt spørrende, og kanskje litt kjerring-innblandende, opp på gubben og forventer et svar, men ser jo da at det IKKE er min mann. Det er nemlig en eldre mann med skjegg (!) som tilfeldigvis hadde en jakke som likna min samboers og tilfeldigvis gikk der jeg forventa at min mann skulle være.
Jeg hiksta fram et "Feil mann!", og gikk lattermild videre etter min søster. Da jeg fortalte henne om hva jeg hadde gjort, lo vi så høyt og jævlig at til og med butikkpersonalet begynte å kikke fram fra bak reoler for å se hva i himmelens navn som sto på. :knegg:
*Kuksjokolade kom av at jeg en gang snubla i tunga mi og ba ei venninne om å "Kuke opp soppa", og dermed ble all koking til kuking i gjengen vår. Ja, til og med så utartet at jeg og Enhjørning etterhvert bare kalte kaffe for kuk. Noe som igjen ga rare blikk da jeg midt blant andre folk ringte Enhjørningen, og alt som ble sagt var: "Har du kuk? Ok, jeg kommer."
Et par i nabolaget hadde giftet seg, men det var en stund siden jeg hadde sett dem, så jeg hadde ikke gratulert etterpå.
En formiddag vi hadde det veldig travelt, kom vi ut av huset, og så far og sønn på lekeplassen. Jeg løper bort og roper: Gratulerer så mye med giftermålet!!
Han ser opp, og ser rart på meg, og da ser jeg at jeg har gratulert feil person..en nabo som på avstand kunne minne littt om brudgommen.:confused:
Jeg var 14-15 år og står på badet og sminker meg.Skal ut med kjæresten min.Var, og er, glad i å synge og synger av hjertens lyst mens jeg steller meg.
Går ned i stua ,og hvem sitter der og ler og sier jeg er flink til å synge? Jo kjæresten som mamma har sluppet inn når hun dro.
Syntes den gang at dette var veldig flaut:o:o
Det er riktignok ikke en tabbe, eller noe jeg har gjort, men det absolutt flaueste jeg har vært med på er uten tvil det halve timen med seksualundervisning vi hadde på ungdomskolen.
Du har ikke vært i helvete før du har hørt en rødmende mann på noen-og-femti bruke ordene "gladbanan" og "gledeshull". :gal:
-Gått inn i musikkbutikk og spurt veldig kjekt etter cd med blowsong, hvorpå mann bak kasse knekker fullstendig og etter en stund klarer å ta seg passe sammen og lurer på om jeg tenkte på Whistlesong.
Jeg takket pent ja, fikk den i en pose og marsjerte ganske rød ut av butikken mens mannen bak kassa humra høyt.
Herregud som jeg har ledd av den kuksjokoladen til Inka!
Det hender at jeg kommer på den historien sånn helt plutselig og bare sitter og gapskratter for meg selv ...
Det minner meg på en historie om da jeg, ei venninne og hennes bror var og handlet på Ica.
Hun åpnet en flaske med tøymykner og skulle lukte på den, klemte på flaska - og hadde plutselig tøymykner på hendene, jakka og på gulvet.
Jeg knakk sammen i latter, og hennes bror sa - på spøk! - mens han pekte på klutene i dn andre hylla: "Der er klut!"
Han hadde neppe regnet med at hun, sannsynligvis litt befippet over situasjonen, skulle ta en av klutene, tørke tøymykner av hist og pist - og sette kluten tilbake i hylla ...
Da holdt jeg på å forgå av latter.
Hun klarte ikke å holde seg, hun heller, så der sto vi g hylte bak en reol.
Den historien va sannsynligvis mest pinlig for hennes bror: Han bare spaserte over i en annen avdeling mens han prøvde å se ut som han ikke kjente oss ... :knegg:
Siden Hilda hinter sånn over her, så får jeg vel fortelle min verste.
Jeg var ung og glad og singel, det var sommer, og forberedelser til lokal rockefestival (jeg jobbet som frivillig), og jeg hadde bestemt meg for at det var på tide å få seg noe etter å ha gått halvannet år uten. Året før på samme festival hadde jeg sett meg ut et lekkert mannebein, og i år skulle han til pers. Langt på natt, etter en del øl, hadde endelig alle vennene våre og andre frivillige forlatt festivalområdet (trodde vi), og jeg og kjekkasen satte i gang i den enorme lavvuen som fungerer som bar/oppholdsrom/you name it under festivalen. Åtte høylytte timer senere var det på tide å komme seg på "jobb" på festivalkontoret, og jeg rusla noe hjulbeint ut for å skvette litt vann i ansiktet og ringe en eller annen som kunne hente meg. Der blir jeg møtt av tre stykk lyd/lysfolk i full gang med å rigge på scenen. Alle ler og den ene roper: "Har du sovet godt i natt?" og blunker til meg. Jeg rødmer og ringer litt hit og dit, og får til slutt arrangert noen til å hente meg. Han som kommer kjørende, er en annen av de frivillige, og ler godt i det jeg setter meg inn i bilen. "Jasså ja, du har sove på Nesset i natt, ja?" sier han mens han ler og rister på hodet. Jeg begynner å ane ugler i sandemosen og spør han om han har et speil. "Ja, men æ trur ikke du vil se i det!" er hans kontante svar. Aldri har en fem minutters biltur tatt lengre tid...
Vel fremme i sentrum stavrer jeg meg inn på kontoret, og den første jeg møter er min nattlige utkåredes søster (som i den senere tid er blitt en god venninne), som jeg på dette tidspunkt ikke kjenner. Hun ser på meg, gliser, og utbryter: "Javisst ja, hjulbeint e ho, og smile gjør ho..." Jeg hadde mest lyst til å krype under skrivebordet og bli der...
Hele resten av festivaluka gikk venner og bekjente av både meg og/eller "offeret" mitt rundt og pekte på meg og ropte "Griiiiiiiiiiiiis!" hver gang de så meg. Festlig, festlig!
Jeg kan jo ta en som også innvolvere Inka.
Jeg var vell kanskje 12 når dette skjedde, det var sommer og vi var på stranda.
Jeg skulle ro rundt molloen med en gummibåt, den er vell kanskje en 100m.
Det er ofte vind på der, og en del strøm, og jeg drev bare lengre og legre og lengre ut på havet. jeg så folk begynte og sammle seg på molloen, blant annet søster, som ropte at jeg måtte komme inn igjen.
Men jeg klarte ikke ro, jeg bare drev utover.:boat:
Søster dro av seg kjolen og stupte utti, å svømte mot meg. Det var kaldt,djupt, og langt ute.
Når ho endelig nådde båten, var hun driiit forbanna(og redd)
Jeg: Ehh Ing
Inka: Kjæft
Jeg:Men!
Inka kjæft:
Det kom en mann med båt bort til oss for å spørre om han skulle taue oss inn, hele tiden så han på meg og snakket. Han så litt sånn forlegen ut.
Inka sa at det gikk helt fint, mens hun rodde som fan.
Mannen dro av gårde, og jeg ser tilbake på søster.
Duuehh.
Inka: KA I HÆLVETTE E DET?
så litt sånn skamfull sa jeg,:flau:
begge puppene dine henger uttfor badedrakten!kremt
Hun ble litt paff, men i ettertid ler vi godt av det.
Da vi kom i land sto halve stranda og så på. gjett om jeg var flau. jeg trakk gummibåte godt over hodet, og tokk "the walk of shame" ned molloen:knegg:
Noen år senere satt jeg og snakket med en kompiss om flaue historier.
så sier han " en gang jeg var på stranda, så var det en tulling som forvillet seg langt ut på havet med gummibåt, og hele stranda ble bekrymmret, de ringte brannvesenet i tilfelle de ikke klarte og redde h*n inn, gud så flaut":flau:
Jeg har blitt fortalt om noen som satt på en koselig uterestaurant i Covent Garden med en liten vinflaske, som presterte å si: "12%? I den lille flasken!?"
Det var dog bittelitt flaut da jeg forrige søndag var og handlet litt på ei sånn brustadbu. Det er jo himla trangt inne i sånne butikker, og det erl itt upraktisk med den magen kjenner jeg.
SKulle snu meg rundt litt raskt og effektivt og holdt på å rive ned en stabel med potetgullkasser i piruetten. :flau:
Det gikk bra da, men mannen humret, og likeså gjorde en annen mann som tilfeldigvis så opptrinnet.
Bare en generell advarsel: Ikke gå i banken på morningen med nytromlet jakke, uten å sjekke om det henger en sokk i borrelåsen, det kan være at du ikke oppdager det før du tar av deg jakken på jobb. Har jeg hørt..
Og ja: Ikke bare hiv på deg klær i en fullandes fart på morningen, selvom du har forsovet deg grundig, husk da hvertfall på å ta bort den tynne strømpebuksen med sokker, som du oppdager senere på jobb henger ut bak.
En gang jeg var i tromsø gikk jeg med spregt splitt på buksen min, med en rød blondertruse sprikende fram, til en eldre mann stoppet meg, og sa "unnskyld frøken, ta en titt ned på dem selv"
Huh? jeg ser ned på puppene ført. "Nei, lengre ned"
ÅÅÅÅÅHH OI!
"ja tenkte du ville vite det, hade!"
Det forklare hvorfor korpset med gutter glodde, ikke fordi jeg var fin men trusa stakk ut:knegg:
Jeg ler så tårene spruter av flere av historiene. :grineler:
Jeg kan jo fortelle om min fantastiske opptreden på strikketreffet for en tid tilbake. Vi var i et nabolag med rekkehus og jeg hadde ikke vært der tidligere. Jeg skulle ut i bilen og hente noe, når jeg var der fikk jeg en mld på telefonen. Når jeg går fra bilen tilbake til strikketreffet, har jeg nesa i mobilen og leser en lang melding fra en vennine. Jeg går inn, setter fra meg skoene i gangen og går inn i stua, der jeg forsatt har nesen i mobilen, stopper midt på gulvet og taster videre. Plutselig kommer det et kremt fra sofaen og jeg ser opp på to fremmende som lurer veldig på hva jeg gjør i stua deres. Jeg stotrer frem et "unnskyld, jeg har vist gått feil" og kommer meg ut og inn i riktig hus. :flau:
Jeg gjorde noe lignende en gang. Sambo satt og ventet i bilen mens jeg var innom et forsikringsselskap i byen. Da jeg kom ut igjen, regnet det og jeg løp til bilen og satte meg i forsetet mens jeg prøvde å holde orden på papirer og veske. "Kjør da!" sier jeg siden ingenting skjer, og titter bort på den vilt fremmede mannen som sitter og ser på meg med et litt himmelfallent blikk ... Det første som slår meg er hva f*** gjør du i min bil, men heldigvis oppfatter jeg hva som har skjedd, mumler noen forvirrede ord, kommer meg ut og finner bilen med den rette (og gapskrattende) mannen i.
Vi skulle se på film med svigers, min mann satte på en vi ikke hadde sett før og det var en litt for intim film for å si det sånn, svigermor ble meget lang i masken og det er jo ikke så rart, ble ikke noe mer tv den kvelden, ble ett slag kort spill i stede :(
Jeg hadde vært ute med en venne gjeng og var temmelig på`n og ble dratt med av en jeg liker veldig godt.Etter vi hadde hatt oss kledde jeg på meg og var litt fortvilt for jeg kom meg jo ikke hjem de andre visste jo heller ikke hvor jeg var.......Så jeg var ganske forbannet på han som bare dro meg meg ut fra utestedet og hjem til en kamerat av han. Han sa han kunne kjøre meg meg hjem dagen etter men nei det kom ikke på tale. Jeg skulle hjem! (Det var over tre mil hjem) Han bestillte drosje men jeg hadde jo ikke penger så da drosjen kom sa jeg det og han spurte om jeg hadde noe å pante. Jeg durte inn og tok fjernkontrollene til tv ol. :flau: Da jeg kom hjem fant jeg ut at genseren med skulderputer (dette var i 89) jeg hadde på meg var på vrangen............. og det hadde den vært hele tiden etter jeg kledde på meg........... :flau: Jeg fikk snudd genseren rettveien og betalte drosjen med penger som mamma gav til meg og hun var ikke blid på meg kan du si.....
Dagens brøler.
Jeg skulle på tykkbølgebehandlig å ligger på benken rett før han begynner.
Fysioterapauten min: hvordan går det å ligge på siden da?
Jeg: Det gjør vont, jeg må ha pute mellom knærne
Fysioterapnauten: Er det når du legger på begge sidene?
Jeg. Ja, jeg bare MÅ ha noe stort i mella beinan når jeg ligger i senga, hvist ikke går det ikke!
(akkurat da hørte jeg hva jeg selv sa:flau:)
Fysioterapauten:grineler:
Han braste ut i latter øyeblikkelig.
Heldigvis er han ganske fjasete av seg. så vi lo så godt at en av de andre kom inn å lurte på hvorfor vi hadde det så gøy når jeg egentlig skulle ha det vont:fnise:
Jeg var på andre siden av en slik engang, jeg satt i bilen utenfor togstasjonen hvor jeg skulle plukke opp min kjære. Plutslig strener en mann mot bilen vår, åpner døra og er på vei til å sette seg inn da han innser at.... nei... det var nok ikke ham jeg ventet på...
Jeg har det med å komme med teite kommentarer uten å tenke meg om.
Jeg jobber på kontor med bare menn omtrent, og en dag var kontor og datamaskinrenhold temaet ved praten. En sa at han var så lei skitten mus, og jeg som var irritert over det samme, utbrøt; det vet jeg ALT om. det ble en litt pinlig taushet. Huff, tenkte ikke før etterpå det kom ut, hva jeg hadde sagt, og var litt flau resten av dagen..
Var på skolearrangement (fyllegreier), og skulle en tur på do i kjelleren da jeg kom til å gå forbi et rom hvor det stod noen karer fra parallelklassen og spilte gitar, trommer osv. Et øvingslokale for bandet deres mao. Det var kjentfolk i rommet og jeg skred inn godt bedugget og annonserte at jeg var en fremragende vokalist :værsågod:, og tilføyde også at han som nettopp hadde sunget sang surt (han gjorde faktisk det, om ikke annet...).
Jeg fikk noen ark med diverse tekster på sanger de klarte spille, og plukket meg ut den ene jeg hadde hørt før, nemlig "Total eclipse of the heart" med Bonnie Tyler. :skremt:
De begynte spille og jeg gjorde mitt ytterste og eide ingen skam når det kom til å dra på....:sparke: Det var nok ikke mye pent, og jeg har i grunnen unngått fellesarealene siden. :flau:
De gikk heldigvis på elektro og maskin hele gjengen, så om jeg tar heisen opp borte ved kantina, så slipper jeg se noe til de..... har jeg funnet ut. :o
Ny i jobben, og kanskje litt ivrig etter å gjøre en god jobb.
Min jobb å åpne post, deriblant julekort til bedriften. De med navn på, ble lagt direkte i posthylla til den enkelte, resten ble satt frem i resepsjonen, ved siden av posthylla.
Veldig kjekk mellomleder kommer ned med en bunke julekort, og sier at "jeg legger disse julekortene her jeg". Jeg trodde det var julekort jeg hadde puttet i hylla hans, som han ville at skulle stå sammen med de andre som var felles, så jeg smilte bredt og svarte "kjempefint, jeg skal åpne de og se på de jeg". Han flira bare, og gikk, og jeg var veldig fornøyd med meg selv. Helt til jeg gikk bort, og så at dette var hans private julekort, som han hadde lagt i UTposthylla for frankering. Og at de dermed ikke var beregnet for hverken meg eller resten av firmaet. :flau:
Jeg rødmer enda når jeg treffer på han i gangene her.
:knegg:
Vet det den kvelden glemmer aldri for og si det sånn,men det var flaut å oppdage genseren på vranga med skulderputene stikkende ut og at jeg hadde gått med den sånn lenge og i drosjen hjem uten jakke,den hadde jeg glemt igjen på utestedet.:o
For noen år siden kom det et nytt barnetrekk på skistedet "vårt". Dette trekket er et sånt rullebånd, som barna skal stå på. Min lille datter og jeg skulle ta trekket opp da det stoppet fryktelig brått. Så brått at jeg datt fremover, og dermed dro med meg min lille datter i fallet. I virvaret av ski og staver og oppoverbakke var det umulig å komme seg opp - og plutselig begynner trekket å gå igjen!
Jeg blir jo naturligvis liggende med hodet i nedoverbakke og beina i vinkel, med det til følge at jeg river meg meg et par-tre andre barn i samme slengen. Hadde det ikke vært for en snartenkt far som løftet både meg og barn opp og bort (rødmer bare jeg tenker på det) så ville vi lagt der i stor oppsamlingshaug hele gjengen.
Min mann sto nede på bunnen av bakken og lot som om han ikke kjente meg. Og jeg hadde på meg helt andre klær dagen etterpå i håp om at ingen skulle kjenne meg igjen....
:skratte2:Nå har jeg tatt morgenkaffen og lest denne tråden og tårene spruter her :latter: Herlige historier!
Kanskje på tide og utlevere seg litt for meg også.
Jeg hadde med meg min lille niese på Tusenfryd. Hun hadde akkurat passert grensen for å få lov til å kjøre Thunder-Coaster, og snille tante hadde selvfølgelig lovet å ta denne sammen med henne. I køen stod hun og hoppet opp og ned, sitret av glede og spurte flere ganger "kan vi kjøpe bilde?? Kan vi? Kan vi? Pliiiis" Joda, selvfølgelig kunne vi kjøpe bilde når vi var ferdige. Null problem :riktig:
Jeg hadde på meg en griselekker topp som var nyinnkjøpt for helgen. Spente fant vi plassene våre og hui hvor det gikk! Vi hylte av fryd, fantastisk morsomt! Og vi passet på å smile og se på kamera når vi passerte dette. Vel fremme ved "endestasjonen" ser jeg til min forbauselse at min lekre topp ikke har klart å holde puppene mine på plass på den ville ferden - så ALT hang jo på UTSIDEN! litt flir-full og flau dyttet jeg de så på plass igjen..
Så til skranken for å kjøpe bilde... Og vi hørte jo høylydt latter fra skranken.. Og joda - ganske riktig - der var bildet av Tante som flasher puppene sine og ett strålende bredt smil opp mot kamera. Unødvendig og si at niesen min ikke ville ha noe bilde alikavel. Toppen har jeg aldri brukt siden heller forresten.
mannen er helt overbevist om at plakaten med "Forbudt å kjøre i bar overkropp" har kommet opp pga meg
.jpg)
