Som annonsert i vintråden, denne tråden er for de som liker Amarone. Ja, hvilken Amarone liker du best?
For å starte med litt generell informasjon, Amarone er vin fra Valpolicella som er laget av halvveis tørkede druer. Dette gir en oppkonsentrert vin, som godt hjulpet av en lokal gjærsopp som tåler uvanlig mye alkohol kan gi et monster av en vin.
Amarone er en av mine favorittviner, og ved nærmere opptelling har jeg konsumert omlag 40 ulike typer. De mest tilgjengelige har jeg drukket 4-5 forskjellige årganger av, og Masis standardamarone (den som nå heter Costasera) har jeg drukket 11-12 årganger av. Det er også her jeg har hatt min største amaroneopplevelse. 1988-årgangen til Masi kan ikke beskrives annet enn en ut_av_kroppen_opplevelse. :tilber:Kombinasjonen av rosinpreget denne vinen har, sammen med de rustikke sekundære aromaene lar seg vanskelig beskrive med ord. Dette er rett og slett en fantastisk vin.
Jeg synes Masi Costasera i utgangspunktet er en ordinær Amarone som ikke utmerker seg i forhold til andre. Med tanke på hvordan denne kan utvikle seg over tid, har jeg lagt noen Amaroner til side som jeg i dag synes er langt bedre enn Costasera, og håper at disse vil utvikle seg minst like bra. :den som venter på noe godt ...: :D
Jeg har i min spede ungdom også hatt noen ut-av-kroppen-opplevelser på grunn av alkohol, og det frister ikke til gjentagelse. :nemlig: (Beklager, denne var bare for opplagt til at jeg kunne la den gå)
Seriøst: som nevnt i den andre tråden, så er nok Bussola sin Vigneto Alto 2000 højdaren til nå. Smakt på standen til importøren, og jeg falt totalt for kombinasjonen av kraft og eleganse.
Har en Quintarelli 1993 også som er den amaronen jeg har størst forventninger til - bryllupsgave fra meg til mannen og fra mannen til meg. Har ingen konkrete knerteplaner i første halvdel av nærmeste fremtid.
Når jeg er på Amarone-nivå OG bruker mine vinglass innkjøpt i Verona (som rommer en helflaske - uten at jeg fyller opp en helflaske om gangen altså!) så blir det meste veldig, veldig godt.
For de vinene som er tilgjengelig på papp, er sjelden besparelsen mer enn 10 kroner pr. flaske, så om Masi hadde tappet den på papp, ville nok prisen vært stiv uansett. :D
På den annen side, pappvin er holdbar i 12 måneder. En Amarone fortjener å bli myndig.
Hadde en Amarone på lørdag, husker ikke navnet i farten. Men den var utrolig deilig.
Amarone er favorittvinen her i huset ja!!
Denne hadde vi spart til lillesøster var født.
Det er vanlig at papp er mye billigere ettersom det er et mindreverdig produkt. Det er kun i Norge besparelsen er minimal. Gud forby om noen fikk inntrykk av at vinen var på tilbud. :nono: For magnum, dobbeltmagnum og enda større flasker er det motsatt. De regnes for å være bedre viner og prises deretter. Grunnen er at luftmengden over vinen er omtrent lik, uavhengig av flaskestørrelse. Og jo mindre luft/vin-forhold, desto bedre lagringspotensiale.
40 kroner ekstra pr. flaske er faktisk ganske moderat påslag. Mas la Plana tar 120 kroner i påslag pr. flaske for en vin som i utgangspunktet koster 245. Det er ganske ekstremt.
Nå måtte jeg ned i kjelleren å sjekke Amarone-beholdningen her. Der fant jeg Masi Costasera i diverse årganger, Santa Sofia `01 og Cesari. Det er himla godt alt sammen synes jeg, vet ikke om jeg har noen klar favoritt.
Drakk en Amarone i Italia for noen år siden som var så god at jeg holdt på å falle av stolen i pur og skjær glede, men dumme oss som ikke var våkne nok til å notere hva den het. Dette har vi lært av nå, og noterer alltid navnet på ut-av-deg-sjæl-opplevelses-viner når vi treffer på dem.
Nebbia: Hvis du hadde drukket en dobbelmagnum fram til kl 0700, kan det vel sikkert unnskyldes!
Veronal: Her er bilde av glassene mine. Det er en vanlig 0,7 fl som står ved siden av. Denne restauranten var kjent for glassene sine - og i vinbaren sin hadde de nærmere 100 ulike viner som man kunne kjøpe et glass av hver!
Hvor mange steder i Norge tilbyr særlig mye mer enn husets vin på glass?
Må bare få påpeke at jeg fremdeles er irritert på Eurowine som ikke gidder å importere større deler av Santa Sofias sortiment. Jeg snakket med en reprensentant fra Santa Sofia på en vinmesse i Oslo for noen år siden, og hun sa hun blant annet skulle diskutere sortimentet med den norske importøren. Men skjedde det noe?
Jeg er veldig glad i Santa Sofias Amarone, men de har også en topp-Amarone: Gioé, som jeg har veldig lyst til å prøve. Lavere utbytte i vinmarken, lengre langring, noe mer ekstrakt. Alt i alt en kraftigere Amarone med de aller beste druene Santa Sofia har. Jeg forstår ikke hvor de ikke kunne tatt inn noen kasser og listeført den i bestillingsutvalget.
Nebbia: Kjenner du til amaronen fra Cesari?? Vi har ikke smakt på den enda. Den er fra `93, så den får vel ligge noen år til - så den rekker å bli myndig.;)
De lager 3 ulike amaroner hvis jeg ikke husker feil. En vanlig og to enkeltvinmarksutgaver. Jeg har aldri sett andre enn Il Bosco tilgjengelig i Norge, som er én av enkeltvinmarksamaronene deres. Jeg begikk barnedrap på den i 2003-2004 (1997-årgang) Din begynner å bli moden, så her har du noe å se frem til. Cesari er en relativt tradisjonell produsent, som minner litt om Masi. Ikke like kraftig fruktpreg (rosiner), men hos en 15 år gammel vin er det andre aromaer som er spennende. Den kan sikkert ligge enda noen år, men begynner å nærme seg konsumklar.
Å drikke en myndig amarone høres ut som en god idé. :jupp:
1993 er for øvrig en god og lagringsdyktig årgang.
Lite nytt på amaronefronten her inne. Jeg kan dessverre ikke bidra med så mye selv. Min bedre halvdel drikker for tiden ikke alkohol, og i ren sympati er jeg avholdsmann, jeg også - i alle fall i noen måneder til. Halve gleden ved å drikke vin er som kjent å ha noen å dele den med. Men jeg må innrømme at savnet etter en Amarone og et stort stykke parmesan begynner å bli påtagelig.
Siden sist har jeg gått til innkjøp av to Amaroner jeg aldri har prøvd før; Vaona (ny på polet i januar) og Fratta Pasini (taxfree-vare som ikke er tilgjengelig i Norge). Det er ikke mye informasjon å oppdrive om disse vinene, og mine forventninger til dem er vel deretter også. Det er 2004-årgang begge to, så her ligger det an til barnedrap på sensommeren.
De beste som finnes i fullsortimentet synes jeg er Santa Sofia, Masi og Il Sestante. De fleste Amaroner er kraftige, men disse tre har noe mer å by på i forhold til resten av standardamaronene og er alle verdt å prøve.
Må kjøpe en ny her også snart. Lillesøster skal få øve seg med tutteflaske snart. Kjøpte en i Danmark i sommer, den var ikke så god. Men som sagt , aner ikke navnene. De jeg har kjøpt på polet har vært veldig gode. Men aner jo ikke navnet.
Jeg får komme med noen anbefalinger og avbefalinger til. Jeg tror jeg har til gode å komme over en Amarone som jeg ikke har likt, men jeg har drukket en del som er kjedelige. Domini Veneti, Tenuta Pule (ja, den heter faktisk det) og Valpantena er relativt billige Amaroner som aldri har klart å begeistre meg.
Campagnola og Speri Villalta varierer veldig i de ulike årgangene. På sitt dårligste er de på nivå med de tre nevnte ovenfor. På sitt beste er de på nivå med Santa Sofia, Masi og Il Sestante.
Ønsker man derimot å prøve Amarone-godbitene, må man til bestillingsutvalget. De fleste fullsortiment har lokal tilleggsliste hvor de henter inn vin fra bestillingsutvalget. I Oslo-området er det mange pol som fører Amaroner som er hentet derfra. Prisene på disse er noe høyere, men kvaliteten er også langt høyere enn hva polets standardutvalg har å by på. De beste jeg har drukket (bortsett fra moden Masi) er i tilfeldig rekkefølge; Accordini, Zenato, Villa Monteleone, Lenotti, Serego Alighieri og Allegrini.
Amarone er så smakfull at de ofte kan overdøve maten. Hvis de ikke er for voldsomme, er vilt godt matfølge, men jeg tror 90% av alle Amaroner jeg har drukket kun har hatt grissini, parmesan og dunkel belysning som følge.
Mmm, jeg kan signere på Zenato, Serego Alighieri og Allegrini - resten kan jeg ikke huske å ha smakt (men kan ha vært innom dem på forrige vinmesse som hadde Amarone-tema, der hadde du likt deg).
Noen spesiell grunn til at du ikke tar med Bussola?
:slurper videre på en Il Sestante Lugana San Martino (2003) som var bortglemt for 2 somre siden, overraskende nok ganske behagelig (om ingen stor opplevelse):
Ingen annen grunn enn at jeg glemte den. Nå har jeg kun smakt den dårligste av Tommaso Bussolas Amaroner; BG. Den hører definitivt med blant de bedre. En relativt slank, men meget stilfull og elegant vin. De to beste Amaronene deres, TB og Vigneto Alto har jeg dessverre aldri smakt. Begge er utsolgt, men jeg ser Østerås og Drammen har et par eksemplarer av Vigneto Alto. Hmmm...én uke igjen til lønn...
En vinmesse med Amarone som tema høres ut som 17. mai og julaften på samme dag.
Som jeg tror jeg har nevnt før, så er det Vigneto Alto jeg har smakt. Jeg har nok ikke smakt så mange superamaroner som deg, men jeg syns den var helt ypperlig. :slurp: (Dessverre er jeg litt for gjerrig/blakk til å handle den inn selv).
Men altså, :sporer inn igjen: kan jeg få noen helt konkrete (som i fullt navn og nummer) forslag til hva jeg skal prøve til helgen?
Vinmonopolet rett borti gaten pleier å ha det meste på lager. :nemlig:
7741 Masi Costasera Amarone della Valpolicella Classico 2003/2004
7905 Santa Sofia Amarone della Valpolicella Classico 2003/2004
34672 Tommasi/Il Sestante Monte Masua Amarone della Valpolicella Classico 2001
Vestkanten er ikke akkurat noe Amarone-pol. De har Masi Mazzano 1993 som er en fantastisk Amarone, men til 630 kroner er det ikke noe hverdagskjøp. Ellers har de stort sett bare Amaronene i fullsortimentet. Jeg har aldri vært i Bergen og vet ikke noe om avstander, men Valkendorf er det ultimate polet i Bergen. Masse Amaroner og andre godsaker på det utsalget.
Amarone er også favoritten her i huset. Farlig god vin! Helt fantastisk!! Har fortsatt ikke drukket en Amarone som har skuffet. Dog er noen amarone viner bedre enn andre.
Er veldig glad i Santa Sofia, Tommasi og Il Sestante. Drakk Villalta 2004 her om dagen. Villalta var ikke så dum den heller ;).
Polet i Valkendorfsgate (for øvrig i underetg. til ligningskontoret, :knegg: ) er hovedpolet i Bergen, så de har det meste.
Det ligger midt i sentrum.
Vi bor en mil utenfor sentrum, og tjah, drøye kilometeren fra polet jeg linket til. Her ute stemmer folk AP eller FrP (jfr. valgdagsmålinger i valgkretsene), og fordomsfull som jeg tross alt er, så snakker man nok mye mer kvantitet enn kvalitet i pol-handlingen til folk flest her. :nemlig:
Valkendorf er ikke bare hovedpolet i Bergen, det er ett av tre pol i Norge med egen vinkjeller med vin som ikke er å få tak i via verken bestillings- eller tilleggslister.
Når det gjelder dine teorier om partipreferanser og alkoholkonsum kunne jeg dultet så hardt på deg at du ramlet ut av tråden. :D Vinmonopolet har selv publisert statistikk som viser at 30% av all champagne i Norge selges på 5 pol på Oslo vest, og at det drikkes langt mer enn cognac i Groruddalen enn i på Oslo vest, mens det drikkes mye mer maltwhisky blant snobben. Alkohol er statusvare, som det meste annet som kommer i forskjellige prisnivåer.
Jeg er veldig skuffet i dag. Jeg dro til Østerås, som er det eneste polet i Oslo-området som hadde Tommaso Bussola Vigneto Alto, bare for å oppdage at den ene flasken som polets hjemmeside hevdet de hadde, ikke var der. De hadde visstnok ikke hatt den inne på flere måneder, og de mente bestemt at de hadde hatt en eldre årgang inne og at uoverenstemmelsen trolig skyldes at den gamle flasken hadde et annet produktnummer.
Jeg ser nå at polet har oppdatert sine hjemmesider og det kun er Valkendorf i Bergen og Drammen som har henholdsvis 3 og 2 flasker igjen. Vigneto Alto er utsolgt fra importør, så det er kun personlig oppmøte på et av disse stedene som kan sikre meg denne Amaronen.
Jeg endte opp med å ta med meg en Accordini. I likhet med Vaona og Fratta Pasini er dette også en 2004-årgang. Jeg kan alltids kjøpe meg én til for lagring, men jeg tror jeg setter opp denne på konsumlisten sammen med de to andre. Er ikke Amaronen moden, bør den drikkes mens rosinsmaken er på sitt mest intense. Det ligger med andre ord an til en del barnedrap. :D
Jeg kunne alltids ta turen innom Valkendorf's for deg. :blafre:
Du skal vel bare oppbevare den likevel, så det spiller vel ingen rolle om den bruker litt tid på å komme seg østover?
Nebbia, jeg regnet med at en erfaren vinanskaffer som deg var klar over at man aldri kan stole på at den ene flasken Vinmonopolet hevder er igjen på et gitt pol rent faktisk kommer til å befinne seg der. :skuffet:
Vi har en Zenato liggende som bare venter på at kroppen min skal bli klar for alkoholinntak igjen. (Jeg er skrekkelig glad i Zenato-viner, både amarone og ripassa.)
Takker for tilbudet, men jeg har familie i Drammen og selv om jeg ikke ser dem så ofte, så ser jeg nok dem oftere enn bergensere. Jeg har aldri vært i Bergen.:sparke:
Hehe, polet har veldig lite svinn, og det er første gang jeg opplever at de ikke informajonen på hjemmesiden stemmer.
Zenato er en utrolig bra produsent. Nå har også deres Amarone Riserva blitt tilgjengelig her på berget hvis du ønsker å dra Amarone-interessen til et nytt nivå. Men objektivt sett er det vel i Ripassa(o)-kategorien man gjør de beste kjøpene.
På siden: Jeg har de siste 4-5 årene ikke "fulgt med" eller lest meg noe særlig mer opp på vinkunnskap, blant annet har jeg liten kontroll på hva som er de gode årene. :flau: Innkjøpspolitikken har derfor vært å kjøpe etter produsent, pluss litt etikettmagefølelse når produsenten har vært ukjent for meg. Og det syns jeg egentlig har funket utrolig bra. :) :merkebevisst:
Gode produsenter kan lage akseptabel vin selv i katastrofale årganger. Dårlige produsenter kan ødelegge århundrets årgang. Det tryggeste er å holde seg til kvalitetsprodusenter, men det blir kjedelig i lengden. Erfaring får man av et feilsteg i ny og ne. :)
Mannen har faktisk opplevd flere ganger at han har reist for å kjøpe den siste flasken og så er den bortevekk. Han er derfor etter hvert blitt småskeptisk til å ta turen ene og alene for å sikre seg "den siste flasken".
Og det var forresten et godt amarone-tips. Jeg vet ikke om det frister å dra på vinshopping med dagens form, men jeg vurderer å hviske mannen i øret, så kan det hende han handler på vegne av meg. :nemlig:
På tide å børste støv av denne tråden igjen. Jeg har fremdeles ikke drukket vin siden sist, men har vært innom polet noen ganger og fått med meg at det begynner å komme en del 2004-årganger nå. En fantastisk årgang for Amarone, ifølge de som har prøvesmakt. Jeg har allerede skaffet meg Accordini, Vaona og Fratta Pasini i 2004-årgang, og har som tidligere nevnt planer om å begå noen barnedrap til høsten.
Fordelen med å den selvpålagte avholdstilværelsen er at man kan planlegge konsumet i god tid, og nå har det formet seg idé å begå massedrap på unge viner. I snobbekretser er en vertikal store saker. Min plan er å kjøre en horisontal til høsten. En horisontal 2004. Spredd over flere uker - selvfølgelig. Ut i fra det som har kommet, regner jeg med at jeg kommer til å inkludere Santa Sofia, Masi, Zenato, Viviani og Bolla i det horisontale massedrapet.
Da har jeg fått rapport fra mannen som er på forretningsreise at jeg kan glede meg til en Monte Masua Amarone Della Valpolicella 2003 Classico når han kommer hjem. :glis:
Mange ganger. Som påpekt tidligere i tråden synes jeg denne er dette en av de beste standardamaronene polet listefører (produsenten heter Il Sestante). 2003 var en veldig varm årgang, og du kan se frem til en kraftig vin. Årgangen gir kanskje ikke en typisk Amarone, men det er en kraftpakke av dimensjoner.
Her passer det å nevne at jeg har kjøpt to stk. Santa Sofia 2004. Kanskje ikke så spennende, men for en stakkar på budsjett med skrumpende kjeller er det litt stas.
Når som helst. Erfaringsmessig så er terskelen ikke høy før mannen eller jeg sier "Vin i kveld?" eller "Vin i kveld!". Enten er det en spesiell anledning eller så blir det en spesiell anledning. :enkel:
Vi pleier å drikke vin med simplistisk tilbehør som grissini eller tapas.
Amarone kan man drikke når som helst. :D Det er en såpass fin vin at mange synes det bør en skikkelig anledning til. De tradisjonelle, veldig tørre passer til kraftige kjøttretter som f.eks. vilt. De mer fruktdrevne er ikke like lett å parre med mat. Il Sestante har vel ett bein i hver leir, så hva man velger å gjøre er ikke åpenbart.
Amarone er en skikkelig Vino da meditazione, og trenger sjelden mer tilbehør enn parmesan og evntuelt godt selskap :glis: Jeg har drukket Il Sestante i diverse årganger sikkert 10 ganger. Jeg tror aldri jeg har drukket den til annet enn grissini og parmesan. Til det formålet er det en skikkelig dugandes Amarone.
Santa Sofia er alltid stas. Den er sammen med Masi og Il Sestante de beste Amaronene man kan få tak i overtalt. Hvilken jeg foretrekker er avhengig av både årgang og min dagsform. I 2001 synes jeg Il Sestante lyktes best, mens det i 2003 ikke var noe særlig forskjell på dem - det var et veldig varmt år og alle lagde litt atypiske Amaroner. Men ut i fra tidligere årganger, må jeg nok si at mine preferanser for Masi og Santa Sofia er lite hestehode foran Il Sestante. Jeg har ennå til gode å smake en Amarone fra 2004. Jeg har bunkret opp noen, og av de jeg kommer til å kjøpe står Santa Sofia øverst på listen. 2004 er visstnok den beste årgangen for Amarone på denne siden av århunde/årtusen-skiftet.
Dette var vel oppe i en annen tråd også. Det har dessverre blitt tiet ihjel. Jeg tror det er en sterk avholdsbevegelse her inne som driver med utstrakt lobbyvirksomhet overfor moddene. :nemlig:
Åååå, jeg gleder meg til søndag!
Da skal mannen og jeg sprette en flaske Masi Amarone i anledning mannens bursdag og vårt årsjubileum (som feires litt forsinka i år)!
Og den har jeg ikke drukket tidligere, men gleder meg som en unge!:lykkelig:
Amarone i går kveld. Luigi Righettis Amarone Capitel de' Roari'. Innkjøpt i Sverige for den nette sum av 175 SEK. Billig til Amarone å være - selv i Sverige.
Og hvordan var den? Slikt kan ikke forbigås i stillhet. Her må en avbefaling til, for dette var virkelig ikke bra. Det verste var at det trolig ikke var en dårlig flaske. Vinen var rett og slett ikke god. Ubalansert, knusktørr (hvor er frukten?), tynn men i overkant mye garvesyre. Nei, dette var ikke godt. Hadde prisen vært halvparten skulle jeg ikke klaget høylydt, men selv det ville vært for høy pris.
Hm, er du likevel helt sikker på at du ikke har vært uheldig? Jeg smakte denne i sommer, og kjenner meg ikke helt igjen. Ingen stor amarone, men helt grei, mener jeg å huske var dommen.
Jeg skrev trolig, gjorde jeg ikke? ;) Jeg har hatt dårlige flasker før, og det var ikke et slikt inntrykk denne vinen gav. Jeg har drukket den én gang tidligere for 4-5 år siden. Den gjorde ikke noe voldsomt inntrykk da, men jeg husket ikke hvordan den smakte, så derfor tok jeg sjansen. Flasken kan jo være varmeskadet, men den fremsto i alle fall som veldig ubalansert. Det er vanskelig å si om en flaske er dårlig, eller om vinen generelt er dårlig. Den eneste måten å finne det ut på, er å drikke flere flasker. Jeg føler ikke noe behov for å undersøke nærmere.
Og når jeg først er inne på Amaroner i dag, så har jeg nå drukket 2004-årgangen av Santa Sofia. Den imponerte ikke så voldsomt som den pleier å gjøre som ung, men vi drakk den over to dager, og den var faktisk langt bedre den andre kvelden. Jeg tror dette tyder på at vi har begått et barnedrap av dimensjoner, og at den trengte et døgns lufting for at vinen skulle bli tilgjengelig bak all garvesyren. Jeg har også drukket Vaonas Amarone 2004. Den var noe mer fruktig, men også denne bar tydelig preg av mer garvesyre enn vanlig. Jeg har 4 Amaroner av 2004-årgang liggende som må prøves i løpet av høsten. Førsteinntrykket av denne årgangen er at dette er lagringsprosjekter. Santa Sofia må nok kjøpes inn og gjemmes vekk i minst 10 år. Vaona klarer seg kanskje med 5-7 år.
DN har hatt flere artikler om mishandling av vin i varme butikker i England og Danmark. Kanskje svenske er like ille? Nå var butikken jeg kjøpte den i helt kurant, men den kan jo ha blitt varmeskadet under transport? Det er i alle fall ikke et ukjent problem.
Børster støv av denne for å inforemere at en av mine favoritter, Il Sestante, nå er tilgjengelig i 2004-årgang. Det samme er nyheten Marchesi Fumanelli.
Kveldens vin er en Musella Amarone 2004. Kanskje ikke verdens mest elegante amarone, men for de som liker kraftpakker bør denne amaronen være et åpenbart førstevalg. Voldsomt fruktig, litt rosinaktig, men samtidig masse garvesyre som gjør avslutningen relativt stram. Denne kan man fint legge til side og glemme i 10 år, men er allikevel innsmigrende å drikke i dag.
En skikkelig wow-vin. Denne må kjøpes inn i flere eksemplarer. :nemlig:
Amarone har blitt veldig populært, og kvaliteten er i ferd med å vannes ut. Valpolicella, ripasso og amarone lages av de samme druene innenfor det samme området. Amarone er den mest ekslusive, og det har kun vært de beste druene fra de best beliggende områdene som har vært brukt til å lage amarone. I 1997 ble det totalt laget 1,5 millioner flasker amarone (og den søte recioto). I 2005 var det økt til 5,7 millioner flasker. I 2008 passerer amaroneproduksjonen 10 millioner flasker!
Området som har lov til å produsere amarone har ikke blitt større, så det er de mindreverdige druene som tidligere ble brukt til å produsere valpolicella og ripasso som nå brukes i amaronen. Dette skyldes at etterspørselen etter den enkle valpolicellaen har sunket dramatisk, og produsentene har sett inntjeingsmulighetene i å gå over fra de billigere valpolicellaene til de dyrere amaronene. Resultatet blir et hav av middelmådig, og til dels dårlig, amarone. Jeg har smakt opptil flere av dem.
Mm, jeg syns jeg stadig ser nye, ukjente og mistenkelig lavprisede amaroner. Jeg har ikke smakt så mange av de, men en 4-5 tror jeg. Ingen skikkelig dårlige opplevlser, men mye middelmådig minus. Dog syns jeg enkelte for så vidt forsvarte prisen, om ikke amarone-navnet.
Jeg har drukket mye forskjellig rødvin opp igjennom årene, men må bekjenne at jeg aldri har stiftet bekjentskap med en Amarone. Etter å ha lest denne tråden har jeg blitt en smule nysgjerrig! :glis:
Jeg har noen flasker med ymse Amarone liggende på vent på soverommet. Jeg tror jeg må sjekke opp i hva det er jeg egentlig har. En av dem er en Masi fra 2005, så den skal ikke drikkes på le-henge, men det andre er jeg redd er en god del billig skvip. :skeptisk:
Da har jeg kjøpt min første Amarone. Damen på vinmonopolet sa denne var den beste (av de de hadde inne regner jeg med) så da satset jeg på den. Tommasi Amarone della Valpolicella Classico 2005.
Skal åpne den i kveld og kjenner jeg er litt spent. Må den luftes lenge først? Bør den helles i karaffel?
Det er bare ved et par anledninger jeg (og min kjære) har sett behov for å lufte vinen og da har vi bare gjort det i glasset. Dvs. at vi har observert at vinen har utviklet seg i glasset.
Jeg har en sånn Tommasi liggende.
Jeg husker ikke hvor og når jeg kjøpte den og er litt redd for at det skvip.
Det aner meg at jeg knerter den i kveld. :glis:
