Jeg vet ikke om dette er riktig plassert, men en modde kan sikkert flytte det. Jeg kom til å tenke på ordet "rødstrømpe".
Klippet og limt: Kvinnedagen er ikke lenger hva den var. I de gode gamle syttiårene fyltes gatene av rebelske rødstrømper som marsjerte med trillrunde stålbriller og lilla skaut i striregn, mens de taktfast skrek sine krav. Skummende av raseri sto de rundt pornobålene og hatet mannssamfunnet, som om det var et ondskapens imperium. Snart er bare Rolv Wesenlund den eneste her i landet som bærer røde strømper. Dette gjør han visstnok fordi det skal bli lettere for fruen å sortere strømpene etter vask.
Den tidligere så snille og harmløse ”Dama” på gata har blitt rene Bruce Lee. Kari Nordmann går på Karatekurs, kickboksing, og selvtilliten har aldri vært bedre. Våre kvinner har blitt tøffere enn toget. Dagens kvinner bruker porno, stjeler som skjærer, avlegger jegerprøven og røker seg til døde.
Kvinner over hele verden marsjerer i demonstrasjonstog på 8. mars. De fleste vet egentlig ikke hvorfor de marsjerer, men de marsjerer likevel som om det skulle vært 17. mai.
Finnes de såkalte rødstrømpene i dag, og hvordan "ser man/skjønner man hvem de er"?
Jeg er en rødstrømpe.
For meg er en rødstrømpe en som taler kvinners sak mot undertrykking,i alle former.
Hvordan du kan kjenne meg igjen? Ikke så lett vil jeg tro :) Men du vil skjønne det om vi begynner å diskutere.
Når det er sagt så er jeg ikke mannehater,jeg barberer bort hår, har et relativt liberalt syn på porno,og er for likestilling av mann og kvinne (altså,begge veier)
blåstrømpe (etter eng. bluestocking, opph om noen litterære sammenkomster som et selskap i England holdt rundt 1750, der en av mennene alltid kom i blå strømper) neds: ukvinnelig, ensidig intellektuelt interessert kvinne
Jeg syns dette høres ut som et innlegg funnet i et ukeblad som har overlevd et par tiår i en vedkasse på en lite brukt fjellhytte eller noe slikt. Det er da helt avleggs å gå på selvtillitskurs, det var på 80-tallet man gjorde det. Og kickboksekursene for kvinner forsvant fra treningssenternes timeplaner samtidig som Ally Mac Beal ble tatt av skjermen på nittitallet. At kvinner jager rundt etter økologiske gulrøtter heller enn røker seg til døde, syns jeg også er en mer presis beskrivelse av tidsånden.
Rolv Wesenlund går vel heller ikke med røde strømper lenger, han har jo havnet i rullestol siden dette ble skrevet.
Er det noe som heter rødstrømpe i dag ? Det er et ord som er helt fjernt for meg. Ser for meg damer uten bh som står og brenner porno på bål. Jeg liker både porno og bh'er :knegg:
At jeg sier "jeg er feminist" og blir drit provosert daglig over hvor kort vi egentlig er kommet mht. likestilling kvalifiserer meg vel til å bli kaldt rødstrømpe, nå er jeg i den noe utakknemmelige situasjon at maaange av mine diskusjons partnere er blod komunister og/eller i en livsituasjon der alt som lukter av bleier og blomkål blir sett på som borgelig, så JA jeg er feminist , men hvordan havnet jeg på 2000 tallet i dagliglivet mitt og på 70 tallet i mitt politiske liv? Desuten er jeg så blakk at jeg nok helst vil bør katagoriseres som strømpeløs....
Jeg gikk i tog 8. mars og jeg visste veldig godt hvorfor jeg gikk der. Det fikk jeg inntrykk av at de mange tusen andre som gikk der også gjorde. For et skikkelig tåpelig, historieløst og uintelligent klipp.
Hehe...jeg glemte å legge link og referanse, men skal prøve å huske det når jeg kommer tilbake på jobb. Det er jo en "på spissen formulering" jeg har funnet, og som nok er ment å være morsomt. Men, da jeg leste det, tenkte jeg tilbake og husker jo at dette var veldig "in" på 70-tallet. Jeg lurte bare på om det finnes slike "rødstrømper" i dag, hvordan man evt. kjenner dem igjen og evt. hva som er viktig for dem. Kanskje man kan kalle det feminist anno 2008. Er man like "ekstrem" i dag?
"Raknende rødstrømper" er skrevet av en ostebonde ser jeg. Jeg kan ikke si at jeg deler hans syn på raknende rødstrømper men en ting er jeg enig i, og det er at menn gjerne må engasjere seg litt mer:
Tja, Ottar finnes vel fremdeles, og der finner du vel de "konservative" rødstrømpene. Feminismen har heldigvis utviklet seg i takt med tiden, og 70-tallet mannshatere er det vel ikke så mange igjen av.
Selv vil jeg karakterisere meg som feminist/rødstrømpe, og jeg er hverken spesielt sint, hårete eller BH-løs (gud forby:eek:). Utenpå kan du neppe se det, men gi meg en saftig kvinnepolitisk diskusjon. "Tata", da er rødstrømpen kampklar!
Jeg er ikke rødstrømpe. Jeg vet ikke helt hva jeg skal definere meg som.
Jeg setter likeverd sentralt, men forventer (ut fra oppdragelse og kjønn) en del ulikheter på andre områder. Vi (jeg og mannen) gjør nok en del tradisjonelle valg, samtidig som vi har områder vi ikke er så tradisjonelle.
Jeg liker å være kvinne og opptatt av en del "dameting", og liker at menn er menn med sine interesser. Jeg liker ikke å gjøre typiske tradisjonelle "manneting". Mannen liker at damer ser ut som damer, og menn ser ut som menn. Langt hår og kort hår. ;)
Jeg har egentlig fulgt lite med i likestillingskamp, og vil gjerne bli opplyst om områder der vi henger etter. Som regel nevnes jo gjerne toppledere o.l, og forslag om kvotering av ulik art i forbindelse med likestilling, noe jeg mener ikke er likestilling, og som regel et "naturlig resultat" av at mor ofte ønsker å prioritere familie (ikke vil være toppleder), mens far oftere ønsker og gis mulighet til å prioritere jobb.
Ulike kjønn - likt verdsatt, var tema da jeg studerte. Vi må ikke alle gjøre det samme. Det er det totale som betyr noe. Det kjønnsløse er ikke spennende.
Uten å dra kvoteringssaken veldig langt, så grøsser jeg hver gang jeg hører om nye grupper som skal kvoteres inn i alt mulig.
Jeg vil ha en jobb fordi det er jeg som er best egnet til den jobben, ikke fordi jeg har eller ikke har noe mellom bena. :trasser:
Det er vel en myte at det var så himla mnge av dem på 70tallet også. En myte antifeminister elsker å dra frem som en sannhet.
Men det er jo nettopp det som er poenget. Det er ikke snakk om å ansette en underkvalifisert kvinne. Men når en mann og en kvinne er like godt kvalifisert, skal den som er i mindretall velges.
Et annet problem er at gutteklubben grei velger ikke den som er best kvalifisert, de velger den mannen de kjenner best. I mange tilfeller.
:tilber: (Ikke bry dere om smileyvalget, det er sønnen minpå tre som har forlangt at den skal med)
I mange tilfeller er det snakk om å ansette/putte inn i styreverv underkvalifiserte/mindre kvalifiserte mennsker jo. Bare fordi de tilhører en gruppe. Det er da jeg ser rødt. (snakker ikke bare om kvinner, men kvotering generelt.)
Ellers er vi enige!
Nåja, håper dette var ironisk ment, det at det var "in"? Det kvinnesaksforkjemperne fikk til på 70-tallet var ikke noen motebølge, altså, og vi skylder dem enormt mye. Vi er nok kanskje blitt litt bortskjemte. Jeg vokste opp i den tro at jeg levde i et tilnærmet likestilt samfunn, men da jeg ble voksen oppdaget jeg at jeg nok hadde vært litt naiv. Det er også naivt å tro at 8.mai må legitimeres med at kvinneundertrykking er noe som må bekjempes "ute i resten av verden", det er noe som angår oss her hjemme også.
Så ja, jeg har litt inntrykk av at dagens kvinner (og menn) ikke alltid vet hvorfor de skal feire 8. mars, men det er nok neppe disse kvinnene som faktisk går i tog, vel?
Jeg kaller meg selv feminist, i mangel av et bedre uttrykk. "Likestillingist" er jo et litt dårlig ord, jeg er tilhenger av likestilling mellom kjønnene, gjennom like rettigheter, samt like muligheter til selvrealisering enten det gjelder omsorgsoppgaver eller karriereveier. Jeg har ingen røde strømper, men ganske mange hullete, noe som vel er et tegn på min avstandstagen fra husmorrollen :lol:
Jeg er ganske rund æsse, men uvant med å diskutere med hetrofile kvinner over 30 eller under 50 begynner å bli litt sprø av det for å være ærlig, jeg er nok vesentlig mere militant en den vanlige middelklasse husmor, men myyye rundere en størstedelen av nettværket. to stoler -plask
BH'ene min har jeg inderlig god bruk for, så dem brenner jeg ikke med det første, men røde strømper tar jeg gjerne på meg. Det er masse å ta tak i ennå.
Man må da vel ikke være for kjønnskvotering selv om man er feminist og/eller rødstrømpe. Jeg mener jo kjønnskvotering er et tilbakeslag for kvinner. Vi er liksom så "svake" at vi trenger hjelp til å få en jobb:rolleyes:.
Jeg og, så jeg begynner å få litt "normalitetsbehov" men sånn er det nå en gang de fleste over 30 må være hjemme og leve reele kvinneliv og har da ikke tid til å diskutere feminisme& sånn......litt catch 22 det der.
Men herreguuuuud som jeg savner andre voksne damer som lever like kjedelig som meg i diskusjonen, det er pokker meg rett før jeg bukker under og blir organisasjons menneske jeg og...:eek:
Reflekterte litt rundt hvilken strømpe jeg egentlig er...
Jeg har ikke lyst til å realisere meg selv. I alle fall ikke nå. Jeg har jobbet og jobbet hele livet for å "bli noe og være noe". Oppfostra av foreldre som kjempet for at kvinner skulle klare seg selv, ikke være avhengig av en mann, ha en utdanning. Så da gjorde jeg det.
Men jeg vil jobbe mindre jeg, og være mer hjemme. Men vi trenger penger. Sånn er det. Vi har våre faste utgifter som alle andre. Da er det flott at mannen kan tjene mer, siden jeg vil gjøre mindre.
Hva vil jeg så?
Jeg vil ikke bake. Det blir aldri bra. Til nå har mamma og svigermor ordnet hver barnebursdag her i huset. Jeg stryker ikke mannens skjorter. Lager aldri mat fra bunn. Økologisk og naturlig er ikke begrep du finner på etiketter her i huset. Pepsi Max derimot. Jeg liker å pusle rundt litt i huset og smårydde, se tv, lese en bok, være sammen med barna, gå på café og shoppe. Jeg liker å leve, oppleve ting, besøke nye steder. Jeg ønsker et liv som er noe mer enn jobb, middag og god natt. Dager som ikke alle er like hverandre.
Jeg tror egentlig jeg har en skjult Posh-Spice i meg. Og hva slags strømper bruker hun? Stay-ups?
Pffft. Når det kommer til styrer så er vi så svake at vi ikke får det til. Ikke by birth, men gjennom kultur. Vi kommer ikke gjennom, vi er ikke med i gjengen. Jeg er sjeleglad for styrekvotering. Det hjelper meg til at jeg i fremtiden kan ha sjans til å få styreverv. Jeg er flinkere enn mange menn som ville blitt spurt før meg. Tro ikke at styremedlemmer velges kun basert på ferdigheter. De velges etter hvem som vil støtte opp om kulturen som allerede eksisterer, som de kjenner gjennom andre styrer etc. Jeg har jobbet sammen med mange styregrossister - det er en gruppe man ikke kommer inn i helt uten videre. Gutteklubben Grei er ingen myte. Kvinner trenger all hjelp de kan for å bli likestilt i næringslivet. Det vil komme neste generasjon til gode, da kan vi snakke om kvinner som blir valgt inn uten kvoteringshjelp, kun fordi de er gode styremedlemmer.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
