Stakkars lille Mia fikk foten sin i klem i en dør i kveld. Det blødde litt, foten henger slapt, og den klarer ikke belaste det. Hamsteren er ellers i fin form, og har løpt litt rundt i buret på sine tre bein.
Vi ringte veterinærhøyskolen, og de sa at hvis det er åpent brudd, må den sannsynligvis avlives. Hvis ikke, kan benet gro av seg selv. Vi har kikket på det, men er vanskelig å se fordi alt er så smått. Vi håper i det lengste at det går bra. Eldstejenta er helt knust,- hun er selvfølgelig veldig glad i kjæledyret sitt. Vi skal til dyrlegen i morgen for å sjekke hvordan det står til med benet.
Krysser fingre for at det går bra, og at vi slipper avlivning av det!!!!
(Vi hadde en gang en spurv som knakk benet etter litt flybistand og kræsjlanding i en trillebår. Den fikk spjelket benet med en fyrstikk eller to, og ble så fin atte :) )
Jeg hadde en rotte som fikk blodpropp i halen (hun tygde den helt ned til skjelettet :skremt: )
så vi måtte amputere halve halen.
Kunne kjøpt 10 nye rotter for samme summen. :knegg:
Fikk en litt spesiell rotte med en stump av en hale.
HAmsteret har sovet stort sett hele dagen. Kl 16:30 skal vi til en dyreklinikk spesialisert for smådyr, så får vi se hvor skadet benet dens er. Jeg krysser fingrene for at det ikke er så alvorlig.
Dyrlegen kom ikke med avliving som alternativ i det hele tatt, overraskende nok, tatt i betraktning at et hamster kun lever et par år.
Han foreslo enten amputasjon eller nagling av benet. Aberet med operasjonen er at hamsteret må være i ro inni buret sitt i 3-4 uker, uten å løpe i hjul eller ute av buret. Den får ikke en gang ha spon i bunnen. Så det blir nok kjedelige uker for det lille dyret.
Operasjonen koster oss 2000 kr, og det oppleves jo dyrt, da et hamster koster 160 kroner.:) Men siden dyret betyr så mye for datteren min, er vi villige til å gjennomføre dette. Men jeg skal innrømme at jeg sitter igjen med litt bismak i munnen. Er det riktig å la et så lite dyr gjennomgå operasjon, og en slitsom rekonvalesens etterpå? Hvor langt skal man gå økonomisk for å la et barn få beholde et kjæledyr?
Jeg vet ikke, men håper at det går bedre enn jeg er redd for. Dyrlegen vet vel hva han forespeiler for det lille dyret.......
Hadde vært intressant å høre hva andre her inne mener om dette dilemmaet.
Når det gjelder det økonomiske aspektet, så må jeg innrømme at jeg ikke hadde brukt 2000 kroner på et hamster. :sparke:
Men, det andre spørsmålet du stiller synes jeg er viktigere. Altså hva man skal la dyret gjennomgå. Der må man nesten legge sin lit til dyrlegen og regne med at de ikke vil foreslå behandling som gjør at man piner dyret på noen måte. Jeg ville vel egentlig ha lagt frem problemstillingen her for dyrlegen og hørt hva h*n svarte.
Da jeg studerte hadde jeg en hamster som fikk lungebetennelse. Jeg brukte også over tusen kroner på lege og medisiner til ulldotten. Vi (les: mannen) sto opp hver tredje time på natten for å gi den antibiotika med engangssprøyte. Jeg tenkte samme tankene som deg, men kom frem til at når jeg nå en gang hadde anskaffet meg dyr så hadde jeg også ansvar for å gjøre det som sto i min makt for å gjøre livet behagelig for dette dyret. Store operasjoner ville jeg nok ikke gått inn for, men et spjelket bein tror jeg også at jeg hadde fått utført.
Min hamster døde, men det føltes likevel riktig å ha lindret det tydelige ubahaget hun hadde før hun fikk medisin.
Du får skjemme han bort med masse gode grønnsaker i rekonvalesensperioden :riktig:
Mitt første hamster som jeg fikk når jeg var nærmere 30 år ble veldig syk etter 3 år. Vi valgte å operere henne, selv om det ble dyrt. Vi følte at det var vårt ansvar å prøve å hjelpe henne. Desverre døde hun..... Det var noe spesielt med dette hamsteret så jeg angrer ikke på at vi gjorde det. Vil nok ikke gjøre det igjen. Men det føltes riktig da.
Jeg må tilstå at jeg reagerte da jeg leste hva den lille firbente skapningen skal gjennom, og tenkte at "la nå det stakkars dyret få sovne inn". Jeg håper det er sånn at veterinæren finner det både etisk og medisinsk forsvarlig å la dyret gjennomgå dette, og at hun/han ikke gjør det av hensyn til eiere eller økonomi.
Jeg hadde nok operert det. Hadde en rotte engang som fikk hjernesvulst. Den ble desverre avlivet på operasjonsbordet fordi det ikke var noe å gjøre. Den verste beslutningen jeg noen gang har tatt.
Kunne ikke fallt meg inn å ikke gjøre det jeg kunne for det dyret jeg hadde om det ble skadet/syk.
Uansett om det er en rotte eller hest.
Verdien i penger er større når det gjelder store dyr som hund, hest etc, men det er ikke det som teller når ulykken er ute.
Man er glad i dyrene og så lenge det er forsvarlig og at dyret ikke vil plages så ville jeg gjort allt for at det skulle bli friskt.
Vi har brukt noen tusen på dyrene våre pr år i vetrinær regninger både på sykdom og operasjoner og årlige helsesjekker/vaksinasjoner, kurer etc.
Senest for 1 uke siden hvor vovsen måtte ha en operasjon som kostet oss 2500 tilsammen.
Den ene av kattene har hatt sin tørn og kommer nok flere tilfeller.
Det koster å ha dyr og det er noe man må ta stilling til når man anskaffer seg et.
Hater bruk og kast tankegangen når det gjelder små dyr som hamstre, rotter etc og katter.
De er jo så billige og en katt for du jo helt gratis etc....
Nei vettu hva..
Kommer litt ann på syntes jeg da. Om dyret er ungt, om det blir lang rekonvalisestid osv.
I dette fallet vet jeg ikke helt om jeg ville gjort noe... Syntes fire uker er lenge for et hamster. Det blir jo helt klart vondt for han.
Hadde han vært ute i naturen så hadde dette vært en naturlig død, så jeg personlig ville nok ikke gjort dette.
Jeg opererte dog engang en kanin jeg hadde. Kostet omtrent det samme, men dyret var ungt og den taklet operasjonen fint. :jupp: Var ikke redusert mer enn en ukes tid (den hadde en cyste i magen). Han levde til han var 9 år, så jeg angrer absolutt ikke på det. Men jeg er nok mer kritisk nå som jeg er voksen, enn da jeg var ung. Syntes det bør være grenser for hva dyr må gjennomgå fordi vi har følelser for det.
Men dette er en avgjørelse dere får ta. Lykke til uansett. :nikker:
Jeg har betalt ganske mange tusenlapper i veterinærutgifter de åtte årene vi har hatt katt nå, men det er ikke det det handler om for min del.
Hadde katten min blitt så skadet at hun hadde gått med store smerter i flere uker, da hadde jeg funnet det mest riktig å la henne slippe. Det hadde neppe vært en enkel avgjørelse, for jeg er veldig glad i henne, men mine behov skulle ikke ha kostet henne lang tid med smerter.
Jeg må innrømme at jeg nok ikke hadde betalt flere tusen kroner for å behandle et dyr som i utgangspunktet har en såpass kort levetid som hamstere, mus og rotter har. :sparke: Det blir noe annet med katter og hunder syns jeg, som man kan forvente at lever i kanskje 10-15 år. Katten vår har trøblet litt med urinveiene det siste året, og det har blitt litt utgifter til veterinær. Men han er en relativt ung rasekatt som kan leve i mange år til, så det har vært helt naturlig å ta disse kostnadene.
Har da heller ikke sagt at mine behov skal gå foran dyrets.
Alt blir vurdert, jeg lar vetrinæren avgjøre og hun lar ingen dyr lide overlast.
Smerter har alle dyr etter en operasjon uansett om det blir 1 eller 15 år gammel, men det er ikke min vurdering som bestemmer, det er det profesjonelle som gjør.
De får og smertestillende ;) Vet ikke med de minste dyra, men her har vi smertestillende liggende til både kattene og hunden, just in case...
Har etter sykdom og operasjoner, men de trengte ikke noe særlig av det, Vi så veldig godt om de hadde vondt eller ikke, så det tar vi vare på.
Jeg knytter meg veldig til dyr, og anser dem som familiemedlemer. Det være seg både store og små dyr. Og selvfølgelig; skulle noen av dem bli syke, eller trenge behandling av noe slag, så gjør vi det. At det koster mye mer enn dyret kostet å kjøpe, det tenker jeg ikke på.
Jeg har jo problemer med å avlive en liten akvariefisk også jeg da...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
