Jeg blir bare bedre og bedre med overskriftene. :stolt:
Spørsmålet mitt er enkelt: Hvordan husker dere ting? For min del er det veldig enkelt: Jeg "ser" ting inne i hodet mitt, enten som still-bilder eller som film. Men ofte er denen filmen og bildet totalt uten lyd - jeg tror jeg hadde gjort meg dårlig som shizofren, hvilke stemmer skulle jeg ha hørt? :humre:
Men dette er bare minner. Når det gjelder andre ting som feks fag så husker jeg ingenting, jeg ofte bare vet hva jeg skal gjøre, eventuelt husker jeg når jeg lærte det, og da er det samme greia. Bilder eller film. Jeg får også utrolig sjeldent "sanger på hjernen". Er det noen her som husker ting som lyd?
Jeg kan huske lyd, lukter, hva som blir sagt eller bilder alt ettersom. Men helst ikke altt samtidig dessverre, derfor blir minnet noen ganger ganske amputert! :ammetåke:
Jeg husker ofte lyd, og veldig ofte ord eller formuleringer, men så å si aldri bilder. Jeg har en veldig lite visuell hukommelse/hjerne. Jeg husker hvordan ting står i forhold til hverandre (fysisk), f.eks. hvor et hus er i forhold til et annet, men jeg ser det ikke for meg som et bilde. (Jeg har også en slags "romfølelse" på abstrakte ting, der begreper og ideer og størrelser er plassert i forhold til hverandre.) Og når jeg tenker på en person, får jeg et slags sammensatt "multi-sensorisk" bilde av stemmen og mimikken og følelsen jeg har for vedkommende, men jeg ser ikke personen for meg som et bilde. Bortsett fra hvis det er et faktisk bilde jeg tenker på, da - hvis jeg skal tenke konkret på hvordan noen ser ut (f.eks. for å beskrive dem), prøver jeg å tenke på et fotografi jeg har sett av vedkommende, ellers synes jeg det er vanskelig.
Skilpadda er iallefall skrudd sammen på en annen måte enn meg. Jeg er helt klart visuell, t.o.m når det gjelder fag (da ser jeg for meg siden i boken der det jeg tenker på stod skrevet). Jeg ser sjelden stillbilder i hodet, kun "film" og gjerne med lyd.
Hvis jeg skal tenke på hvordan noen ser ut, så memorerer jeg tilbake til sist jeg så vedkomne og forklarer ut ifra det.
Kalender/årstider og ukerdager har sitt eget utseende i hodet mitt, altså som stillbilder.
Lokkedama! :snurt: Her trodde jeg vi skulle snakke om sex og hukommelse, og var virkelig spent på hva du lurte på ang. det temaet, men så snakker du bare om hukommelse og minner? :skuffet:
Jeg husker mye som på film, kan se det tydelig for meg. Lukter husker jeg også, helt fra grytidlig barndom.
Har også fotografisk minne når jeg leser, det har kommet svært godt med til eksamner som anatomi.
En liten digresjon :
Mitt første minnet er som et foto, ser ei hvit kake med brun stø på, masse bein rundt meg og vet at jeg gråter og gråter. Dette er i følge mamma min 2 års bursdag. Finnes svært få bilder fra min barndom, og ingen fra jeg var 2 år. Minne er så tydelig og jeg vet så godt at jeg gråt fordi det var så mye folk, jeg var sliten og ville ha mer stø på kakestykket mitt.
Jeg husker ting som film inni hodet mitt, veldig ofte ledsaget av lukter.
Jeg har - i følge andre - visstnok en irriterende nøyaktig langtidshukommelse ... :knegg:
Jeg kan ofte huske formuleringer og datoer veldig godt (noe som irriterer samboeren min når vi en sjelden gang krangler om noe :humre: ), og kan ofte huske hva den og den hadde på seg i den aktuelle situasjonen.
Jeg har ofte lurt på om andre har det som meg, at en spesiell lukt kan følge en spesiell sang eller opplevelse.
Hver eneste gang jeg hører Yngwie Malmsteens "Heaven tonight" og "Hold On", kjenner jeg helt tydelig lukta av lilla Catzy hårspray, og det har jeg gjort i 17 år nå... :himle:
I det siste har min fantastiske hukommelse dessverre sviktet meg noe, og det frustrerer meg litt, men det er en annen historie.
Det går vel egentlig mest på korttidshukommelsen - se tittelen min ... :knegg:
Mine minner er ofte knyttet til musikk - eller omvendt, kanskje. Etter å ha svart i sexdebuttråden i går kveld, fikk jeg straks flere sanger på hjernen - med tilknytning til akkurat den tida. Da var det moro med Youtube, gitt, for ikke å snakke om mine gamle dagbøker. :o Ting som jeg av en eller annen grunn ønsker å huske spesielt godt, skriver jeg ned. Når jeg så leser om det på nytt, gjerne mange år seinere, kan jeg fremkalle synsinntrykk, lukter, smaker og brokker av samtaler.
Jeg husker godt det jeg leser og veldig godt det jeg skriver ned. Derimot har jeg en elendig auditiv hukommelse. Jeg har lett for å falle ut under forelesninger, for eksempel, og hater å høre på radio. Ting jeg hører, glemmer jeg nesten før jeg har hørt dem. Jeg pleier å kalle meg orddøv. Lydbøker har jeg aldri prøvd; jeg føler meg overbevist om at jeg ikke vil greie å følge med, og da føler jeg meg så dum. :humre: Ellers er jeg god til å huske ansikter, og jeg kan vel fortsatt de fleste bursdagene til mine klassekamerater på barneskolen.
Når jeg tenker meg om, har jeg også minner knyttet til smaker. Blandingen av sitronbrus og bolle, for eksempel, minner meg om en gang jeg var med mamma på kontoret som barn. Da husker jeg hvilket donaldblad jeg leste, hvordan kopipapiret luktet, hvordan det føltes å trekke ut skuffene i pulten og at sjefen hadde glassøye.
Og så husker jeg veldig godt fødselsdager (gjerne visualisert i form av datoformatet eller bilde av en kalendermåned) - og bilskilt. Don't ask me why... men jeg kjenner altså igjen venners forrige biler på gaten og vår straks verifisert det fordi jeg kan registreringsnummeret. Enten jeg vil eller ikke.
Mamma jobbet på NORA da jeg var liten og smaken av det lille brusglasset jeg fikk da jeg var på besøk er noe av det beste jeg kan huske å ha smakt.
Kan fremkalle den smaken hvis jeg drikker pesi av samme kopp som jeg har drukket kaffe av. Og også lukten av stensileringsmaskinen ( ja, det er lenge siden).
Ja, men dette tenker jeg på det stikk motsatte av å huske noe. Jeg tenker på det som:
a) at man prøver å huske noe. Feks jeg i en sex tråd, når det dukker opp et minne så ser jeg det da som et bilde eller en form.
b) Det er noe utenfor meg selv som vekker til livet et minne. Feks en sang, smaken av sitronbrus (for min del sjokolade og horn med ost og skinke). Selve minnet ser jeg på akkurat samme måte. Feks når jeg drikker sjokolade og spiser horn med smeltet ost og skinke kan jeg "se" rulletrappene på gamle Tempo(?) i Tromsø.
Eller er det slik at du har enkelte minner som bare lukter? Jeg er glad i lukter og smaker selv (endelig noen sanser som fungerer i motsetning til hørsel og romfølelse :p ), men jeg har ingenting som jeg vil si eksisterer som et lukteminne, men mange lukter fungerer som i punkt b) at de vekker til livet minner.
Jeg synes det er vanskelig å analysere min egen hukommelse, jeg. Den er i hvert fall ikke videre visuell, det er ikke noe særlig til filmvisning i dette hodet. Derimot hører jeg stadig stemmer og musikk i reprise (dårlig tegn? :humre: ). Og så er hukommelsen min veldig bundet til ord og språk generelt, enkeltord starter gjerne store assosiasjonsras hos meg. Derav avsporingene.
Trenger jeg å kommentere dette, egentlig? :humre: (Jeg mener, det blir jo kanskje kjedelig i lengden med slike evindelige signeringer og du-verden-sånn-er-jeg-også-hvem-skulle-trodd.)
Dere kan jo begynne å skrive "Skilpadda og jeg"/"Tinetoff og jeg", også kan den andre eventuelt poste "Nei, hør nå her" de ytterst få gangene det ikke stemmer? ;)
Eg er også veldig visuell, og med bileta/filmen følger som regel både lukter, lydar og kjensler. Eg er på ein måte der eg var då. Dette fører sjølvsagt til ein veldig god langtidshusk og at eg har ein pinleg nøyaktig detalj-husk.
Artig spørsmål. Jeg har en ganske visuell hukommelse, men jeg ser mest stillbilder, og ikke hele filmer. Når jeg tenker på folk, ser jeg dem gjerne for meg i en setting jeg har sett dem før, litt fastfrosset i tid.
Lukter, smaker og lyder kan og trigge minner, men jeg HUSKER ikke hvordan ting lukter eller høres ut.
Å, jeg bare lurte om du husket ting som lukter, det hørtes i alle fall usannsynlig spennende ut. Ikke noe mer enn det. Det finnes jo folk som har en krysskobling mellom sansene slik at feks de opplever mandag som rød (bare for å ha det klart, jeg gjør det ikke).
Jeg synes det var fasinerende hvis man kunne ha minner som var ren lukt. :) Jeg husker ikke om jeg har nevnt det i tråden, men jeg har lukthallusinasjoner. Jeg kan av og til lukte ting som beviselig ikke er der. Litt merkelig, men alikevel bedre enn å høre stemmer eller se ting som ikke er der. :humre:
Jeg husker i stillbilder og filmsnutter, men som oftes uten lyd. Men samtidig har jeg veldig god musikalsk hukommelse, og får jeg en sang på hjernen så sitter den lenge, og jeg husker også veldig godt sangtekster og melodier.
Jeg er veldig visuell. Husker ting i form av bilder, men det er gjerne musikk, smak og lukt som trigger hukommelsen. Husker også i form av følelser jeg hadde da ting skjedde eller hva jeg tenkte på. Hvis det er ting som bør huskes, ser jeg for meg en liste. Jeg er listefreak.
