Jeg må begynne med å si at jeg er nokså åpne for andre kulturer og skikker, og ser mye positivt med "et fargerikt fellesskap". Har selv bodd i USA ti år i min barndom, og hatt klassekamerater av alle "slag". Mener at folk fra andre kulturer skal få ha sine skikker, men samtidig være villig til å innrette seg noe etter våre skikker. Og vil selv gjøre det samme i et annet land. F.eks ville jeg dekt meg til i en moske, men vil også gjerne få lov å feire jul (ok, kanskje teit eksempel, men dere skjønner vel?)
Til poenget: Vi har fått to studenter på jobb. Kontordama håndhilser først på den ene (etnisk norsk), men da hun skal gjøre det med han andre (ikke etnisk norsk) så "rygger han" og tar hånda mot brystet. Hun prøver til og med på nytt. Samme skjer når jeg hilser etterpå. Synes der og da det er litt snålt, men uten å tenke mye over det. Ingen av oss var til stede når han hilste på sjefen vår (en mann). Når vår andre mannlige kollega så kommer og hilser, så håndhilser han på han. Samme skjedde når en kvinnelig blodgiver ville hilse på studentene våre. Rygger unna og hun "prøver igjen". Den "norske" studenten unnskylder sin venn med at det er hans måte å hilse på...:rolleyes: Vi følte oss ikke "vel" i denne sitausjonen. Vi diskuterte saken etter at studentene hadde gått, og sjefen vår skal snakke med han i morgen. Hvordan kan en jobbe i helsevesenet om en ikke kan "ta i" en kvinne? Nå vet jeg ikke om dette bare gjelder å hilse på, men ble litt satt ut, og vi var i grunnen enige i at han ville ikke vi ha som sommervikar hvis han skal unngå alle damene... Gjorde iallefall et elendig inntrykk på oss.
Dette er et kvinnesyn jeg synes utrolig lite om, men jeg drar ikke alle over en kam. Hadde to studenter før jul der den ene var fra samme landet. Han var kjempekoselig!
Er dette bare en supersær type, eller er det mange menn som oppfører seg slik? Og skal han "få lov" til det? (for da begynner jeg å skjønne hvorfor FrP får mange velgere...)
I jobben min jobber jeg mye med flerkulturelle. Og de aller fleste er veldig greie.
Så er det en mann som nesten nekter og snakke med oss damene. Han skal snakke med en mann. Men visse ting slipper han ikke unna og MÅ snakke med oss damene og du ser det lyyyyser ut av ham at han ikke liker seg i det hele tatt.
Ja, jeg har opplevd at fedre fra enkelte kulturer har mindre respekt for kvinnelige lærere enn for mannlige. Det samme gjelder noen muslimske gutter når de kommer i tenårene.
Hvordan han skal gjøre jobben sin begriper jeg ikke, da må han mure seg inne på et slags laboratorium alene. Håper inderlig han ikke har tenkt seg å jobbe på blodbank, han skremmer vekk giverene hvis han gjør slik...
Jeg jobbet med noen søreuropeere som på død og liv skulle håndhilse på alle hver bidige morgen. :rolleyes: Vi fikk fortalt dem at vi ikke mente å være uhøflig dersom vi ikke hilste her i landet, og da nøyde de seg med et nikk.
Ja, jeg har opplevd at fedre fra enkelte kulturer har mindre respekt for kvinnelige lærere enn for mannlige. Det samme gjelder noen muslimske gutter når de kommer i tenårene.
[/INDENT]
Det er ikke min erfaring. Særlig gutter fra Somalia syns jeg ofte har stor respekt for voksne damer - det verste du kan true dem med er å sladre til moren deres. Faren har de ingen respekt for, men hvis mor får vite at de har gjort noe galt så er tusen og ett ute :lol:
Men voksne menn kan være et h. :mad:
En litt merkelig ting er at du får fullstendig forskjellig reaksjon alt etter hvilken rolle du spiller. Ung dame; lite respekt. Mor; mye respekt. Bestemor; veldig mye respekt. (Sånn fullstendig grovt sett og kamskjærende i alle bauger og kanter.)
Jeg har ingen problemer med å ikke håndhilse på strengt religiøse menn, men det blir jo noe annet hvis han skal jobbe i helsevesenet.
Jeg har aldri opplevd fra menn at de presser enda en gang og enda en gang på å skulle håndhilse, men mannen min opplever det ofte fra kvinner, selv når han tar hånda til brystet og bukker litt lett.
Det kan bli problematisk for han hvis han jobber med mennesker hvertfall, for de vil jo gjerne hilse litt. Er det en "landsting" eller en "religionsting"? Syns jeg kjenner/har jobbet med/vært borti masse forskjellige mennesker,men det har jeg ikke opplevd. Men han har vel sine grunner, som det sikkert hadde vært lurt om han hadde avklart på forhånd, da hadde sikkert ikke noen tenkt over det.
Det hadde ikke jeg heller likt :mad:. Men jeg opplever ikke de jeg treffer slik. Har en muslim som kollega, og han får vi til og med klemme på, så jeg tror ikke det har noe med om man er muslim eller ei, snarere om hvordan man er som person.
Men som sagt, håndhilsing burde man absolutt kunne kreve :nemlig:.
Jeg synes virkelig at det bare er til å håndhilse pent i jobbsammenheng, og blir temmelig provosert når menn ikke vil hilse på meg. Man følger høflighetsreglene etter hvor man bor.
Jeg syns ikke man kan kreve at noen håndhilser, men det hadde vært enklere for han og alle om det var avklart på forhånd at han ikke gjorde det. Vi er nå forskjellige.
Om man har en jobb hvor man møter mennesker, altså er i en servicefunksjon så skal man håndhilse synes jeg. Vi har hatt heftig diskusjon med enkelte kollegaer som ikke vil hilse på pasienter og de har (etter min mening med rette) fått beskjed om at det skal man gjøre.
Går ikke an å jobbe som lege dersom man kvier seg for å håndhilse, ærlig talt.
Jeg synes det er viktig å skille mellom arbeid og privat her. (Selv om jeg helt ærlig ikke helt ser poenget med restriksjoner på hvem man kan håndhilse på.) Hvis det er veldig viktig for en å ikke håndhilse, finnes det mange yrker hvor man kan unngå sånt.
Tja, kanskje er det mye å kreve, men likevel blir det såpass sært for meg at jeg mener at det grenser til dårlig oppførsel å ikke ville håndhilse på damer. Hadde han ikke hilst på verken damer eller menn var det en ting, jeg har feks i venninne (etnisk norsk) som ikke vil klemme, og respekterer det fullt ut. Men for meg blir det diskriminering at man ikke håndhilser på damer.
Men jeg er vel kanskje bortskjemt siden de muslimene jeg kjenner både håndhilser og klemmer damer. Og sender ungene i bursdager og lar dem synge julesanger. Og går med tradisjonelle klær på fritiden, har inngått arrangert ekteskap og drar på pilgrimsferd til Mekka.
Muslimske leger jeg kjenner til håndhilser, som en del av "praksisen". Han ene sa at han tross alt gjorde gynekologiske undersøkelser og at det ville være paradoksalt å ikke håndhilse. :knegg:
jeg tror det er på tide med en prat, Prisesse Chiefen, om at man tar skikkene der man kommer og at folk reagerer veldig negativt på at man ikke hilser i jobbsammenheng.
Alle mannlige muslimer jeg kjenner og omgås håndhilser på meg. Klemmer meg også.
Jøss, er man perfekt integrert hvis man sender unger i bursdager og lar dem synge julesanger? Er det sånn at så lenge man "gir seg" på de tingene som irriterer den vanlige, etniske nordmann, så er det greit?
I min erfaring er de som er mer usikker på sin egen overbevisning og ikke minst hvor "flinke" de er i sin trosretning de som blir aller mest firkantet og regelryttere. For ikke å snakke om nyfrelste. :glis:
Mannen min jobbet også med en mann som ikke håndhilste. Han og de andre kollegaene forstod at det var fordi mannen rett og slett ikke visste bedre, og de fortalte ham om norsk skikk og bruk i all vennlighet. Nå håndhilser mannen, ja, han overdriver nesten. :knegg:
Irriterer nordmenn? Vel, jeg synes ikke det handler om å gi seg på noe, jeg synes det handler om å la ungene delta - og selv delta i det norske samfunnet - det være seg bursdager, idrett osv. Jeg brakte bare fram disse to eksemplene siden det er noe som har blitt tatt fram her som noe muslimer ofte holder ungene borte fra.
Jeg kunne jo også fortalt at han er klassekontakt, at han flirer godt av halvgrove vitser på kontoret, at han deltar på sosiale samlinger i jobbsammenheng osv.
For meg handler det å være integrert om å ta vare på sin egen kultur, samtidig som man deltar i samfunnslivet i det landet man flytter til.
Jeg irriterer meg ikke over religisøse barn som ikke går i bursdager, men jeg synes synd på ungene som blir holdt utenfor felleskapet. Hadde ei vennninne som var jehovas vitne da jeg var liten, og husker hvor dumt hun syntes det var å ikke få gå, og hvordan hun etter hvert som hun ble eldre snek seg til å gå, med finklær i en pose og gave fra rommet sitt.
Etter det jeg har lest, så så jeg ikke hvor denne jobben var, og som jeg skrev i mitt første innlegg, så kan det bli vanskeligt for han.
Men jeg ser ikke helt problemet, hadde jeg jobbet med han (i barnehage) så hadde det sikkert blitt nevnt på ett foreldremøte eller lignende for at foreldrene skulle vite det. Barna hadde ikke brydd seg, og så lenge det ikke kommer av ett nedlatende kvinnesyn så hadde jeg ikke brydd meg.
Nå har ikke jeg noe i mot bursdager, men å trekke det frem som en del av Det Norske Samfunnet (fanfare) er vel litt i overkant. Og så skal jeg være flink pike og ikke uttale meg om hvor forferdelig synd det er på alle små Jehovas Vitner som ikke får gå i bursda'. Ikke skal jeg si noe om de voksne som "synes veldig synd på de" heller, og slett ingenting om hvem som kanskje gjør de situasjonene vanskelige for de stakkars, stakkars små.
Så forresten en reportasje fra Pakistan her forleden. Om en manlig transe som var programleder for et talkshow. Som visstnok var et av de mest populære programmene på tv der nede. Han intervjuet kjente personer i drag. Med de mest homofile faktene som tenkes kan.
Det er liksom ikke sånn man tror kan være tilfelle, når man leser i norske aviser om dødsstraffer mot homofile, menn som ikke vil håndhilse på damer osv.
Det er ikke alltid det bildet mediene gir oss er det eneste rette.
Nå er jeg da bare fryktelig nysgjerrig, er det bare damer han ikke håndhilser på, eller ingen i det hele tatt? Greit på en måte synes jeg om man ikke håndhilser på noen, men denne studenten hilste på sjefen min og den andre mannen på jobb. Det er det jeg reagerer på.
Kan ikke si de "presset" for å håndhilse, men for oss er det kanskje mer et tegn på at noen er sjenerte,:confused: derfor de prøvde en gang til. Mulig vi som ikke bor i Oslo er litt trege...
Men synes det gir et dårlig førsteinntrykk å rygge unna, ikke presentere seg og ikke antydning til smil... Får litt slik "unnskyld-at-jeg-er-til" følelse.
Og som jeg nevnte vi hadde en student fra samme landet før jul som IKKE var slik, så jeg skjønner at ikke alle er slik.
Det var da voldsomt så uenige vi var i dag da :eek:. Dette handler ikke om "bursdager", det handler om å være den eneste som ikke får delta på noe, og som dermed ramler ut av et felleskap de gjerne vil være med i. Enten det er bursdager, håndball, dra hjem til andre på besøk osv, osv.
Og det er ikke noe voksne som synes veldig synd på unger som ikke får delta påfører disse ungene, hva nå enn de ikke får være med på, det handler om ungenes egen opplevelse av å ikke få delta. I alle fall var det det jeg snakket om når jeg dro fram venninnen min. Det er ikke minner jeg har som voksen, men minner fra da jeg var 10 år. Unger er helt i stand til å føle seg utenfor uten at det er voksne som er innblandet. Det erfarer jeg selv de gangene det av en eller annen grunn ikke passer at datteren min går i bursdag.
Men for alt i verden, jeg mener heller ikke at bursdager representerer det norske samfunnet.
Jepp, men det er nok en del som baserer fordommene sine på det "medier" forteller dem ;) Selv er jeg så heldig at jeg har en kilde til kunnskap på nabokontoret.
Dette er på blodbank han var. Nå er dette 2 uker praksis, og bioingeniøryrket innebærer mye mer enn blodbank, så han har mulighet til å jobbe et sted han ikke "trenger" å håndhilse. En blodgiver skal føle seg velkommen. Jeg håndhilser ikke alle blodgivere (bare dersom de tar hånda frem), men særlig de som kommer første gangen er ivrig på å hilse "skikkelig". Han forklarte ingenting, var medstudenten som på en måte unnskyldte han ovenfor denne damen. Nå gikk de mest sammen med sjefen og den mannlige kollegaen min. Jeg har fri i dag, men er litt spent om sjefen har fått noe mer forklaring i dag.
Så jeg er i grunnen nysgjerrig på om dette bare gjelder hilsing, eller flere ting...
Blir litt tungvindt hvis alle blodgivere må "informeres", skjønner at f.eks i barnehagen er det enkelt å informere på møte.
Jeg synes også det er veldig stor forskjell på de to tingene, men begge deler handler for meg om å ikke være integrert (selv om noen her tar min litt tabloide framstilling av å være integrert litt for bokstavlig..), mens det å håndhilse på kvinner i tillegg handler om respekt. Jeg hadde blitt ganske fornærma om noen nektet å håndhilse på meg, men jeg blir ikke fornærmet av at noen ikke vil sende ungene i bursdager. Og jeg bryr meg katta om de synger julesanger :knegg:
Det med privat vs arbeiddsliv er jeg også enig i, selv om jeg faktisk hadde blitt like fornærma på privaten av de nevnte tingene. Eneste forskjell er at jeg mener at arbeidsgiver bør kunne kreve det av en ansatt, mens ingen kan kreev at en oppfører seg privat.
er nettopp det som var så feil i går. Dette var noen som skulle melde seg som blodgiver eller gi for aller første gang (jeg husker ikke, for jeg hadde ikke henne).
Hvordan kan de ikke vite det? Jeg vet da godt hvor frekt det er å ikke hilse pent på folk, hadde jo ikke sluttet å vite det som jeg ble nyfrelst til en eller annen religion.
Nabbe: Kunne ikke mannen din vært gynekolog, kirurg, fysioterapeut, ambulansemedarbeider, sykepleier eller hatt andre yrker hvor man må ta på kvinner? Skal det være egne klinikker, sykehus og ambulanser for menn/kvinner? Eller kan muslimske menn ta på andre steder på kvinnekroppen i yrkes medfør men ikke i hånden?
Det er vel knapt noen yrker man kan unngå å ha med kvinner å gjøre i et såpass likestilt samfunn som vi har. De eneste unntakene er vel kanskje dragqueen og katolsk prest.
Det er jo dumt at mannen har søkt seg til et yrke der det er en del av opplegget å håndhilse. Mest dumt for ham, han må jo bli lei av å avise håndhilsere mange, mange ganger daglig.
Jeg klarer ikke å bli så opprørt over at noens kultur/ religion gjør det vanskelig for dem å håndhilse. Håndhilsing er ikke viktig, den har ingen funksjon som et vennlig blikk eller noen høflige ord/ forklaring ikke kan oppveie.
Jeg møter ofte menn fra latinske land i jobbsammenheng, og jeg syns den evindelige kyssingen fra kinn til kinn 3-4 ganger kan være minst like irriterende som at en muslimsk mann ikke vil håndhilse på meg. Slikt er bare høflighetsfraser, det er ikke viktig, og jeg trodde egentlig FPere var litt mer tolerante enn det som kommer frem i denne tråden.
Jeg går ut i fra at denne mannen ikke håndhilser på muslimske kvinner heller, så rasisme er vel egentlig ikke temaet. (Og han håndhilste jo på etnisk norske menn.)
opprørt blir jeg ikke akkurat, men når vi ikke møtes av en forklaring, og jeg skjønner at det bare er damene som ikke håndhilses, da blir jeg litt provosert.
Ja det er også uvant/ubehagelig, men jeg "lider meg gjennom" slikt, nettopp fordi det er å være høflig. Da vi var i Italia for to år siden og besøkte noe fjern slekt måtte jeg forklare for ungene at det var slik de hilste, og ungene syntes det ble MANGE klemmer fra villt fremmede. De modererte seg litt når de så at ungene var uvant med det, men litt kyssing ble det :suss:
Føler meg ellers nokså tolerant. Men mener som flere andre at det er forskjell på privat og jobb.
(dessuten er vel FPere forskjellige de og, eller skal alle ha de samme "politiske korrekte meninger"?)
Jeg syns ikke det er de som blir irritert eller såret av å ikke bli hilst på mens mannen tydelig kan håndhilse på deres mannlige kolleger som er lite tolerante.
Jeg syns det vitner om lite forståelse for den kulturen man lever i hvis man helt åpenlyst behandler menn og kvinner forskjellig. Og hvis forståelsen og kunnskapen er der, så syns jeg mannen som insisterer på å ikke berøre kvinner virker litt full av seg selv og egen hellighet.
Høflighetsfraser er viktige. At de ikke er det for deg er nå din sak. Men jobber man i et yrke som har med andre å gjøre så er det faktisk veldig viktig for å etablere tillit.
Denne diskusjonen fikk meg til å tenke på et møte jeg hadde i Italia for en client fra Oman. Når møtet begynnte håndhilste alle på hverandre og jeg fikk svært slappe håndtrykk fra de mannlige representantene fra Oman. Etter at møtet var ferdig, og jeg tydeligvis hadde satt meg i respekt, kom de og sa takk for seg med et skikkelig håndtrykk. I tillegg hadde vi en lang diskusjon om faglige saker i løpet av møtet, der de tydelig så meg rett i øynene, noe jeg har erfart at muslimer ikke nødvendigvis gjør.
Jeg legger til at den italienske damen kom i drakt med svært kort skjørt. Jeg hadde drakt med bukse av hensyn til muslimene :knegg:
Jeg KAN ikke nok ser jeg - kan noen forklare en stakkars ignorant om dette er en muslimsk greie eller ikke? At ikke kvinner skal håndhilses på? Det har ikke jeg fått med meg, men jeg dytter jo tvangspreget neven i brystet på absolutt alle (DET har vi tross alt lært på doktorskolen). Hva er rasjonalet bak det hvis det stemmer?
Denne mannen er nok veldig usikker og fortvilet over situasjonen selv tipper jeg. Det er nok vanskelig for han også å bryte med tradisjonen og troen han kjenner. Det kan jo hende det går an å prate med han om dette og forklare hvorfor det er viktig at han håndhilser på både kvinner og menn, og at det er forferdelig uhøflig å ikke gjøre det?
En i min nærmeste familie jobbet nettopp tett sammen med en mann fra Saudi Arabia i et par uker, og han slet virkelig veldig med kulturkonfliktene. Alt fra å ta opp noe med kvinnelige medarbeidere til nordmenns uformelle omgangsform, tiltale sjefen ved fornavn og ikke tittelere med "boss" for eksempel klarte han rett og slett ikke å få seg til. I tillegg kom usikkerhet om hvorvidt ting inneholdt svinekjøtt eller alkohol, og da de skulle ha et harmløst lotteri, så var han på nippet til å ringe hjem til moren sin i Saudi for å spørre henne om han kunne delta. Mannen var 28 år og var virkelig usikker og i tvil om hvordan han skulle forholde seg til ting.
Har jobbet med en muslim.
Han hadde alltid hansker på når han skulle inn til kvinnelige pasienter.
Han tok de på seg i gangen før han gikk inn.
Han NEKTET å ta i en dame uten hanskene på.
Mannfolka var helt greit.
Smurte mat, ga medisiner med hansker.
Han kastet de umiddelbart i søppelet når han kom ut. Lommene var alltid fulle av hansker.
Han fikk etterhvert så mange klager av pasienter og pårørende at han mistet vikar jobben sin da han nektet å slutte med hansker på kvinnelige pasienter.
Han håndhilste heller ikke på kvinnelige ansatte.
Men han smilte og nikket og var hyggelig sånn sett.
Og når han skulle stelle de eldre kvinnene så var det ikke rare stellet, da han helst ville slippe og heller ha kun mannlige pasienter.
Han varte ikke mange mnd for å si det slik.
Vi har mange muslimer på jobb og han er den eneste som er slik.
De andre klemmer og håndhilser på oss damer.
Gir oss en klapp på skulderen etc.
Så jeg er litt spent på om dette er en muslimsk greie eller om det er kultur eller andre ting.
Signerer.
Nå vet ikke jeg hva slags yrke han skal ha i helsevesenet, men om han skal jobbe som f.eks sykepleier, blir det vel litt merkelig at han fint kan vaske damer i baken, men håndhilse? Eller skal han velge bort alle slike "dame-jobber"?
Hvordan vil han da oppføre seg overfor kvinnelige pasienter? Jeg hadde ikke likt meg overhodet, om den mannlige sykepleieren som skulle ta seg av meg ikke ville ta meg i hånda!
...men jeg tror vi kan konkludere med at det er en praksis som ikke alle muslimer etterlever, all den tid vi er ganske mange kvinner som faktisk har håndhilst på muslimske menn. Kanskje rett og slett muslimer er slik ganske mange andre praktiserende religiøse - de legger til og trekker fra etter eget tilgodebefinnende? Religion er jo for de fleste en personlig ting, og svært få mennesker lever (heldigvis...) 100% etter skriften.
Gidder ikke quote alle sammen, forsøker raske med meg noen svar her... Jeg er ikke innom så ofte som jeg ønsker alltid... ;)
Sina: Han gjør det, om det "er sånn" men forsøker unngå det, ved å heller holde hånden til brystet, og bukke litt lett. Spesielt om han feks nettopp har vasket seg for å gjøre bønn, eller er mellom to bønner, og er ute og det ikke er lett å komme til vask. Han er IT-tekniker, og har kundebesøk i hytt og vær, og opplever skjelden og aldri at noen forsøker håndhilse, hverken kvinner eller menn, der han kommer halsende inn døren med koffert, verktøy, pc-deler og diverse om hverandre.
Mim: Det handler absolutt ikke om "nyfrelste" og "mer katolsk enn Paven". De fleste jeg kjenner som IKKE gjør det, er så langt fra konvertitter som det går ann å komme. De som absolutt aldri gjør det, er fødte muslimer, og de fleste konvertitter jeg kjenner, tenker ikke over at man ikke bør gjøre det, engang.
PrinsesseChiefen: Det gjelder begge kjønn, begge veier, altså motsatte kjønn, om du skjønner... Menn håndhilser, og klemmer gjerne, på menn, og kvinner med kvinner. Det er jo en voldsom klemmekultur i mange arabiske land, i alle fall. Pakistanere og asiatere videre bortover der, er vel litt mer reserverte.
Årsakene til dette har med at man ikke skal ta på andre enn den man er lovlig gift med. Delvis fordi man da må vaske seg på nytt (ifølge minst to av lovskolene) om man skal gjøre bønn. Ikke ifølge det jeg følger, men i alle fall gjelder dette i hovedsak somaliere, pakistanere, Midt-Østen, tyrkere og Balkan (lovskolene er ganske så geografisk avhengig)
Og blandt muslimer er det ikke vanlig å hilse "på tvers av kjønnene" fordi man "vet bedre", jeg har møtt masse imamer i inn- og utland, og har aldri håndhilst noen av de, bortsett fra en som forsøkte, en ganske kjent amerikansk imam, men da la jeg hånden til brystet og smilte, og han skjønte det med en gang, og klappet meg på skulderen istedet :fnis:
...og som vanlig, med ALT i islam, fra alkoholforbudet til hijabpåbudet, så er det SELVSAGT mange som ikke overholder forbudene/påbudene/anbefalingene eller hva det måtte være.
Var dette en person som har studert i Norge, og nå var på utplassering? I såfall bør han ha vært lenge nok i landet til å skjønne at her håndhilser man, og at det er svært uhøflig å avvise et håndtrykk.
Jeg hadde blitt rykende forbannet over å bli avvist fordi jeg er kvinne. Vet sannelig ikke om jeg hadde klart å holde kjeft, heller.
Som Esme sier, man innretter seg etter hvordan "reglene" er der man bor/oppholder seg. I hvertfall i jobbsammenheng.
Det morsomme er at menn aldri føler seg avvist, og særlig ikke fordi de er menn, de blir først litt sjenerte, og så spør de gjerne "er det en religiøs greie", eller "så vakkert å hilse ved hjertet istedet" eller noe slikt. Ingen sure miner, og dette er stort sett snakk om høyt utdannede menn feks på konferanser, foredragsholdere og lærere.
Man har ett prinsipp i islam, "nødvendighet", ergo kan feks en mann ta en kvinne på halsen for å sjekke mandlene, dersom det ikke er noen kvinnelige leger der, eller en vanlig mann på gata kan gi en kvinne førstehjelp.
På samme måte som vi kan spise svin, dersom det ikke er noen andre ting tilgjengelig. Eller bruke alkohol i medisin dersom man må det.
Min mann kunne ikke hatt de to fleste av de yrkene uansett, han har ikke passert videregående engang. :knegg: Men sånn på alvor, jo det kan han glatt. Onkelen til barna mine er lege, i Algerie, og opererer også på kvinner. Andre onkelen reiser i inn- og utland på konferanser og presenterer arbeidet sitt (han er kjemiker eller noe, og har funnet opp noe kjemiske greier har ikke peil) og treffer nødvendigvis en del damer i det miljøet.
Og jeg sa ikke at han aldri håndhilser, jeg sa han forsøker unngå det, men dersom det blir sånn, så gjør man det.
Svært ortodokse jøder håndhilser vel heller ikke på medlemmer av det andre kjønn?
Jeg må innrømme at jeg ikke har store problemer med dette. Jeg ville ha forventet at en person som ikke håndhilste på meg forklarte hvorfor og ikke bare trakk seg unna, men i så fall tror jeg ikke at jeg ville ha reagert. Jeg hadde reagert mer på en mann som ikke ville snakke med meg eller høre på meg.
Ja, når det går. Det er ikke bare det det står på, for mange er det mere det at man ikke, absolutt ikke, skal røre noen av det annet kjønn, som man ikke er gift med eller i nær slekt.
Ok, men hvis man gjør det likevel, hva skjer da? (Jeg spør ikke for å være vanskelig, jeg er bare veldig ivrig etter å forstå. Hjernen min kaster ut forslag som å ha vært utro, "brenne i h***", ha dårlig samvittighet, angst, pådra seg Guds vrede osv. )
Nei, det har med "Den store sammenhengen" å gjøre. Man kanskje må være troende for å forstå det. Det er ikke utroskap, det er ikke "Khawlah" (å være alene med det annet kjønn) med mindre man ikke er helt alene, det er ikke noe straff for det å håndhilse, i Shariah. Fordi det er ett personlig anliggende. Det står faktisk ikke noe sted tror jeg, at "Man må ikke ta en annen i hånden" sånn rent i klare ord, men det står at man ikke skal røre ved det annet kjønn.
Det er mye osm ikke er begrunnet, men jeg velger å tro at Gud uansett vet bedre enn meg, og at Han skjønner hvorfor han har satt de regler. Alt har sin visdom.
Enig. Man må gi litt slack til folk som åpenbart er nye og usikre i et nytt land i en fremmed kultur. Jeg tror dialog og vennlig samtale om hva som er vanlig i Norge, er mer fruktbart enn å på død og liv "tvinge" noen til å utføre en høflighetsfrase som de tydeligvis er ukomfortabel med.
Det står faktisk ikke noe sted tror jeg, at "Man må ikke ta en annen i hånden" sånn rent i klare ord, men det står at man ikke skal røre ved det annet kjønn.
Uten å kritisere dem som gjør det slik, så mener jeg at det å tolke noe slikt til at man ikke kan håndhilse på noen i jobbsammenheng, er å tolke det veldig snevert og ikke minst begrensende for seg selv (altså, nå skal det jo være begrensende i seg selv, men jeg synes det blir for langt).
Jeg har aldri opplevd det som begrensende, men jeg gjør det jo noen ganger da, når det er "presserende" eller om det kommer veldig brått og uventet.
Men så er jo jeg kvinne, og mine medsøstre har heller ikke problemer med dette. Våre brødre sliter derimot voldsomt. Kanskje kvinner har lettere for å bli fornærmet enn menn?
Det er ikke utenkelig. Spesielt når man ikke får forklaring, for jeg tror veldig mange tror det er fordi de ikke har respekt for dem at de ikke vil ta dem i hånden, at de "bare er kvinner" og ikke fortjener respekt og likeverd. Muslimer har også på en måte et litt kvinnefiendtlig image gjennom media, og uten kunnskap, så er man overlatt til akkurat medias historier.
Det er akkurat slik det kan føles. Dette visste jeg ikke noe om, og tydelig ikke de andre på jobb. Og det var det at han ikke forklarte noe til oss, og heller ikke smilte til oss så ga det et meget dårlig inntrykk.
Takk Nabbe for veldig saklige svar. Ser nå at mine erfaringer fra barneskolealder ikke er så sammenligbare. Vi håndhilste vel ikke på noe av vennene våre som 10-11 åringer :nemlig:
Men skal han her jobbe nær pasienter/blodgivere må han skjønne at han nok må forklare seg gang på gang... Og i det minste smile til oss...
Føler meg litt mer "opplyst" nå, selv om jeg strever jo litt med å forstå hvorfor det skal være så strengt. Blir interessant i morgen å høre om sjefen snakket med han i går. Håper han ser litt blidere ut og...
Jeg leser Nabbes begrunnelser, og kan til nød respektere de (sliter med det også innrømmer jeg, for jeg kjenner at jeg blir fornærmet lell), men forstå,- det går ikke. At noen kan velge å bare godta en regel uten begrunnelse som begrenser dem såpass mye, er for meg uforståelig. Men så skjønner jeg meg generelt dårlig på religiøse mennesker, det innrømmer jeg glatt.
Jeg tror dette er mye av årsaken til at jeg egner meg ytterst dårlig i religiøse sammenehenger, og at jeg aldri ville klart meg første dagen en gang i millitæret. Jeg er veldig tilhenger av å vite hvorfor en regel er satt. :knegg:
Men over til saken: Jeg tror ikke jeg hadde blitt fornærmet om en mann av muslimsk tro ikke ville håndhilse på meg, men så vet jeg også noe av bakgrunnen for hvorfor han ikke ville gjøre det. Jeg syns det høres vel så hyggelig ut med en hånd til hjertet og et lite bukk, ala hva mannen til Nabbe gjør - det er da en hilsen det også.
Hvorfor i all verden er det så viktig med det håndtrykket?
Men på den andre siden - et smil og et nikk koster ingen ting. Jeg tror jeg hadde tatt det mer ille opp om vedkommende hilste på alle andre menn i forsamlingen, men ikke engang verdiget meg et blikk eller en hyggelig muntlig hilsen.
Jeg har stor tro på at dersom man blir fortalt hvorfor folk gjør som de gjør, så er det lettere å akseptere - i hvertfall om det ikke er helt hårreisende greier de holder på med. (Og med dette mener jeg f.eks. ting som er til fysisk- og psykisk skade for andre.)
Samme her. Og særlig siden jeg kjenner religiøse mennesker som klarer helt fint å forholde seg til resten av verden uten å la religionen være en vegg mellom dem og resten av samfunnet. Og det har ikke noe med grad av religiøsitet å gjøre - det ene mennesket er feks prest :)
Det jeg minst forstår er hvorfor jeg skal respektere skikker og godta når dette ikke er gjensidig.
At jeg ikke kan hånnhilses på eller behandles likeverdig pga kjønn er ikke noe jeg forstår eller respekterer. Om alle slike skikker ble akseptert og ikke utfordret hadde de gamle kristne skikkene hersket her også. Heldigvis har vi forgjengere som utfordret en del arkaiske skikker hadde de enda vært her.
Om mennesker ikke kan hilse på meg, eller forholde seg til meg pga kjønn, ja da ønsker ikke jeg meg å forholde meg til dem.
Det jeg syns er vanskelig er at muslimer praktiserer så forskjellig. En av de første muslimske fedrene jeg traff på i barnehagen håndhilste ikke, heller ikke neste, så da trodde jeg det skulle være sånn. Men så kom jo de som gjerne håndhilser og jeg som ikke strekker ut hånda fordi jeg regner med at de ikke vil håndhilse. Det er ikke et must for meg å håndhilse så jeg syns ikke det er uhøflig sånn sett, men jeg vil jo ikke bli sett på som uhøflig fordi jeg ikke strekker fram hånda.
En logisk brist er jo også det at grunnen til at man ikke skal håndhilse på det annet kjønn er at det ligger en fristelse i det. Og jeg må si jeg betakker meg på generelt grunnlag å ha en lege som ikke kan hilse på meg pga det er en fristelse for kjødet, og så deretter la han få seg meg mer eller mindre avkledd.
Ekkelt er det, i tillegg til å være respektløst.
For meg er det totalt uforståelig at man ikke skal kunne håndhilse på ett menneske fordi det er en kvinne og ikke en mann. Uansett grunn så har jeg problemer med å respektere det engang... kjenner jeg blir litt småfornærmet her.. ;)
Jeg tror rett og slett at jeg har jobbet med så masse forskjellige mennesker, at en særing fra eller til ikke plager meg. Jeg er nok blitt mer og mer "jaja" med årene. Merkelig hvor forskjelige vi er alle sammen.
Så lenge det ikke er fordi han har ett nedlatende kvinnesyn, så pyttsan. Han kan jo også ha vært veldig nervøs, når det var første dagen hans.
Jeg husker for mange år siden, på første arbeidsdag etter at sjefen hadde tatt meg med ei runde, så spurte han hvordan det gikk, så sa jeg "jeg husker ingenting av det du har sagt idag, og er så nervøs at jeg kunne spydd her og nå".
Prøv å ta det med ett smil, kan hende han er en fantastisk morsom fyr å jobbe med, ett ordentlig rivjern. Det MÅ vel ikke være at han ikke respekterer kvinner?
Det der er jeg veldig, veldig enig i kjenner jeg :nemlig:.
Jeg hadde hatt forståelse hvis det var en som ikke ville håndhilse på grunn av en eller annen psykisk forstyrrelse, feks "overrenslighetssyndrom". Men det at årsaken er at man representerer en fristelse i kraft av det kjønnet man har gjør det faktisk ganske ekkelt i de fleste sammenheng.
Det er meget mulig, men jeg kjenner at i denne saken er jeg fordomsfull :nemlig:. Særlig siden det i følge Nabbe egentlig ikke står noen sted, men bare er en eller annen uskreven regel som noen følger og andre ikke følger.
Men det er sikkert fordi jeg ikke er religiøs selv at jeg sliter med å forstå regler for reglenes skyld. Eller regler med grunnlag i at mennesket egentlig er et dyr som ikke kan styre seg og derfor må avstå fra omtrent å se på det motsatte kjønn. Sånn for sikkerhetsskyld :rolleyes:. Jeg er litt mer tilhenger av å ha kontroll over driftene basert på sunt folkevett og riktig oppdragelse.
Og ja, kanskje var dette en usikker mann og kanskje ville han oppført seg annerledes i en annen situasjon, men nå føler jeg vel etter hvert at tråden har gått mer over i å diskutere regelen om å ikke håndhilse på motsatt kjønn sånn rent generelt.
Nå står det jo skrevet at man ikke skal røre ved personer av det annet kjønn, bortsett fra i situasjoner hvor det er nødvendig. Jeg synes ikke det er pussig at noen muslimer tolker dette som at håndhilsing er offlimits. Noen er mer tro mot Bibelen enn andre, noen er mer tro mot Koranen enn andre, og noen er mer tro mot Toraen enn andre.
Da jeg tok sykepleierutdanningen var det en etnisk norsk medstudent som var forsinket i utdanningen.
Hun hadde fått praksis på gynekologisk avdeling. Hun var personlig veldig imot abort og klarte ikke å stilletiende se på at folk tok abort eller være en del av prosessen. Hun var dermed regnet som uegnet for den avdelingen. Samtidig mente skolen at dette ikke var deres "problem". Altså fikk hun ikke byttet praksisplass og måtte altså "dumpe" et år fordi hun måtte gjennomføre praksisen sammen med neste kull istedet.
En veldig fin og samvittighetsfull sykepleierstudent som var god på omsorg. Men hun hadde altså en personlig overbevisning som skapte problemer.
Av en eller annen grunn minner dette meg om det samme. Dette er denne studentens personlige overbevisning og det er kanskje ikke forenelig med jobb i en setting der det å ta imot mennesker (og håndhilse) er en del av jobben?
Hvis man har så sterke overbevisninger er det ikke alle yrker man passer i. Enten bør man innse det og revurdere yrkesvalg, eller tilpasse seg kravene yrket stiller.
Jeg møtte en kar som prøvde å studere geologi selv om han ikke trodde på evolusjon, eller at jorden var eldre enn 6000 år. Det gikk ikke. Han strøk gang på gang og måtte bytte studieretning.
Og hvis man mener at små barn helst bør være hjemme med mor bør man ikke utdanne seg til førskolelærer.
Jeg syns det er helt opplagt, og åpenbart den enkeltes ansvar. Som i Kies eksempel syns jeg ikke sykepleierskolen hadde noe ansvar for at en student ikke kunne fungere på gynekologisk.
Og i forhold til håndhilsing - det er ansett som normal høflighet i vårt samfunn. De aller fleste leger håndhilser på pasientene, i alle fall på nye pasienter. Man skal ha veldig gode grunner for å unnlate å ta andre i hånden når de strekker den fram. Hvis en lege eller sykepleier trekker seg bak, legger hånden på brystkassa og bukker lett når jeg strekker hånden fram for å hilse, da ville jeg blitt ufattelig provosert.
Vil man ikke håndhilse tar man ikke jobb et sted hvor det er ansett som en del av normal omgangsform. Enkelt og greit. Kanskje han skulle få seg jobb et annet sted.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
