Guava sa for siden:
...
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Guava sa for siden:
...
Maz sa for siden:
Det er mangel på gode fosterforeldre i Trondheim. Det er mange barn som trenger hjelp og som ikke får det.
I mine øyne er det barnets behov og ikke foreldrenes fordommer som er viktig.
Fosterforeldre til barn er vel pålagt å følge en del ting, men det viktigste er at barnets omsorgsbehov blir ivaretatt.
Tallulah sa for siden:
Jeg syns slikt er veldig vanskelig. Siden jeg ikke har noe i mot lesbiske foreldre har jeg veldig lyst til å si at slikt får man tåle. Men så snur jeg det på hodet, hvor kanskje barn av et lesbisk par hadde blitt plassert hos en strengt religiøs familie som syns slikt er synd, så syns jeg ikke det er så OK lenger.
Etter å ha lest artikkelen syns jeg det kan virke som det riktige er gjort i dette tilfellet, hvertfall utifra opplysningene som er gitt i artikkelen. Det er så mye som spiller inn.; Skal barnet være permanent hos fosterforeldre? Skal barnet tilbake i et strengt muslimsk miljø hvor det kanskje vil bli sett ned på fordi det har bodd hos dette paret?
Jeg syns man skal prøve å gi barnet den kulturelle "bakgrunnen" det er vant til, men jeg ser jo også at dette til tider kan være helt umulig.
Milfrid sa for siden:
Med tanke på at fosterforeldre og biologiske foreldre skal kunne samarbeide så synes jeg faktisk at man bør tenke litt på slike ting.
Jeg tror feks ikke at jeg hadde syntes at det var spesielt kjekt om mine unger ble plassert hos veldig religiøse mennesker om jeg havnet i en situasjon hvor mine barn trengte fosterhjem. Jeg hadde derimot ikke brydd meg om hvor vidt de var lesbiske eller ei. Men jeg kan forstå ut fra det at jeg selv ville hatt preferanser, at andre også har det. Selv om jeg nødvendigvis ikke er enig i begrunnelsen. Men så antar jeg at det er noen som synes min begrunnelse blir diskriminerende og feil også ;).
DM sa for siden:
Men slike strengt religiøse blir vel ikke godkjent som fosterforeldre? Jeg innbiller meg at noe av det siste barnevernsbarn trenger er å komme til noen som forteller dem at de har det som de har det fordi foreldrene har syndet liksom, og det tror jeg også barnevernet har tenkt på gjennom godkjenningen av fosterforeldrene.For min del, så tenker jeg som Glitter; at det er vesentlig om det er langvarig, permanent eller en korttids akuttplassering i påvente av noe annet. Klart man skal strekke seg etter det optimale, men man må også gjøre det beste for barnet ut i fra de midlene en har til rådighet.
Che sa for siden:
Jeg vet ikke helt jeg :sparke: Jeg vil tro at disse fosterforeldrene tar hensyn til deler av barnets muslimske tro de også - lar vær å servere svinekjøtt etc - Uansett så kan man jo aldri finne umuslimske fosterforeldre som vil fylle "kravene" til muslimsk tro, jeg regne med. Det er bare det at de er lesbisk som er så veldig tydelig og synlig - og dermed veldig lett å påpeke også.
Nei, det er ikke enkelt. Jeg synes ikke slikt skal være avgjørende når det er så vanskelig å finne fosterforeldre.
Med de ulike religionene som finnes, så vil det jo bli så godt som umulig å finne fosterforeldre da jo!..
Obelix sa for siden:
Vanskelig, men jeg tenker at hensynet til barnet må komme først.
Ellers enig med Glitter.
Tallulah sa for siden:
Jeg mente ikke religiøse som nødvendigvis forteller barnet at foreldrene deres har syndet og slikt altså, det finnes jo strengt religiøse som er ganske OK. ;) Men jeg som ateist må jo innrømme at jeg ikke hadde likt at barnet mitt havnet hos en familie som ba jevnlig for eksempel. Og fortalte at det fantes en Gud.
Jeg tror også at barnevernet har tenkt nøye gjennom hvem de plasserer barna hos,d et sa de jo også at de hadde gjort i dete tilfellet, med tanke på hva barnet hadde vært gjennom
Men disse lesbiske foreldrene vil jo ikke si at det de gjør er synd, selv om barnet hypotetisk sett er oppdratt til å mene det. Så de vil jo på en måte si at det barnet har lært er "feil". Nå var dette snakk om et førskolebarn, så jeg tviler vel på om det har så veldg mye begrep om synd, religion osv og sånt altså, bare rent hypotetisk.
Nooria sa for siden:
Jeg er kristen, og om noe skulle skjedd mannen min og meg ville jeg ønsket at noen som er kristne hadde tatt vare på barna mine. Jeg ville ønsket at de skulle lære om Guds kjærlighet (altså ikke først og fremst strenge bud og regler) men alt det gode som Gud har for dem.
Med den bakgrunn har jeg stor forståelse og respekt for den muslimske morens ønske, og jeg synes barnevernet har gjort en feilvurdering.
For øvrig kjenner jeg til lokale barnevern som samarbeider med kristne menigheter om fosterhjemsplassering fordi det er mange kjærlige, omsorgsfulle og ressurssterke mennesker i slike sammenhenger. Jeg har m.a.o motsatt erfaring enn det at kristne ikke får lov å være fosterforeldre. Det er faktisk svært utbredt at kristne er det.
Dixie Diner sa for siden:
ENIG!
Nooria sa for siden:
Jeg tør påstå at det for mange av dere bare gjelder helt til en kristen eller muslimsk familie skal ta seg av et barn dere bryr dere om.
DM sa for siden:
Nooria; Jeg mente ikke at kristne ikke får være fosterforeldre, for all del! Jeg tenkte på dem som har endel fanatiske religiøse holdninger. Jeg mente at dem nok ville bli oppdaget og silt ut.
Esme sa for siden:
Barnets beste må gå foran alt, det er jo alle enig i.
Nå er det jo veldig ofte at de biologiske foreldrene finner feil på fosterforeldrene (Heiko og Mim vet vel mer om det) og det må da være barnevernet sin jobb å veie kritikken fra foreldrene opp mot 1) Hva barnevernet har av tilgang til fosterforeldre 2) Hvor berettiget kritikken er 3) Om det er barnet som har problemer med dette, eller om det er kun foreldrene.
Jeg synes ikke at det er noe større grunn til å ta homofobi som er religiøst fundert noe mer alvorlig enn homofobi fra en whitetrash homofob familie.
Shamu sa for siden:
Jeg er enig med Maz!
Barnet må da komme først. Og hvorfor i all verden skulle ikke ett lesbisk par være like gode fosterforeldre som ett heterofilt par...
Maz sa for siden:
Der tar du feil. Jeg er da kristen selv jeg.
Jeg kjenner et muslimsk barn som bor i en ikke muslimsk fosterfamilie, og de har selvsagt påtatt seg en del ting med tanke på det.
I Trondheim i dag er det STOR mangel på foserforeldre og barn som skulle vært i fosterhjem bor i uegnede hjem. Det er langt værre.
Jeg synes det er forskjell på hvordan folk er religiøse og hva de forteller barna. Jeg hadde ikke akseptert en situasjon der barnet mitt lærte at man ikke kan hilse på noen av motsatt kjønn fordi en blir fristet, men jeg kjenner da nok moderate muslimer til at det ikke plager meg.
Jeg kjenner både muslimer, jøder, kristne og totalt ureligiøse mennesker jeg tror hadde kunnet tatt godt vare på mitt barn. Jeg er litt mer skeptisk på det en venn av meg betegnet seg som "taliban kristen". Jeg mener ikke fosterfamilien skal drive aktiv forkynnelse.
Nooria sa for siden:
Jo, men som Glitterchic skriver tror jeg at det du og jeg ser på som vanlige kristne (feks meg) av mange andre sees på som "strengt religiøse".
Nooria sa for siden:
Ja, nå vet ikke jeg hva du mener med kristen og "Taliban kristen", men for meg er det helt naturlig og riktig å fortelle barna mine om Guds kjærlighet og Jesu gode gjerninger. Så i så fall er jeg muligens pr din def. uegnet som fosterforelder.
Maz sa for siden:
Hva som er vanlig kristen, avgjøres jo av hvor du er selv.
Du har jo selv indikert at jeg ikke er kristen, lenger opp.
Jeg kjenner kun en kristen som innrømmer å være "talibankristen" (hans ord). Jeg har naboer som er mormonere, jeg tror de oppfatter seg som normalt kristne, men det er en del interessante vridninger Mazungen oppfatter der.
Nooria sa for siden:
Ja det er jo helt umulig å definere på generelt grunnlag hva som er en "vanlig kristen", men det var mer for å nyansere i forhold til Desembermamma (som kjenner meg og vet litt om hva jeg står for).
På generelt grunnlag finnes det selvsagt ikke noe som heter vanlig kristen.
Når det gjelder deg, beklager jeg dersom jeg har antydet noe om din tro og trostilknytning. Den vet jeg ingen ting om.
Maz sa for siden:
Taliban kristen er et begrep en venn av meg som er aktiv pinsevenn bruker til å beskrive seg selv. Tror han brukte begrepet når vi diskuterte nettopp homofili.
Jeg sier ikke at en er uegnet som fosterforeldre om en er kristen, men om en aktivt forkynner til barn som har en bakgrunn er en det. Fosterforeldre må være litt forsiktige der.
Det betyr ikke at en ikke kan snakke om sin tro, men noe med hvor absolutt det beskrives.
Som tidligere sagt så er jeg selv kristen, vi går i klubb i kirken med datteren vår og leser barnebibel og andre ting. Fasinerende hvordan du stadig indikerer at jeg ikke kan mene homofili ikke er poenget og samtidig være kristen.
Nooria sa for siden:
Nå ble jeg veldig forvirret. Hva mener du her og hvor er det jeg stadig indikerer noe om ditt forhold til homifili?
Irma sa for siden:
Vanskelig sak, jeg er på linje med glitter. Dersom barnet skal ha fortsatt kontakt og samvær med foreldrene sine kan det godt hende at det ikke er det beste for barnet å bo hos noen som har normer som avviker veldig fra foreldrene. Det er vel ganske åpenbart? Dersom barnet ikke skal ha kontakt med sine foreldre blir saken en annen. Jeg tenker allikevel at kultur bør være et tema når barn skal inn i en ny familie, slik at overgangen ikke blir for stor for barnet. Slike ønsker kan man ha, men om det er for få som ønsker å ta i mot et fosterbarn så kan man ikke velge og vrake på den måten.
Propella sa for siden:
Ut fra det som stod i artikkelen så har både barnet og foreldrene psykiske problem. De fosterforeldrene som hadde best forutsetninger for å kunne ta vare på barnet var et par som tilfeldigvis er lesbiske. For meg er seksuell legning og religion noe som kommer langt ned på listen over kriterier for fosterforeldre. Hadde det stått mellom 2 fosterforeldre med lik kompetanse så er jeg enig i at man skal høre på foreldrenes ønsker enten det handler om religion eller seksuell legning. Ellers tar man det som er best for barnet.
Oyoy sa for siden:
Man kan bli gokjent selv om man er strengt religiøs.
Beredskapshjemmet som prinsen vår kommer fra er det. Det er ikke noe problem for bv, men de har visse regler de må følge. De får ikke lov å "prakke" på barne sin religion, og de får ikke lov å ta dem med på møter i menigheten sin. De får heller ikke lov å snakke religion med fosterhjemmene de viderebringer ungene til.
turi sa for siden:
I denne saken ser det kanskje ut som om barnet er midlertidig plassert, til foreldrene får mer taket på sine psykiatriske problemer. Så det beste her hadde kanskje vært at de hadde fått tak i en muslimsk familie, som hadde omsorgen i denne perioden. Jeg leser det litt sånn at de frivillig har gitt fra seg barnet, med ønske om å få det tilbake senere.
Men hadde de blitt fratatt barnet, så syns jeg at de ikke skulle fått samme medbestemmelsesrett.
Og i mine øyer så er denne familien like god som en annen familie.( fosterforeldrene altså)
Oyoy sa for siden:
Helt enig her altså.
Hadde jeg hatt en kort plassering så hadde jeg villet tatt hensyn til foreldrenes religion og gjort så godt jeg kunne for å etterfølge det de synes er riktig.
Langvarig plassering blir litt annerledes, for da er det litt mere snakk om at barnet skal intergreres i familien og nærmiljøet, og da synes jeg barnets behov går foran foreldrene sine. Et muslimsk lite barn som er plassert for hele oppveksten bør få lov å spise pølser i barnebursdag på lik linje med de andre barna mener jeg. Samme med bekledning, jeg hadde kledd fosterbarnet i det samme som de andre barna i nærmiljøet, ikke med hodeplagg eller annet foreldrene skulle ønske. Det er viktig at barne ikke skiller seg ut, de har nok å dra på som det er.
Kortvarig plasseringer har jo ofte mye mere kontakt med bio enn langvarige, og da blir det på en måte mere naturlig å ta hensyn til foreldrenes ønsker, noe jeg og synes er viktig med tanke på at de skal tilbake til foreldrene.
bina sa for siden:
Enig med deg. Det ER viktig at foreldrene har tillit til fosterforeldrene, og motsatt. Dette er viktig av hensyn til samarbeidet, som igjen er viktig for barnet.
Jeg syns det er vanskelig å lage "regler" for slike ting, men der hvor det er åpenbart en kultur- eller religions-kollisjon syns jeg at foreldrene bør få ha et ord med i laget ved valg av fosterhjem.
DM sa for siden:
Ja, men spørsmålet er om hvordan det praktiseres eller ikke praktiseres ovenfor ungen. Jeg tenker mer som i at dersom man er sånn fanatisk kristen som nesten kvalifiserer til en ny barnevernsak. At man ikke klarer å la være å snakke om synd og forlatelse, og harmdirrende ber om at barnet må renses for foreldrenes synder og slik. Poenget er jo hvordan de evner å forholde seg til barnets beste slik barnevernet og de fleste ser på det. Jeg klarer ikke å forklare meg noe bedre, men jeg oppdaget at Oyoy har beskrevet at det fungerer slik jeg mener:Oyoy sa for siden:
Når det er snakk om kortvarige plasseringer, med tilbakeføringer, så er det desverre ikke sånn at foreldrene kan få være med i utvelgelsen. Men veldig ofte sånn at de har mye de skulle ha sagt når det gjelder barnet. Altså hva det får spise, om det skal klippes og hvordan, bekledning osv. Det er på en måte foreldrene som fortsatt bestemmer selv om barnet er i fosterhjem og da må fosterhjemmet følge foreldrene så langt det lar seg gjøre.
Det som er, er at det er veldig forskjellig praksis på dette, alt ettersom hvordan saken er.
Kort plassering, lang plassering, mye kontakt med familie, liten kontakt med familie, ingen kontakt med familie. Alt sånt spiller inn.
Nooria sa for siden:
Jeg snakker aldri om synd og skam med barna mine. Det siste jeg vil er at barna skal føle seg syndige og skyldige. Men om jeg ikke kunne tatt med et fosterbarn i kirken, ville det vært vanskelig for oss å praktisere det vanlige familielivet vi har.
Jeg ser da stadig at fosterfamilier og beredskapsfamilier har med barna i kirken, så den praksisen må variere.
Oyoy sa for siden:
Det er ikke praksisen som varierer, det er barna og bakgrunnen deres. Og så klart årsaken til plassering og varigheten.
Det er vanskelig det her. Jeg er fostermor, og ingen nekter meg å ha med fosterbarnet i kirken hvis jeg skulle ha lyst til det. Og han er absolutt ikke norsk og ikke fra et kristent hjem.
I mitt tilfelle er barnet plassert for hele oppveksten, og det er jeg som bestemmer hva han spiser, hvordan jeg kler han, hvor jeg tar han med osv. Jeg er sjefen sammen med barnevernet, foreldre han absolutt ingen påvirkningskraft i akkurat vårt tilfelle.
En veninne av meg har en kort plassering akkurat nå. Der bestemmer mor når ungen skal klippes. Hun bestemmer hva han skal spise, og hun bestemmer hvordan han skal kles og ikke kles. Fosterhjemmet tar selvfølgelig hensyn til dette. Par som ikke er villige til å ta hensyn til foreldrene i saker hvor det skal taes hensyn, de blir som regel ikke godkjent som fosterforeldre eller beredskapshjem.
him sa for siden:
Har ikke lest hele tråden.
Jeg synes det bør bety noe. Ofte skal foreldrene og fosterforeldrene samarbeide og da er det greit at alt er lagt til rette for det. Jeg vil tro at det å legge et godt grunnlag for samarbeidet vil være til barnets beste.Maz sa for siden:
Ingen steder, les det jeg skriver du,
Jeg sier at du indikerer at jeg ikke kan mene at homofili er irrelevant (ikke er poenget), og samtidig være kristen.
Jeg kjenner flere kristne homofile. Ja sågar en muslimsk homse.
Skremmern sa for siden:
Utifra det jeg kan lese i artikkelen, synes jeg barnevernet handlet riktig. Jeg er veldig, veldig imot diskriminering, og bryr meg katten i om det er kristne eller muslimske som diskriminerer.
Jeg regner med at barnevernet har gjort en vurdering utifra det barnet trenger.
Nooria sa for siden:
Det mente jeg ikke å indikere. Jeg har selv strålende lesbiske/homofile rundt meg, og det har ingen betydning for mitt forhold til dem selv om jeg er kristen.
Nabbe sa for siden:
Har ikke lest hele tråden, men jeg mener barnevernet kan ta litt mer hensyn. Men nå vet jeg ikke hvor prekært det var, hvor mange andre fosterfamilier som var tilgjengelig, og alt det der. Jeg vet at dersom jeg bodde i Trondheim, og valget sto mellom en dame jeg "kjenner" og dette paret, hadde jeg muligens valgt det paret, fordi jeg vet at hos den damen jeg "kjenner" hadde barna mine IKKE fått noen religiøs oppfølging, og hun hadde ikke tatt fem øre for å snakket dritt om mine barns tro, og forsøkt få de vekk fra troen. Og hun og mannen er godkjente fosterforeldre!
Jeg tror det er på tide heller, som en dame sa på ett annet forum, at vi muslimer heller går i oss selv, og forsøker finne løsninger på hvordan VI kan bli fosterforeldre, slik at sånne situasjoner kan unngås, og at barna kan plasseres hos muslimer. Det er mange muslimer som kunne tenke seg å være fosterhjem, men mange faller igjennom pga lite hus, dårlig inntekt og lignende.
Divine sa for siden:
Nabbe: Er det noe i din tro som gjør det vanskelig for muslimer å være fosterforeldre? Og ville det være noen forskjell på å være fosterforeldre for et muslimt kontra ikke-muslimsk barn?
Nabbe sa for siden:
Nei, det er ikke noe vanskelig i troen å være fosterforeldre. Jeg kjenner flere som er det, faktisk. Det eneste er jo det med at når fostersønn evnt kommer i puberteten, må fostermor bruke hijab forran han, men det er jo overkommelig. Det er jo oppfordret i islam til å ta hånd om barn.
Det eneste vi "kan" ha litt problem med, er adopsjon, men det er vel overkommelig det også, i og med at man ikke er nødt til å bytte etternavn på adoptivbarnet, fordi det er forbudt i islam, barnet skal ha sin fars navn.
Og det ville jo ikke vært noen forskjell egentlig, på hvilken tro barnet har, men de familier jeg kjenner som er muslimer og har fosterbarn, så har de kun muslimer, og helst innenfor sin/sin manns etniske gruppe eller språkgruppe.
Oyoy sa for siden:
Det måtte jo være det mest opptimale, å få plassert muslimske fosterbarn hos muslimske fosterforeldre.
Problemet er bare det at det er altfor mange muslimske barn som trenger fosterhjem, i forhold til hvor mange fosterhjem det er som er muslimske.
Og så går jo ikke plassering av fosterbarn KUN på å ta hensyn til religion så langt det lar seg gjøre. Barnet skal passe perfekt til fosterforeldrene og omvendt. Altså barnet kan være muslimsk, og det kan være et ledig muslimsk fosterhjem, men så kan andre behov og vansker barnet har som kansje er viktigere enn religion ikke dekkes i akkurat det fosterhjemmet.
Det er vanskelig å plassere barn, kjempevanskelig.
Milfrid sa for siden:
Det var i grunnen godt sagt. Barnet bør jo komme aller først.
Carrera sa for siden:
Barnets behov må kommer foran alt annet, helt klart, og da er seksuell legning og evt andre faktorer som er utenom "normalen", så er det uvesentlig.
Men så klart, står man med to like gode alternativer, så kan man ta hensyn til barnets bakgrunn. Foreldrenes ønsker mener jeg er delvis uvesentlig, for jeg tipper de aller fleste foreldre i en slik situasjon vil finne feil ved alle alternative fosterforeldre.
him sa for siden:
Mest sannsynlig tok de de som var tilgjengelige, det er stor mangel på fosterforeldre i Trondheim så vidt jeg vet. Jeg er enig med deg prinsippielt, jeg er bare ikke helt overbevist om at det er det som skjer i praksis.Tallulah sa for siden:
I artikkelen så står det at de valgte den fosterfamilien som best kunne håndtere dette barnet. Så de tok ikke bare den familien som var tilgjengelig, slik jeg forsto det.
Men de snakker også om generell mangel på fosterforeldre, og vanskeligheten med å matche fosterforeldre og barn med lik kulturell bakgrunn siden det er overvekt av barn fra andre kulturer.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.