Dette er ingen fersk sak - den skriver seg fra oktober 2007, men jeg dumpet borti den tilfeldig (på jakt etter NRK-journalist Ingerid Stenvolds hjemsted). Utgangspunktet er en prisutdeling som omtales slik hos Noregs Mållag:
Ja, det står faktisk "får ho får å nytte" :humre:.
Stenvold er fra Troms og snakker Målselv-dialekt. I etterkant av pristildelingen retter så Espen Thoresen Hværsaagod Takkskalduha kritikk mot Kringkastingsprisen:
Hva synes dere? Har Thoresen-hva-det-nå-var rett i at østlandsdialekter generelt, og Oslo øst-mål spesielt, har lav prestisje, eller er det et tullete utspill?
Hm, kanskje han har et poeng?
Ut fra de navnene jeg kjente på lista over de som har fått prisen (her), var det jammen ikke mange med østlandsdialekter. Kan jo være at alle jeg ikke kjenner til er fra Fredrikstad og Grorud, hva vet vel jeg ...
En tullete sak, men Thoresen har et poeng. Ivar Aasen ville ikke ha med seg by-dialekter i leten etter det urnorske språk da disse var for nær knyttet opp mot dansk og skriftspråk generelt. Mulig at denne tankegangen står sterkt blant dialektofile også.
Det stod noe i artikkelen om at Kringskastingsprisen hadde sitt utspring i nynorsk, så det kan nok forklare en del. På generelt grunnlag tror jeg det er noe i at østlandske dialekter har lav prestisje, men det spørs naturligvis også hvem man spør. Mitt inntrykk av NRK er at "østkantspråket" står lavt i kurs der i gården. Jeg husker vi freste over alle vestkantungene som bekledte rollene i ungdomsseriene på 80-tallet. :fnise:
Jeg bor i Vestfold og mitt inntrykk er at det blir mindre og mindre igjen av dialektene i vårt fylke. Tidligere kunne man fint høre hvem som kom fra Tønsberg og hvem som kom fra Larvik, Andebu-dialekten var breiest av dem alle og man kunne til og med høre hvilken side av fjorden Sandefjordsfolk kom fra. Veldig mye av dette er borte og barn som vokser opp i dag snakker mye nærmere Oslo-mål enn da jeg var liten. Da jeg gikk på Blindern ble jeg stadig rettet på da jeg snakket dialekten min, og særlig av ei som var trønder. Ikke for at det er relevant for denne diskusjonen, men det er jo litt morsomt da. :humre:
Jeg syns det virker som om det samme er tilfelle i Østfold og Hedmark for eksempel der dialektbruk nærmest blir sett på som litt enfoldig. Veldig mange jeg kjenner som kommer fra Østlandet (utenom Oslo) har sluttet å snakke dialekten sin. Og jeg har vel egentlig det selv også for en stor del. Det er litt trist.
Datteren min sa til meg da vi kjørte hjem fra barnehagen for en stund siden "Jeg har slutta å si i mårra jeg, mamma, jeg sier heller i morgen". Og hun snakker bemerkelsesverdig mindre dialekt enn meg og faren sin.
Helt enig med Herr Thoresen hvanåhanegentligheter. :patriotisk:
I følge min gamle norsklærer er Oslo øst sosiolekt og enkelte andre østlandsdialekter nærmest nynorsk, sammenlignet med mange andre dialekter, og ikke minst sammenlignet med vestkant-og riksmålwannabees.
Sosiolektene burde absolutt få mer status, det er så utrolig mange som mener at korrekt bokmål er det eneste riktige for folk fra østlandet.
Jeg husker også at vi lo godt av de to som spilte Pelle og Profen. Så vidt jeg husker var de fra Bærum begge to, og skulle spille Torshovgutter.
Jeg syns jeg ser dette i Oslo også faktisk. Sønnen min snakker med flere en-endelser enn meg, og han har heller ingen andre rundt seg som snakker slik. Bortsett fra mormoren sin, men det er litt forunderlig hvis hun skulle ha så mye mer innflytelse på språket hans enn absolutt alle andre rundt ham.
Jeg tror det er mange barn som snakker sånn i Veslas barnehage. Hun sier for eksempel "hun" og alle vi i familien sier "ho". Det er utenkelig for meg å si "hun" egentlig, men jeg mistenker at jeg gjør det ubevisst. Jeg sier for eksempel ofte "dagen" og det er jo "da'n" som er min opprinnelige dialekt.
