Minerva sa for siden:
Gutten vår er en forholdsvis trygg og fornøyd gutt i barnehagen, men etter en periode i høst med mye sykdom blandt de ansatte, og til tider litt kaotiske dager med litt (tilsynslatende) tilltaksløse vikarer, har han hatt en periode hvor han ikke ville i barnehagen om morgenen. Det har vært perioder med biting og konflikter som oppstår når jeg føler at det ikke er en "plan" for dagen, men ungene bare tusler rundt med altfor få voksne, som er overbelastet til tusen. Det har vært vondt å levere, og første han spør om når jeg har hentet er "dra hjem?".
Men nå etter jul har det stabilisert seg igjen, ped.leder er tilbake, og hun er gull! Han har ingen innvendinger mot å bli levert om morgenen. Det var så godt å oppleve dagens levering:
I det han kommer litt over ni er det ledig ved siden av bestevennen foran Pc'n. Et syngeprogram med en mus som gjør bevegleser til kjente barnesanger. Vel oppe på stolen snur han seg til meg og sier: "Kan du gå?"
Jeg ble helt perpleks, for jeg må alltid forberede han på at jeg skal gå , og han spør alltid om jeg ikke kan bli litt til. Jeg ble helt lattermild over den store lille gutten min som ikke ville ha med mamma når han og kompisen skulle leke ved Pc'n. Jeg gikk så fort jeg kunne :ja:!