Har du lest en bok/bøker som "blir sittende igjen i kroppen"?
Jeg har lest bestandig og det begynner å bli mange titler som har ligget på nattbordet. De fleste huskes som gode eller dårlige, men noen står igjen som eksepsjonelle på en eller annen måte.
To bøker som har gjort sterkt inntrykk er En bønn for Owen Meany av John Irving - en sterk og intelligent skrevet historie om et eksepsjonelt menneske
og KrestianeKristiania er Toril Thorstad Hauger - om å leve som kvinne av arbeiderklassen på begynnelsen av forrige århundre.
Husker at jeg leste Anne Franks dagbok når jeg gikk på ungdomsskolen uten at den gjorde noe særlig inntrykk. Jeg leste den igjen etter at jeg ble voksen, og den sitter igjen ja!
Ellers er det masse bøker fra virkeligheten som gjør inntrykk der og da.
Jeg har mange bøker som har gjort et varig inntrykk. I know this much is true av Wally Lamb, East of Eden av John Steinbeck, Romeo and Juliet, Hamlet, Gone with the wind, Anne Franks dagbok, What seems like crazy on an ordinary day av Pearle Cleage, Paradise av Toni Morrison, Possesing the Secret of Joy av Alice Walker er noen av de bøkene som har gjort varig inntrykk.
Rebecca av Daphne Du Maurier -- leste den som 14 åring! Gjorde enormt inntrykk.. gufsen roman !! (burde kanskje lest den i dag.. mulig den ikke er så gufsen nå :p )
Ellers så syntes jeg "Kjære Gabriel" av Halvdan Freihow var fantastisk.
Jonas av Jens Bjørneboe sitter fremdeles i margen.
Og Owen Meany var et vendepunkt, det var da min daværendemann og jeg skiltes ad når det gjeldt litteratur.
Han synes John Irving sviktet og jeg mente at boken var et desidert høydepunkt (vi hadde mange diskusjoner i sengen om den boken og det forfatteskapet - tror ikke han har lest en John Irving-bok siden):
Mye av det jeg leste som barn/tenåring. Maria Gripe, Astrid Lindgren, C.S. Lewis, Tove Jansson osv. (Siden Torhild Torstad Hauger er nevnt: Røvet av vikinger-serien.)
Isabel Allendes første bøker, Hundre års ensomhet (Gabriel García Márquez), Elskede av Toni Morrison, Margfolket av Keri Hulme. Noen bøker av Roddy Doyle.
Harry Potter bøkene, såklart. Og en god krimroman. Jo Nesbø, Robert Wilson.
Knausgårds Ute av verden er i hvertfall en bok man går og tenker på lenge.
Jane Austens P&P er en bok jeg vender tilbake til ofte. Og Charlotte Brontës Jane Eyre.
Anne fra Bjørkely, Agnes Cecilia og Tordivelen flyr i skumringen, Tilværelselsens uutholdelige letthet, En bønn for Owen Meany, bøkene om Lord Peter Wimsey, Egalias døtre. Det er så mange.
"Ja" av Suzanne Brøgger gjorde et uslettelig inntrykk på meg da jeg leste den for første gang, 19 år gammel. Ikke det at den var spesielt supert skrevet, men hun skildret en kvinne som var så totalt anderledes enn andre - og som omfavnet sin annerledeshet og turte å være den hun var selv om det kostet henne mye og samfunnet reagerte negativt. Som det gudsordet fra landet som jeg var på den tiden var det helt vanvittig å lese om at livet faktisk kunne leves på en annen måte enn A4. Inspirerende, skremmende, sjokkerende lesning.
Skyskraperengler, Skyskrapersommer og G for Goggen av Tove Nilsen. Den første måtte vi lese på gymnaset, og jeg skjønte ingenting av den den gangen. Nesten 20 år senere tenkte jeg å prøve meg på den igjen, og det var en annen sak, ja.
Tora-trilogien av Herbjørg Wassmo.
The fountainhead av Ayn Rand (denne har jeg lest mange ganger, og jeg kommer til å lese den flere ganger).
Det er veldig mange bøker som har gjort varig inntrykk på meg, men den som står som en ener må nok være "Ungdom" av Arild Nyquist. Pappa kom hjem med den da jeg var 11 og der og da åpnet det seg en ny verden for meg. Nå er både pappa og Dikter-Arild borte, men jeg koser meg fremdeles med bøkene.
Niåringen min lånte forøvrig Anne fra Bjerkely på biblioteket forrige helg, jeg er spent på om hun er moden nok til å bli like fascinert som jeg ble.
Å, det er mange!
Kommer kjapt på Nicholas Sparks - Massage in a bottle, The Notebook, A walk to remember, Nights in Rodhante
LaVyrle Spencer - Bitter Sweet (har lest mye av henne og ikke alt er like bra, men denne elsker jeg og har lest den hundre ganger, minst)
Berit Degnæs - Året med tusen dager
Og mangemangemange fler. Har sikkert tusen bøker i kroppen :)
Som barn:
Da Inkeri kom hjem av Aili Konttinen
Boris av Jaap Ter Haar
De dødes tjern av Berhard Borge
Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett
Hunden fra Baskerville av Sir Arthur Conan Doyle
Mio min Mio av Astrid Lindgren
Som ungdom:
Den som henger i en tråd av Nini Roll Anker
Fluenes herre av William Golding
Innføring i Psykoanalysen av Sigmund Freud
Jonas av Jens Bjørnebo
Moren av Maxim Gorkij
Gift-trilogien av Alexander Kielland
Som voksen:
Albertine av Christian Krogh
American Psycho av Bret easton Ellis
Brand av Henrik Ibsen
Constance Ring av Amalie Skram
Egilssoga
En amerikansk tragedie av Theodore Dreiser
Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij
I never promised you a rosegarden av Hannah Green
Kvinner av Marilyn French
Lillelordtrilogien av Johan Borgen
Naken av Tarjei Vesaas (novelle)
Prosessen av Franz Kafka
Trinity av Leon Uris
Vinterbarn av Dea Trier Mørch
[url="http://www.blogger.com/profile-find.g?t=b&q=V%C3%A5r+%C3%A6re+og+v%C3%A5r+makt+av+Nordahl+Grieg"][/url]
"Massage in a bottle" hadde jeg kun hørt om i en Sting/Police-kreasjon. Den må letes etter! Tordivelen flyr i skumringen, som Madam Mim nevner, der neglebet jeg meg gjennom som hørespill på radio da jeg var ung. Jeg kjenner ennå spenningen, på samme måte som jeg gjør det ved kjenningsmelodien til krimserien "Huskerikkenavnet" og Helmersen på NRK for lenge siden.
"Ung manns land" av Wilbur Smith fikk meg et bittelite stykke vekk fra Jack London og Disney-bøkene jeg dengang var opptatt av.
"Markens Grøde" av Knud Hamsun, er kanskje den jeg setter høyest. (det med å hogge ved ligger dypt hos meg, og jeg tror pinadø det kommer herfra).
"Anna Karenina" av grev Leo Tolstoy - kjærlighet og denslags.
"Opus pistorum" av Henry Miller fordi den var rå!
"Atlas shrugged" av Ayn Rand fordi den er så tidlig og stor.
"En passend eung mann" av Vikram Seth fordi den var episk i sin tilnæring til India.
Ellers har jeg lest de engelske som Jane Austen og Charlotte Brontë. Elsker den tiden, uten at jeg nok er noen Darcy av den grunn. Apropos Darcy, i en av filmatiseringene bruker de Blenheim palace som kulisse som Darcys hjem. Og det er jo barndomshjemmet til Winston Churchill. Han har jeg planer om å lese alt av.
Det er veldig mange som har gjort inntrykk på meg der og da, men siden jeg ofte "spiser" bøkene hender det jeg går glipp av detaljer som sitter i ettertid. Lurer på om de bøkene som gjorde stort inntrykk på meg som ungdom hadde gitt samme opplevelse om jeg leste de nå?
Den boka jeg alltid husker med klump i halsen er Jonas av Bjørneboe. Folket på Innhaug-serien av Anne Karin Elstad og flere Wilbur Smith-bøker står også på lista, disse bøkene har jeg lest mange ganger.
Denne husker jeg også veldig godt, ikke fordi boka i seg selv gjorde så uslettelig inntrykk, men fordi det var den boka som vekket leselysten min i voksen alder. Før det (og da var jeg godt over 20) likte jeg ikke å lese. Jeg manglet konsentrasjon, og traff aldri en bok jeg var nysgjerrig på.
Janne, min venn av Peter Pohl Agnes Cecilia av Maria Gripe Stormfulle høyder av Emily Brontë
De første bøkene i Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo
Fra mer voksen alder:
Skammen av Bergljot Hobæk Haff Tonio Kröger av Thomas Mann Seierherrene av Roy Jacobsen Forføreren av Jan Kjærstad (tror jeg ville ha hatet den nå, men den betydde veldig mye for meg en gang)
Fra barndommen må det være "Og tok de enn vårt liv" og "Den hemmelig hagen".
Ellers var jeg voldsomt fasinert av Oscar Braathen bøkene og slukte alle på kort tid da jeg var rundt 12-13 år.
Nå i nyerer tid er det "Kompani Orheim" som har gjort mest inntrykk.
"Fuglane" av Tarjei Vesaas. Jeg husker jeg leste denne i videregående uten å skjønne så mye, og så leste jeg den igjen som såkalt voksen. Og falt pladask.
"En passende ung mann" av Vikram Seth
"Ringenes herre" av J.R.R. Tolkien.
"Svermen" av Frank Schätzing
Gutten i den stripete pyjamasen, - kommer på kino nå i julen.
Verdt en titt.
Åtte år gamle Bruno lever et beskyttet liv som sønn av en nazioffiser som når han forfremmes tar med familien fra et behagelig liv i Berlin til et avsides område hvor den ensomme gutten hverken har noe å gjøre eller noen å gjøre det med.
Knekt av kjedsomhet og lokket av nysgjerrighet ignorerer Bruno sin mors gjentatte formaninger om holde seg unna bakhagen og setter kursen mot "gården" han har sett i nærheten.
Der møter han Shmuel, en gutt på hans egen alder, som lever i en fremmed, parallell eksistens på den andre siden av piggtrådgjerdene.
Brunos møte med gutten i den stripede pyjamasen leder ham fra barnlig uskyld til en gryende forståelse av den voksne verden rundt dem, etter hvert som hans møter med Shmuel utvikler seg til et vennskap som får ødeleggende konsekvenser.
