Nei, det gjør jeg ikke, i allefall ikke for å hevde meg selv.
Jeg kan kanskje kommentere hvis noen har skrevet noe veldig feil som jeg synes er morsomt hvis det gir en helt annen mening enn det det er ment som, men da påser jeg at vedkommende som har kommet med leifen er fullstendig klar over at det ikke er kritikk.
Jeg spikker sjelden selv og vil gjerne bli spikket på. Jeg ønsker mindre skrivefeil så om noen gjør meg oppmerksom på det er det helt ok.
Selv om jeg ikke spikker selv så har jeg lyst til å kommentere ord delings feil innimellom. :D SMS-språk og dialekt er heller ikke skriftformer jeg forfekter.
Jeg svarte at jeg spikker på en slem måte, for spikking oppfattes gjerne som slemt uansett hvordan man gjør det. Og så passet ikke høflighetsvarianten heller. Jeg er nok et sted i midten.
Jeg savner alternativet: Ikke ennå. ;)
Som fersk på forum kjenner jeg ikke folk og sjargongen her godt nok til å vite hvem som tåler et spikk og hvem som ikke gjør det.
Ellers hender det at jeg spikker opptenningsved. :)
Jeg spikker fint lite. De jeg har mest lyst til å spikke på, er nok de som sannsynligvis verdsetter spikking minst.
Jeg bryr meg ikke om en skrivefeil her og der, men konsekvent feil bruk av tegn, smileyer, muntlige skrivemåter og synding med små eller store bokstaver, irriterer meg dritmye. Men da kaster jeg papir på monitoren og mumler irritert. :sparke:
Jeg ser feilene, ja, men det er veldig sjelden jeg påpeker dem – med mindre de begås i en diskusjon om rettskriving da. I så all er det liksom påkrevd å spikke høylytt. ;)
Jeg synes vanligvis det er veldig ufint å rette på folk helt ut av det blå, midt i en diskusjon om noe helt annet. I beste fall avsporer det diskusjonen. I verste fall virker det nedlatende og fremstår som forsøk på ufin hersketeknikk.
Jeg kan eventuelt finne på å skrive en prikk til noen jeg kjenner godt og si "Pst! Det skrives TV-en, aldri TV'en", men da skal det være noen jeg kjenner godt og som jeg vet at ønsker å bli rettet på.
Det er forresten én type spikking jeg gjør til folk som ikke ber om det, og det er å si fra (på en veldig saklig og grei måte) hvis innleggene deres er uleselige på grunn av valg av font eller farge.
Type: Jeg vet ikke hvordan det ser ut på din skjerm, men hos meg er det helt umulig å se bokstavene dine uten å markere teksten først, eller noe i den retningen. Jeg har nesten uten unntak fått god respons på slike meldinger. (Og de som enten har gitt blaffen eller blitt fornærmet, har aldri vært av det slaget som skriver noe lesverdig uansett, er min erfaring. :knegg: )
Når jeg tenkte på "å spikke på en hånlig og slem måte" så tenkte jeg på de som gjerne gjør det midt i en diskusjon uten engang å ofre hovedspørsmålet en tanke. "Å spikke på en diskret måte" er for meg å sende en hyggelig prikk eller PM slik som Teofelia beskriver rett over her.
Jeg er profesjonell spikker ( = lærer), og har overhodet ikke noe behov for å spikke på folk som slapper av med å kommunisere med andre på FP på fritiden.
Jeg tror knapt jeg har sett noen spikke på en hånlig og slem måte her inne. Etter mine begreper, i hvert fall (så spørs det om de er representative). Derimot har jeg sett utrolig mye morsom spikking, høvling og snekring.
Jeg tenker liksom ikke på å flisespikke som noe man nødvendigvis gjør høylytt/offentlig. :) Jeg "henger meg opp i" alt jeg får med meg av ting jeg synes er feil eller dårlig, det være seg stavefeil, tegnsettingsfeil, dårlig ordbruk eller annet - jeg kan sjelden unnlate å legge merke til det, men det er ikke så ofte jeg poster om det eller aktivt retter på folk. (Jeg flisespikker masse, i og med at jeg ofte diskuterer på en måte som kan oppfattes som rimelig pedantisk, og henger meg opp i detaljer som mange ikke synes det er verdt å bruke tid på, men det er vel ikke akkurat det du spør om her?)
Mulig "spikking" i FP-sammenheng har gått over til å bety "offentlig påpeking av andres småfeil", og i så fall gjør jeg det oftest overfor folk jeg kjenner og som jeg vet at vet bedre (eller som jeg i alle fall antar at tåler det og ikke tar det som sårende kritikk eller latterliggjøring), og innimellom (men ikke så veldig ofte) inne i diskusjoner som PS-du-visste-kanskje-ikke-tips.
Jeg har lyst til å spikke på noen innlegg i denne tråden for overdreven bruk av avsnitt. Ellers spikker jeg sjelden. Jeg er sikkert et spikkeoffer. :nemlig:
Også må jeg bare kommentere et av alternativene i pollen: "Jeg spikker på SMS-språk". Min umiddelbare reaksjon her var at dersom jeg spikker, så gjør jeg det i alle fall ikke på SMS-språk! :knegg:
Når det gjelder språkbruk tror jeg at jeg nesten aldri har påpekt det, men jeg legger veldig godt merke til det. Jeg merker at jeg tar innlegg som er dårlig skrevet (da språkmessig sett) mindre seriøst enn de som er godt skrevet.
Sorry sløvskrivere, men sånn er det, og dette i full forvissning om at jeg ikke får til å skrive korrekt selv.
Jeg spikker aldri, men det betyr ikke at jeg aldri reagerer på feil eller dårlig uttrykksform i andres innlegg. Jeg ser sånt hele tiden, men jeg ville aldri funnet på å påpeke det. Jeg liker ikke så godt å bli rettet på heller tror jeg. Foreløpig tror jeg ingen har spikket noen av innleggene mine åpenlyst, men hvis noen hadde gjort det, så hadde jeg sikkert blitt ganske sur. Det ville være typisk meg. :feilfri:
...mens jeg er så glad i kompakte innlegg at jeg ble direkte grinete da de økte fra enkel til halvannen linjeavstand. :fnise:
Det aller verste er imidlertid kvasiavsnitt.
Jeg ser ingen grunn til å begynne på en ny linje hver gang jeg tar fatt på en ny setning.
Det blir rotete, men det skal mye til før jeg spikker åpenlyst på det. :nemlig:
Joda, jeg henger meg opp i skrivefeil og dårlig språk, men jeg tror jeg er veldig forsiktig med direkte spikking.
Kanskje jeg burde blitt en mer frimodig spikker?
Og så må jeg faktisk innrømme at jeg nok er litt som Esme: Jeg kan nok finne på å ta et dårlig formulert innlegg med dårlig språk og mye feil litt mindre seriøst.
Det hender ofte at jeg overdriver min bruk av avsnitt. Dette gjør jeg pga tilbakemeldinger fra et par venninner som er dyslektikere om at det gjør teksten enklere å lese for dem. Det har jeg mer enn gjerne tatt hensyn til, og det kommer jeg til å fortsette med.
Jeg lærte å være mer raus med avsnittene mine "the hard way". Sitat (fra et annet forum, riktignok): "Jeg leser aldri Teofelias innlegg, for de er så fryktelig lange".
Hele poenget med å skrive noe er jo (for meg, i alle fall) at andre skal lese det. Og en del av "servicen" jeg som forfatter av innleggene må tilby hvis jeg vil at innleggene skal bli lest, er lesbarhet. Jeg tiltreber godt språk, korrekt rettskriving, enkel (standard) layout og nå altså også mange avsnitt for at innleggene mine skal være så fristende for andre å lese som mulig. Ren og skjær markedsføring, med andre ord.
Ja, også var det visst noe med å etterstrebe interessant og gjennomtenkt innhold også … Eller holder det å være enig med Safran, foresten? :knegg:
Men korte innlegg, det etterstreber jeg visst fortsatt ikke. :sparke:
Det er jo det jeg alltid har sagt: et hvert innlegg som inneholder ordene rettskriving eller feilstaving, må inneholde en stavefeil. Det er en naturlov.
Men nå er det forhåpentligvis slutt på manglende bokstaver fra min side, for nå har jeg akkurat skiftet tastatur på laptopen min. (Ja, egenhendig. :kry: )
Hehe. Jeg er flink til å miste bokstaver underveis i skrivingen, må til stadighet inn og redigere litt.
Var det ikke noen som søkte etter korrekturleser for noen år siden, og så hadde de stavet noe feil i annonsen? Det var bare en søker som påpekte det, og hun fikk jobben.
Når jeg spikker er det selvfølgelig av pur ondskap og fordi jeg har fritidsproblemer. :nemlig:
Sånn egentlig er det veldig sjelden jeg påpeker feil utenom spikkeforumet, men det er veldig ofte jeg har lyst til det. Dog er det fortsatt morsommere å hakke på feil i resonnement og argumentasjonsrekker. :glis:
Fikk forøvrig skikkelig noia på mandag, da jeg fikk tilbake en oppgave på universitetet som gikk ut på å spikke en tekst (les: korrektur). Jeg var ikke så flink til å spikke som jeg liker å tro, og nå har jeg egentlig lyst til å gå gjennom alle innlegenne mine her og spikke de til for ikke å miste ansikt. Men den skaden har i så fall allerede skjedd.
Jeg spikker hvis det er en skrivefeil som gjør at ordet får en annen, morsom betydning, og når jeg vet at den som blir spikket på også vil synes det er morsomt. Ellers bedriver jeg ikke slike aktiviteter på nett, jeg får tross alt betalt for å gjøre det IRL. :kry:
For de som liker å spikke, så vil jeg gjerne komme med en liten oppfordring:
Norge trenger kompetente norsklærere, meld dere til tjeneste snarest!