Skremmern sa for 17år siden:

Hm?

Omsorgsevnene varierer fra person til person, så da lurer jeg på hvor omsorgsfull du er. Si at partneren din skader seg (blir syk) og trenger hjelp til stell, må kanskje støttes hit og dit, løpes ærender for, mates og pleies. Har du dette naturlig innebygd, eller synes du det er et stort ork, et mas og noe dritt da din arbeidsmengde mangedobles? Skiller du kanskje mellom en syk partner og et sykt barn?

Jinx sa for 17år siden:

Jeg må si som sykepleier at mine omsorgsevner merkes nok hjemme også ja. Jeg duller og driver når de er sjuke her hjemme. Men jeg har jo ennå ikke opplevd å måtte virkelig stelle en nær i familien på den måten som jeg steller på jobb.

Mirasol sa for 17år siden:

Been there, done that...så ja, jeg har omsorgsevnene i orden tror jeg. :kry: Og det har heldigvis min mann også da jeg er lite i stand til noe som helst med min bekkenløsning for tiden. :hjerter:

Maz sa for 17år siden:

Jeg har en gammel og syk mor, så min omsorgsevne får kjørt seg.

Mannen min jobber vettet av seg om dagen og jeg innrømmer rett og slett at nå er jeg ikke så omsorgsfull når han er sliten og ikke orker være med på noe. Du kommer til en grense. Men ved genuin sykdom er det noe annet.

gullet sa for 17år siden:

Jeg har "bevist" mine evner mange ganger.
Jeg har stelt min eks(den gangen vi var gift) etter en alvorlig ulykke.

Jeg har også stelt for min samboer da han lå med prolaps i ryggen i fire og en halv måned.

Candy Darling sa for 17år siden:

Njæ. Sykt barn setter i gang alle instinkter, men tålmodigheten får kjørt seg av syyyyyyyk mann, ja. :knegg:

:ingen Florence:

Men når JEG er syk, da får han jammen pleie. :veeldig syk selv:

LilleRosin sa for 17år siden:

Jeg gir dem omsorg, men jeg kan jo ikke si jeg synes det er forferdelig morsomt. Påtvungen omsorgsevne, vil jeg si.

Imma sa for 17år siden:

Jeg har en slags fobi mot at mannen er syk. Takler det ikke og mine omsorgsevner ovefor ham er lavmåls. Dessverre. Prøver å jobbe med det.

Overfor ungene blir de nok litt for mye dill dallet med når de er syke.

Og ja jeg er sykepleier..

Bluen sa for 17år siden:

Jeg er utstyrt med en mann som aldri har vært skikkelig sjuk på de tretten åra vi har vært sammen, så dette har jeg aldri fått testa ut. De få gangene han har blitt skadet (bl.a. da min gamlekjæreste kom i skade for å kline til ham med en squashracket :humre: ), har vel beskytter- og omsorgsinstinktet mitt blitt vekket, når jeg tenker meg om.

I utgangspunktet skulle det ikke forundre meg om jeg har mangelfullt utviklede omsorgsevner. :sparke:

AvivA sa for 17år siden:

Man skal selvfølgelig stille opp for dem man elsker å er glad i. om det så er familie, venner og kansje folk man ikke kjenner så godt. Er halvveis ferdigutdannet som omsorgsarbeider. men fant ut at den typen arbeid ikke passet meg, men jeg stiller opp for dem som trenger det :)

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg er et typisk "skjult" omsorgsmenneske. Jeg stråler ikke akkurat av omsorgsvibber i hverdagen, men når det gjelder, formelig renner jeg over av omsorgsfølelse og "ordne opp-handlinger"
Jeg har jobbet i omsorgsyrker og måtte slutte fordi jeg ikke klarer å legge fra meg arbeidet når jeg drar hjem.

Så jeg fungerer mye bedre som omsorgsperson ellers når jeg ikke jobber innen helsesektoren.

Olympia sa for 17år siden:

Jeg er veldig omsorgfull når det gjelder mine egne, altså min nærmeste familie. Mange ville vel sagt at jeg er for omsorgsfull med dem, og gjør altfor mye de strengt tatt kunne gjort selv. :knegg:

Når det gjelder andre, er jeg ikke av den typisk omsorgfulle og oppofrende sorten. (Tror ikke jeg kunne jobbet i omsorgsyrke for eksempel).

Veronal sa for 17år siden:

Alt som må gjøres faller helt naturlig, men det betyr ikke at jeg ikke synes det er noe pes (men jeg sutrer ikke høylydt).

Che sa for 17år siden:

...Som om jeg skulle sagt det selv...

Kaktus sa for 17år siden:

Jeg er vel omsorgsfull ja. Liker å muntre opp mennesker og er vel i overkant hjelpsom med en gang noen er syke her.

Fruktflua sa for 17år siden:

Akkurat sånn er jeg med mannen også. Jeg vet ikke helt hva det kommer av, men tror nok at det har å gjøre med at han er stor, sterk og veldig sjeldent syk.

Men hvis han ble skikkelig syk, så hadde nok helt ekte og ærlige omsorgsevner overfor ham kommet frem.

Med ungene er det tvert i mot; der er jeg neste litt tullerusk.

I det store og hele er jeg en meget omsorgsfull person, både i forhold til dyr og mennesker, men det med mannen forundrer meg stadig.

MiaPia sa for 17år siden:

:dulte:
bare at jeg er vernepleier

Bokormen sa for 17år siden:

Hm. Jeg er nok ikke noe sykepleieremne akkurat. Mannen er sjelden syk, dvs, han har en de kroniske smerter, men klager sjelden eller aldri. Jeg takler ikke voksne folk som legger seg ned og syter hver gang de får et snev av sykdom. :sparke: Med ungene blir det annerledes, heldigvis er ikke de av den sutrete typen.

Hyacinth sa for 17år siden:

:sparke: Der har du meg. Mannen min er sjelden syk. Og så er han utrolig omsorgsfull mot meg når jeg er syk, og ellers også, for den saks skyld. Så jeg må skjerpe meg. Men jeg blir helt satt ut når han ikke fungerer.

safran sa for 17år siden:

Helten er sjelden syk, men de gangene han er det tar jeg hensyn og pleier litt. Når jeg er syk får jeg klare meg sjæl. :himle:
Når barna blir syke våkner Florence i meg, og jeg fikser alt. Unntatt å tørke spy.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Mannen er omsorgshelten her i huset. Jeg er jo omsorgsfull, det er ikke det, men jeg liker ikke sykdom, jeg blir litt redd av at han er hjelpeløs og avhengig av meg og jeg blir klønete og teit. Jeg er ikke noe særlig på Lilles sykdom heller, i hvertfall ikke hvis mannen er hjemme, for han er så mye bedre på dette. Jeg er mye bedre på å organisere og administrere i kriser enn å trøste og bære. Jeg har aldri noensinne vurdert et omsorgsyrke, jeg liker jo ikke syke folk. Jeg tror ingen ville likt å komme til en lege som sa" ææææsj, du lukter ekkelt, hadde du tenkt at jeg skulle se på de byllene? Nei, ellers takk!"

Jeg kan litt førstehjelp, kan ta tempen og lage te. Det får holde.

Jinx sa for 17år siden:

Høres ut som Dr.House:nemlig:

Karamell sa for 17år siden:

Nja... Da jeg er omsorgsfull til et visst punkt kanskje. Da mannen opererte kneet i forfjor ble jeg etterhvert lei. Men det kan ha noe moed at jeg hadde to syke småbarn samtidig og knapt nok sov selv.

Barna får massevis av omsorg.

Selv får jeg lite når jeg er syk.

Michayla sa for 17år siden:

Jeg jobber jo med å pleie andre mennesker.
Når det kommer til min mann, så kommer det an på hva som har skjedd.

Er det vanlig sykdom så passer jeg på at han får i seg væske, thats it.

Klaging og sutring har jeg lite til overs for og da blir jeg bare gretten.
Får nok at det via jobben og må ta det med et smil der.

Men heldigvis er gubben veldig selvhjulpen når han er syk og vil helst være for seg selv.
Vi er like der.
Liker også å være i fred når jeg er syk og har vondt.
Det beste han kan gjøre da er å holde ungene vekk fra meg og ta av seg praktiske ting i huset.
Ungene får det de trenger når de krever det.
Duller ikke noe ekstra med de.
De er lik oss de også, liker å være i fred.
De får se ekstra mye tv da de ikke orker noe annet. Ellers så sover de mye når de er syke.

Stiller opp for dem som trenger det i nær familie og vennekrets, skulle bare mangle.
Har gjort det og kommer til å gjøre det igjen.

tink sa for 17år siden:

Jeg er visst ganske omsorgsfull - faktisk. Vet ikke om det kommer at et egosistisk behov for å hjelpe og være til nytte. Men jeg foretrekker at folk rundt meg er syke på en sånn måte at jeg kan gjøre noe for å forbedre tilstanden - helst ved at jeg løper ut og kjøper blader, cola, sykemat eller liknende.

Har prøvd meg som pleiemedhjelper og det fungerte ganske bra - bortsett fra forholdet til de andre litt sure hjelpepleierne...

Det som irriterer meg med sambos sykdom er at han alltid blir syk etter meg, og gjerne litt sykere - og at vi ønsker ulik grad av stell og omsorg. Han vil helst være for seg selv, mens jeg vil dulles litt med. Dessverre bedriver vi den omsorgen som vi selv ønsker.

Esme sa for 17år siden:

Sykt barn får gullomsorg, og det er naturlig nok jeg som har hovedansvaret når barnet blir sykt. Jeg bestemmer alt fra oppvekkingsklokkeslett til væskebalanse og medisinering.

Mannen min derimot sliter litt fordi vi har litt forskjellig definisjon på hva syk er. De få gangene han har vært ordentlig syk så har han blitt dullet med og passet på. De gangene han mener seg syk men ikke er det, så blir det dårligere stell gitt.

Left sa for 17år siden:

Tror nok de er gode, men kjenner at jeg nok ikke har så god tålmodighet med mannen som med barna :sparke:
Men det er klart, er mannen skikkelig syk så gjør jeg jo det jeg kan for at han skal ha det best mulig, og er villig til å strekke meg veldig langt for det.
Jeg er jo midt i helsefagutdannelse, så det hadde vel vært litt rart om jeg ikke likte syke mennesker :knegg:

Aminta sa for 17år siden:

Jeg har en liten sykepleier i meg etter flere år med ansvaret for et barn med spesielle behov, så hvis kjæresten skulle være syk/redusert/sliten el. blir han også dullet med i den grad jeg kan pga. avkommet. Det kommer helt naturlig (egentlig helt fra jeg var liten).
Men han er slik selv også da, han liker egentlig å alltid dulle med meg.
Heldigvis er vi i grunnen aldri syke noen av oss voksne.
Ungene blir alltid dullet med hvis de er syke da, av begge to.

(Også er det forskjell på ordentlig sykdom, og forkjølelse, altså forskjell i dulle-mengden, og det skal mye til før noen er syke her i huset hvor vi har et alvorlig sykt barn.)

Susse sa for 17år siden:

Det er veldig situasjonsbetinget.
Min definisjon på syk er kanskje ikke helt lik min kjæres. Jeg har nok blitt litt mer avmålt etter 10 år i helsevesenet. (sykepleier)
Når det er noe alvorlig vekkes både omsorgspersonen og tigeren i meg og jeg gjør alt jeg kan for de jeg er glad i enten det er små eller store det gjelder.
Litt forkjølelse, feber og slikt er det ikke så voldsomt med dill og dall fra min side gitt.

Line* sa for 17år siden:

Jeg har tatt vare på andre hele mitt liv, helt fra jeg var lita jente.
Omsorg er en del av min personlighet.
Og det gir meg masse.

annemede sa for 17år siden:

Når mannen er syk, og krever oppvartning, men går på jobb, så kan han bare ha det så godt. :nemlig: Han liker forresten ikke min måte å stelle på tror jeg.

Mirasol sa for 17år siden:

Denne kan jeg forresten signere ja! Må være litt alvorlig før jeg blir veldig omsorgsfull, det glemte jeg å presisere. Å gå hanglete på jobb i 14 dager, men nekte å gå til legen og kreve å bli tatt hensyn til hjemme, det godtar jeg ikke! :furie:

annemede sa for 17år siden:

Eller i 6 uker gå med halsbetennelse og deretter bihulebetennelse og 39 i feber og gå på jobb, men kreve å bli fritatt for alt av nattevåk etc og nekte og gå til lege! Håper det aldri skjer igjen. :kjevle:

Avatar sa for 17år siden:

:dulte: Samme her ...

Liker ikke bli dullet med når jeg selv er syk heller.

Skulle han derimot bli alvorlig syk, da tror jeg at jeg hadde vært helt anderledes.

Mirasol sa for 17år siden:

:dulte: :klem:

Siste uker her: Hoste til han spyr i 14 dager, gå på jobb, slokne i stresslessen hjemme, høygravid kone, nekte å gå til lege...endelig tvingt til lege, blir sykemeldt i 10 dager pga lungebetennelse :shock: og plutselig være veeeldig syk hele døgnet! :kjevle: Lite sympati da ja!

safran sa for 17år siden:

:dulte: Jobben er tydeligvis viktigst.

daffy sa for 17år siden:

Jeg duller og ordner når mann og barn er syke. Men ikke alltid jeg syns det er morsomt, nei.

Fyllesyke får av og til frem en liten satan i meg heller enn en Florence Nightingale ...

Aminta sa for 17år siden:

Her er forresten unntaket jeg glemte, kan bare signere daffy på det området.
Men så kaller ikke jeg det sykdom heller, og dessuten forekommer det så godt som aldri her.

Gaia sa for 17år siden:

I følge mannen er jeg veldig omsorgsfull. Jeg anser det egentlig bare som veldig naturlig å dulle litt med noen som både trenger og fortjener litt dulling. Mannen er ellers i aller høyeste grad en omsorgsperson som er flink til å ta vare på både meg og Snupp, og siden han dessuten gjør mer enn sin andel til vanlig og enda mer nå som jeg er litt redusert pga. svangerskap, så er det veldig lystbetont å kunne gi litt igjen.

Nå skal det sies at mannen så og si aldri er syk, og hvis han er det så sutrer han ikke over at han er dårlig. Men er han syk så får han selvfølgelig ekstraservice.

Martis sa for 17år siden:

Jeg er litt der også. Og fikk i grunnen litt dårlig samvittighet når jeg syntes han sutret vel mye for forkjølelse i julen og tok han med til legen - lungebetennelse. :o

Obelix sa for 17år siden:

Jeg jobber i et omsorgsyrke, men må si at når mannen latehoster på sofaen kommer ikke akkurat Florence fram i meg gitt.
Ungene får selvfølgelig masse omsorg når de er syke. Også mannen når han er syk på ordentlig.

Spørsmålet er heller hvor mye omsorg jeg får når jeg er syk :nemlig:

Hannah sa for 17år siden:

Jeg er omsorgsfull mot mann og barn om de er syke ja. Ja andre også altså, om de trenger det ;)

Røverdatter sa for 17år siden:

Ungen min får masse omsorg og pleie med ektefølt innlevelse. Mannen min og andre syke som kommer langs min vei får oppgitt stønning og motvillig stell. Jeg er ingen omsorgsperson akkurat.

Kahlan sa for 17år siden:

Jeg jobber ikke i helsevesenet, og det tror jeg mange er glad for...

Mamma Rosa sa for 17år siden:

Har vært i den situasjonen da, og jeg steller godt for dem alle sammen.
Det er helt greit.

Nå er det heller min mann som har måtte være sykepleier over lang tid flere ganger.
Han er så flink atte. :love:

Maverick sa for 17år siden:

Scarlett og jeg er mentale tvillinger igjen. Eller samme person, eller noe. :glis:

Dvs, alfamannen blir en gang i ny og ne skikkelig dårlig, med mye smerter, og da går jeg Florence en høy gang.

Anda sa for 17år siden:

Som Elinblu; mangelfullt utviklede. Jeg hadde ikke klart meg lenge i et omsorgsyrke.

De av mine nærme som er syke får (i hvert fall ungene) den omsorgen de trenger, men det er ikke alltid like helhjertet. F. eks. nattevåk pga snørr gjør meg fortvilet og i dårlig humør, og jeg er ikke stolt av meg selv.

Når Andamannen er syk blir han mutt og stille, og er ikke så veldig mottakelig for omsorg. Jeg blir sur av det og. Dessverre.

Jeg har et stort forbedringspotensiale.

tiddelibom sa for 17år siden:

Flink med barna, ikke flink med mannen.

Nenne sa for 17år siden:

Det kommer an på om han er ordentlig syk eller om han er sånn syk som foreldre bare ikke kan tillate seg å gi noe etter for.

De siste årene har mannen min hatt både skarlagensfeber og lungebetennelse, da har han fått hvile og ro så langt jeg har greid å gi ham og den oppvartningen han har trengt.

Ved andre lettere virusinfeksjoner har han måttet trå til og være pappa i hvert fall i en viss grad. I prinsippet kan jo ikke mammaer og pappaer bli syke, i følge ungene i hvert fall.

Tuneland sa for 17år siden:

Jeg er en typisk omsorgsperson som stuller og steller rundt de av mine som blir syke. Det faller seg veldig naturlig, jeg er jo glad i de og vil at de skal ha det godt.

Skilpadda sa for 17år siden:

Jeg duller veldig lite, eller for å si det på en mer flatterende måte: mannen min får fred og ro når han er syk. :knegg: Nå har han aldri vært ordentlig, "pleietrengende" syk, og jeg årner selvsagt ting han vil ha og er litt medfølende og tar meg av praktiske ting uten å klage over å være alene med dem, men jeg er ingen naturlig Florence Nightingale med kjølende kluter på pannen og pene små brett med te og sykemat, nei. Poden steller jeg ganske bra med, da, det gjør vi begge. Men han er ikke så ofte syk han heller. Sterk dulling og stelling setter jeg ikke pris på selv heller (men bamsemums og vennlig medlidenhet er greit), det er kanskje litt derfor jeg ikke vil presse det på andre.

Filifjonka sa for 17år siden:

Kan igrunnen bare underskrive Skilpadda, bortsett fra at jeg gjerne står over bamsemumsen. :)

Jessica sa for 17år siden:

Ja omsorgsevnen er det ikke noe å si på. Fikk faktisk klar tale fra en venninne her en dag. Jeg har en kollega som sliter og tenkte jeg skulle ta henne med på en liten Harrytur. Min venninne sa til meg at jeg fikk heller passe på meg selv. Hun hadde tenkt seg at jeg kunne finne på å skulle vise den slags omsorg......... Min kollega og jeg dro på Harrytur ;-)

Når gubben er sjuk og barna så duller jeg med dem. Litt ekstra service må de få......

Maiden sa for 17år siden:

Jeg styrer og duller veldig når små og store er syke.

Signerer. :moahaha: