Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Bekreftelse på at økologisk er sunt

#1

annemede sa for siden:

I aftenposten kan man lese at økologisk er sunnere enn konvensjonelt.


#2

Harriet Vane sa for siden:

Det er godt å få det dokumentert. Men det er jo merkelig at noen skulle tro noe annet. det ene er dyrket MED gift, det andre uten. Sjokkerende at det uten gift er sunnere, lizzom....

Konvensjonelle potetbønder sliter med sterilitet. Sprøytemidler er farlig.


#3

annemede sa for siden:

Nja, men det er også mer antioksidanter i den økologiske, det er jo ikke en selvfølge, for meg ihvertfall.


#4

Ariel sa for siden:

Problemet er at økologisk er dyrere enn vanlig. Ergo er det ikke et alternativ for mange.


#5

Dixie Diner sa for siden:

Enig med Mim, synes det er rart at dette er "sjokkerende" på noen. Det sier vel seg selv. At det er mer antioksidanter i økologisk synes jeg også er helt naturlig nettopp fordi det er dyrket på en renere måte. Dessuten smaker det så mye bedre, man kjenner virkelig VIRKELIG forskjell. :)


#6

annemede sa for siden:

Ikke sjokkerende, men jeg synes det var litt oppsiktsvekkende, men når jeg tenker meg litt om er det jo kanskje ikke så unaturlig, økologisk trenger litt lenger tid på å vokse og danner dermed mer vitaminer etc.


#7

Dixie Diner sa for siden:

Synes det blir billigere og billigere jeg. Det var dyrere før, om jeg husker riktig? Kjøttet er vel det dyreste. Frukt og grønt er ikke så gale, spørs hvor man handler. Men man kan jo feks. kjøpe halvparten økologisk og halvparten vanlig, alt teller jo. :)


#8

annemede sa for siden:

Vanlig mat blir jo dyrere nå.


#9

Harriet Vane sa for siden:

Jeg velger utelukkende etiske og økologiske alternativer dersom de finnes, og bruker 4-5000 i mnd på mat. Vi har gjester ofte og spiser godt.

Men: vi lager alt fra bunnen, toroposer og ulike "kits" fordyrer måltidene veldig. Vi spiser veldig lite snop, kjøper ikke brus og er lite råflotte på antall ulike pålegg. :gjerrig:


#10

Tallulah sa for siden:

Det koster også veldig mye mer å lage det, avlingene blir jo også mindre og mer utsatt for sykdom siden man ikke bruker diverse giftstoffer. Så skal bøndene tjene noe som helst, så må vi betale litt mer.


#11

Dixie Diner sa for siden:

4-5000? Det viser jo bare at økologisk IKKE er så dyrt! Vi bruker IKKE utelukkende økologisk, og bruker mye mer på mat enn det. Det handler jo om prioriteringer. :)


#12

Harriet Vane sa for siden:

Handler stort og planmessig, har dypfryser og skriver middagsplaner. :nemlig:


#13

Polyanna sa for siden:

Sprøytemidler og antioksidanter trenger jo overhodet ikke ha noen sammenheng. :) Forskjellen ligger vel i hvordan de dyrkes, jordsmonn, mer allsidig gjødsling (flere næringsstoffer gir kanskje flere vitaminer også?) og ikke minst det at de får vokse langsommere.

Jeg innbiller meg at det vil variere mye fra grønnsak til grønnsak. Smaksforskjellen er vel en god indikator. Jeg kjenner overhodet ikke forskjell på økologisk og vanlig agurk. Men smaks- og vitaminrike grønnsaker som tomater og brokkoli er det stor forskjell på. Og mye smak er vel lik mye næring, er det ikke?


#14

Røverdatter sa for siden:

Jeg syns jeg kjenner stor forskjell på agurkene, jeg da. De økologiske er friskere og har aldri bitter ettersmak i skallet som jeg syns de uøkologiske agurkene har. Jeg spiser overmye agurk da, det er favorittgrønnsaken min sammen med sjampinjong.


#15

Muskat sa for siden:

Vanlige grønnsaker har mye høyere vanninnhold enn økologiske (siden de vokser så fort sikkert?) og dermed mindre vitaminer og antioksidanter enn økologiske hørte jeg her om dagen. Jeg kjøpte økologiske epler for et par dager siden, og de var helt fantastisk gode. Cherrytomatene derimot smakte som vanlige cherrytomater, men de var gode de også altså.

Er det noen som vet priselastisiteten til økologiske grønnsaker forresten? Burde kanskje lage egen tråd for å få svar på det.


#16

Candy Darling sa for siden:

Jeg synes generelt lite av sånt noe er logisk og selvsagt før det er dokumentert. :enkel: Det trenger ikke være sykdomfremkallende mengder/stoffer i mat selv om de som behandler sprøytemidler blir noe mer syke. På samme måte som man fint kan bo i hus selv om malerne ble løsemiddelskadet, spise bestrålet mat selv om strålerne evt. fikk kreft og bruke fluor selv om kaninene rundt fabrikken fikk for harde tenner. Det handler om mengde, halveringstid og kontroll.

Det har jo også tidligere vært flere eksempler der økologisk har vært direkte skadelig (den berømte muggsoppen på kornprodukter) fra den tiden bransjen var dårlig regulert. De siste artiklene jeg leste om dette viste at økologiske kornprodukter hadde mindre muggsporer enn vanlige produkter, så her har bransjen vist stor fremgang.

Jeg er temmelig ambivalent overfor økologisk jordbruk, og skal lese den nevnte artikkelen og evt. bakgrunnsstoff med omhu. Tidligere har jeg linket til en svært bra artikkel i The Economist som tar for seg miljø- og solidaritetsproblematikken rundt det, og det ble en tankevekker for meg. Det er bare vår lille rike del av verden som har råd til denne typen jordbruk. Verden kan aldri mette sine milliarder uten plantevernmidler. Og kanskje skulle vi i lille Norge heller brukt ressursene våre på å produsere store mengder på det vi er gode på (hva nå enn dét kan være? Poteter?) og eksportere det billig til andre land? Eller kanskje vi skulle produsere høykvalitetsmat i store nok mengder til at vi slapp å importere tomater fra Spania og utsette verden for enorme transportbelastninger? Eller kanskje det beste for miljøet totalt er at vår jord ligger helt brakk og er en del av det naturlige økosystemet, og at vi importerer mat fra steder som er ment for slikt?

Jeg er p.t. mer bevisst på å kjøpe kortreist mat enn økologisk. Men jeg har som sagt ikke lest denne artikkelen i Aftenposten enda.


#17

Tallulah sa for siden:

Det er mange valg man må ta. F.eks. så er det jo solidaritetsproblematikk ved å velge kortreist også.


#18

Candy Darling sa for siden:

Definitivt. Som sagt, ambivalent. :gruble:


#19

Polyanna sa for siden:

Og at mye mat er det egentlig idiotisk, sånn fra et energiregnskap, å produsere i Norge. Det gjelder vel det meste som dyrkes i drivhus. Det er det mer miljøvennlig å importere fra Spania (så lenge det fraktes med båt og ikke fly).

Det skal ikke være enkelt, nei. :sukk:


#20

Harriet Vane sa for siden:

Nå må man legge inn i regnskapet at dersom ikke landbruksarealet i halve søramerika var bundet opp i kokainproduksjon og kaffedyrking, pluss litt burgerproduksjon, så ville søramerika vært langt over selvberget med økologisk produksjon. Alle sprøytemidlene og kunstgjødslingen vi har dumpet i 3. verden har i stor grad redusert veksten over tid pga erosjon og utarming av en jordtype som er helt annerledes enn den nordeuropeiske.

Han som er miljøsjef i Coop skrev hovedfagsoppgave på Ås om økologisk omlegging i Indonesia, og økologisk omlegging lønner seg særlig i frodige områder rundt ekvator. Men jorda trenger tid på å bli sunn igjen etter utarmingen. Det er tragisk å tenke på at profittmaksimeringen har nærmest ødelagt verdens matjord siden 1920-tallet gjennom å presse jorda til å frembringe mer og mer. Brakkleggingen og ørkenspredningen går i et enormt tempo. Det er egentlig rom for matproduksjon nok til alle, men feks produsksjon av biobrensel tar store arealer som kanskje burde vært brukt til matproduksjon.


#21

Polyanna sa for siden:

Det med biobrensel er litt av en myte, tror jeg. Det er (i hvert fall foreløbig) mikroskopiske mengder areal som brukes til det, og man kan også godt drive jordbruket på en måte som gir rom for begge (husker ikke detaljene, men det var noe med å utnytte sesongene og dyrke annenhver ting? :vetikke: ). At matvareprisene er dramatisk økt har ikke noe med minimengder biodiesel å gjøre, men med økonomisk vekst og flere mennesker som kjøper mat. Og alle andre råvarer. Gullprisen er jo også opp 50%, for eksempel.


#22

Harriet Vane sa for siden:

Jeg har spurt de som har greie på det om dette tidigere og fikk dette svaret da:

Maiken Pollestad Sele, Oikos


#23

Harriet Vane sa for siden:

Det blir presentert som et problem her: Link

I Afrika er feks avskoging for brensel et stort problem i mange områder, fordi avskogingen fører med seg erosjon. det er ingen røtter som kan holde på jorda og fuktigheten i flom/regnskyll, god matjord vaskes vekk og det er bare tørt udyrkbart land igjen.


#24

Polyanna sa for siden:

Ja, jeg ser det blir hevdet her og der, men virkningen er visstnok i realiteten mikroskopisk. (Men jeg må ta en titt på kildene mine her, som er en fyr som jobber mye med emnet internasjonalt og visstnok har fått den produksjonsmåten jeg beskrev godkjent av FN eller noe. Note to self: Avtal lunsj med ham en dag og finn ut av dette her!)

(Men som ansvarlig for de første norske forsøkene med biodiesel en gang på 90-tallet så er jeg kanskje litt biased...)


#25

Harriet Vane sa for siden:

Haha, du er veldig biased. ;) Bioenergi omfatter også ved, og avskogingen i Afrika går i et vanvittig tempo.En gode del er brensel, i tillegg til tømmer. Over ti prosent av skogen forsvant i Afrika mellom 1980 og 1995.

Regnskogfondet arbeider for å bevare regnskog og sikre urfolk og andre lokale gruppers rettigheter i alle de større gjenværende regnskogsområdene i verden: Amazonas, Sentral-Afrika og Sørøst-Asia. Hva har dette med klima å gjøre? Svært mye. Avskoging står for minst 20 prosent av de globale utslippene av CO2 (Ifølge FNs klimapanel), og å bremse avskogingen er de raskeste og billigste tiltakene som finnes for å begrense utslipp (Stern-rapporten). Viktige regnskogsland som Brasil og Indonesia er helt i toppsjiktet på lista over de land i verdens som har de største klimagassutslippene, og 75-90 prosent av utslippene skyldes avskoging. En helt fersk studie finansiert av Verdensbanken og DfID konkluderer med at Indonesia er nr 3 av utslippsnasjoner, på grunn av avskoging og ødeleggelse av våtmarksområder. Kilde


#26

Candy Darling sa for siden:

Det er veldig forskjell på hvilken type biobrensel, er det ikke? Jeg leste en artikkel om det i Aftenposten i forrige uke, intervju med en svenske - men jeg husker jo ikke hvem og eksakt hva. Men det biobrenselet som brukes i svensk sammenheng lages bl.a. av vårt eget matavfall, mener jeg å huske, og har dermed ingen negativ effekt på denne produksjonen.

Forbehold om sviming.


#27

Candy Darling sa for siden:

Snakker vi litt forbi hverandre, forresten? Jeg tenker på biobrensel som alternativ energi for biler, ikke oppvarming.


#28

Polyanna sa for siden:

Jeg tenkte på bioDIESEL (og i og for seg også bioetanol), og ikke brensel, som i ved o.l.

Jeg syns for øvrig det er en skam at man i Norge ikke har bygget ut mer fjernvarme i tettbygde strøk, og har fjernet en masse vannbåren varme fra bygg rundtforbi.

Det er regelrett umoralsk å bruke elektrisitet til oppvarming!

:avsporer totalt:


#29

Harriet Vane sa for siden:

Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre.

Jeg synes søppelhåndteringen i Oslo er en skam, ingen reell sortering - alt i samme dynge? Fysj! Og at ikke hele Oslo kan varmes opp av fjernvarme er helt merkelig.


#30

Candy Darling sa for siden:

Mens denne mannen, som også må sies å ha greie på det, mener altså noe helt annet:

Jeg har linket hele artikkelen i bloggen min, siden det var så vanskelig å finne den på nett (uten å ... eh, betale :sparke: )


#31

Polyanna sa for siden:

Forbi og forbi, avsporer i alle retninger gjør vi i hvert fall. :knegg:


#32

Tallulah sa for siden:

Men igjen, så kommer det helt an på hva man dyrker. Bomull f. eks. bør absolutt dyrkes økologisk pga jorda den dyrkes i blir fullstendig ødelagt hvis ikke, samt at ikke-økologisk bomullsproduksjon bruker hele 25 % av verdens forbruk av miljøskadelig sprøyting.
Det er absolutt ingen overhengende fare for at engang en betydelig brøkdel av verdens jordbruk kommer til å bli økologisk, noensinne. Man kan derfor anse det som "trygt" å velge økologisk.

Men igjen, det er masse man skal veie opp mot hverandre og hva som er best for hvem. Det er supervanskelig.


#33

Harriet Vane sa for siden:

Mr. Borlaug er vel kanskje den minst objektive av dem alle, da. Dsjees, mannen er jo en vandrende reklame for kunstgjødsel.


#34

Candy Darling sa for siden:

Nå vet jeg ingenting om bomullsdyrking, men vil man ikke få det samme problemet der hvis økologisk er mindre effektivt? At man trenger mer areal for å dyrke samme mengde og dermed fortrenger annen (mat)produksjon og naturlige økosystemer?


#35

Candy Darling sa for siden:

Jeez, Mim, mannen har vunnet priser opp og i mente, inkl. Fredsprisen, for det han har gjort for å minske sult i verden. :himle:


#36

Harriet Vane sa for siden:

Etter hva de mente var bra, da, ja. At langtidskonsekvensene faktisk er mer sult i verden fordi kunstgjødslingen hans øker erosjonen og på sikt minsker produksjonen kvalifiserer ikke til fredspris, akkurat.

#37

Tallulah sa for siden:

Som jeg sa i mitt forrige innlegg, det er ingen overhengende fare for at hele verden goes organic med det første. Men igjen må man ta valg: bruke større områder med redusere enorme mengder miljø- og menneskeskadelige stoffer?

Nå kan ikke jeg nok om dette, men jeg trodde ikke det var et problem at det ikke ble dyrket nok, men at det som blir dyrket blir skjevfordelt?


#38

Candy Darling sa for siden:

For en som alltid bare skifter mellom Uleste innlegg og Kontrollpanel, er det jaggu en utfordring å finne igjen diskusjoner uten innlegg jeg ikke har lest.

Glitter: jeg vet ikke, altså, og det høres fornuftig ut utfra det du sier om 25 % av plantevernmidler og bomullsdyrking. Jeg luftet vel heller noen mer teoretiske generelle betraktninger, som: Hva hvis man gjør dyrkningen av bomull så effektiv som mulig og bruker de andre arealene til effektiv matdyrkning, og dermed presser prisene både på mat og bomull? Er det viktigere enn det lokale jordsmonnet? Selvsagt er det veldig kompliserte mekanismer, og ja, fordeling er vel det aller største problemet. Men tanken om prinsippet er likevel viktig, synes jeg. Særlig den om at det kanskje er bedre å la jord ligge brakk enn å ha ineffektivt jordbruk.

Mim, jeg vet du brenner for dette, og heia deg for det. Jeg er ikke på noen måte anti-økologisk, men tar altså ingenting for god fisk sånn helt uten videre. Tvert i mot synes jeg det er merkelig at man ikke har kunnet dokumentere at økologisk mat er sunnere (før kanskje nå), hverken for kroppen eller totalmiljøet. I hvert fall ikke udiskutabelt.

Jeg tar gjerne i mot ordentlige linker, for jeg synes det er et spennende tema. Så hvis du har dokumentasjon på at Mr. Borlaug aka "often credited with saving over a billion people from starvation.[2] " har gjort mer skade enn gagn over 50 år, leser jeg det.


#39

Tallulah sa for siden:

Jeg har hodlt på med et prosjekt nå, i halvannen måned, om miljøvennlige tekstiler. Og det er vanvittig lite kunnskap på området. Jeg tror det kommer av at det ikke har blitt prioritert før nå, det har blitt sett på som litt sært og noe bare gærne hippier driver med. Hele verden har jo faktisk vært ganske :lalala: til hele miljøproblematikken temmelig lenge. Tyskland kan faktisk mye. De ligger langt framme på solcelleutvikling, øko/biodyrking osv.

Når det kommer til ikkeøkologisk bomullsproduksjon så er problemet litt at man ikke kan dyrke noe som helt annet der i mange år etter at bomullsdyrkingen er ferdig (jeg mener jeg har hørt 8 år, uten at jeg greier å grave opp noen kilde på det hele), midlene de bruker går i grunnvann, det er farlig å puste inn, de sper seg med vinden osv. osv. Også kreves det så enormt mye giftstoffer, i forhold til annet jordbruk.


#40

Candy Darling sa for siden:

Jeg er helt enig med deg, Glitter, det er rart at det skal være så utrolig vanskelig å finne god forskning på slikt! Jeg håper som deg at det kommer.

Gærne hippier, ja. :humre: Jeg må jo innrømme at jeg ikke går i økologisk bomull fra Indiska selv.


#41

Tallulah sa for siden:

Men hva med økobomull fra Arne & Carlos? Fin Design? Nudie? HM?

Og en hel haug andre du finner linker til her. Det kommer seg!


#42

Candy Darling sa for siden:

Der var det mye fint.

(selv om A&Cs side var temmelig hippie, da. Snakk om Magic Mushroom! :humre: )


#43

Tallulah sa for siden:

:knegg: Men klærne er ganske fine!


#44

Aminta sa for siden:

Det var min tanke også.


#45

Tvillingmammahilde sa for siden:

Er jo forskjellig hvor mye de forskjellige grønnsakene/ fruktene sprøytes også. Norske epler f.eks blir sprøytet 5-7 ganger i løpet av en sesong. Skummelt........ Å tenke på.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.