I dag, på sin 2 1/2 års dag fant lillefrøkna ut at det gikk ann å klatre ut av sprinkelsenga. I skivende stund har jeg vært oppe med henne 4 ganger, og det blir garantert fler. Plager guttene gjør hun også,de er stuptrøtte og begynner å bli mektig sure.
Det måtte jo komme.
Det er som en t-skjorte med en kjole på, bare at kjolen er sammensydd nederst. Mine har vært avhengige av den, mye pga de har sparket av seg dyna om natta.
Jeg hadde det samme problemet for en uke siden. Småen (barnebarnet mitt) kom ut av sengen 15 ganger i løpet av kveld. Til slutt var jeg streng. Det hjalp.
Men jeg tør ikke slippe han alene i huset, må sove med ett øye åpent.
Har brukt det til dem da de var små babyer og sparket av seg dyna.
Nå sover hun som en stein, dette måtte jo komme en dag. Vi får bare ta kampen og følge inn gang på gang.
Det som løste det nå i kveld er at jeg lukket de andre dørene i 2.etg og da kom hun seg ikke inn noe sted og de ble ikke så spennende å klatre ut. Gammelt hus med trege dører er kjekt en skjelden gang gitt.
Her klatret minsten ut av senga rett før han ble to. Det var i november.
Eller, han klatret vel ikke ut. Han klatret opp på kanten og ramlet i gulvet. Dette var andre gang han gjorde det. Første gangen var noen uker før, og han slo seg skikkelig begge gangene.
Så vi byttet seng, til ei skuveseng. Da slår han seg i alle fall ikke når han klatrer ut.
Senga byttet vi i begynnelsen av desember. Det som er litt morsomt er at han ble så redd siste gangen han ramlet ut av sprinkelsenga at han har ennå ikke prøvd å klatre ut igjen. Så han er faktisk ikke klar over at denne senga kan han klatre ut av. :knegg:
Enda jeg har tilrettelagt. Han har fått krakk ved senga så jeg er helt sikker på at han ikke skader seg, selv om det ikke er lange biten ned nå.
Vel, i alle fall. En eller annen dag i nærmeste fremtid klatrer han ut, det er helt sikkert. Jeg er livredd for trappa i kjelleren hvor vi sover, for at han skal demontere dataen o.l. Så jeg kjøpte ei reisetrappegrind, den kan reguleres i bredden. Den setter jeg i døråpningen hans når jeg legger meg om kvelden, så hvis han skulle finne på å klatre ut av senga kommer han seg i alle fall ikke ut av rommet. Og da håper jeg at det ikke er så spennende for han å stå opp, at han blir i senga liksom.
flaks for de av dere som har barn som har ventet helt til fylte to år !! har to apekatter av noen barn, og eldste klatra ut før halvannet år, i gulvet med et brak kun en gang og etter det LYDLØS når hun klatret ut.(skummelt)
minstemann fixa også den biffen før halvannet, men han hadde et par netter han blei liggende oppå kanten og hyle på hjelp(!) til han faktisk var småkald et par av gangene ( jeg er i koma når jeg sover?) før han skjønte at det var smartere å la være eller klatre helt ut...
det så ganske komisk ut da han lå og vippa og vagla og ikke turte å klatre hverken ut av senga eller nedi senga igjen .... han er ikke som skapt for " learning by doing" etter bare et par forsøk,nei, lille snålingen min.
Uff, ja vi har det gående her nå vi også. Min tass har også akkurat fyllt 2,5 og sist uke beynte han å klatre opp men tør verken slippe seg tilbake eller gli over så han ligger der på kanten og hyler og ser helt desperat ut... :o Og så kler han av seg pysjen om natta... :rolleyes: Vi må nok på stor-seng jakt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.