Har hatt en liten diskusjon med en jeg jobber med og han syns det var rart at jeg kunne kjøpe for så ulike summer på gaver til ungene. Eksempelet var bursdagene deres som er innenfor samme mnd. Den ene fikk en sykkel til 1600 + litt småtteri, den andre fikk en sykkel til 800 + en minipc til 300 og minstemann fikk sabeltannutstyr til ca 700 kr (for mellomste ble det nok litt jevnere da sykkelen hennes ble stjelt en mnd etter bursdagen så jeg måtte kjøpe en ny).
Til jul skal eldstejenta få skiutstyr som jeg regner med kommer på en 2500-3000 kr. De to andre vet jeg ikke hva jeg skal kjøpe til i år, må sjekke skiutstyret til mellomste, men minstemann får nok en akebrett til maks 500 kr. (de får gaver av pappan i tillegg, han vil nemlig ikke være med på å spleise med meg)
Er dette urettferdig og "galt"?.
Ungene reagerer ikke på det i det hele tatt og det jevner seg ut siden de får ting når de trenger det og når de minste blir eldre kommer utstyret deres til å koste mer også.
Jeg er tildels enig i at pris ikke har noen betydning. Men jeg mener det blir feil hvis det konsekvent er den eldste som får de dyreste gavene. Når (hvis) jeg får flere barn, så vil jeg nok etterstrebe en viss likhet i summen på gavene.
Det blir ikke alltid den eldste som får den dyreste gaven forde om det kan se sånn ut i dette eksempelet. Når hun nå får skiutstyr så har hun nok det et par år og sykkelen har hun forhåpentligvis mye lenger. Skiskoa kan ho ha til de blir utslitt siden hun forhåpentligvis ikke blir større enn den str hun er nå, høyere blir hun så nye ski må hun få senere.
Det er et annet poeng her også og det er at de yngste ungene hele tiden arver utstyr fra eldste så derfor kan de få utstyr + ting de ønsker seg. Så egentlig er det mest urettferdig for den eldste, sånn i lengden ;)
Om den eldste får den dyreste gaven tar de yngre det igjen med å slippe å ønske seg ting de bare arver og derfor kan få ting som de ikke trenger så mye, men som de ønsker seg. Som eldstemann vet jeg alt om dette.
Vi gir gaver etter hva behov og ønsker er og ikke for at de på død og liv skal få for samme pris. I år er imidlertid et unntak da alle tre skal få samme sum til seng til nye rom (vi rehabiliterer huset og flyttet i fra sengene i forrige hus).
Jeg er eldst, og fikk vel for så vidt de dyreste gavene. Men jeg fikk som regel alltid ting som ski, skisko, spark, utedresser osv, dette arvet så broren min. Han fikk alltid ting han ønsket seg, leker, bøker og filmer, jeg fikk sjelden det. Fra jeg var 6-7 år fikk jeg svært sjelden noe jeg faktisk ønsket meg, og det syntes jeg var kjempetrist. Husker et år jeg inderlig ønsket meg glitterpenner, jeg snakket om det i månedsvis, men jeg fikk vintersko. Jeg er derfor opptatt av at barna mine skal få noe de ønsker seg, det trenger slettes ikke være dyre gaver. En fin miks av nyttig og moro er fint.
Jeg håper jeg greier å unngå gjennomført forskjellsbehandling av barna mine. Det er ikke alltid gjennomførbart at summen blir helt lik, men da er det jo greit å veksle på.
Vi har som oftes fått lik pris.. hvertfall når vi ble litt opp i årene. synest faktisk det er rettferdig..
det er ikke alltid positivt å være yngst. Jeg måtte ofte arve. Arve gutte ting og ting jeg ikke ville ha.. jeg ønsket meg nye ski og fikk heller klær og en av storebrødrene sine slitte gamle ski som de gjærne hadde arvet fra andre igjen.. men jeg ønsket meg jo ski som var MINE. Husker ikke tilbake til jeg var veldig lite.. men fra rundt 10 års alderen når jeg synest dette var veldig plagsomt.. hvorfor skulle de få nye ting og jeg bare arve??
vi har ikke så stor aldersforskjell i søskenflokken kan være derfor vi som oftes har fått samme sum. vet faktisk ikke om min 9 år yngre bror har fått samme sum som oss 3 eldste.
Eit mønster i at den eine alltid får dyrare gåver enn den andre er vel kanskje ikkje noko å trakte etter, men eg har absolutt ikkje noko lik-kostnad-prinsipp på alle gåver til ungane. Er i utgangspunktet ikkje så oppteken av kva gåvene kostar. Eg kan like gjerne kjøpe ei gåve til 300 som til 1500 til ungane.
Jeg syns det er en selvfølge at ungene arver ting som ski o.l når de er små, men jeg tror ikke at det blir så mye arving når ungene blir eldre. Lillemann skal få guttesykkel, han skal slippe å arve storesøsters sykkel. Eldste fikk ikke 5-8års str på sykkel, men det fikk mellomste. Det vil si at de arver ikke alt, men noe.
Nå får også mine unger gaver fra flere enn meg så om de får noe de ikke ønsker seg av meg så får de helt sikkert noe de ønsker seg av andre. Eldstejenta mi ønsker seg nye ski og hun ønsket seg sykkel til bursdagen så det går nok bra.
Jeg har alltid hatt som prinsipp å finne fine gaver som faller i smak hos dem som skal ha dem, og ikke tenke så mye på om prisen er riktig, eller om det blir likt med andre som har samme relasjonelle nærhet til meg. Nå har jeg bare et barn, men får jeg et til så kommer jeg til å gjøre som deg - kjøpe det de ønsker seg og trenger, og ikke gjøre noen sak av at den ene får noe dyrere enn den andre.
Det viktigste nå og fremover er at de får ting de ønsker seg. Jeg teller ikke kroner, men vokter meg for at det en dag kan bli sammenligninger. Det er langt frem dit, for jeg har stor aldersforskjell på guttene.
Svigerforeldrene mine er ytterst påpasselig med at det stemmer på øret må vite.
Bursdagssummen er 500 hver, og julesummen er 1000 kr hver. Dersom vi har ytret ønske om noe som koster 498, vil det ligge 2 kroner sammen med bursdagskortet.
Alle i familien får hvert sitt julekort fra dem hvor disse kronene som ikke blir brukt ligger.
Jeg synes det er høl i huet, men ingen kan gå og si at det er gitt noe urettferdig :knegg:
:knegg: Mamma var nesten like ille. Her får også alle 500 kr til bursdag og 1000 kr til jul fra mamma og gubben. Jeg har prøvd å fortelle mamma at det er ikke så viktig at de får på krona det samme, kjøp heller noe dyrere som den ene ønsker seg en gang og motsatt en annen gang. Hun har nå skjønt det og har bedret seg litt. Syns det er teit å kjøpe noe bare for at summen skal bli akkurat 1000 kr.
Jeg gir ikke alltid lik sum i julegaver eller bursdagsgaver, men om det er stor prisforskjell setter jeg inn litt penger på bok. Kan hende jeg overreagerer på dette, men siden det er en viss forskjellsbehandling fra mine foreldre overfor mine barn, synes jeg det er viktig at de får tilnærmet likt fra oss foreldre.
Jeg synes det er litt håpløst om alle skal få lik verdi hele tiden - det er mye viktiger å få hva en ønsker seg eller trenger.
Svigers er helt fanatisk på at alle barnebarn skal få likt av dem. De kom til og med innom her med et par euro til snuppa på 4 mnd etter at de hadde vært på tivoli med et annet barnebarn. Det blir bare komisk og teit synes jeg - hver sin tur med besteforeldre må være mye viktigere enn at en får det samme i penger.
Jeg er faktisk litt uenig med mange av dere. Jeg er oppdratt til at man får gaver som koster omtrent like mye. Resultatet er blitt at broren min og jeg, som voksne, unner den andre gaver utenom det vanlige fra foreldrene våre, fordi vi vet at de passer på at det jevner seg ut over tid. Javel, så har broren min måttet arve mine ski, mens jeg har fått praktiske gaver. Men det har da vært ting jeg har ønsket meg. Og han har måttet "slite" med brukt utstyr, noe som ikke alltid er like morsomt.
Nå er jeg ikke så pinlig nøyaktig at jeg henger meg opp i kroner, og kan godt finne på å slingre med +/- 100 kroner, men i prinsippet gir jeg for like mye til alle tantebarn, søsken og foreldre. Og kommer til å praktisere det samme hvis jeg får flere barn. Mannen er for øvrig helt enig, noe som jo også gjør det mye enklere å vite hvor mye julegavene kommer til å koste hvert år, da budsjettet er klart i forkant.
Jeg har aldri opplevd det som vanskelig både å kjøpe for omtrent like mye OG finne noe barna ønsker seg.
Jeg koser meg med å kjøpe gaver som passer til mottager, og som er ønsket. Prisen er mindre viktig. Jeg ser at det i årenes løp jevner seg ut, og spesielt nå som de to yngste er gutt og jente (det er ikke alt som er gøy å arve da).
I mange tilfeller er det også vanskelig å regne ut pris på gaver, jeg har alltid laget mye og da er det ikke alltid at summen er så stor, men derimot kan det ligge mange arbeidstimer(feks quiltetepper) bak en gave - og det er ikke alle som får sånne gaver. De må vite å sette "pris" på det ...
Så det du da mener er at det blir feil å gi utstyr som koster nærmere 3000 til den ene og noe som koster mindre til de andre? Hvis jeg skal kjøpe noe som koster omtrent det samme til alle sammen så kan ikke min eldste få nye ski, jeg har ikke sjangs i havet til å kjøpe julegaver til ungene mine for 9000 kr. Det er nesten hele lønna mi det og jeg er alene med de små.
Jeg ser prinsippet og hvis jeg ikke kjøper ustyr så ligger summen på omtrent det samme til de, men jeg kjøper ikke noe til 3000 til de to minste bare fordi at summen skal bli lik. Her i huset er det uansett mellomste som har mest utstyr, leker og klær siden hun arver og hele tiden får nytt.
Jeg er nok av de som kjøper til ca. samme sum.+/- 200 ca. Med unntak når de er veldig små.
Den første julen har ingen av mine fått julegave av oss.
Men jeg følger ikke det med ca samme pris slavisk, er dt noe de trenger og/eller noe de virkelig ønsker seg går det foran pris.
Mine foreldre sleit lenge med litt dårlig sammvittighet fordi de hadde gitt gaver i forskjellig prisklasse et år. Eldste fikk fritt velge et spill til Playstation, mellomste fikk sykkel til 1300,- og minsten fikk traktor i julegave til 1300,-
Men i høst skulle eldste på leirskole og trengte et litt skikkelig regntøy (skulle på seilbåten Mathilde og dermed være veldig mye ute) Fant et regntøy til 600,- og det betalte da mamma for at det skulle jevne seg ut.
(jeg skulle egentlig kjøpe regntøy og syntes dette var for dyrt, men mamma var ikke enig og ville gjerne få betale det)
Jeg ser poenget ditt, det er ikke det. Men jeg tror også du da bør være veldig nøye med at det jevner seg ut over tid, slik at barna ikke føler at du har forfordelt noen av dem i oppveksten. Har du dårlig råd, og det er aktuelt, kan det jo være en idé å lage spleiselag med andre familiemedlemmer ut av dyre utstyrsgaver.
Nå trenger ikke det gjelde for din familie, men jeg kjenner dessverre til mer enn ett tilfelle hvor det er mye sårhet mellom søsken som voksne, fordi de har følt på at den ene er blitt favorisert på en eller flere måter. Nå har ikke den type pinlig nøyaktighet spesielt mye for seg når barna er veldig små, men det er rart hvor tidlig de blir oppmerksomme på hvor mye ting koster, og hva andre søsken får.
Hvor mye som skal brukes på gaver er ikke så lett. Jeg syns Busymoms svigerforeldre gjør det på en veldig klok måte. Javel, så kan det oppfattes en smule firkantet, men det er i alle fall ingen fare for at noen "alltid" får mer enn andre. Jeg håper bare at de er like flinke til å følge det opp på andre områder, f.eks. i forhold til hvor mye tid som brukes på barnebarna når de er små. :)
Nå har vi bare ett barn enda da, men jeg antar vi vil prøve tilstrebe nogenlunde lik pris på våre barns gaver, uten at det kommer til å bli hysteri av det på noe som helst vis.
Jeg er litt mer opptatt av at barna får noe de ønsker seg og blir glad for, enn prisen.
Men når det kommer til lørdagsgodt, kommer vi nok til å være 100% på like mye penger til alle.
Jeg kan ikke se at det er noe problem at barn får presanger som koster ulikt. De ønsker seg og trenger sannsynligvis ulikt. Nå ser jeg at jeg så langt er veldig gjerrig i forhold til gaver til mine barn. Vi kjøper som oftest noe ganske lite til bursdager og jul ettersom de får så mye annet da og så mye av oss resten av året. Men jeg kan jo se at det kan endre seg når de blir større.
De eneste gangene jeg kan se for meg å bruke større summer på fødselsdags- eller julegaver er dersom det er noe nyttig de faktisk trenger. I likhet med mange her så synes jeg at sykler og ski er typiske presanger. Storesøster fikk tohjulssykkel nå til femårsdagen og til seksårsdagen regner jeg med at hun får klokke slik at hun kan lære seg den før hun begynner på skolen. Sine første ski fikk hun i julepresang av sin mormor. Nå har vi avtalt at når (evnt dersom) det begynner å sne så skal hun få nye og lillesøster arve de hun har. Til jul nå kommer jentene sammen til å få en CD-spiller. De deler soverom og er blitt store nok til at de kan ha glede av å kunne spille musikk på rommet. Det blir den eneste presangen de får av oss til jul. Til gjengjeld har jeg gjort en del innkjøp til en ganske stor adventskalender.
Hvilken tid? Min yngste har sett farfar to ganger på 16 måneder. Han er en særing. Han har selv tre sønner, hvorav min mann er i midten av disse. Eldstemann er en typisk ungkar, som kommer antakeligvis til å forbli det for alltid. Min mann er den som har klart seg best så langt. Yngstemann er gullegutt, og det har de aldri lagt skjul på. Han er den som har fått mest hjelp av alle.
Da vi flyttet til vårt første hus, kunne han ikke være med og hjelpe til fordi han hadde lyst å kjøre en liten tur. Jeg var gravid og kunne ikke bære pga. bekkenet mitt. Jeg har uendelig mange historier om disse rare menneskene, men jeg forteller bare bits and pieces, ellers ville dere fått sjokk. Svigermor følger han. Når han reiser på jobb (sjømann) dukker hun opp med en eneste gang, og så hører vi ikke noe mer før neste gang han reiser igjen. Så nei, gavene med kroner i julekortene kunne de bare latt være. Rettferdig skal det være liksom, men hallo, tiden når barnebarna er små er mye viktigere.
Min eldste vil ikke være med farmor når hun en sjelden gang spør (det har skjedd en eneste gang etter lillemann ble født. Han eldste ignorerte hun helt da mini var nyfødt og hun kom på besøk :skuffet:
Skyld ikke på meg iallefall. Den familien er bare sånn dessverre.
Bursdags- og julegaver er egentlig litt av et ikke-tema her i huset. Begge gutta får fortløpende det de trenger og ønsker seg, og storebror opptjener kryss på en kalender, som etterhvert blir innløst for Nintendospill o.l.
Så til bursdager og jul blir det ikke mere enn 1 mindre gave til hver, og jeg har aldri hørt noen klager. Bedsteforeldrene sender kort til bursdage - svigers sender også penge til den eldste - og det blir også et par gaver til jul. Jeg har dog aldrig tenkt på, å fordybe meg i, for hvor mye vores barn hver især får, og ennå mindre har jeg sett på, hva de fikk sammenlignet med deres fætre og kusiner.
Så Busymum, jeg er vel stort sett på linje med deg ! :ja:
Jeg må si at jeg synes du er svært generøs med gavene dine, vi er ikke i nærheten til vår lille gutt. Nå er han ikke så stor, da, men uansett.
Jeg føler ofte at verdien er viktig hvis gaven ikke er så viktig (til kompiser og kusiner og gamle tanter og sånn), mens hvis man kjøper noe man virkelig ønsker seg, så spiller det (nesten) ingen rolle. Det er klart man må gå i seg selv hvis det ALLTID blir en forfordeling, men det virker ikke som det er noe issue her.
Tror du gjør en utmerket jobb, jeg, så ikke bekymre deg! ;)
Jeg må nesten presisere at jeg ikke pleier å gi for så store summer til vanlig, da hadde jeg blitt rimelig blakk. Det var spesielt i år at to av ungene trengte sykler og akkurat det spleiset jeg og pappan på.
Tidligere har jeg prøvd å ikke kjøpe for noe særlig mer enn 500 kr, men har sett på hva de ønsker seg og hva de trenger.
Det er nok en mulighet for at jeg spør min mor om ho kan være med å spleise på skia ja, det har vært i tankene mine, men jeg har ikke kommet lenger enn å tenke på det.
Uff. Ja da kunne de nesten ha spart seg "rettferdighet" i form av gaver, ja. Men jeg syns ikke det i utgangspunktet er håpløst firkantet, med mindre det brukes til å "skjule" seg bak. Svigerfar har 14 barnebarn og gjør det på den måten for å sikre at det ikke gjøres forskjell. Og det syns alle barna hans er helt greit.
Man har jo forskjellige erfaringer, og bygger egne holdninger basert på disse erfaringene. Jeg baserer mine synspunkter på hvordan vi i min familie gjør i forhold til tantebarn og hvordan våre foreldre har gjort det i forhold til oss. (Men jeg opplever også at tiden med tante og onkel og besteforeldre er minst like viktig som hva de får. Og vi prøver derfor (også) å bidra med tid og opplevelser.)
Mange barn i våre dager får jo voldsomt mye ting. Det er derfor jeg syns det virker som en god idé å ha spleiselag på store gjenstander.
Jeg syns at så lenge man har kjøpt ut fra hva barna faktisk trenger og/eller har ønsket seg -
og så lenge ingen av barna oppfatter dette som noe galt og slik føler seg urettferdig behandlet,
så er det helt greit å barna gaver med ulik verdi.
Jeg tror også - uten at jeg har vært borti problemstillingen selv, at det går an å forklare for barn som sier "det er urettferdig,"
at akkurat nå så trengte storebror nye ski, mens du kan hende får noe annet - og dyrere en annen gang...
Men dette vet jeg altså ikke... :sparke:
Jeg er ikke tilhenger av at alle gaver hvert år skal koste likt - til egne barn, vel å merke. Til nieser og nevøer er summen noenlunde lik. Nå er størstemann fire og et halvt og minstemann halvannet, så foreløpig er det jo ikke noe tema, forsåvidt. Men jeg tror nok jeg ikke kommer til å ha problemer med å kjøpe dyrere gaver til den som trenger det år om annet. Da er det bedre å passe på at det jevner seg over tid.
Mine foreldre har alltid praktisert den metoden på min søster og meg, og det har aldri være noe problem. Noen ganger har de til og med sagt fra på forhånd at i år får søsteren din den og den gaven, for det ønsker hun seg veldig, men vi kan ikke kjøpe en like dyr gave til deg. Da har det kanskje vært min tur til å få en dyrere gave neste gang. Jeg kan ikke huske at noen av oss ble lei oss eller misunnelige da vi var små heller. Ellers også har våre foreldre gjerne stukket til den som i øyeblikket var blakk noen hundrelapper uten at den andre har fått det samme - fordi de visste at neste gang kan det være den andres tur.
Hos min svigermor, derimot, er alt hundre prosent rettferdig hele tiden, beløpene er nøyaktig de samme til deres tilsammen fem barn. Det hender stadig at vi får en slikkepott eller et kjøkkenhåndkle puttet oppi gaven sånn at det skal bli "nok". Det synes jeg er litt tullete. Ellers har det alltid vært komplett umulig å få hjelp når det har vært trangt økonomisk for mannen min da han var student. "Nei, du kan ikke få 200 kroner, da må alle få, og det har vi ikke råd til".
Jeg syns det er viktig at gavene er av noenlunde lik verdi for barna, og da mener jeg ikke i kroner og øre men hvor mye de ønsker seg og hvor stor pris de setter på gaven. For eksempel er det mye morsommere å få lego til 3-400 kroner enn ullundertøy og sko til 1200 kroner.
Det kan hende at det blir annerledes når de blir større, jeg vet ikke. Våre er ennå så små at de ikke har begreper om penger og hva ting koster.
Jeg teller ikke på kroner og ører når ungene får gaver, men det året storebror fikk xbox og prinsessa trengte vinterdress kjøpte jeg en ekstra flott Bratz dukke til henne i tillegg til vinterdressen.
Foreldrene mine gir 750,- til hvert barnebarn (6 tilsammen), men om det koster 30,- kroner mer eller mindre kommer det ikke småpenger i en konvolutt.
Svigersene har bare 3 barnebarn, så der er gavene ofte dyrere ( i tillegg er de skilt). Storebror fikk gitar av dem i bursdagsgave nå i oktober, og den kostet mer enn bursdagsgavene jentene har fått i år så da sa svigermor til ham at julegaven nok blir mindre.
Lillesnuppa skal få ny bilstol av dem i julegave, og den koster nok mer enn det de andre får men det jevner seg ut. Ungene (2,5 , 7 og 10 år) er ikke opptatt av prisen på gavene de får, og det er slett ikke alltid de dyreste gavene de blir mest glad for.
Jeg tror ikke barna oppfatter det som urettferdig at det skiller noen kroner på presangene, men heller dersom en kun får "fornuftige" gaver mens den andre får morsomme ting/leker/spill.
En liten avstikker: Storebror hadde som sagt bursdag nå i oktober og hadde invitert venner og venninner. En av vennene kunne ikke komme fordi han bare hadde 30,- kroner å gi bort (han sa det til en som var innom for å hente ham på tur i bursdag). Storebror ringte ham (på eget initiativ) og sa at han måtte komme for de skulle ha det så morsomt, og at han ikke trengte noen gave, men gutten ville ikke. Jeg synes det er kjempetrist at fokuset på gavenes verdi skal være så stor at enkelte barn ikke kan gå i venners bursdag fordi familiens økonomi er for dårlig til å betale det som "forventes".
Storebror var forøvrig så lite opptatt av pakkene at de ikke ble åpnet før de fleste gjestene var gått - og han ble minst like glad for noen buttons han fikk som 100,- lappene ...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
