Svigerforeldre har et noe frynsete rykte.
Ihvertfall svigermor. Svigerfar presenteres gjerne som en noe søt, kuet og stakkarslig, men hjelpsom og vennlig mann.
Hvordan er virkeligheten?
Jeg kjente aldri min svigerfar, men min (eks)svigermor har jeg opplevd både sånn og slik.
Hun har irritert vettet av meg med sin frenetiske (dog omsorgsfulle :gaah: ) innblanding (kan fremdeles gjøre det selv om jeg og mannen er skilt og mannen er død...)
Hun har likevel alltid vært en fantastisk støtte for meg i forhold til eksmannens lite sjarmerende oppførsel, og er et flott menneske på mange måter.
Hvordan er ditt forhold til svigers? Stemmer myten for deg?
Når det er sagt, vil jeg poengtere at min søte svigermor var verdens nydeligste. Hun var full av omsorg og fandenivoldskhet, og støttet og hjalp som best hun kunne. :hjerter: Fine damen.
Myten stemmer ikke for min del. Jeg er velsignet med en usedvanlig oppegående svigermor, hun er omtenksom og engasjert, men klarer likevel fint å unngå å "blande seg". I tillegg er vi veldig på nett når det gjelder humor, hvilket i like stor grad kan sies om svigerfar. Han har også den store fordelen at han fortsatt spiller trommer i progrockband, og det er jo rett og slett bare kult.
Før Mazungen var forholdet til svigermor veldig godt. Men når hun skiftet kjæreste ble det litt anderledes. Svigermor var veldig vanskelig for meg å forstå i forhold til Mazungen. Hun var overintens, jeg hadde alltid for lite klær passet ikke nok på osv osv osv, samtidig så vi henne ikke på ukes og månedsvis. Så dukket hun opp med overfokus. Jeg syntes det var vanskelig og har bitt meg mye i underleppen.
Jeg har vokst opp med tantebarn og dømmer vel litt etter min mors adferd da. Svigermor tilbød seg aldri å ta Mazungen en tur så jeg fikk hvile når jeg var på det mest slitene, eller hjelpe oss når vi begge var syke og slet med å klare å ta vare på barnet i feberus.
Nå har det gått seg til Mazungen selv maser på at svigermor må ringe eller komme oftere, og det hjelper. Jeg har lært meg å være mindre "synlig" når jeg biter tennene sammen.
Svigerfar er ikke så interessert og det er først nå i det siste han snakker noe særlig med mazungen. For meg har det vært lettere å forholde meg til for det er litt mere stabilt. Kjæresten hans stiller opp om vi trenger barnepass osv, men jeg vil ikke belaste henne for mye for hun har egene barnebarn som hun passer veldig mye.
Det at jeg har brukt svigerfars kjæreste en del bringer jo svigermor veldig på banen. (Sleip)
Jeg har en veldig ålreit svigermor. Hun er en kul dame, vi har mange felles interesser. Hun er politisk engasjert, kulturinteressert, reiseglad og litt jålete. Det hender jeg har savnet litt mer bestemorengasjement, men det kommer seg. Hun er mer av typen som lærer guttungen rampestreker heller enn barnesanger, og hun har aldri funnet på å bake boller til ham eller noe slikt som min mor gjør. Hun tar ham dog med på teater, leser bøker for ham og drar igang håndarbeidsprosjekter (hun er kunstner). Guttungen er veldig glad i henne, og det er jeg også.
Har verdens beste svigerforeldre. Har ett utrolig godtforhold til dem. De er jo nesten som steforeldre for meg, har jo vært sammen med sønnen deres siden jeg var 15. Jeg er utrolig glade i dem og takknemlig for alt de gjør for oss, eneste er at jeg kunne ønske de ville være barnevakter innimellom, men de orker sjeeeeeldent det. Mannen har ett minst like godt forhold til mine foreldre.:riktig:
Jeg har veldig flotte svigerforeldre, det er bare så synd at de bor så langt unna som de gjør. De har en flott evne til å stille opp uten å blande seg, og det er ikke noe problem å ha dem på besøk over lengre tid.
Jeg har et fantastisk godt forhold til min svigermor!
"Svigerfar" er det ingen her som har sett siden ca 1968. :humre:
Hun er et tvers gjennom vidunderlig menneske, en varm og omsorgsfull person, en sterk og tøff kvinne med sine meningers mot og bein i nesa.
Hun er på mange måter mitt forbilde, jeg har nesten et bedre forhold til henne enn til min egen mor.
Hun på sin side har sagt at jeg er den beste svigerdatteren hun kunne fått og at jeg er som en datter for henne.
Hun forguder barnebarnet sitt, og det er gjensidig, poden elsker sin Besta.
Nå bygger vi generasjonsbolig på tomten hennes, det blir fint å bo så nærme henne og ha større mulighet til å ramle innom på kaffe.
Jeg har ingenting å utsette på mine svigerforeldre.
Det hender svigermor gjør ting som nok kan komme i kategorien "blande seg inn", men jeg bare lar det passere. De bor langt unna oss og hvis de vil vaske huset og lage mat når de er på besøk så hver så god! dårlig husmorTM (Mulig jeg hadde sett annerledes på dette dersom vi bodde i samme by?)
Har verdens beste "svigerforeldre" om man kan kalle det det. Er jo ikke gift, og litt på og av.
De stiller opp når de har anledning, men bor sørgelig langt unna oss, så det blir ikke så ofte som vi kunne ønske :)
Når guttungen ble født var han første "ekte" barnebarn. Hjelpes som hun tok av og jeg orket ikke og forholdet ble deretter. Hun er til tider litt kort i tankegangen da.
Begynner å bli bedre nå. Hun har dempet seg og jeg svelger noe ganger en del både store og hårete kameler. Svigerfar er derimot en bra mann.
Eks svigermoren min var ikke stort bedre hun var en skikkelig egosentrisk hurpe som bestemte ALT over ALLE. Eks svigerfar bare diltet etter. De var et godt eksempel på myten.
Lurte på om jeg i det hele skulle svare, ettersom det lett føles som outing når det ikke er så positivt, men;
Svigermor døde før jeg traff Andamannen for snart 12 år siden, men hun har et usedvanlig godt rykte på seg. Både Andungen og jeg er lei oss for at vi aldri fikk bli kjent med henne. Svigerfar er rar, bryr seg lite, og blander seg ikke oppi noesomhelst. Knøtto har aldri vært på besøk hos ham, og hun nærmer seg halvannet år. Han bor 25 min kjøring unna, men vil ikke kjøre til oss på hverdager fordi han ikke gidder å sitte i bilkø. Han er pensjonist.
Tror ikke jeg skal skrive mer, for jeg kjenner at jeg faktisk blir litt opprørt her. :denial:
Jeg har en snill svigermor men jeg blir ofte svett av henne. Hun har mange rare ideer. hehe.Men når man overser de så er hun ganske så perfekt hehe
Hun har tid til ungene og har turbo ofte på overnatting.
Hun har og hatt turbo alene med seg på hyta.kjøre 1 time og ferge 2,5timer.
Men vi har sett lite til svigermor nå i høst og vinter.Mange som ville ha henne med å ting, for at hun ikke skulle bli sittende alene.Var en stund redd hun skulle bli utbrent. Og desverre fikk jeg rett. tilslutt blesvbigermor så sliten og fikk vondt i ryggen igjen. Hun erprolapsoperert i januar i fjor.
Men nå går det bedre, hun jobber som adjunkt på barneskolen, har en 2 klasse og fri en dag i uka.Så nå har hun overskudd til ungene igjen. Og det er faktisk deilig. altså ikke at hun skal passe ungene,mn at hun har tid om turbo vil på besøk.
Svigermor bor 2 hus unna, men vi ser ikke huset ;)
Og hun er så og si aldri her hehe.
Jeg og svigerfar kranglet ofte for han var sær.
Men for det så savnes han hver dag.;)
Savner at han plutselig kommer trampende inn for at han skal hjelpe mann med noe eller skal ha turbo med seg ut .
Han forgudet turbo, og snoopy.
Kunne ta turbo med seg over alt, på hytta osv.
Svigerfar døde da snoopy var 3 mnd. i dag er snoopy 10 mnd
Må vel egentlig si meg fornøyd med svigers. Svigermor er veldig søt og redd for å blande seg inn. Svigerfar er helt super bare jeg ikke diskuterer med ham, han vet nemlig alltid best - og er ikke vant til å bli motsagt. Han skjønner ikke alltid hvordan han virker på andre, men er en enkel og snill sjel til syvende og sist.
Neida, det er ikke noe vondt i svigerfar, innimellom er han bare litt... eh, barnslig. På en måte som trigger det værste i meg. Han er heller ikke særlig egoistisk egentlig - men har lett for å la eget skiftende humør smitte over på omgivelsene. Men jeg trøster meg med at svigermor er en av de fineste damene jeg kjenner. Lager god mat, tar i et tak når de er på besøk her - og lar oss være gjester som hjelper til så mye vi orker når vi er på besøk der.
Forøvrig er de begge verdens beste besteforeldre - og det er jo det aller, aller viktigste.
Jeg har en flott svigermor som jeg snakker med hver dag, som stiller opp fordi hun selv vil, og jeg er veldig glad i henne. Det samme med svigerfar, men han døde dessverre for to år siden.
Men de har sine skuppler de og. Svigermor er alt for snill, kanskje ikke negativ. Men min svoger på 27 kan komme seg hjem fra fest selv mitt på natten. Hun utnyttes rett og slett lett. Og så er hun sta og takler ikke forandringer. Og shopping gal.
Svigerfar er greit, veldig mann. Legger seg ikke oppi noe særlig. Hjelper til om han må selv om han helst ikke gjør det.
De er supre besteforeldre selv om det er svigermor som gjør det meste og svigerfar leker og snakker.
Jeg har en flott svigermor som alltid stiller opp for oss. Jeg er veldig glad i henne og vi er på mange måter like. Hun er et flott og sprudlende menneske som betyr veldig mye for oss. Jeg veldig fornøyd med familien jeg har giftet meg inn i.
Jeg har veldig flotte, hjelpsomme svigerforeldre som ikke finnes negative til noe vi gjør og som forguder Poden og slipper alt de har i hendene for å ta seg av ham, enten vi er hos dem, han er der på besøk alene eller én eller begge av dem har reist til Oslo for å passe ham på planleggingsdager eller for at vi skal få litt fri til å reise bort eller gå på konserter og kino. I tillegg er de begge oppegående og beleste og hyggelige og veldig interessante å snakke med. De har spandert tur på oss til både LA og New York, og vi hadde det fantastisk flott begge gangene. :)
Jeg har nok også vært heldig med mine svigers :jupp:
De er herlige mennesker. Vi bor ganske tett på samme gård, men det går fin fint. De legger seg lite opp i ting de ikke har noe med, og tar gjerne i et tak med barnepass.
Noen ganger spør vi, andre ganger på eget initiativ.
Og de tok godt i mot snuppa som har en annen pappa!
Jeg er veldig glad i de. Svigerfar kan nok legge seg borti litt innimellom, og kan være riktig så sta. Men han veier opp for det på andre måter synes jeg. Ofte kommer han opp en tur bare for å "leke" litt men Pompen og...
Det stemmer ganske bra for meg, svigerfar er søt, litt kuet og stakkarslig, men hjelpsom og vennlig mann. Han stiller opp og støtter sin kone, uansett. Det er ikke særlig lurt når det betyr at det går ut over andre - meg fåreksempel.
Svigers ødela forholdet mellom oss da enern ble født. De fikk eierinteresser i barnet, og mente vi skulle jenke oss på alle områder slik at de som besteforeldre fikk det slik de ville. Siden har det fortsatt. Det hjelper ikke noe særlig at helten ikke backer meg opp når det røyner på.
Vi hadde en slags opprydning sist høst, der jeg fikk forklart dama at hun holdt på å ødelegge ekteskapet vårt, og jeg tror et eller annet gikk inn da. Vi har ikke sett dem så mye siden, så jeg vet egentlig ikke.
Svigermor er egentlig en perle, men hun har noen ganske "søte" meninger innimellom. :knegg: Som f.eks at jeg ikke må løfte armene for høyt over hodet når jeg er gravid, for da kan ungen bli hengt i navlesnoren. Og så er hun ganske flink til å kjøpe klær til Malin som jeg syns er litt upassende for en femåring. (Utringninger og kjoler som passer bedre på en femtenåring. :snill: ) Og så er hun VELDIG mammete overfor sønnen sin. Nesten litt for mye av det gode, til tider. Hun tilbød ham faktisk at han kunne komme til henne med klesvasken sin da vi nettopp hadde flytta sammen. Som om jeg ikke kunne vaske klær, liksom. :knegg: Men hun er en super bestemor, og forlanger å få ha Malin en helg i ny og ne.
Svigerfar... :gruble: Hva kan man si om svigerfar? Vi ser ham sjelden, for han sitter fast på datamaskinen og bestiller bøker som han aldri leser. :snill: Det var den "pene" versjonen for å si det sånn... Forvokst tenåring i ego-boble er en beskrivelse som passer ham godt.
Jeg har vært ganske heldig med mine. Særlig svigermor er en veldig engasjert bestemor og er gjerne barnevakt også når det passer slik. Når jeg og mannen har vært uenige om ting og det har vært dårlig stemning her, og hun har "senset" det (uten at vi har fortalt så mye) er hun på min side. :D :riktig: Det er sønnen hennes som ikke må være så sta, må ta hensyn osv. :knegg: Veldig omsorgfull og positiv på mange måter, selv om jeg ikke er enig i alt hun sier.
Svigerfar har jeg et fjernere forhold til, han er hyggelig nok han, men vi har liksom ikke noe særlig å prate om... Men det er ikke fordi jeg har noe i mot han eller noe sånt, vi har bare ikke helt "funnet" hverandre. Men det er også helt ok, en har jo ikke like god kjemi med alle.
Svigermor er hyggelig, men har små barn, og er litt preget av det. Svigerinnene mine har vært mye syke, og hun har vært veldig mye sliten. Hun er skjelden her (bor 40 mil unna) og mener at vi er for lite hos dem.
Stesvigermor skal jeg ikke si så mye om, hun er brutalt ærlig, noe som egentlig grenser til å være ekkel.
Svigerfar er veldig grei, og som farfar er han super og meget stolt!
Nå er jeg så heldig at jeg har svigerbesteforeldre og de er bare verdens herligste:)
Jeg har flotte svigerforeldre!!! Men svigermor kan til tider være for mye snill og omtenksom.... Hun ligger liksom i forkant av alt, og selv om det sikkert er godt ment så blir jeg irritert....
Eks: "A må nå få feire 2-års dagen sin selv om du er høygravid og i dårlig form!!! Jeg baker to kaker, og så kommer vi!!" (Sommeren 06 dette.) Jeg var dødssliten og hadde 9 dager igjen til termin, og jeg mente at vi kunne feire etter at K var født. A visste jo uansett ikke at hun hadde bursdag!! Hun ringte og maset om dette nesten hver dag i uka før 2-års dagen! Til slutt var jeg fly forbanna!! Tror (har aldri spurt..) at sambo sa ifra til henne til slutt, for det ble stille et par dager før bursdagen. Jeg hadde hele tiden sagt at hvis jeg var i bra form den dagen, så skulle vi selvfølgelig feire 2-års dag!!!!! Og natta før den store dagen sov jeg så godt som jeg ikke hadde gjort på flere måneder, så det ble feiring!! Med svigers og mine foreldre!
Svigers bor i nabokommunen, mine foreldre i samme kommune. Så for all del- vi er velsignet med barnepike når vi har behov for det stort sett. Og jentene er hos svigermor hver onsdag fordi hun gjerne vil ha dem hos seg! De hjelper oss også med penger og utstyr til barna rett som det er!:nikker:
Svigerfar kjenner jeg knapt. Har møtt han 5 gang på 12 år. Han og svigermor skilte lag da mannen var et par år, og det var ikke så enkelt for han å følge opp alt over lang distanse. Vi blir jo fremmed for han og for langt borte. Barna vet jo hvem han er på bilder, men kjenner han jo ikke. Eneste "kontakt" jeg har hatt, var da han glemte storesøsters bursdag i januar et år, men ringte og spurte hva lillebror ønsket seg i mai. Da sendte jeg en sms og sa at jeg antok det var en glipp i januar, som ville være utbedret i mai. For forskjellsbehandling er vanskelig å forklare. Og jammen ordnet det seg ikke. Da var jeg provosert og lei meg. Spesielt fordi de hadde hausa det så opp da vi var der, at "tenk at vi hadde fått en gutt".
Svigermor forsøker så godt hun kan. Hjelper oss mye når hun er er (2-3 ganger i året). Men hun er mye syk til vanlig og opptatt av seg og egen helse, så det blir ikke like nær kontakt med henne som med min familie. Min familie bor jo også langt unna, men de (i alle fall mamma) ringer mer, og mamma besøker oss ofte. Mamma vet mer hva som foregår her, og gjør mange ting likt meg, slik at det er enkelt for henne å komme hit og "ta over" om vi skal noe.
Ellers har vi vel ikke grunnlag nok til å uttale oss så mye om hvordan folk er, fordi de er ikke i våre liv til daglig. Nå vi møtes rekker vi vel ikke å irritere oss så mye, eller vi lar det bare skure og gå litt, fordi det ofte bare er snakk om besøk i maks 1 uke. Ofte kortere tid. Det blir mer når vi er nordpå at vi merker "hvordan folk er". Når man skal bo hos andre. Da er det godt å komme hjem igjen etterpå.
Jeg har en super svigermor. Hun er bare god og snill, men litt treg - noe som kan irritere meg. Egentlig fortjener hun jo ikke denne irritasjonen. Jeg vet jeg er kjempeheldig.
Svigerfar har mer enn nok med seg selv (vaskulær demens), så han kan jeg liksom ikke uttale meg om...
Forøvrig tror jeg at min mor også er ganske grei som svigermor. Ikke fullt så rund i kantene som min svigermor, men hun er iallefall hyggelig og veloppdragen.
Verdens beste besteforeldre sier du? Da er det ikke "mine":p Svigermor er en helt topp bestemor på alle tenkelige måter. Svigerfar derimot har ikke helt oppfunnet kruttet i så måte. Han ser barna kanskje annenhver mnd. (bor 15 min. unna oss), og prøver å røve hjertene deres ved å stappe i de godterier.
Har ingen svigerforeldre igjen. Begge døde for mange år siden.
Svigermor kjente jeg godt. Hun var søt og grei, men litt nevrotisk og intens i perioder.
Nå fungerer mannens to søstre som svigermødre.:rolleyes:
Svigerfar var alkoholiker så forholdet til han var så som så.
Har en utrolig flott svigermor som jeg setter stor pris på. Svigerfar hadde jeg et spesielt godt forhold til, og vi savner han sårt etter at han døde i høst.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
(kilde: "Pike mot samtiden" (blogg) )
