Hva er det med morsdag egentlig? Er jeg fullstendig sær som ikke syns det er en viktig dag, og er jeg rar som syns det er en absurd tanke at mannen min skulle stille med kort eller gave eller frokost på sengen denne nokså oppkonstruerte dagen? Jeg skal nok klare å fake litt ektefølt begeistring hvis Vesla kommer hjem med en tegning eller noe en gang, men jeg må si at jeg har problemer med å se hva som er så stas med morsdag.
Sånn. Nå har jeg lagt hodet mitt klart på hoggestabben og vil gjerne bli fortalt hvorfor jeg tar feil. Og vær ærlige da! Jeg vet det er mange der ute som legger vekt på dagen.
Det er ingen big deal for meg, men siden den jo har en ekte opprinnelse og ikke er skapt av handelsstanden, er jeg ikke prinsipielt i mot heller. :glis:
Det jeg tenker er at hvis det er viktig og morsomt for ungene å få planlegge noe, tegne noe eller bake noe, så skal de få lov til det uten at jeg skal herpe det.
Nei, du er ikke sær! (I så fall er jeg like sær!)
Morsdag, farsdag, Valentines, Hallowen og andre dager som oppfordrer til kjøpsfest tiltaler meg veldig lite!
Ungene lager gjerne en tegning eller to, og vi lager ofte kake, men jeg forventer hverken kaffe på sengen, blomster eller diamanter.:enkel:
Jeg er en fan av ¨å lage en liten fest i ny og ne - det er nok hverdager.
Vi har alltid feiret mors- og farsdag så lenge jeg har levd, og vi har alle alltid vært glad i de dagene.
Det er ingen som går berserk i butikkene, akkurat. Det vanker en blomsterbukett eller litt sjokolade - også koser vi oss alle med kake og lager en liten fest på en alminnelig søndag.
At dagen er "oppkonstruert" av handelsstanden, bekymrer meg ikke på en flekk.
Det er ingen som tvinger meg til å kvitte meg med mer penger enn jeg selv velger. Og å kjøpe en bukett tulipaner til min mor gjør jeg da så gjerne - både på morsdag og en gang i blandt ellers i året også.
Selv blir jeg også feiret av guttene mine - og det er utrolig koslig å våkne til romstere-lyder fra kjøkkenet den dagen. De elsker det - og jeg elsker det!
Jeg er helt på linje med deg, Kasia. Denne dagen beveger meg enda mindre enn Valentine Day.
Nå er barnet mitt knapt to år, og forstår foreløpig ikke norsk, så hun vil neppe overraske meg på søndag. :knegg: Om hun om noen år kommer med en tegning på dagen, er det bare hyggelig, men at mannen min skulle ta grep og legge opp til en feiring av meg på søndag ville jeg følt litt teit og klamt. (Jeg mistenker ham på ingen måte for å ha slike hensikter.)
Via den kulørte dagspresse har jeg fått med meg at det er morsdag nå til helgen, og det eneste jeg har tenkt i den anledning er at jeg er uendelig takknemlig for at jeg har blitt mor. :nybakt & emosjonell:
Jeg synes ikke det er en viktig dag sammenlignet med bursdager, men jeg synes det er veldig fint å ha en merkedag hvor man viser at man setter pris på noen. Som feks mor og far. Man skal selvsagt sette pris på vedkommende i det daglige også, men det er veldig greit med en ekstra dag, synes jeg.
For å svare på spørsmålet, jeg synes ikke du er sær, Kasia, jeg ser bare ikke "problemet".
Jeg hadde nok fint overlevd uten denne dagen, men samtidig synes jeg det er fint å ha en dag der man blir satt pris på - og der man kan få satt pris på noen. Jeg synes det er kos å gi en liten oppmerksomhet til mamma iallefall.
Det er jo opp til hver enkelt hva man gjør ut av denne dagen.
Om man gir ingenting, en klem, frokost på sengen, en bukett blomster eller gave med god pris? :jupp:
Synes mange trenger et lite spark i ræva for å bli minnet på at man kan feire litt noen dager og :D
Vi koser oss både mors og farsdag og legger ikke særlig penger igjen hos handelstanden. Frokost til den som har dag, tegninger eller noe ungene har laget også lager jeg alltid noe til min egen mor. I år tror jeg hun skal få selbuvotter.
Jeg har ingenting imot å bli satt pris på av mine nærmeste, så her er begeistringen ekte hvis de har ordnet til noe. Jeg blir dog ikke sur hvis det ikke vanker tegninger eller blomster - jeg bruker dagen mer til ettertanke. På godt når jeg tenker på de fire nydelige barna jeg har født, og på vondt når jeg tenker på han som ikke fikk vokse opp sammen med oss. Jeg tar meg nok en stille tur på grava den dagen, tenker jeg.
Det er ikke noe problem for meg at dagen ekstisterer, og jeg vet at den har eksistert lenge. Jeg har til og med en bok med et morsdagskort som oldemoren min fikk i 1942. Jeg bare lurer på hvorfor morsdagen er viktig for dere, og om jeg er rar som lar den gå forbi i stillhet. Ja, også irriterer det meg selvsagt grønn at folk ser på dette som en ypperlig anledning til høyere forbruk og innkjøp av intetsigende kort og flere nytteløse ting, men det er jo bare en bieffekt. Jeg syns uansett det er snålt å feire mor med frokost på sengen og gaver.
Hvis hensikten er å ha en dag som ikke er som hverdagene, så har jeg uansett det hver fredag og lørdag, og oftest innebærer det både å lage god mat til hverandre og å være sammen med familien. Frokosten i helgen ville blitt ødelagt om jeg måtte innta den på sengen. :vrang:
Synes ikke du er sær, har ikke noe forhold til slike dager overhode og har aldri markert det. Jeg tror ikke det markeres eller gjøres not ut av det i barnehagen heller men hvis jeg får en tegning så skal jeg alltids klare å "være" begeistret.
Morsdag/farsdag er ikke noen dag vi feirer med brask og bram akkurat. Da jeg var liten synes jeg det var veldig hyggelig å gjøre litt stas på mamma på morsdagen og kjøpte gjerne en liten gave. Nå når jeg er blitt voksen, hender det at det vanker noen blomster, samt at vi inviterer mamma og pappa hit på middag på disse dagene.
Jeg forventer ikke at mannen min skal stelle istand noe som helst til søndag - like lite som at jeg forventer at det skal skje noe ekstra på Valentines day. Det eneste jeg håper på er at jeg får sove lenge denne morgenen :p
Fikk et mordagskort fra lillesøster som var laget i barnehagen i går og det synes jeg var koselig og jeg vet at det lages noen hemmeligheter i storesøsters barnehage i dag. Sånn ting synes jeg er veldig koselig. Trenger ikke være noe mer enn det.
Vi har til og med adoptert alle hjerters dag. Ikke som Valentine, men som hjertedagen. Ungene synes at det er knall å få matpakke med hjertepålegg og hjertekjøttkaker. Ikke viktig for oss, men en liten hyggelig tvist i hverdagen.
Og om 14. februar kommer i helga blir det hjertegodteri og kanskje hjertekake. ;)
Vi feirer morsdag og vi feirer farsdag:)
Som med all annen ekstra moro, slenger vi oss på det meste som kan
gjøre hverdagen litt ekstra.
Skjønner ikke helt hvordan det skulle bli klamt? Jeg står opp til koselig frokostbord, får tegninger av jentene og en liten gave som de har kjøpt sammen med pappan. Ikke veldig dyre store greier, men veldig koselig. Det samme gjør vi for far i huset på farsdag.
Jeg liker alle slike dager som gir meg en unnskyldning til å "feire" litt. Om det er et kort, en gave, en kake, eller rett og slett en ekstra god klem. Vi har ingen tradisjoner her i huset, men jeg prøver å gjøre litt ekstra stas på mannen på farsdag, og setter veldig stor pris på om han gjør det samme.
Mange par, oss inkludert, er litt for flinke til å glemme å sette pris på hverandre sånn i hverdagen. Da er det litt koselig med et par slike "reminder-dager" i året, syns jeg. Man MÅ jo ikke markere dagen, men det er en fin anledning for oss/de som vil. :jupp:
For meg er det ikke en viktig dag, men jeg vil nok sette stor pris på det om barna kommer med egenlagde kort/gaver og frokost på senga. Mannen og jeg er helt enig om at vi ikke skal bruke penger på å kjøpe gaver til disse dagene.
Jeg synes ikke du er sær, akkurat. Jeg synes hverken det er sårende å ikke få oppmerksomhet på morsdagen, eller absurd dersom jeg skulle få oppmerksomhet. Synes det er fint med både blomster, sjokolade, gaver eller generell feiring, det være seg på morsdag, Valentines, bryllupsdag eller en tilfeldig dag, men jeg forventer det ikke på noen av disse dagene.
Vi bruker dagene som en anledning til å gjøre de tingene vi ikke alltid orker/ rekker ellers i året. Det er veldig hyggelig å bli vekket til te/kaffe/kakao på sengen, og en god frokost og middag som den andre lager i stand. Men det blir altfor sjelden vi gjør slike ting, som regel blir det til at vi deler på de fleste oppgaver i hverdagen. Derfor bruker vi mors- og farsdag til nettopp dette. :)
Det blir (for oss) litt som da vi har lyst til å treffe venner vi sjelden ser. Om man bare sier at "vi må treffes en dag" blir det ikke noe av, men om man bestemmer en dato, da får man det til.
Vi markerte vår første morsdag og farsdag fordi det opplevdes litt spesielt som nybakte foreldre. Har ikke gjort noe ut av det videre, jeg synes det blir helt teit at den voksne kjøper og ordner på vegne av små barn. Når poden blir gammel nok til å forstå hva morsdag/farsdag er, kommer vi nok til å endre rutinene og ordne med et hjemmelaget kort eller tegning. Jeg har vokst opp med å markere mors- og farsdag, pappa fikk i alle år "Hvem Hva Hvor" på farsdagen, ikke veldig spennende dager for ham med andre ord. :knegg: Jeg har blitt mindre og mindre glad i dager som jeg opplever som handelsstandens konstruerte festdager.
Guttene mine er sjelden så smørblide som når de får lov til å overbringe en gave/blomst/et kort til bestemor, pappa, meg eller andre.
Nå har jo jeg morsdagen "i blodet" - og det er helt naturlig for meg å feire den.
Men for meg er en veldig viktig side av denne feiringen ungenes store glede over å ha koselige hemmeligheter på gang og å gjøre en dag ekstra spesiell.
Det er mulig mine gutter er ekstra "feireglade", men de elsker slikt.
Jeg tror nok at det er hva man selv legger i dagen som blir hva man opplever. Jeg har nemlig ikke tenkt på den dagen som handelstandens, men familiens. Både som barn og nå som voksen.
Jeg har heller ikke hatt den opplevelsen i oppveksten. Jeg har imidlertid fått en slik følelse etterhvert som merkedagene har trengt seg på. At man kan feire dagene slik man vil, utelukker vel ikke at man kan synes trenden med stadig flere feiringer (hvor det er et stort press i forhold til å shoppe) er unødvendig? :confused:
I min familie har vi alltid feiret mors- og farsdag, dog med kake og blomster; ikke noe stortstilt gavehandling.
Jeg synes det er koselig, men vi har ikke feiret det på samme måte her hjemme.
Neida, men jeg henger meg ikke opp i slikt og lar folk få gjøre som de vil. Jeg liker ikke gavekarusellen rundt jul, f.eks, men velger heller å hoppe av og ha det slik som vi ønsker å ha det så får andre bare bruke penger og kort til de blir svimle.
Vi har alltid feiret mors- og farsdag men aldri Valentine eller Halloween.
Vi kjøpte alltid en liten ting til mamma på denne dagen og etter at jeg flyttet har jeg alltid kommet den dagen med en blomst.
Etter at jeg fikk barn har jeg ikke fått reist til mamma den dagen men har alltid gitt henne en blomst sånn i nærheten av den dagen.
En i familien har bursdag som oftest faller sånn at den blir feiret den dagen så da er vi der. Skal også dit nå på søndag.
I vår lille familie får jeg alltid sove litt og blir vekt klokka 9 med kaffe og en kjeks på sengen den dagen. Og kanskje en tegning som storebror har laget om pappan husker det på morgenen.
Det koster så lite å glede hverandre....blomster og kake er slager hos oss,på morsdag og farsdag.:)
Så får vi masse flotte tegninger av barna... koselig!!!
Ha en fin morsdag på søndag!!!:blomst:
Jeg liker å bli gjort stas på, med en kopp te på sengen og noen flotte tegninger laget for anledningen, men jeg vil ikke at handelstanden skal støttes.
Jeg synes det er hyggelig å markere slike dager. Ikke med gaver og blomster, men med oppmerksomhet, tegninger, hjemmelagede kort eller liknende. Det er fint å bli gjort litt stas på.
Vi har alltid feiret mors- og farsdag. Ikke med overdådige gaver, men med kort, litt gaver og blomster. De siste årene har jeg satt ekstra pris på å feire morsdag og farsdag for mine foreldre, for det har skjedd en ting som har fått oss til å kjenne på kroppen at de ikke vil være her for alltid. Jeg feirer morsdag og farsdag med glede for at de fortsatt er sammen med oss i år. Det er nok hverdager i året, så jeg bryr meg egentlig ikke så mye om det er skapt av handelsstanden eller ikke. Som noen nevnte over, det er ingen som tvinger en til å bruke mer penger enn en ønsker selv.
Jeg har aldri blitt vartet opp på morsdagen. Hverken min mann eller jeg har vokst opp med sterke tradisjoner på den fronten, så det gjør meg egentlig ikke så mye. Min mor var ikke spesielt begeistret for dagen fordi man da skal frita mor fra de vanlige pliktene og gjøre for henne det hun gjør for andre resten av året. Og på det viset bekrefter man dermed nettopp det kjønnsrollemønsteret. Og jeg synes absolutt det er et poeng. Men jeg hadde ikke blitt grinete hvis gutta mine hadde kommet med blomst og kake til mamma, selv om det nok aldri kommer til å skje med den pappaen vi har i hus.
Jeg har vokst opp uten mamma og har aldri feiret morsdag. Mannen min derimot har vokst opp med å feire både mors og farsdag. Han ordner gaver til foreldrene selv.
Jeg synes disse dagene er bare tullball på linje med Valentines day. Jeg hverken får eller forventer noe som helst. Det kommer ofte en tegning fra eldstemann fra SFO.
Jeg har snart bursdag, det betyr mer for meg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
