Nå har jeg lest så mange karakteristikker av lillesøstre etter hvert, som er kliss like mitt eget lille sjarmtroll, at jeg begynner å tro at det må være visse fellestrekk. Stemmer det at storesøstre er de mest snusfornuftige, forstandige, greie og lettstelte, mens lillesøstrene er små stabeiser, sjarmtroll, hissigpropper, gladlopper og trasstroll?
Jeg prøver å lage en poll.
NB: Pollen gjelder deres egne døtre, ikke søstrene deres. :)
Jeg tror vi må begrense det til nr. 1 og nr. 2 barn. Ellers blir det for komplisert. Altså nr. 1 barn som er jenter og nr. 2 barn som er jenter.
Jeg har ingen døtre, og heller ingen lillesøster, men jeg er en lillesøster, og jeg vet ikke hva andre (f.eks. du) vil si, men jeg kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsen. :gruble: (Bortsett fra det med sjarmtroll, da, det var jo spot on. :D)
Storemor er skikkelig hissig og snusfornuftig på en måte, mens hun er verdens snilleste på en annen. Tror hissigheten kommer mye av at hun er i ypperste tweenies alder. Og verre blir det! :dåne:
Lillemor er en utforskende liten trassdronning. Finnes ikke vondt i henne, men hun må plukke på alt. :fnis: Hun sjarmerer de fleste i senk, men kan like fullt bli sinna som en tyrk. Og storesøster er helten. Og det helten sier, det gjør man. :snill: Selv om det betyr at man gjør det motsatte av det mamma sier man skal gjøre.:nemlig: De gjør ikke noe fryktelig galt altså, men feks det å sette seg ned og lese selv om de vet de skal rydde rommet. Eller å tømme skapet for klær, fordi storesøster har sagt at nå kler vi oss ut.
alltid litt morsomt med sånne teorier om hva det gjør med deg som person/hvilken plass i søskenflokken man har:D
(jeg er storesøster, og har for lengst slutta å lese sånne teorier!!:sparke:)
men det siste jeg har hørt at de har forsket på og "kommet frem til", er at måten foreldrene behandler de ulike barna sine er like mye med på å forme personligheten til hvert enkelt barn, som hvilken plass i rekkefølgen det har... ikke vet jeg, jeg har tre lillesøstre (3hel-søstre og muligens en halv, ukjent søster?!) og alle tre søstrene har flere kryss...
Jeg kan visst ikke svare på pollen, for jeg har et nummer 3 barn som er jente.
I forhold til brødrene er hun mer selvstendig og mer opposisjonell. Kan være sintere. Men er også stort sett glad og fornuftig.
Idag ble jeg vekket i halv ti-tiden av en jente som hadde latt meg sove lenge, og som sa at mamma, du får meg til å føle meg trygg. Det arkiverer jeg som ett av tidenes komplimenter, sammen med du er min helt.
Dette blir en dårlig påll for selvfølgelig er 11-åringen mer fornuftig enn seksåringen (selv om seksåringen ikke er ufornuftig bare yngre og derfor tenker hun seg ikke så mye om) og selvsagt er seksåringen mer sjarmtroll enn elleveåringen (elleveåringen er nydelig med et vakkert smil og glimt i øye, men når man er nesten tenåring så er man ikke sjarmtroll lenger). Men det har med alder å gjøre og ikke om de er lille- eller storesøster.
Og selvsagt trasser en seksåring mer enn en elleveåring. Det ligger jo til alderen.
Her er storesøster veldig snill, fornuftig og godhjertet. Mellomsøster (lillesøster i denne pollen) er også snill, men mer trassig, noe som nok også har å gjøre med at hun er i midten, og kanskje føler hun må kjempe litt for oppmerksomheten (De har en lillesøster til.)
Den aller minste er snill og enkel å ha med å gjøre.
Jeg gikk ut fra at sammenligningen skulle gjøres ved samme alder. Altså, når jeg sier at min jente er sintere enn brødrene, tenker jeg spesielt på da de alle var i trassalder.
Jeg stemte utfra barna mine, ikke søstrene mine (ref. spm. over pollen, jeg kaller ikke søstrene mine "jenta mi" :) ). Lillesøster her i huset er, enn så lenge, usedvanlig enkel, sjarmerende og mild i lynnet. Hun er definitivt enklere enn storebror var på den tiden.
Lillsesøster nr 1 her er ei rolig, avbalansert og stille jente. Ho er jo da bårde lillesøster og storesøster.
Lillesøster nr 2 er også ganske roleg men ho blir fortare sinna enn storesøster, men det går fort over.
Storesøster her er en meget fornuftig ung frøken. Hun tenker seg alltid om 2 ganger, og er veldig ordentlig, pliktoppfyllende og ansvarsbevisst.
Mellomsøster (eller lillesøster da) er en egenrådig ung frøken med ben i nesa. Hun kan trasse noe utrolig, men så er hun en skikkelig herlig sjarmør i neste sving. Hun tenker seg ikke om 2 ganger, er impulsiv og full av fart.
Storesøster: fornuftig med mildt lynne
Lillesøster: en hissigpropp og har vært i trassalder nærmest siden hun kom til verden
Men begge er sjarmtroll, selv om det nok ikke er en betegnelser som passer like godt på en snart åtteåring. Hun var i alle fall et sjarmtroll da hun var på samme alder som lillesøster er nå, helt objektivt sett. :p
Storesøster er pliktoppfyllende og fornuftig, og blir sjelden sint. Er alltid i godt humør.
Lillesøster er sjenert og innadvendt, og viser litt temperament av og til når hun er sliten. Krysset av for "mild i lynnet", for det passet faktisk best.
Storesøster er introvert, systematisk og tenksom, men også munter, svimete, temperamentsfull og sta som et esel.
Lillesøster er ekstrovert og eksplosivt hissig, trassig og fryktløs, men også en innsmigrende og kjærlig sjarmbombe. Ja, og sta som et esel hun også, selvsagt.
Mitt nr 3 barn er en gutt så det kan jeg ikke svare på. :knegg: Han er en god blanding av de to søstrene sine, heldigvis for det kan være for mye av det gode begge veier.
Storesøster er veslevoksen, fornuftig og veldig hissig og sta.
Lillesøster har vært veldig medgjørlig, men viser nå tegn til å kunne være hissig og sta hun også.
Nei, det stemmer ikke her. Storesøster er forsåvidt fornuftig, men hun er et trasstroll uten like. Lillesøster har aldri trasset, men kan alltid snakkes til fornuft.
Foreløbig så syns jeg hypotesen begynner å bli ganske godt underbygget, jeg. :knegg:
Og da lurer jeg på: Hvorfor?? For jeg syns jo at mye av personligheten til min stødige storebror-gutt og min hoppeloppete lillesøster-jente har vært tydelig helt fra begynnelsen. Ja, for hoppeloppa sin del, allerede fra hun lå i magen. Er det våre forventninger til rollen de skal innta som preger dem? At de må kjempe om oppmerksomheten fra første stund? Eller kan det hende at mors hormonsammensetning er litt forskjellig når hun venter barn uten barn rundt seg, enn med? Og at det igjen påvirker barnets personlighet?
