Det er mye snakk om forholdet svigerdatter / sønn - svigermor, så nå er det på tide å snakke om egne foreldre.
Spørsmålet er, legger mor og / eller far seg opp i hvordan du / dere oppdrar barna? Da mener jeg ikke gode råd og sånn, men uenigheter av typen "du gjør feil", evt. hakking og overstyring.
Desverre så gir mine foreldre totalt blanke i alt, har alltid vært sånn å tror alltid det kommer til å bli sånn å. Skal noe kontakt opprettholdes er det vi som må ta kontakt å dra på besøk.
Nei. Har minimal kontakt med mamma og minimal kontakt med ekssvigers så noe av grunnen ligger der. En annen grunn kan selvsagt være at ingen kritiserer den perfekte. :D
Både mamma og svigermor er flinke til å snike inn rådene sine uten at det føles som kritikk av våre metoder. Det som sjokkerer meg, er at tipsene deres pleier fungere skikkelig bra. :rolleyes: I utgangspunktet er vi ganske enige, så det er ikke mye å krangle om.
Min mor har prøvd seg noen få ganger, spesielt med dette med pottetrening (min bror og jeg var tørre sommeren da vi var 2 år - Prototypen er 3 år og overhodet ikke interessert i å sitte på toalettet) og mener at dagens generasjon forsøker for lite og "ikke har tid" til pottetrening (uten at jeg vet hvor hun har det fra og uten at jeg har sett en økt motivasjon hos den unge mannen etter at hun har vært på besøk hos oss i ukesvis). Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener om "masete gamle kjerringer som kommer med antikvariske barneoppdragelsesmeninger uten at noen har bedt om det" og min mor har heldigvis deretter vett til å holde kjeft (men sier at jeg fortjener en datter :knegg: ).
Ingen innblanding fra svigermor, hun er den fødte diplomat.
Min mor kommer med ett og annet velment råd, men som oftest blir hun overhørt. Feks da minsten var tre måneder: Nå må han snart få noe ordentlig mat. Jadda, jadda.
Svigers sier aldri noe til meg, de bare gjør det motsatte av det vi ønsker innimellom. :himle: Moren min, derimot, hun har stadig noe å utsette på oppdragelsen. Vi er for lite strenge på enkelte områder og altfor nøye på andre, mener hun. Hun syns for eksempel ikke at det går an å løpe inne og herje litt. Det bryr ikke meg, så lenge det ikke går ut over inventaret eller ørene våre. Mens sukker og annet søtt er jeg altfor streng på.
Det hender, men ganske sjeldent at mamma kommer med råd ang oppdragelsen av barna. Jeg synes det er flott, så lenge det er konstruktivt og ikke skjer hele tiden.
Så er det jo opp til meg om jeg vil følge rådene eller ei.
Nei, ikke i det hele tatt. Svigerfar er kanskje litt for oppdragende mot Sneipen etter min smak, altså direkte til ham. Type "nå er du stor gutt, du trenger vel ikke smokk" og sånn - noe som kan irritere meg hvis vi har gitt ham lov. Men det er ekstremt sjelden noe problem. Ellers er de imponerende flinke til å holde tann for tunge, synes jeg. Og spør alltid om lov før de gir ham godteri.
Jeg synes jammen jeg har oppdratt både barn og foreldregenerasjonen bra. :stolt:
F,eks så likte hun ikke at jeg sa fra til mazungen når jeg gikk ut for å gå på do på hytta. Ungen nektet og sutret, jeg kunne nok gått uten at hun hadde merket det, men jeg ville ikke hatt et barn som voktet på meg og viste jeg kunne gå uten å si fra. Moderen likte det ikke.
Svigermor mener stort sett jeg har på henne for lite, eller ikke lar henne få det hun synes er best til enhver tid.... Hun har stort sett roet seg nå.
Storesøsteren min som jo er mere i bestemoralderen enn min mor, komenterer på mye blandt annet at jeg ikke er nok borte fra Mazungen. Jeg ignorerer det også glatt.
Min mor legger seg lite opp i hvordan jeg oppdrar heldigvis.. Det hender hun sier neimen staaaaakars snuppa som bare får vann til middag på en hverdag... :himle: Men da sender jeg henne et drepende blikk og da gir hun seg.. :knegg:
Den eneste som kommer med "gode råd" av den typen er den litt geskjeftige vaskehjelpen vår. Hverken familie eller svigerfamilie tør tror jeg. :skumle-Nenne:
Mine foreldre er fantastiske og støttende og de kommer aldri med velmenende råd uten at jeg har bedt om råd eller diskutert noe med dem. De er veldig mye sammen med ungene og følger vår oppdragelse når de er med dem. Fantastiske besteforeldre og foreldre.
Sviger la seg litt oppi ting i starten, men etter at jeg sa i fra går de stille i dørene. :D
Nei, mamma prøver å ikke legge seg borti oppdragelse. Nå ble jeg selv kraftig oppdratt, og hun ser vel at det bærer frukter. :knegg: Kraftig i den forstand at de var engasjerte og genuint opptatt av pedagogikk - mamma er spesialpedagog og psykolog med barn og unge som arbeidsfelt, og pappa var pedagog og jobba som lærer.
Det hender det kommer noen velmente råd som jeg er uenig i, men det er greit. Det kommer flere velmente råd jeg er enig i.
Svigermor (og svigerinner) kommenterer aldri på barneoppdragelsen ut over å konstatere at de syns vi har vært heldig med lynnet til Snupp, mamma kommer med velmenende råd som jeg innimellom velger å overse og pappa har forsøkt seg på å påstå at vi ikke setter tilstrekkelig med grenser. Men han ble da overkjørt av meg, mannen, broren min og moren min samtidig. :knegg: Så vi har vel egentlig vært forskånet for det meste av "besserwissing" fra familien. Mamme syns vi snart burde begynne pottetreningen, men hun pusher det ikke, og jeg tror egentlig det er mest fordi hun syns det virker slitsomt med to bleiebarn.
Nei, far min har aldri lagt seg oppi hvordan vi oppdrar ungene. Den eneste gangen han har sagt noe, var da han oppdaget at vi ikke skulle døpe barna. Det syntes han var litt trist... Helt til han oppdaget at vi skulle da holde fest for dem likevel. :knegg:
Svigermor blander seg minimalt, svigerfar ser vi aldri.
Pappa blander seg heller ikke, men mamma derimot....:dåne:
Enten kjefter vi for ofte elelr så kjefte vi for lite ller så ditt eller så datt.
Det som tok kaka var når hun kom med at om jeg ikke ble flinkere til å rydde ville Barnevernet kommeå ta ungene.
Gjett om jeg eksploderte.............
Jeg tar igjen nårhun begynner så hun har blitt bedre med årene.
Vi har ende problemer med mellomste, men han er jo i hennes øyne en engel som alltid bare er snill og grei når han er hos de.
Prøverå si at når alt skjer på hans premisser så er det klart han er en engel, men når ikke helt inn der.
Derfor er det baaaaaare tull at han utredes. at han er et sant helvte til tider her hjemme har jo ikke noe med saken å gjøre så lenge han er sååååååå grei hos de.
Minsten slipper jo sååååå billig unna, i hennes øyne. For det er jo klart han er den som nesten alltid starter kranglene mellom han og mellomste................
ja han starter endel krangler, men det er ikke dermed sagt at det er greit at mellomste slår eller noe annet......
Fy så slemme vi er som "bare" kjefter på han som slår og ikke han som "alltid" starter kranglene.
Til hennes forsvar får jeg si at mellomste nok på mange måter er utrolig lik broren min, hennes sønn fra tidligere ekteskap.
Han ble jo narkoman fordi mamma og pappa hadde for stramme tøyler.. (pappa er hans stefar) Det var det som var gjengangeren på den tiden, foreldrenes stramme tøyler. Slapp man opp de så ble alt bare bra.
Moren min kunne ikke finne på å blande seg, men hun er også den mest forsiktige, sjenerte og usikre personen jeg har møtt til dags dato. Svigermor kan kanskje kommer med noen bittesmå stikk, men ikke verre enn at det går helt fint å overhøre. Min ene svigerinne, derimot, burde skiftet filteret sitt for lengst.
Ne, det er ingen innblanding, med avkommet tør de ikke pga. avkommets spesielle behov. Men de har ikke sagt noe ang. de andre ungene heller.
Det er muligens fordi de vet hvor lite det hadde nyttet.
Nei egentlig ikke, har fått råd når jeg har bedt om det, men ellers ikke noe hakking eller noe sånt.
Jeg tror vi oppdrar sønnen vår veldig vanlig, tror ikke vi gjør noe kontroversielt, og foreldre og svigerforeldre er heller ikke kontroversielle, så det går fint.
Nei, ikke det minste, ikke fra noen av besteforeldrene. De uttaler seg ikke kritisk om noe vi gjør, egentlig - tror ikke de synes det er deres jobb å vurdere hva vi gjør og hvordan vi gjør det (og det er jeg jo helt enig i).
Det hender det kommer et velment råd fra begge sider, men stort sett er det ting som hører til på 70-tallet. Som f.eks. at om vi vill ebruke bagen i stedenfor bilsete i bilen når minsten var spedbarn kunne vi slå ned setet og sette bagen bakover. :eek: Da bare så så jeg på min svigermor og spurte om hun tenkte over hvor trygt det var i trafikken. Det gjorde vi med vår yngste (som er født i 1978, da var ikke trafikksikkerhet kommet på programmet enda), svarte hun da. En del andre tips i samme retning blir bare fnyst av.
De har sikkert sine meninger, og kan ytre noe når vi treffes, men det er så sjelden vi treffes at enten sier vi bare i fra at "slik gjør vi det", eller så preller det bare litt av. Nå har jeg og mine foreldre likt syn på en del ting da, så det er jo greit.
Forøvrig er det jo en stund siden både mine foreldre og svigermor selv hadde barn, og de erkjenner vel at vi som foreldre som er oppi det i det daglige, kjenner barna våre best. Nå har det vel heller ikke vært situasjoner tror jeg der det kunne blitt noen diskusjoner. Det er vel også en faktor.
(Svigermor kommer reisende 2-3 ganger i året. Moren min kommer reisende 3-4 ganger kanskje. Vi er nordpå 1-2 ganger selv. Da snakker vi opphold maks 1 uke, samme hvem som reiser.)
Min mor har sagt at så sta som vi er så ser hun ikke noe poeng i å blande seg inn, vi ville ikke ha hørt etter uansett :) Det skal jo sies at vi har fått to relativt greie unger da (desverre uten mute-knapp dog).