Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Den boken som har irritert meg mest

#1

Pamina sa for siden:

I lys av halvleste bøker-tråden, ser jeg at flere ikke leser bøker som irriterer dem. Jeg lurer da på følgende - hvilken eller hvilke bøker har irritert deg mest.

Selv er det "Pynt" av Torgrim Eggen som ligger å en klar førsteplass, jeg sluttet å lese på et tidspunkt der jeg var så flau og irritert på hovedpersonene at jeg ikke orket å lese mer om ham.


#2

scilla sa for siden:

Wonderboy


#3

Elias sa for siden:

Peer Gynt av Henrik Ibsen.

Som vi ble tvunget til å lese på skolen fordi det visstnok var "nasjonallitteratur".


#4

Nenne sa for siden:

Da topper jeg Ibsen med Skram og påstår at Hellemyrsfolket av Amalie Skram nok er det verste du kan tilby ungdomsskoleelever hvis målet er å øke leselysten. Nå, 25 år senere, orker jeg ikke tanke på Amalie Skram.


#5

Karamell sa for siden:

Snakker vi skolelitteratur så så tror jeg Stengd gitar av Jon Fosse er den jeg har hatet mest, sikkert sammen med Olav Duun. Stengd gitar - helt uten punktum og stor bokstav.


#6

turi sa for siden:

"Den siste viking" av Johan Bojer, drepende kjedelig!! Vi leste den i 8 klasse, og jeg sovnet i klasserommet.


#7

Fluke sa for siden:

Av skolelitteratur er Kimen (Vesaas) den boken som virkelig fikk meg til å hate å lese bøker/tekster på nynorsk.

Akkurat nå leser jeg "Endelig ikke-røyker" og irriterer meg grønn over at han ramser opp selvfølgeligheter, men jeg har ikke planer om å legge den vekk.


#8

Guava sa for siden:

Amalis Skram :grøsser: Noe så traurig har jeg aldri lest verken før eller siden.
Det var ikke Vesaas som fikk meg til å like nynorsk heller for å si det sånn.

Isfolket irriterte meg også. Makan til irriterende platt og klisjete lesestoff tror jeg aldri jeg har lest før. Jeg tror de kroner listen over dårligste bøker for min del. Jeg leste noen av dem rett og slett fordi alle mine venninner gjorde det. Det var utrolig teit av meg og helt bortkastet.


#9

Divine sa for siden:

Jeg husker jeg leste "Bare et lite sammenbrudd" av Ebba Haslund da jeg gikk på videregående. Jeg hatet den boka, jeg synes hovedpersonen var et sort sutrehue. Jeg har en viss mistanke om at jeg ville lest den boken med andre øyne nå tjue år etter.


#10

LilleT sa for siden:

Jeg har et sånn skole-hat.forhold til Haiene av Bjørneboe.

Ellers enig i at Kimen av Vesaas er fæl. Likte egentlig ikke Fuglane heller.


#11

Toffskij sa for siden:

Jeg blir stort sett irritert når forfatteren enten er dum selv, tar meg for å være det, eller begge deler. Den boka jeg sist la fra meg i sinne, var Philippa Gregorys The Virgin’s Lover, den hadde en grenseløst irriterende heltinne som forfatteren tydeligvis ville at jeg skulle sympatisere med.

Ikke-helt-meg-bøker, skjønner-ikke-helt-bøker og feil-tempo-for-meg-bøker pleier jeg som regel å lese ut.


#12

Benmurphy sa for siden:

L av Erlend Loe.

Ben "fire timer av livet mitt jeg aldri får tilbake" Murphy


#13

Stompa sa for siden:

Det er to bøker som virkelig har irritert meg:

  • Kransen av Sigrid Undset. Kristin Lavransdatter må være den mest usympatiske roman-hovedpersonen som noen sinne er skapt. Bortskjemt drittunge.
  • The Mermaid Chair av Sue Monk Kidd. Jeg er ikke kristen, men kan likevel gjerne lese bøker om religiøse personer. Men denne ble for mye for meg. Jeg klarte ikke å legge fra meg irritasjonen over at religionen kunne få styre livene til folk i så negativ retning.

Veldig subjektive tolkinger her, altså. :knegg:


#14

LilleRosin sa for siden:

"Prosessen" av Kafka holdt på å gjøre meg gal.

"Generalen i sin labyrint" av Marquez har jeg prøvd meg på et par ganger uten å klare å fullføre-


#15

Stompa sa for siden:

Å, der kom jeg på ei til: Der Zauberberg av Thomas Mann. :svimmel: Den utgjorde storparten av pensum på 1000 sider i den obligatoriske litteraturdelen på hovedfag. Heldigvis fikk vi Goethes Wahlverwandschaften på hjemmeeksamen...


#16

Candy Darling sa for siden:

Wonderboy var den første som falt meg inn også. Men jeg tror Alkymisten vinner. Makan til pretensiøst kvasiåndelig fjas.


#17

Fluke sa for siden:

Jeg husker ikke selve boken, men jeg husker at jeg irriterte meg voldsomt og følte jeg kastet bort tiden min da jeg leste "Professor Andersens natt". Men jeg leste den ut altså.


#18

Fibi sa for siden:

Signerer. Den var rett og slett bare teit.


#19

Benzo sa for siden:

Naiv Super av Erlend Loe.


#20

Xian sa for siden:

Jeg liker godt å la meg irritere av bøker! Av de som har satt mitt sinn mest i kok kan nevnes:

  • Vi kan godt kysse av Mari Grydeland og Jan Zahl.
  • Alt jeg har lest av Erlend Loe (dvs Naiv super (åh, det forbannede bankebrettet!), Tatt av kvinnen og L (sistnevnte orket jeg ikke fullføre).
  • Shopaholic av Sophie Kinsella (jeg har til min store forbløffelse sett at det siden har kommet en uendelig rekke av disse bøkene. Hvor den vanvittig irriterende hovedpersonen gifter seg, får barn osv...)
  • Herfra til 7-Eleven av Siw-Mette Thomassen
  • Havet syng av Trude Teige

Og sist, men ikke minst:

  • Alkymisten av Paulo Coehlo

#21

Xian sa for siden:

Hehe, det er faktisk en av de morsomste bøkene jeg vet om. Oppfølgeren derimot, som kom i høst, mer enn 30 år etter Bare et lite sammenbrudd, er noe av det aller mest irriterende jeg har lest. Jeg har faktisk forsøkt å fortrenge den, for jeg :hjerter: Ebba Haslund.


#22

Mandino sa for siden:

Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad har en klar førsteplass hos meg. Deretter Pynt av Thorgrim Eggen og Fred av Arne Garborg. The great Gatsby var heller ikke storslått i mine øyne.

Har likevel lest alle bøkene ferdig.


#23

HSJ73 sa for siden:

Denne irriterte meg også. Men siden det tok sånn ca. tre timer å fullføre den, så gjorde jeg det. Og irriterte meg gjennom hele boka.

Jeg har lest noen dårlige bøker opp gjennom livet, men det er ikke mange som har irritert meg. Enkelte bøker som ikke har falt i smak, har jeg faktisk skjønt at andre kan like, men med Sophie Kinsellas Shopaholic er dette over min fatteevne.


#24

Gaia sa for siden:

Halvbroren irriterte meg skikkelig, delvis fordi jeg syns den var drepende kjedelig og delvis fordi den var så innmari hauset opp. Og så pleier jeg å bli irritert bare jeg ser en "selvhjelpsbok". :knegg:


#25

Karamell sa for siden:

Shopaholicbøkene irriterete meg også. Jeg leste de som fulgte etter også og de er bygget på nøyaktig samme lest. Dama gjorde de samme feilene i alle tre (?) bøkene!


#26

Fara sa for siden:

De levende døde. Har glemt forfatteren, men syns ikke den passet å lese som skole littertaur i åttende klasse.


#27

Candy Darling sa for siden:

Tenk at så mange ikke liker Halvbroren. :gruble: Lurer på om det er de samme som ikke likte Lost in Translation.


#28

Frantzen sa for siden:

Denne står øverst på lista mi.

Jeg visste ikke om jeg skulle være irritert over boka, eller over meg selv som ikke likte den så godt som jeg "burde".


#29

Skilpadda sa for siden:

Sikkert. :humre:

Eh, on-topic, ja. Jeg irriterte meg over den Titanic-boken til Fosnes Hansen. Jeg husker ikke hva den het, bare at svigerfar refererte til den som "25 års ensomhet". :knegg: Og så irriterte jeg meg fryktelig, skrekkelig over de par bøkene til Allen Carr (han med "Endelig ikke-røyker") jeg dessverre har måttet lese. Maken til selvgodhet og dårlig formuleringsevne.


#30

Stompa sa for siden:

Stemmer her i hvert fall. Likte ingen av dem.


#31

Toffskij sa for siden:

Jeg hatet ikke Halvbroren, men jeg var ikke i nærheten av å like den så godt som Lost in Translation. :utdyper og nyanserer datagrunnlaget:


#32

Candy Darling sa for siden:

[quote=Skilpadda]Jeg irriterte meg over den Titanic-boken til Fosnes Hansen. Jeg husker ikke hva den het, bare at svigerfar refererte til den som "25 års ensomhet". [/QUOTE]
Salme ved reisens slutt? Den er jo så fiiin. :leppe:


#33

Toffskij sa for siden:

Og jeg likte Salme ved reisens slutt, men det kan jo ha vært ungdommelig naivitet.


#34

Candy Darling sa for siden:

Jeg likte Beretninger om beskyttelse bedre, da.


#35

Skilpadda sa for siden:

Man skal selvsagt ikke se helt bort fra mulig ungdommelig kynisme fra min side heller. :humre: Men jeg tviler på at jeg kommer til å lese den om igjen, så det får vi nok aldri vite.


#36

Toffskij sa for siden:

Jeg har faktisk lest den ca. tre ganger. I min ungdommelige naivitet. Og ikke minst med tilgang til et ungdommelig hav av tid. Før jeg fylte 20.


#37

Pamina sa for siden:

Jeg likte ikke Halvbroren, men digget Lost in Transtation. utvider datagrunnlaget


#38

Xian sa for siden:

Det skal du ikke se bort fra. Jeg elsket Salme ved reisens slutt da jeg var 16. [1] Da jeg leste den igjen som noenogtyveåring kunne jeg ikke begripe hva som hadde berørt meg slik.

For mange år siden skrev forresten en kompis en avisartikkel om de som reiser med danskebåten og handler billig kjøtt i Fredrikshavn. Under overskriften Salami ved reisens slutt. :knegg:

[1] Jeg lurer forresten på om jeg kunne ha kommet til å like Alkymisten som naiv 16-åring. Jeg tror egentlig ikke det, litt kynisk har jeg alltid vært, men helt sikker kan jeg ikke være. Jeg var 30 da jeg leste boken.


#39

Candy Darling sa for siden:

Jeg tror ikke jeg hadde det. Jeg barfet i hvert fall over Profeten, som ble overbefalt meg av min nokså alternativ-åndelige tante.


#40

Toffskij sa for siden:

:skremt: (Jeg har ikke lest Alkymisten, men jeg har fordommer mot den som nok kunne gjøre selv de mest innbitte Coelho-hatere misunnelige.)


#41

Agent Scully sa for siden:

Har ikke lest Halvbroren, men digget Lost in Transtation. *utvanner datagrunnlaget*

#42

HSJ73 sa for siden:

Elsket Halvbroren, skjønner overhodet ikke hvorfor Lost in Translation er noe å skryte av.


#43

LilleRosin sa for siden:

Halvbroren var kjeeedelig. Lost in translation var fin.


#44

Enhjørning sa for siden:

Igjen, "Niagara" av Joyce Carol Oates.

Spoiler
"Å huff det er så synd på meg, og at jeg mistet min første og eneste kjærlighet gir meg retten til å ødelegge alle andres liv også!"

Nei takk.


#45

Inagh sa for siden:

:lol: Akkurat som jeg skulle sagt det selv. Jeg satt og hadde lyst til å filleriste den sytete dama.

Jepp - nedtur galore!

Ellers tror jeg at jeg kom meg gjennom ca 11 sider av James Joyces "Ulysses" før jeg ga opp og aldri gadd å forsøke meg igjen.


#46

Nenne sa for siden:

Jepp!


#47

Bluen sa for siden:

Niks. :fnise: Jeg elsker Halvbroren og kjedet meg under "Lost in Translation".

Ellers har jeg sett flere morsomme bøker i denne lista. Pynt av Torgrim Eggen var da ganske underholdende, selv om Trynefaktoren selvsagt var enda festligere. Jeg koste meg med Wonderboy også, jeg. Og Erlend Loes L kjente jeg meg veldig hjemme i. Jeg fikk den anbefalt av ei venninne, som påstod at hun tenkte på meg hele veien mens hun leste den. Når flere skyr den som pesten, tar jeg det nesten litt personlig, kjenner jeg. :snurt:


#48

mosol sa for siden:

Helt klart "Mannen som elsket Yngve" av Tore Renberg. Og Erlend Loe er heller ingen favoritt.


#49

Divine sa for siden:

Øh .. Er den ment å være morsom? Eller var det bare meg som misforsto noe temmelig vesentlig? :flau: :unnskylder seg med at det var lenge siden:


#50

Bluen sa for siden:

:tullerdu:


#51

Hasselnøtt sa for siden:

Jeg likte godt "L" og "Wonderboy". Den som har irritert meg mest er "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede" av Jan Wiese. Jeg har lest den, men aner ikke hva den egentlig handler om.


#52

Xian sa for siden:

Hehe, ikke på noen sånn påtrengende Jahn Teigen-vitseaktig måte. Men på sitt underfundige vis synes jeg det, ja. Ebba Haslund har en av de vittigste pennene jeg vet om.


#53

Veronal sa for siden:

Jeg irriterte meg fryktelig over Halvbroren, men jeg likte veldig godt Lost in Translation.


#54

Toffskij sa for siden:

Når det gjelder Kristin Lavransdatter, er det ingen tvil om at hun må være en av tidenes mest atale romanheltinner. Det har aldri hindret meg i å elske bøkene likevel. :storsinnet:


#55

Enhjørning sa for siden:

Nettopp.
Jeg elsker "Tatt av Vinden" selv om den godeste Scarlett er temmelig uspiselig mesteparten av tiden!


#56

Bluen sa for siden:

Jeg strandet rundt side 20 i Husfrue. :o Kransen blir nok aldri blant mine favoritter, den heller, men den fremstår jo som direkte morsom og kjapp i vendingen sammenliknet med filmen. :gal:


#57

Toffskij sa for siden:

Hva, fikk man lov til å ta nordisk hovedfag uten å ha lest hele Kristin Lavransdatter? :tullerdunisse:


#58

Stompa sa for siden:

Kristin Lavransdatter er den eneste filmen jeg ikke har sett ferdig på kino. Jeg gikk ca halvveis uti, da klarte jeg bare ikke mer.


#59

Divine sa for siden:

Jeg skjønte ikke Kristin Lavransdatter, jeg. Det var alltid noen som hadde sagt/gjort noe (i mine øyne uskyldig) som viste seg å være virkelig ikke, og så fikk man presteskapet etter seg. Jeg klarte aldri å finne ut av de kulturelle kodene. Men jeg tror jeg leste bøkene i litt urolige omgivelser. Jeg burde vel ta dem fram igjen og se hva jeg synes nå.


#60

Blå sa for siden:

Dette var en morsom tråd som viser hvor ulik smak kan være.

Jeg har forøvrig aldri lest Halvbroren, har Salme ved reisens slutt som en av min ungdoms store leseopplevelser og likte veldig godt Lost in Translation. :deltar i datagrunnlaget:

Den boken som har irritert meg mest er sannsynligvis Liv Køltzows biografi over Amalie Skram. Mest fordi hun egentlig bare vil skrive om seg selv "Amalie reiste til Paraguay, jeg har også vært i Paraguay..." (ikke direkte sitat). Men også fordi hun har et forferdelig avsnitt om Bergen i Amalie Skrams barndom som avsluttes omtrent sånn "den gang Bergen virkelig var seg selv". Bergen har faktisk alltid vært seg selv. Bergen i dag er like mye Bergen som det var den gang. Det at man liker en spesiell historisk periode gjør ikke den perioden bedre enn andre. :langsint:


#61

Bille sa for siden:

Jeg også:) Elsker begge!:highfive:

Jeg kommer faktisk ikke på en bok som virkelig har irritert meg.. Men den eneste jeg har gitt opp å bli ferdig med noensinne er Ut å stjæle hester av Per Petterson.. Vet ikke hvorfor, men den kjedet meg rett og slett.


#62

Manitoba sa for siden:

"Mitt navn er Karmosin" av Orhan Pamuk og "Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede". Jeg irriterer meg mest over bøker der forfatteren skal være så flink og snedig.


#63

Esme sa for siden:

Likte ikke halvbroren men elsker Lost in Translation

:utvanner datagrunnlaget til homeopatisk styrke:

Ellers irriterte Atlas Shrugged / De som beveger verden av Ayn Rand meg noe voldsomt. Jeg har en drøss med datanerder som elsker den boken og synes den forklarer alt i verden, men jeg synes det var pjatt og sutrete sprøyt.


#64

Røverdatter sa for siden:

Enda en tråd jeg hater, men bare må bidra i.

Jeg hater verken Halvbroren eller Lost in Translation, men jeg elsker ingen av dem heller. Jeg syns Halvbroren er en helt plain oppvekstroman som slett ikke fortjener noen pris, og som er ganske oppskrytt.

Zahir av Paolo Coelho irriterte meg nok til at jeg ikke gadd lese den ut. Alle bøkene av Vigdis Hjort jeg leste i fjor irriterte meg fordi de var gruelig kjedelig, og ikke hadde de frekke sexhistoriene jeg var blitt lovet heller.

Amalie Skram er en av favorittforfatterne mine og jeg syns L er den morsomste og beste til Erlend Loe. Så det så.


#65

Ariel sa for siden:

"Vindenes skygge" av Carlos Ruiz Zafòn. Boka ga meg ingenting, og det gjorde at jeg ble så sur at jeg kastet driten etter 100 sider. :sparke:


#66

Isolde sa for siden:

Pornopung. Vet ikke hvorfor jeg leste den ferdig engang.


#67

Teofelia sa for siden:

Jeg klarte aldri å lese ferdig Halvbroren, og jeg elsker Lost in Translation. :bidrar til statistikken:

Hellemyrsfolket, Prosessen, Kristin Lavransdatter og Haiene står alle langt opp på min liste over tidenes beste leseopplevelser. ;)

Det er veldig sant; Kristin Lavransdatter, sammen med Catherine Earnshaw, er vel de fremste eksemplene for min del på bøker der jeg misliker hovedpersonen, men elsker boken.

Den boken som har irritert meg mest av de jeg har fullført den senere tiden, er trolig Sue Monk Kids The Secret Life of Bees. Pretensiøs, uten i det hele tatt å leve opp til det den aspirerte til, og en dårlig halvkloning av To Kill a Mockingbird.


#68

Skilpadda sa for siden:

:nikker: (Hovedpersonen i The Grass is Singing kan vel ikke med noen som helst slags rett kalles en "romanheltinne", ellers ville jeg uten å nøle nominert henne til førsteplass. Hadde hun overhodet noen sympatiske trekk? (Boken var strålende, altså.))


#69

Skilpadda sa for siden:

Forresten var den Molly Moon-et-eller-annet-hypnotism-boken skrekkelig irriterende. Dårlig Harry Potter-rip-off, dårlig språk, og en "heltinne" som jeg tror det var meningen jeg skulle føle en viss sympati med, men som bare var irriterende og usympatisk. Jeg gadd ikke ta bryet med å lese den ferdig, og det sier noe når det er snakk om en rimelig kort barnebok.


#70

Divine sa for siden:

Hmm, interessant. Jeg visste ikke at man ikke skulle like Kristin. Ikke det at jeg likte henne spesielt godt, jeg var vel heller likegyldig. Og da er det vel kanskje logisk at bøkene heller ikke ga meg noe særlig ...


#71

Divine sa for siden:

Jeg følte det samme overfor Lyra i Northern Lights. Boka hadde vært interessant den, om det ikke hadde vært for det irriterende pikevesenet.


#72

Skilpadda sa for siden:

Njei, jeg tror ikke det er noe krav at man ikke skal like Kristin. Det er sikkert mange som liker henne - det finnes også massevis av mennesker som liker Scarlett O'Hara veldig godt (og jeg kan absolutt se sjarmen, det er ikke det). Og selv om jeg ikke liker Kristin så veldig godt, så synes jeg Undset er ganske slem mot henne, og "misliker" sånn sett egentlig Sigrid Undset selv mer enn hovedpersonen hennes.

Jeg føler heller ikke at Lyra er noen beslektet sjel, men hun irriterte meg ikke i nærheten av så mye som Molly Moon. :) (Det har antagelig ganske mye å gjøre med at Pullman er en veldig mye bedre forfatter enn Georgia Byng.) Dessuten synes jeg Lyra tar seg opp etter hvert.


#73

Mandarin sa for siden:

"Alkymisten" av Paulo Coehlo

Men i min helt sikkert umodne fase på gymnaset så var "Familien på Gilje" av Jonas Lie en forferdelig irriterende greie. :knegg:
Måtte vært interessant å tatt den frem nå, men jeg vet faktisk ikke om jeg klarer å ta i boken en gang.

Ps. likte "Halvbroen" og elsker "Lost in Translation".


#74

Siri sa for siden:

Prosessen av Kafka.


#75

Ru sa for siden:

:moahaha:

Nok en får-fnatt-av-Hellemyrsfolket melder seg. Det er nok preget av at det var tvangslesing en eller annen gang på skolen; men det sitter hardt nok i til at jeg ikke har noen umiddelbare planer om å prøve å lese den på nytt.

For øvrig synes jeg ikke Alkymisten er så ille som folk skal ha det. :vetikke:

Den boken som irriterer meg mest i hele verden, må være Digital Fortress av Dan Brown. Nå irriterer den godeste Brown meg godt med flere av sine bøker, men denne er i særklasse. Der han har gjort i det minste littegranne resaerch til Engler og Demoner og DaVinci-koden; så har han ikke en gang giddet å google kryptering; og jeg freste og slang boken i veggen etter 5 sider. MAKAN til fjas!
Nå har jeg riktignok studert it-sikkerhet, og vet av den grunn veldig mye mer om temaet enn den godeste Brown, men at han skulle ta SÅ lett på det?

:kunne skrevet en avhandling om temaet: :Nåh- kanskje det kan bli temaet for en viss oppgave som skulle vært levert høgskolen:


#76

Candy Darling sa for siden:

:catfight: How dare you!

Det hindret definitivt meg. For ikke snakke om FILMEN. Der var det riktignok mange som kjempet om Mest Irriterende AwardTM.

Jeg har laget LiT/HB-poll. :stolt:


#77

Ru sa for siden:

Kan jeg få anbefale Vildanden av Ibsen, på teater - med skolen?
:gaaah:


#78

Bluen sa for siden:

Bjørn Skagestad must leave the building. :nemlig:


#79

LinKa sa for siden:

Samme her.


#80

Candy Darling sa for siden:

Og damer som intenshvisker K-j-ærrrrlighheten f-ø-ølger ingen loover - - - den be-r-yyter alleh! :teaterspråk:


#81

Dragen sa for siden:

"Ute av verden" av Knausgård.


#82

Teofelia sa for siden:

Jeg elsker Vildanden – både i bok- og teaterform. Sånn apropos sterkt irriterende hovedpersoner i høyt elskede bøker.

#83

Polyanna sa for siden:

Noen av dere er ikke direkte kjappe i oppfattelsen, hva? :humre:


#84

Hønni sa for siden:

:nemlig:

#85

Røverdatter sa for siden:

Til mitt forsvar så var jeg deltaker i en konkurranse om å lese flest Vigdis Hjort-bøker. Jeg leste fire bøker og orket ikke mer. Vel er jeg konkurransemenneske, men det får være grenser.

Forresten så kan man hate en bok og elske en annen bok av samme forfatter. Kan ikke gi opp på første forsøket.


#86

Bluen sa for siden:

Hæ? :tullerdu:


#87

Xian sa for siden:

:humre: Som sagt, jeg liker litt å la meg irritere.


#88

Xian sa for siden:

Jeg likte første halvdel av denne boken svært godt, og andre halvdel dårlig. Akkurat omvent av Seierherrene av Roy Jacobsen, med andre ord.


#89

Toffskij sa for siden:

Jeg husker at jeg fattet en del sympati for henne sånn omtrent midt i boka, men så dro Lessing teppet bort under føttene mine like etter, brutale damen!

Jeg likte Lyra, jeg.


#90

Candy Darling sa for siden:

Jeg likte også Lyra. :veslevoksen og nesevis selv:

Var Ute av verden den første eller siste av Knausgårdbøkene? Jeg synes begge var både gode og irriterende på én gang.

Spoiler
Den siste har ødelagt Noa som hyggelig, gammel gubbe for meg for all tid.

#91

Pingis sa for siden:

Den første. Den siste heter En tid for alt.


#92

Ami sa for siden:

Både "Alkymisten" og "Profeten" minner om pretensiøst vrøvl. Jeg klikket nesten i vinkel på "Endelig ikke-røyker" og sprakk som en ballong etter 5 uker, sikkert fordi jeg ikke orket å ta opp igjen boka for pep-talk. :snurt:
I det siste har jeg latt meg irritere eh... grønt over "Ligge i grønne enger". Oppskrytte greier.
stikker inn på markedsplassen og selger hele trilogien - billig


#93

Candy Darling sa for siden:

Ah, stemmer. Da er jeg enig i at siste halvdel av boken var mer irriterende enn god.

Ellers er den boken jeg har irritert meg mest over i det siste ikke skjønnlitterær. Kvasivitenskapelige bøker må jeg bare holde meg langt unna, skjønner jeg. :gal:


#94

Polyanna sa for siden:

Ah. En Vigdis Hjort-lesekonkurranse. Da blir det straks mer forståelig.

:haha:



#96

Tante Grønn sa for siden:

Erlend Loe-"Naiv Super".... Hørte halve lydboka. Og mer kjedsommelig messe skal du lete lenge etter.


#97

Luftslottet sa for siden:

Jeg irriterer meg støtt og stadig, særlig over bøker med hysteriske og nevrotiske hovedpersoner. På toppen av lista ligger:
Prosessen av Kafka: Denne hadde jeg kommet til å gi opp dersom den ikke var pensum. Snakk om irrasjonell og slitsom bok! Sendte den ut på Bookcrossing straks eksamen i litt.vit. var over. :knegg:
Uke 43 av Hanne Ørstavik: Er det rart folk tror at kvinner er usikrede emosjonelle pistoler?
Lady Chatterleys elsker av D.H. Lawrence: Kunne han ikke fått unnagjort budskapet sitt på snaue hundre sider, i stedet for å kjede oss med gjentakelser?


#98

leliane sa for siden:

DaVinci-koden. Ingen over, ingen ved siden.


#99

Tallulah sa for siden:

Mannen som elsket Yngve: Jeg fikk den anbefalt etter Populærmusikk fra Vittula, men jeg syns den var treg. Jeg burde forstått tegninga når Cathrine Sandnes anbefalte den. Vi har ikke akkurat lik smak.
Kristin Lavransdatter: Første boka likte jeg, andre boka var verre, tredje boka var forferdelig.
Doppler: For en motbydelig, selvsentrert dust av en fyr.
Terra Roxa: Jon Michelet kan ikke skrive overbevisende om en kvinnelig jeg-figur som attpåtil er misjonær!

Alkymisten har jeg inntil ganske nylig trodd var en barnebok.

Ellers har jeg lest endel bøker som har irritert meg grenseløst underveis og jeg har slitt med å komme gjennom dem, men når jeg ble ferdig og så hele boka som helhet elsket jeg dem. Dette gjelder Catcher in the Rye, Conspiracy of the Dunces og Fatso. De to siste er egentlig ganske like.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.