Xian sa for 17år siden:

Stellevesken sklir jo hele tiden ndover vognhåndtaket, med mindre jeg holder den fast. Hun jeg kjøpte vesken av sa den passet godt til Bugaboo. Er det en festeanordning jeg ikke har funnet ut av, tro?

Joika sa for 17år siden:

Tror det er vanlig å kjøpe sånne kroker til den. :jupp: (vogna altså)

Observatøren sa for 17år siden:

Hvordan fester du den? Og i hvilken høyde har du håndtaket?
Dersom jeg hadde trukket opp styret litt, tok jeg stroppen to ganger rundt håndtaket før jeg klipset sammen. Da "hvilte" den på kanten der den tykke delen av styret var.

LilleLeo sa for 17år siden:

Jepp, sikkert hooks eller hva de heter.

Xian sa for 17år siden:

Ah. Takk for svar. Da skal jeg se etter det på Fru Lyng. Sist jeg var innom fikk jeg øye på kaffekopp-holderne, ble matt og måtte bare gå derfra.

Xian sa for 17år siden:

Jeg har håndtaket ganske lavt.

:bare 162 cm høy:

Men skal prøve ut dette i morgen! Takk for svar. :)

Observatøren sa for 17år siden:

:lol:

Jeg er 181. :sparke: Da anbefaler jeg Hookz for deg. ;)

Agent Scully sa for 17år siden:

Min buggis er gammel, men skip hopen pleier å hvile på de dingsene hvor man strammer høydejusteringene til styret.

:bare 160 høy:

Left sa for 17år siden:

Hookz er nok tingen for deg ja :)

Señora sa for 17år siden:

Jeg har slike hookz på. Men før jeg fikk det, holdt Bob koppholder veska på plass.

Se hos Alexi.no, de selger Bob mener jeg.

Gerbera sa for 17år siden:

BOB er tingen, da sklir ikke veska ned.

Og du Xian, du har på langt nær fylt opp noen kvote med Ulrikke-relaterte ting altså, oppdatering i bloggen ønskes :nikker: (eller her...)

Oyoy sa for 17år siden:

BOB her og, den holdt Skip Hopen på plass.

Xian sa for 17år siden:

Jeg prøvde ut dette i går, og det fungerte perfekt. Takk for tipset!

Ingen kaffekoppholder på meg, nei. :)

Xian sa for 17år siden:

Hehe, det er søtt av deg å etterlyse det. Ulrikke er svært så aktiv om dagen. Dermed er hun svært vanskelig å fotografere, i tillegg til at hun holder sin mor i ånde (og borte fra tastaturet). Men du er ikke den eneste som har etterlyst oppdateringer. Jeg jobber med saken. :)

Dronningen sa for 17år siden:

Kan man ha hookz på Skip*Hop? Krever dem ikke et annet type feste?

Gerbera sa for 17år siden:

:blush: det er ikke meningen å ta oppmerksomheten din bort fra Ulrikke altså, hun trenger den jo mer enn oss kan man si, men "noen" jeg kjenner (:o) har blitt litt avhengig av oppdateringer...

banana sa for 17år siden:

"Noen" jeg kjenner også. :flau:

Aminta sa for 17år siden:

Noen (:meelopers: ) jeg kjenner, også :flau:

Gerbera sa for 17år siden:

Det finnes egne til Ski hop ja, det hadde jeg helt glemt. Om du har duoveske med fastex 1 1/2 klips, så kan du få et sett fester av meg. De henger visst på oth'n, og veska har jeg lånt bort :rolleyes:

Gerbera sa for 17år siden:

:rørt:

Xian sa for 17år siden:

Ja, jenter, nå har jeg lagt inn nye bilder i bloggen, (nesten) bare for dere. :)

Sitron sa for 17år siden:

Hvilken blogg? :hmm:

Isolde sa for 17år siden:

så fiiine bilder!

prikker sitron

Sitron sa for 17år siden:

Den hadde jeg jo, bare Xian som er treg. ;)

Fantastiske bilder. Hun stråler noe helt vanvittig.

Isolde sa for 17år siden:

da kan jeg få prikken tilbake, du har nemlig nok.

Xian sa for 17år siden:

Jeg linker da ikke til eksterne blogger (i hvert fall ikke egen) i utrengsmål. :)

For en takhøyde for skrytebilder av avkom det er her! :lykkelig: Jeg er jo ustoppelig.

Men hun er skjønn. De siste kveldene har hun begynt å bable etter at hun er i seng. (Etter å ha grått en stund; hun kjemper fortsatt hardt mot søvnen.) Vi er ikke sikre på om det er norsk eller kantonesisk babbel. Men syntes tydelig å høre både "mamma" og "pappa" her i går (der vi sto henførte og musestille utenfor soveværelset og lyttet). :elsker:

Alfa sa for 17år siden:

:vurderer adopsjon etter å ha lest bloggen din, Xian:

Joika sa for 17år siden:

Samme her. Om jeg noen gang finner meg en type igjen.. :knegg:

Hun er helt nydelig og ser kjempeglad ut.. må være flott for en liten tass å endelig få mammas og pappas udelte oppmerksomhet.
:rørt:

Jaja.. nok sentimental-Joika for i dag. :o

Aminta sa for 17år siden:

Åh :rørt:
Hun er fantastisk nydelig!
Kjæresten har bare sett bildene av henne og fått høre historien av meg, og han så bildene av henne hjemme nå og sa at han synes hele jenta strålte veldig, og virket mye blidere og mer tilfreds nå etter dere kom hjem, og mer avslappet og så ut som hun hadde funnet plassen sin da.
Det må jeg si meg enig i :hjerter:

torsk sa for 17år siden:

Det er nok litt vanskelig å få adoptert akkurat Xian og familien hennes, men det er lov å drømme. ;)

Alfa sa for 17år siden:

Tulletorsken :snurt:

Xian sa for 17år siden:

Nei da. Jeg synes allerede det er litt vanskelig å ha en skikkelig og næringsrik middag på bordet akkurat til Ulrikke er sulten. I dag svettet jeg over brokkoli-kjelen og visste det var minst 30 minutter igjen til maten var ferdig, da hun gikk i bro av raseri og sult på kjøkkengulvet. Hun måtte stagges med nykokte pastaskruer [1] så lenge. :dårlig mor:

Så dersom vi får fungere som en slags enklave, vil vi gjerne adopteres inn i en familie med slike rutiner på plass. :)

[1] Det var ikke engang fullkorns-

Joika sa for 17år siden:

Herregud Xian.. nå er du på vei i utforbakke! :lol:

torsk sa for 17år siden:

Så du mener hun allerede hadde spist opp smågodtposen sin? Da bruker jeg å bli litt stresset også, men har lært meg til å alltid ha noe brus på lur i kjøleskapet.

Skilpadda sa for 17år siden:

Skjønne bilder, Xian! :rørt: Den blide, strålende ungen - er det virkelig den samme som det storøyd alvorlige pikebarnet dere fikk bilde av på forhånd? Hn blir jo bare søtere og søtere.

Så herlig. :hjerter: Det må være en merkelig følelse å høre henne bable og ikke vite hva hun sier. Jeg er veldig spent på å få høre om hvordan hun begynner å snakke norsk, jeg synes jo språkutvikling er noe av det aller morsomste med småbarn, og Ulrikkes situasjon er jo helt annerledes enn situasjonen til de andre barna jeg kjenner. Så herlig det må være å (etter hvert) høre henne si mamma og pappa - og husk å notere opp første gang hun skjeller dere ut på norsk! :D (Jeg oppdaget da jeg skulle hente Poden i en bursdag for et par uker siden at han nå er i stand til å krangle/sutre på tysk; da begynner man å være ganske stø i et språk, tenker jeg ... )

Gerbera sa for 17år siden:

:lykkelig:

:løperinnogsjekker:

Nydelige Ulrikke, hun er jo til å spise opp, og så blid og fornøyd hun virker :nikker:

Gerbera sa for 17år siden:

Tsk, ikke fullkorns nei... ;)

Og raserianfall er det bare å glede seg til, vi hadde et eksemplar her i dag, som ble vill og gal når hun ikke fikk reise i barnehagen i badekåpa si...

banana sa for 17år siden:

Dette med mat har jeg lurt litt på (fra spøk til alvor), må dere ta spesielle forholdsregler, eller er det bare å kjøre på med hva slags mat som helst? Hva har hun vært vant til til nå? Må hun vennes langsomt til annen mat? nysgjerrig og rørt

Xian sa for 17år siden:

:knegg:

Xian sa for 17år siden:

Da Ulrikke begynte å spise igjen i Kina, gikk det i ris med ris til. (Ja, faktisk. Favoritten var congee (risvelling), med kokt ris ved siden av.) Så vi trodde det ville ta lang tid å fase ut risen etter hjemkomst. Men allerede dagen etter at vi var kommet hjem, spiste hun brødskiver med stort velbehag! Alt går ned: Leverpostei, gjetost, gulost, kaviar (!) og makrell i tomat (!!).

Hun er ikke så glad i frukt (eller annet søtt), men spiser gjerne grønnsaker, og spesielt sukkererter. Vi er spente på om hun tåler melk. Det vil hun ikke drikke, og vi har foreløpig bare laget havregrøt på vann til henne. Men hun har i ihvert fall ikke reagert etter å ha spist ost, så hun tåler i hvert fall litt meieriprodukter. Yoghurt nekter hun også å spise, og hun liker ikke smoothies.

Men ellers er hun helt usedvanlig matglad, og liker det meste (som ikke er søtt). Da vi var hos mine foreldre på søndag, hugget hun i seg noen skikkelig beske kalamati-oliven. Av flytende føde er det kun vann det går i. Hun vil ikke ha appelsinjuice (selv ikke når vi nøder henne med ferskpresset), og heller ikke eplejuice blandet med vann. Saft har vi ikke forsøkt, da hun virker tilfreds med vannet sitt.

En jente jeg kjenner som er adoptert fra Korea, og kom til Norge da hun var halvannet år, fortalte forresten at det var skikkelig stas for henne å få ris i barndommen. På 1970-tallet var ris i mindre grad en del av hverdagskostholdet, så når det en sjelden gang vanket kokt ris eller risengrynsgrøt, var det en fest for henne. Det skal jeg huske.

banana sa for 17år siden:

Takk for info! Det er mye jeg aldri har tenkt over ang. det praktiske rundt adopsjon.

Xian sa for 17år siden:

Ja, det skal bli veldig spennende å se! Hun absorberer nok mye i løpet av dagen. Og så ligger hun og prøver det ut om kvelden for seg selv, virker det som. Hennes fars kommentar første gang vi hørte henne ligge og bable var (i fullt alvor): - Hun er nok helt spesielt intelligent. :knegg: (Og det er hun nok!)

Vi er usikre på hvor mye hun har snakket før. Med 40 pleiere på 700 barn, er hun neppe blitt stimulert særlig godt. Og da vi fikk henne var hun jo lenge stum av sjokket over omveltningene, så jeg tror det hun har kunnet av kantonesisk er i ferd med å forsvinne helt.

Men det virker som hun forstår stadig mer av det vi sier til henne. Jeg snakker jo hele tiden mens jeg gjør ting. Hun er glad i å herme lyder, og at hun er Ulrikke forsto hun allerede i Kina. Når vi sier navnet hennes snur hun seg mot oss (når hun gidder).

Jeg er storlig imponert over at A. kan krangle på tysk! Det skulle jeg gjerne kunnet selv.

Skilpadda sa for 17år siden:

Det gjør hun nok. Det husker jeg Poden gjorde før også (ikke så mye nå, men det hender fremdeles). Han var på Ulrikkes alder da vi var i London og farmor og farfar var hos oss og passet ham alene for første gang, og da lå han i sengen (etter at farmor hadde sagt god natt og gått ut av rommet) og sa ""Mamma pappa Don-don; famo faffa passe på". :D

Sover hun på deres rom, forresten?

Ja, det er nok sannsynlig. :nikker: Lurer på om minnene hennes fra Kina vil forsvinne i ganske stor grad, sammen med språket? Hun har kanskje ikke snakket så mye med pleierne, men barna har jo sikkert snakket med hverandre.

• Jeg tenker stadig på hvor overveldende det må ha vært å plutselig få to foreldre helt for seg selv og all den oppmerksomhet man kan drømme om. Sikkert vidunderlig, men også ganske overveldende og stressende, vil jeg tro. (Positivt stress er også stress, merker man innimellom.)

Samme her. :humre: Jeg var ganske god i tysk for en del år siden, men så langt som til krangling kom jeg aldri. Og skjellsord (særlig av den veldig primitive barnehagesorten, som sjelden brukes i litteraturen) kan jeg lite om. Men man lærer jo etter hvert. :knegg:

Pamina sa for 17år siden:

:rørt: Da satt jeg og sippet på jobben igjen da...

Hun er så nydelig, og det er så fantastisk å se hvor fornøyd hun er. Soving er oppskrytt før man blir to - det synes i alle fall snuppa vår, og det er jo ikke rart at hun heller vil være oppe og snakke med dere og passe på at dere er der.

Spennende å høre om maten, hun liker jo akkurat det samme som andre toåringer, det var skjebnebestemt at hun skulle bli datteren deres. At hun liker vann er bare å benytte seg av, brus og søtsaker kommer sikkert på like-listen etterhvert.

Gleder meg til neste oppdatering og enda flere bilder. Kjenner jeg er litt avhengig at å titte innom og sjekke for oppdateringer litt oftere enn jeg synes jeg bør :rødme:

Xian sa for 17år siden:

Ja, hun var i sjokk i flere dager etter overtakelsen, og vi fikk såvidt i henne bittelitt å drikke. Jeg gråt av glede da hun etter hvert lot seg mate med ris. Det var fryktelig synd på henne, og fælt for oss også. Det er lettere å tenke på det nå, som alt går så bra. De første dagene i Kina er det tøffeste jeg har vært med på. Men det var også mye glede i engstelsen og fortvilelsen.

Hun insisterer forresten på å bli matet, selv om hun er nesten to år gammel. Etter hvert har vi jo sett at hun kan spise selv, og holde koppen også, men hun foretrekker at vi mater henne. Jeg tror det mer skyldes et behov for å bli tatt vare på enn at hun er makelig anlagt, så vi degger for henne med glede. :)

banana sa for 17år siden:

Uff, er det sånn "Vær så god, her er en stykk unge uten bruksanvisning, men med ballast, klar dere som best dere kan. Lykke til."?

Gerbera sa for 17år siden:

Hørtes ut som han hadde fått det fortalt noen ganger før han la seg ja :)

Det er helt utrolig hva slags omstilling Ulrikke har vært med på de siste ukene, og jeg skjønner godt at dere velger å degge litt for henne, det synes jeg dere trenger, både dere og henne forøvrig.

Her kunne jeg godt tenkt meg å hjelpe til hvis det skal spises mat som kan grises med (og det er jo det meste), men prøver å holde meg i skinnet.

Xian sa for 17år siden:

I korte trekk er det slik. Men det var vi forberedt på. Det vi ikke var forberedt på, var at barna før overtakelsen hadde kjørt buss i seks timer, fra barnehjemmet til provinshovedstaden. Ulrikke, som antakelig aldri hadde vært utenfor barnehjemmet før, var derfor i sjokk, sulten og med full bleie allerede før hun traff oss. Ikke rart hun var apatisk i noen dager, i grunnen.

Pamina sa for 17år siden:

Det er hårda bud for de ungene, tenk at det skal ta to år før de får skikkelige hjem med foreldre som elsker dem. En får jo nesten lyst til å sette seg på første fly og ta med seg alle samme hjem. (veldig utopisk her)

Fikk du noe inntrykk av hva det kinesiske samfunnet tenker om barn, er det slik at dette er helt grei behandling av dem eller har man en annen standard som ikke blir fulgt opp i barnehjemmene?

Så godt at Ulrikke har fått dere og dere henne.

Gerbera sa for 17år siden:

:eek:

Hva er det du sier?? Stakkars lita jente, og stakkars dere som måtte få en sånn start på foreldrerollen. Jeg har jo egentlig ikke peiling på dette, men var da helt overbevist om at dere fikk henne overlevert på barnehjemmet, i kjente omgivelser for henne.

Uff, jeg kjenner jeg får helt grøsninger når du skriver om dette... Så godt at hun kunne få komme til dere! Men er det noen grunn til at hun ikke har blitt adoptert bort tidligere?

Kate sa for 17år siden:

Ååh. jeg er så glad akkurat dere fikk Ulrikke. :klem: