Reparerer dere klær som blir ødelagte eller kaster dere og kjøper nytt? Da sønnen min slet hull på ei bukse skulle jeg kjøpe lapp til å reparere hullet med, men de hadde nesten ingenting i sy-butikken. Synes det er for galt å kaste ei bukse som lett kan repareres ved å sy på en lapp.
Protesterer mot kjøp og kast samfunnet selv om jeg også liker å kjøpe nye klær til barna.
Jeg reparerer. Koster meg ingenting å sy på en lapp eller to. Bruker gjerne skinnlapp i den fargen som buksen er i, eller så kjøper jeg noe som egentlig er et ribbestrikket erme og som er veldig slitesterkt og syr på. Syr alltid på lapper i samme farge som plagget, synes det er finest.
Jeg er helt idiot med nål og tråd, så det jeg absolutt vil fikse sender jeg over til svigermor, som er utdannet skredder. Klarer å fikse NOE selv, men det er heller sjelden.
Jeg kjøper de i en sy/hobbyforretning på kjøpesenteret her jeg bor. De selger alt av syutstyr, stoffer, perler, hobbysaker og de tar også imot tøy til rensing. Har du ikke en sånn butikk i nærheten?
Noen ganger bruker jeg også tøy som er for lite eller helt utslitt, til å reparere andre klær med. F.eks en tykk ullstrømpebukse som er helt utbrukt på knærne og allerede blitt lappet en del ganger, den kan jeg fint klippe av leggene på og lappe en annen bukse med. :)
Det varierer. Strømpebukser fra H&M, som er så tynnslitt at det går hull på tåa, går i søppla. Det er ikke bryet verdt å lappe dem, for ikke er det behegelig å gå med etterpå, og ikke varer de mer enn noen få uker ekstra uansett.
Ellers pene dongeribukser som får hull på kneet etter fall på asfalten, kan jeg godt lappe.
Prinsessekjolen får en omgang med symaskinen minst en gang i måneden: Jeg har omtrent sydd en ny kjole, skal jeg telle antall meter søm. ;)
Oi. Har aldri reparert noe som helst. Har faktisk ikke falt meg inn. Nå kan jeg dog heller ikke komme på klær som burde vært reparert. Jo,- jeg sendte inn en Bergans-jakke til reparasjon hos G-sport. :kry:
Strømpebukser med tynnslitte føtter klippes av og brukes som stilongs. Jeg syr om og reparerer. Har vegring mot å kaste noe som kan brukes. Det gjelder også matrester.
Jeg reparerer ulltøy, farmor lærte meg å stoppe og selv om jeg ikke gjør det så pent som hun gjorde, så blir det jammen bra nok.
Jeg reparerte vinterbuksa til jentungen i helga, men det var bare ved å klistre på en reflekslapp, så det teller nesten ikke med. Det var ikke mye innsats i den jobben, men det var jo så kjekt å dekke over den flengen hun hadde fått under lek med en ekstra refleks.
Er ting gått i sømmer pleier jeg å reparere det, men det er en del ting som rett og slett ikke er verdt brydderiet med lappe. Når lappen koster mer enn buksa blir det for dumt.
Her blir bukser fikset, glidelås byttet osv. Vi har en slags husflid her, kalt Tråsnella, og de har alt til sånt - det er så godt!
Blir provosert av de som kaster klær som fint kan fikses :nemlig:
Det kommer an på plagget. Men, hull i strømpebukser (som ellers ikke er utslitt) stopper jeg. Hull i jeans syr jeg. Da klipper jeg meg en lapp av en annen jeans som er utslitt og for liten, legger lappen på innsiden av buksen og kjører over med sikksakksøm på forsiden.
Jeg reparerer det jeg kan, men store reparasjoner gir jeg meg ikke inn på. Skifte glidelås er for eksempel uaktuelt. Det har bare med mine manglende kunnskaper og tålmodighet å gjøre, samt at jeg ikke har symaskin.
Men å tråkle igjen hull og snurpe igjen dersom en søm har gått, det får jeg til. :stolt:
Jeg(les:mamma) reparerer det som kan repareres. Strømpebukser fikses(de sliter ekstremt på tærne), bukser lappes/forlenges, regntøy lappes(med lappesaker til oppblåsbare leker) etc. Jeg er ikke for bruk/kast mentaliteten, og har heller ikke ubegrenset med penger.
Jeg reparerer klær som ellers er fine og brukbare, men vurderer selvfølgelig om det er bryet verd. Billige strømpebukser er en av de tingene som ikke blir reparert når det går hull på tåa.
Jeg er heller ikke for bruk-og-kast-samfunnet, men samtidig vet jeg ikke opp og ned på ei nål. Riktig så ubehagelig.
Det hender mora mi snurper igjen hull på podens klær, men hun er omtrent like elendig håndarbeidsmessig som meg (det er nok genetisk), så hullene gjenoppstår gjerne dagen etter.
Hvis ting blir hull på og ellers ikke er slitt, så lapper jeg det gjerne (eller legger det i reparerekasse, og der blir de). Jeg kan sy, men synes lapping og reparering er mye kjedeligere enn å sy et plagg fra bunnen av. Pleier som regel kun å prioritere å reparere plagg jeg eller ungene liker veldig godt.
Jeg skal akkurat til å dra frem symaskinen og fikse en sparkebukse. Skal også sy buksestrikk i en del bukser. Men mangler strikken. må huske å kjøpe i dag
Er elendig på å sy dog.
Skjønner at ungene mine ødelegger mye mindre enn mange andre barn. Det skjer selfølgelig og da vurderer jeg det. Snurper sammen et lite hull i ny og ned men strømpebukser med hull i tåa går i søpla. Her brukes nesten bare ullstilongs da. De snurpes sammen om det går hull i dem. Er ikke spesielt flink men får det nå til på et vis.
I den lokale strikkebutikken er det mange kule lapper. Nye barnebukser lapper jeg, de som er arvet og brukt av tre barn og i tillegg blir hullete kan jeg nok finne på å lappe.
Mitt eget tøy reparerer jeg etter beste evne. Unntaket er det som er gammelt og fillete fra før, eller beyond repair... Men det meste kan redesignes.
Det som oftest slites ut er ulltøy, og det lapper jeg med rester (tovet) av annet ulltøy i ulike varianter. Riktig så fint blir det også. Ellers er det jo som regel fort gjort å fikse en søm her og der når symaskina likevel er framme.
At ting ofte blir liggende en god stund før det blir gjort, er en annen sak.
Reparerer helst. Ikke nødvendigvis estetisk perfekt resultat, men funksjonelt. :D
Men poden går gjerne med hullet i buksa han da.. klager iallefall ikke (bryr seg ikke).
Samme her, men det kommer litt an på hvor tøyet kommer fra som Teofelia sier lenger opp.
Er det utpreget billigtøy, som er slitent ellers også så kastes det, men er det ei fin dongeribukse som har fått et lite hull på kneet, så lappes den. Jeg bytter også glidelåser etc. Men plagget skal være i god skikk for at jeg skal gidde hvis det er tøy med bare sånn halvveis god kvalitet.
Jeg har alltid gode intensjoner om å reparere ting, helt til jeg kommer på at jeg ikke kan sy. Vanligvis havner ting i "dette har jeg tenkt å reparere når jeg får tid"-haugen og blir der lenge. :plystre:
Greier stort sett å unngå å kaste noe brukbart for så å kjøpe nytt, fordi det meste som handler i reparere-bunken havner der fordi det er utslitt, eller fordi glidelåsen har gått. Er det skikkelige plagg, som f.eks. ytterjakker eller bukser leverer jeg det til mamma eller søsteren min. Er det ullplagg stopper jeg dem selv.
Klær som fortsatt er passelig og som er fine blir sendt til farmor eller bestemor, da blir det som regel veldig greit. Det gjelder spesielt ullongser og dongrybukser.
Strømpebukser med hull i tåa blir klippet av, og brukt som stillongs.
Men det er selvsagt ikke gjort på ei uke, først må jo plagget ligge i en pose i gangen en måneds tid, fordi at vi til stadighet glemmer det når vi skal på besøk. Men når plaggene er levert, så får vi det igjen neste dag.
Jeg reparerer og syr om.
Siden W er så lang og tynn har jeg ofte skjøtet på buksene hans. Det er ikke så lett å finne bukser i str 104 som er 134 lange i bena.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.