Polyanna sa for 17år siden:

Jeg har en dansk kollega, og han ville skrive noe sånt som at:

• "hvis det er behov for at fremvise dokumentasjon...."

Det var jo lett å rette på det, og forklare at "å" skal brukes når det er infinitivsmerke, men når bruker man altså "at"? Jeg ser jo at jeg bruker det rett som det er - til og med i denne teksten! - men hvordan forklare hva det skal brukes til?

Jeg prøvde meg på at det skulle støtte en preposisjon, men ble stående aldeles fast.

Og kan noen gi meg en kortfattet definisjon på hva en preposisjon egentlig er??

Ru sa for 17år siden:

• En preposisjon er et ubøyelig ord.

• Preposisjonen står til vanlig foran ledd eller deler av ledd den hører sammen med.

• Preposisjoner markerer hvordan ledd fungerer i forhold til hverandre i tid, rom eller abstrakte forhold. Her finner du noen eksempler på preposisjoner:

• av

• bak

• blant

• etter

• for

• fra

• gjennom

• hos

• i

• ifølge

• innen

• innenfor

• med

• mellom

• mot

• om

• omkring

• ovenfor

• på

• rundt

• til

• under

• ved hjelp av

• på grunn av

:værsågod:

Polyanna sa for 17år siden:

Takk! :blomst:

Men "at" er ingen preposisjon, eller?

Bluen sa for 17år siden:

At er en konjunksjon på norsk, eller en subjunksjon, som det vel kalles nå. Den innleder en leddsetning, og har lite med preposisjoner å gjøre.

Jeg vet [at han har sagt det] - at innleder en leddsetning (som i dette tilfellet fungerer som direkte objekt i hovedsetningen).

Polyanna sa for 17år siden:

Takktakk! Kan du utdype med eksempler? :blafre:

Bluen sa for 17år siden:

Jeg endret litt på svaret mitt og la inn et eksempel der. Dette er jo egentlig mitt fagområde, men nå ble jeg plutselig veldig usikker. Pandaen ser meg nok. :skremt: For å ta den setningen du selv brukte i hovedinnlegget:

Jeg ser jo [at jeg bruker det rett som det er].

Her innleder at en leddsetning som igjen er direkte objekt i hovedsetningen. Infinitivskonstruksjoner kan fungere på samme måte syntaktisk:

Jeg vet jo [å bruke subjunksjoner rett som det er].

Forskjellen er at du finner et finitt (bøyd) verb i at-setningen (bruker), mens verbet i infinitivskonstruksjonen er ubøyd (bruke).

Bluen sa for 17år siden:

For å hjelpe dansken, kan det for øvrig være like greit å gripe til engelsk, slår det meg nå:

I know [that you are Danish] = norsk at
I love [to be danish] = norsk å

Polyanna sa for 17år siden:

Tusen takk! :blomst: