Helt ærlig så er det så utrolig oppskrytt. Det er ikke noe spesiellt å feire den ene dagen når resten av verden og nabolaget gjør det. Trenger man virkelig en dag for å minne deg på å være glad i partneren din?
Hva synes dere da?
Vet jeg høres ekstremt pessimistisk ut, men er pms og uber-singel!
Jeg har tenkt meg om et minutt eller to, og funnet ut at jeg egentlig ikke har noen mening om dette. Jeg har ikke noe forhold til dagen, og føler ikke at det er noe jeg merker mye til eller trenger å ta stilling til. Er det egentlig veldig vanlig å markere dagen i Norge? Kanskje jeg bare ikke har fått det med meg, siden jeg begynner å bli gammel og ikke har vært single på 17 år? :knegg:
He he har vært singel i 2 år nå og har gått på nok smeller til å ikke gidde å snuse etter det som kan kalles kjærlighet lengre. Dere skal være glad dere har noen :) ta vare på dem. Mannfolk generellt har mistet helt statusen i mine øyne. Det finnes noen få unntak da heldigvis, og dem er gode venner :)
Vi feirer Valentine`s Day, men det er fordi mannen er amerikansk, og jeg har bodd der borte lenge nok til å adoptere dagen selv. Vi gjør ikke noe stort nummer ut av det, men en liten oppmerksomhet og et fint kort, hvor vi forteller hverandre hva vi setter pris på i hverandre, pleier vi å gi. Så har vi en koselig romantisk kveld, enten med å spise ute, eller noe godt hjemme.
Gaven vi gir er ikke noe stort. Et år gikk jeg på Victoria`s Secret og handlet en sexy liten sak som jeg pakket meg selv inn i. Det var knallgave!
he he men som sagt hvorfor må man minnes på det bare den ene dagen i året. hvorfor kan man ikke bare overaske hverandre så ofte man kan med små gleder.
Fordi det ikke er alle som er like flinke til å huske på å gjøre det, selv om de har akkurat samme argumentasjonen som deg?
Jeg tror at det for veldig mange går så i ett i hverdagen at det er veldig greit med en dag som man tross alt blir minnet om i god tid i forveien.
Selv prøver jeg å si til meg selv at den ikke er noe viktig, siden jeg i år er singel og uten utsikter.
Vil heller få en romantisk overraskelse en hvilken som helst annen dag i året, hvor mannen gjør det frivillig, føler litt at det blir påtvunget akkurat denne dagen.
Men ellers er jeg glad dagen finnes, ellers hadde jeg sikkert glemt at to venninner av meg har bursdag 13. og 14. februar.
Jeg driter i hele den dagen, har ikke noe forhold til den. Hadde kanskje syntes den var morsommere om jeg var nyforelsket. Min bror sitter og planlegger en romantisk aften for sin nye kjæreste og det er jo søtt, men etter å ha vært sammen med min mann i snart 11 år er vi nok blitt litt "immune" mot sånt. :p
Personlig har jeg ikke noe forhold til den. Vi har ikke feiret og kommer nok ikke til å gjøre det. Har ikke noe i mot "voksen" varianten av dagen. Men, jeg kjenner at jeg gruer meg på vegne av guttungen på 9 år som allerede er sikker på av verden kommer til å gå under og at han er den eneste i klassen som ikke kommer til å få kort. Så for ungene sin del, så synes jeg at dette er en dag som vi godt kunne ha unngått å adoptere fra USA. :sukk:
Jeg er litt sånn anti-sånne-dager jeg. Deriblandt denne dagen, da. Vil da ikke få trødd nedover hodet gjennom massemedia og butikker at jeg skal være romantisk i dag!!!! Nei, pina døtte heller. Romantisk er jeg, men det er når det passer meg - og gubben ;)
Mannen og jeg viser at vi er glad i hverandre hver dag og vil helt sikkert gjøre det på torsdag også (om vi ikke har en av våre svært sjeldne krangler). Ellers feirer vi ikke Valentine's day. Men jeg syns ikke det er en tullete dag. Hva er tullete med at kjærligheten har sin egen dag? Folk velger selv hva de gjør ut av dagen, om ikke partneren føler at han/hun må være romantisk og finne på noe helt fantastiskutenomdetvanlige for at kjæresten/ektefellen ikke skal bli potte sur.
Men du hørtes da utrolig pessimistisk ut når det gjelder menn, AvivA. Det finnes nok av dustete menn (og kvinner) og noen tiltrekker seg feil type gang på gang. Men det betyr da ikke at det kun finnes en håndfull reale mannfolk.
Ungene synes at det er en spennende dag og derfor har vi laget vår egen vri med at det er hjertedagen med hjertemat (brødkiver, pålegg, kjøttkaker etc.). I år vurderer jeg tomatsuppe med hjertepølsebiter.
I fjor skrev guttungen (9 år) Valentineskort på engelsk til familien. Han brukte ordlista flittig og lærte nok mer den dagen enn i løpet av alle engelsktimene i tredje. :D
Vi markerer aldri denne dagen og jeg blir provosert av alle reklamer som inneholder hjertesengetøy, undertøy osv osv
Etter 15 år sammen ville vi hatt ett skralt kjæresteliv hvis det bare var en dag i året vi skulle vise det (for å sette det på spissen)
Men så var det Valentinedag for noen år siden og mannen kom hjem med en parfyme jeg lenge hadde ønsket meg. Må innrømme at jeg ble veldig glad og rørt da. Må legge til historien at han hadde store kvaler med å kjøpe parfymen akkurat den dagen, men var på ett parfymeri og kunne ikke dy seg :fnise:
Jeg har ingen sterke meninger om dagen, men går jo aldri av veien for litt positiv oppmerksomhet. :D Vi har ingen store tradisjoner, men ett år sendte mannen meg et kort i posten anonymt. :fnise: Jeg synes generelt at det aldri er dumt med et påskudd for å feire, så alt i alt er jeg nok ganske positiv til Valentinsdagen.
Etter å ha jobbet i blomsterbutikk et par år (ja, dette er traumatisk, derfor trekker jeg det frem gang på gang!) har jeg virkelig ingen sans for dagen. Alle disse gutta som med angst i blikket kom halsende inn og skulle ha "fem røde roser og noe sånn hvitt inni", og som nok var mer fylt av et krav om å fremskaffe symbol på kjærligheten, enn faktisk kjærlighet.
Jeg ler litt av de som synes det er en tullete dag og som ville være romantisk og få blomster ellers i året.
Har dere det superromantisk alle andre dager av året? Blir dere nedlasset med blomster og konfekt og "jeg elsker deg"? Er det den fastsatte datoen som er problemet siden man foretrekker alle andre dager av året? Hva har dere imot 14 februar?
Jeg antar at det er forferdelige USA (med handelsstanden på slep) som er hovedproblemet.
Jeg er som Glitter, setter pris på litt blomster og stas. Er ikke mer komplisert enn som så.
:nikker: Enig der. Men vi feirer ikke likevel. Etter å ha hintet om morsdag i to uker vil det nok være overkill å mase om Valentinsdag etterpå. (Hei, spionerende ektemann! Ser du dette?)
Jeg er nok egentlig handelsstandens våte drøm. Hadde det vært opp til meg kunne de gjerne lagt opp til ei feiring hver dag.
Jeg er prinsipielt i mot slike dager som jeg mener er innstiftet av handelsstanden. Eller det var i hvert fall det min far (akp'eren) lærte meg da jeg var liten og hadde laget farsdagskort. Så jeg sluttet med det.
Mannen min er vant til å markere disse dagene, og jeg må innrømme at jeg setter pris på det. Han glemte morsdagen i år, så jeg håper at han gjør det godt igjen på Valentinerdagen. Vanligvis får jeg konfekt, men i år går jeg på Grete Roede så jeg er litt spent på hva han finner på.
Posten var den første som lanserte reklamekampanjer om Valentinerdagen i Norge. :åpplyser:
Jeg hører stadig vekk om dne grusomme handelsstanden som innfører det ene kjøpepresset verre enn det andre, og har vokst opp med omtrent de samme foreldrene tror jeg. Sambo og jeg kjøper aldri blomster eller konfekt til hverandre på denne dagen, det er ikke helt oss. Men vi lager kanskje litt god middag, tegner et morsomt kort eller baker muffins. Så man trenger ikke løpe ut og kjøpe alt The Evil Handelsstand oppfordrer til.
Min mor som alltid har vært veldig allergisk mot alt som lukter av Amerika og Handelsstand sender nå valentinerkort til alle oss døtrene, og til barnebarnet sitt. Fine kort som hun tegner selv. Hun har til og med kjøpt Halloween-pynt! :knegg:
Jeg har ikke noe i mot 14 februar. 14 februar er for meg som alle andre dager, som f.eks 13 februar. :)
Og nei, jeg er aldri romantisk. Jeg har ingen romantisk mann heller. Heldigvis. Jeg er rett og slett ikke romantisk anlagt.
Det plager meg ikke at folk driver og feirer en sånn dag, men jeg synes likevel det er litt merkelig at man liksom blir så veldig superromantisk akkurat 14 februar. MEn altså, jeg har en femtenåring i huset, og jeg har skjønt at denne aldersgruppen er veldig opptatt av dagen, det synes jeg egentlig er litt søtt da. Men når godt voksne mennesker blir like opphengt i denne dagen som de unge tenåringene, må jeg nesten le litt. :fnise:
Det med at USA er hovedproblemet skjønte jeg ikke noe av.
Egentlig kunne jeg godt tenkt meg å gjort litt ut av dagen, med litt god mat og sånn. Men siden jeg er utstyrt med en veldig lite romantisk mann så har jeg gitt opp ;)
Jeg har veldig sansen for dem som feirer dager som Halloween og Valentine og samtidig klarer å ta avstand fra det handelstanden villig tilbyr av hjelpemidler. Det er så mange ting man kan gjøre ut av slike feiringer som ikke innebærer å følge et opplegg som er definert av Nille, Norli, blomsterbutikkene og gullsmeden. Hvem som helst kan jo kjøpe et fiks ferdig hjertekort, en bamse eller en tulipanbukett, men med litt kreativitet kan man ta ut essensen i feiringen og gjøre noe ut av det på egenhånd. Det er mye morsommere.
Jeg feirer ikke Valentine som sagt, men hvis jeg skulle gjort det, så ville jeg funnet på noe som var ordentlig romantisk og som var en verdig markering av forholdet. Hvis jeg var opptatt av romantikk da.
:nikker: Mannen min lagde et 50x70 stort bilde av seg selv en gang, med rødt hjerte. En annen gang sendte han et hjemmelaget kort til hotellet jeg var på konferanse på, men det kom ikke frem før jeg hadde reist. Heldigvis var hotellet veldig snille og ettersendte kortet.
Jeg bryr meg lite om dagen. Om min kjære hadde gitt meg en kort eller en gave hadde jeg selvsagt blitt kjempeglad, for det hadde vært en uventet overraskelse i og med at vi ikke feirer dagen. Men selv om vi ikke feirer den selv, klarer jeg ikke å bli indignert over at andre gjør det.
Forklaring på det med USA er hovedproblemet: En del mennesker synes det er tragisk / patetisk / unødvendig for Norge å "adoptere" alle merkedagene til USA.
Jeg er heller ikke romantisk anlagt, men trenger av en eller annen grunn litt romantikk i ny og ne.
For min egen del stemmer det ikke, jane, men jeg har inntrykk av at en del menn og kvinner trenger en tupp i ræva. Jeg blir litt (men bare litt) småforbauset over de som ikke setter pris på blomster, litt sjokolade, et kyss eller en "jeg elsker deg" bare fordi det er en merkedag.
Jeg er enig med Skremmern i at jeg ikke kan se at det er så fryktelig med noen dager der vi blir minnet på at vi kan si til noen at vi er glade i dem. Jeg setter pris på blomster eller kjærlighetserklæringer uansett når de kommer.
Og for å fortsette diskusjonen fra morsdagstråden. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom at man markerer en dag og at man støtter handelsstanden. I den grad vi markerer dager er det med god middag og hjemmelagete kort og det koster veldig lite.
Jeg setter pris på alt det der den 14. februar og alle andre dager. Særlig sjokoladen. Men ikke nettopp fordi 14. ferbruar er Valentines Day, fordi den dagen feirer vi ikke. Hvis mannen min hadde hatt sterke ønsker om å gi meg sjokkis fordi han syns feiringen av dagen var viktig, så hadde jeg satt pris på det også.
Hadde det ikke vært for at det er nok en offensiv fra handelsstanden for å få solgt enda mer vi ikke trenger, så hadde det sikkert vært hyggelig.
Jeg syns det er noe stort tull at vi skal adoptere andre lands skikker - ihvertfall når det skjer så kommersielt. :kvalm:
Hvorfor ikke? Jeg synes bare det blir teit å være superromantisk en dag i året fordi det er hjertesjokolade i butikkene. (Men nå er jeg som sagt preget av å ha sett litt for mange desperate menn i blomsterbutikken.)
Å gjøre sin egen greie ut av det synes jeg høres kjempekoselig ut, og jeg hadde blitt ordentlig glad for noe gjennomtenkt, men jeg skal helt ærlig innrømme at jeg blir enda gladere for uventet oppmerksomhet, dvs. når ikke det har vært massive reklamekampanjer i to uker for å minne stakkar'n på at han må utbasunere sin kjærlighet til meg gjennom et eller annet stæsj.
Jeg synes det høres veldig rart ut. At man med sine siste krampetak gjør alt for å unngå denne fastsatte "kjærlighetsdagen". Hvilken annen dag i året bruker menn og kvinner på å feire sin elskede med blomster, litt vin? hjemmelaget kort og en stor, glorete "I LOVE YOU"- bamse? (Ta med i betrakningen at man ikke behøver å kjøpe noe heller, man kan lage kort selv og plukke lyng i skauen.) Vi feirer alt mulig annet. Den nye jobben, avlagt eksamen, bestått eksamen, sommerferie, nytt hus, ny leilighet, ny baby, ny mann, ny dame, nytt hår, nytt år, som hvorfor ikke kjærligheten? Og hva så om butikkene har kort og bamser og konfekt tilgjengelig for de lite oppfinnsomme og i siste litn'e?
Jeg tror mange trenger en slik dag, jeg tror uansett ikke at litt romantikk, hvor enn opplagt den er, skader.
Ikke for å unngå, Skremmern. Men fordi det blir bråk i heimen om man ikke har med en oppmerksomhet. Det var ikke akkurat veldig gjennomtenkte buketter og kort jeg ble bedt om å lage, vanligvis. Dog var det noen som la sjelen i det og hadde en plan, en idé og noe eget, ikke bare det standard kommersielle. Da blir det, i mine øyne, en helt annen sak.
Valentines day er noe skikkelig herk som er skapt av handelsstanden i USA på sin tid, og som nå har erobret Europa.
Men fra min side blir det egentlig dobbeltmoralistisk å hevde dette siden jeg er så begeistret for Halloween - som er like handelsstandvennlig som Valentines day. Allikevel fremmer ikke Halloween like mange motforestillinger hos meg som morgendagen. Sikkert fordi den dagen fremmer barneglede og skrekkblandet fryd hos ungene. Jeg elsker unger og alt som gleder dem.
Men det er da ingen motsetning i å feire litt ekstra på valentinerdagen og overraske kjæresten med siste nummer av Nemi 3. juni? Eller en boks deilig sjokolade 17. november?
Da er det jo ikke dagen det er noe feil med, men forholdet spør du meg.
Nei, og ja. Og jeg synes den måten dere markerer Valentine's Day på høres stas ut.
...det er de som ikke er romantiske whatsoever resten av året, men som er krampaktig romantiske akkurat 14. februar som jeg nok dessverre har møtt litt for mange av.
Vi startet dagen i dag med masse klemming. Alle klemte hverandre og vi avsluttet med en ordentlig god gruppeklem. Det kostet ingenting og det var en veldig koselig start på dagen.
Vi har det ikke sånn at vi må feire dagen, eller at noen blir skuffa eller sure om de ikke får en oppmerksomhet, men jeg også tenker litt sånn som Skremmern. Hvorfor ikke?
Vi feirer også litt på vår egen måte. Litt ekstra god mat, eller stikke bort på den rimelige men gode restauranten borti gata. Unnskyldning for å støtte oppunder lokalmiljøet. :p
Jeg hadde bare tenkt å være hjemme idag med litt god mat, men plutselig fikk jeg vite at vi visst skal ut og spise i dag. :D Og det synes jeg er helt greit.
Vi markerer ikke den dagen nei.
Men dattera på 17 har fått et kort på msn av kjæresten i dag, som han har tegnet, med et hjerte, navnet hennes og I love you, Hun ble veldig rørt av det. Og så har hun fått et armbånd av en god kamerat.
Jeg har samme forhold til Valentines day som til Halloween. Jeg kjenner tradisjonene fra amerikanske filmer/serier, og registrerer at den yngre(enn meg) garde har adoptert dem.
Selv om morsdagen sikkert i utgangspunktet er en tradisjon som på samme måte er adoptert andre steder fra, er den noe jeg har vokst opp med. Den betyr ikke all verden, men markeres som regel på en enkel måte.
Vet du om denne dagen har hatt noe navn på norsk? Så vidt jeg har lest meg fram til så er dette en ny merkedag i norsk sammenheng. Den har historiske røtter med bakgrunn i en blodig romersk offerkult, en romersk helgen fra 500tallet og starten på fuglenes parringssesong i England.
Her i Norge har den så vidt jeg vet ikke hatt noen tradisjon verken med det ene eller andre navnet. Dorthemess og Persok er de nærmeste merkedagene, men disse er lagt til 6 og 22 februar.
Tradisjonen med kortsending startet i Europa, men ble ingen stor hit før det ble satt i system og kommersialisert i USA.
Jeg synes generelt det er morsomt med merkedager, men kan ikke feire alle. Denne ligger nok langt bak i rekka for det jeg ønsker å feire,mest av alt fordi jeg jobbet i Posten da de la fram sin strategi for innføring av Valentinstradisjon her i Norge. Jeg husker en overbegeistret markedsleder holdt vekkelsestaler om "vi måå få folk med oss", "vi må skape behov", "folk ser det ikke nå, men dette kommer de til å falle for".. Jeg falt ikke for talen og det gjør nok at jeg sitter med litt bismak i forhold til den kommersielle greia. Men for all del, så må alle få feire det de har lyst. Jeg synes det høres veldig kult ut om folk gjør noe kreativt ut av dagen og ikke bare stikker innom en butikk i siste liten på vei hjem fra jobb for å kjøpe noe dill bare for at partneren ikke skal bli fornærmet om han eller hun ikke har med seg noe.
Har har ikke noe spesielt forhold til denne dagen, men jeg liker enhver anledning til å å gjøre noe for å vise at en setter pris på andre. Derfor kan jeg veldig gjerne finne på å gi mannen min positiv oppmerksomhet på en dag som denne, men når som helst ellers også. Jeg har forøvrig ikke nevnt noe til ham om Valentinsdagen i år, heller ikke gitt ham noe, men han ga meg en blomsterbukett. :) Det hender han gjør det ellers også, men det var jo uansett en koselig ting.
Forresten liker jeg godt betegnelsen "Alle hjerters dag". Det er noe koselig og litt romantisk over det. At handelsstanden utnytter slike amerikansk-adopterte skikker til fulle, er vel så, men jeg gidder ikke bruke krefter på å irritere meg over det heller.
Men motsier du ikke deg selv litt? 14. februar er vel nettopp dagen for glede, er det ikke? Jeg har et ambivalent forhold til Halloween og et mer likegyldig eller nesten positivt forhold til Valentindagen. Eller Alle hjerters dag. ;)
Så hvis du hadde jobbet i en blomsterbutikk den 14. februar, hadde du da tenkt om den kjekkasen som er innom for å kjøpe roser til sin kjære at å herregud, enda en idiot som støtter dette kommersielle tullet her, eller hadde du smilt litt av (og til) ham og tenkt at åh, for en heldig jente som er kjæresten hans, og så koselig at han setter pris på henne! :undrer:
Jeg også. Jeg har såvidt turt å si "jeg elsker deg" til min hard-hjertede ektemann :knegg: Men han måtte innrømme at rosene ble fine (etter at jeg plukket vekk de som var visne), og at jeg ikke kunne noe for at de hadde holdt seg så bra i halvannen uke! :lol:
Jeg var innom en blomsterbutikk idag (for å kjøpe en død plante til meg selv), og stod bak en middelaldrene herremann. Han kjøpte 10 oransje roser, og sa til damen bak disken at hun måtte pakke dem pent inn. Han småsmilte hele tiden, jeg ble rent varm om hjartet.
Jeg kjøpte 9 smågodthjerter i dag, og glitterbarnet fikk velge kort fra en kul retrobutikk på vei hjem fra barnehagen. Han smeltet eieren av butikken fullstendig når han fortalte at det var til pappaen hans og vi skulle gi det til ham for å fortelle ham at vi var glade i ham.
Hvis du gidder å lese innleggene mine ser du at det er en ganske markant forskjell på de som er superstressa og bare skal ha noe standard, og de som faktisk gjør det fordi det er koselig. Sånn generelt kan jeg dog si at jeg nok aldri har tenkt "åh for en heldig jente som er kjæresten hans, og så koselig at han setter pris på henne". Det får da være en grense.
feirer ikke, handelsstanden får ha dagen for seg selv...
Med to bursdager den samme uka og morsdag i samme slengen blir det mer enn nok...
(ungene hadde visst laga kort på skolen (eller kanskje SFO), men de glemte de visst der i dag...)
Mannen min har nok med å huske bursdager og bryllupsdag...
Valentine's day betyr jo ikke bare at kjærester skal gi hverandre oppmerksomhet, men alle man er glad i!
Venner, barn, mann/kjæreste, foreldre osv....
Vi kjøper ingen ting (hender at mannen kjøper blomster), men ungene lager
kort til oss og så får de et fint kort av oss, så lager vi litt bedre middag med
dessert;)
En liten unnskyldning til kosedag kan man si:knegg:
Ellers er vi ganske flinke til å fortelle hverandre hvor glad vi er i hverandre,
Valentine's day eller ei;)
Jeg føler det på denne måten også. Jeg synes lett det blir litt vel mye "kos" (for min egen del å merke, andre gjør som de vil). Og jeg er ikke romantisk. Jeg får faktisk blomster av mannen min av og til, men jeg nevner det aldri for noen og generelt sett blir jeg mye mer glad for at vi setter oss ned og prater om konkrete prosjekter. Det er noe jeg virkelig elsker - å jobbe sammen med mannen min. Helt konkret, planlegge, handle, bygge etc Og god mat setter jeg pris på uansett, men kort og blomster, det betyr ikke like mye for meg. Jeg tror mannen min sier hver dag at han er glad i meg (aldri at han elsker meg, det passer ikke inn i noens dialekt, jeg kan ikke huske at jeg har sagt at jeg elsker noen. Men sjokolade elsker jeg. :fnise: )
Ja, og så miljøperspektivet i å legge en "kjøpe-blomster-til-kjæresten-dag" på en årstid hvor blomstene må flys inn fra sydligere breddegrader. :PK så det holder:
Mine foreldre vaksinerte meg effektivt mot morsdag, farsdag, valentinsdag osv. gjennom gjentatt høytlesing av Pax-barneboka Max Lurifax. Handelsstanden er ond og utspekulert og skaper kjøpepress hos små fattige gråtende barn i veikanten.
Her i huset er det bare Storesøster som feirer valentinsdag, men hun er klissete romantisk og sentimental som få, og tvang oss til å kjøre henne i full fart til kjæresten i går kveld før han skulle på ferie, så hun skulle rekke å gi ham kortet hun hadde laget med mye kjærlighet og omtanke og hjerteklistremerker, hvor det sto "Kjære Gjermund, jeg elsker deg! Hilsen Storesøster. P.S. Kan du skrive brev til meg?" Det er mulig at når man er hhv. seks og sju år er det praktisk å ha en dag hvor det er litt lettere å få sagt sånt? :gruble:
Jeg syns selvsagt at det er helt ok at man ikke øsnker å feire alle hjerters dag, men jeg må si jeg fniser litt av argumentene. Handelsstanden: Man MÅ faktisk ikke kjøpe noe, man kan lage noe selv. Det er ingen tvang. Blomster er ikke miljøvennlig: Igjen, man MÅ ikke kjøpe blomster. De er forresten ikke mer miljøvennlige noen andre vinterdager, så det er jo et generelt argument mot blomster any vinterdag, ikke bare 14. februar. USA: At alt som kommer fra USA er grusomt er de vanskelig å argumentere mot. :nemlig:
Trenger man egentlig å argumentere for å ikke feire en dag man ikke har noe forhold til og som man ikke har noe ønske om å feire? Må man alltid ha gode grunner til å ikke gjøre som alle andre?
For min del så er refleksjoner rundt handelstanden mer betraktninger enn argumenter. Man kommer jo ikke bort i fra at handelstanden har adoptert denne feiringen for alvor, og det er vel ikke usannsynlig at det trigger endel flere til å handle inn Valentine-effekter når butikkene er fulle av slikt? Det er jo interessant å se at nordmenn nå feirer dager som Valentine og Halloween og da gjøre betraktninger om hvorfor. Det er jo ikke tvil om at det er inspirasjon fra den amerikanske feiringen og eksponering av handelstandens produkter som trigger de fleste til å feire dagene.
Selvsagt er det ikke noe galt i å feire hvis man har lyst til det. Men etter mitt syn er det helt legitimt å la være også. Dessuten tror jeg at barna våre kommer til å adoptere disse tradisjonene i mye større grad og gjøre dem helt allmenne feiringer. Det er ingen tvil om at Valentine er kommet for å bli i Norge. Det samme med Halloween. Da syns i det minste jeg at det er interessant å reflektere litt over hvorfor. Det er jo ikke slik at det stadig kommer rekende noen nye dager/tradisjoner vi bare må feire.
Neei. Men hvis man argumenterer, er det naturlig at den man diskuterer med vurderer argumentene. Det er jo helt frivillig å i det hele tatt komme med argumenter; man kan jo bare si nei eller ikke si noenting, i en diskusjon som denne.
Jeg syns også det er helt legitimt å la være. Men når argumentet er ca "Jeg feirer ikke, fordi handelsstanden skal ikke lure meg til å bruke penger" så syns jeg det ikke er et holdbart argument når man faktisk kan feire helt uten at handelsstanden får en krone. Det er ingen tvang til å kjøpe noe som helst.
At man ikke feirer fordi man ikke har lyst/ikke har har gjort det før/syns dagen er overflødig/kjedelig/trenger ikke enda en tradisjon osv syns jeg er bedre argumenter. Og de er jo som regel det det bunner i, ikke den fæle handelstanden som grisker til seg pengene våre.