Som førstesak på dagbladet.no finner vi nå følgende:
Saken retter seg særlig mot overvektige (med den kjekke overskriften "- Fete bør droppe frokost" :himle: ), men jeg synes den er interessant på generelt grunnlag. Dere som vet mye om kosthold og er opptatt av å leve sunt: Er dere enige i påstanden fra professoren, eller anser dere frokosten som et viktig måltid?
Jeg må innrømme at jeg har hatt tro på at det er viktig med en solid og variert frokost - både for å få mer energi og for å få i gang forbrenningen. Kanskje må jeg tro om igjen?
Eg har ikkje tru på at det er nødvendig å ete ein stor frukost, men næring tilsvarande eit glas juice og eit knekkebrød eller to bør ein absolutt få i seg. Men eg forstår at det ikkje vert anbefalt ein stor og variert frukost. Ein kjem jo raskt opp i halve dagsbehovet av kaloriar då.
Jeg merker uendelig stor forskjell i forbrenningen dersom jeg kutter frokost. Med frokost: sulten til lunsj og sunn sultfølelse til måltidene utover dagen. Uten frokost: ikke egentlig sulten, bare ullen og uvel. Ikke tydelig sultfølelse resten av dagen.
Men det er kanskje bare jeg som er sær da, i følge denne professoren.
Jeg hater dagbladet kjenner jeg. Den overskriften er så grusom at journalisten burde hatt mer juling enn mat. :sint:
Jeg hørte dette for noen uker siden i et eller annet medium, men jeg stoler nok mer på at en matbit på morgenen er viktig for å sparke i gang forbrenningen og for å få litt energi. Jeg er avhengig av frokost selv, og kan ikke fordra å gå sulten på morgenen/formiddagen. Frokosten trenger ikke være stor, men noe med næring bør man få i seg. For meg er det utenkelig å droppe frokosten. Da får jeg heller bare bli feit. :trassig:
Jeg også ;) Men jeg forstod det ikke som at denne fyren mente at alle burde droppe frokosten. Men at mennesker som ikke var sultne til frokost, og kanskje særlig de som var overvektige, kunne droppe frokost uten dårlig samvittighet, og i stedet spise når de var sultne?
Og han understrekte vel at unger uansett burde ha frokost?
Jeg kjenner at jeg bare blir mer og mer sikker på at man skal ta alt det ekspertene sier med en god del klyper salt, for ikke blir de enige seg i mellom, og endre mening gjør de støtt og stadig også :mumle:.
Kan de ikke bare si det som det er da? Ingenting, ikke en gang vann, er sunt i store mengder. Måtehold er tingen :nemlig:. Spise lite og ofte og når man er sulten. Være snill og grei, og ellers kan man gjøre som man vil ;).
Kalorimessig så kunne det kanskje vært gunstig, men om man ikke vil ha blodsukker som SKRIIIIIKER etter usunnheter i 11-12tiden så bør man spise frokost. :nemlig:
Jeg lurer på om det kanskje kan være sånn at hvis man absolutt ikke orker mat om morgene, så bør man ikke tvinge seg til det? Kropper pleier jo å gi sånn noenlunde beskjed om hva de trenger?
Jeg orker ikke spise når jeg er dødstrøtt. Eller, da orker jeg bare søtsaker. :p Så hvis jeg må stå opp grytidlig og skynde meg ut av huset er det best å bare begynne dagen med litt frukt eller noe. Og så heller spise en tidlig lunsj. Det tror jeg passer MIN kropp.
For ikke å snakke om hodepinen som kommer snikende. Vel og merke bare når jeg er på skolen. Klarer rett og slett ikke å fokusere på noe viktig på tom mage.
Jeg kan ikke skjønne at det kan være sunt for noen å droppe frokosten. :gruble:
Om man er barn, voksen, tykk eller tynn, så har man gjerne behov for et stabilt blodsukker gjennom dagen?
For meg er i hvertfall frokosten veldig viktig. Uten frokost (og da snakker jeg om et måltid som spises rett etter jeg ahr stått opp) får jeg vanskeligheter med å konsentrere meg, og hodepine.
Jeg tror også at det er store forskjeller i hvor raskt blodsukkeret synker og øker, og hvordan man reagerer på det også. Noen tåler jo ikke å gå en eneste time for lenge uten å spise, og er avhengige av regelmessige måltider gjennom hele dagen. Jeg kan godt gå i timesvis uten mat og uten at jeg reagerer nevneverdig. Jeg blir verken aggresiv, slapp eller grinete før jeg plutselig blir akuttkvalm og uvel uten forvarsel.
Jeg er ingen morgenfugl, og brekker meg av tanken på mat om morgenen. Egentlig blir jeg veldig sjelden ordentlig sulten. (Bortsett fra når jeg registrerer alle disse bilagene som er kvitteringer for mat på jobb.)
Så at jeg ikke spiser før kl 11 gjør ikke noe? For det om vi ståropp kl7?
drikker jo vann og jus i mellomtiden men spiser ofte ikke før snoopy legger seg.
Pga at jeg er ikke sulten før.
Hadde ikke jeg spist frokost så hadde jeg besvimt innen en time eller to. Jeg blir kvalm, svimmel og det svartner foran øynene mine.
Hvis en ikke spiser mer utover dagen dersom en hopper over forkosten, så kan det vel være gunstig, rent kalorimessig. Men de fleste undersøkelser viser vel at dersom en ikke spiser frokost, så tar en det gjerne igjen utover dagen.
Tror og det er litt forskjellig fra person til person hvor fort blodsukkeret reagerer og svinger. Min kropp trenger tydeligvis at jeg spiser ofte, mens mannen ikke spiser før i 12-13-tiden hver dag.
Hvis jeg spiser frokost (dvs. like etter jeg har stått opp tidlig, og ikke har dagens første måltid i 11-12 tiden) blir jeg sulten igjen etter en kort stund. Dersom jeg ikke spiser frokost kan jeg gå lenge før jeg blir sulten. (Vel og merke er dette utenom graviditet og ammeperiode.)
Jeg har forresten utmerket forbrenning selv om jeg spiser frokost, hvis det "lissåm" skulle være motstridende. Jeg er sånn som spiser meg helt mett, og blir sulten etter et par timer igjen pga. forbrenningen. Og jeg har i hvertfall ikke blitt feit av å spise frokost ( :himle: ), jeg har alltid vært undervektig.
Jeg er ikke utpreget A- eller B-menneske, jeg liker natten best og liker å være sent oppe, men liker også å stå opp tidlig og få noe ut av dagen, klarer ikke sove lenge om jeg en gang i skuddåret skulle ha muligheten. Jeg "virker" med en gang jeg står opp.
Jeg MÅ ha frokost, ellers blir jeg svimmel og dårlig etter bare et par timer (enda jeg er feit og all ting :himle: ).
Jeg er også B-menneske, i det at jeg liker å være lenge oppe og sove til sent, men når jeg først har stått opp, er jeg raskt våken og begynner å "virke" etter kort tid.
Teomannen og Frøkna er også B-mennesker, men de er trege til å komme igang om morgenen. Begge må sitte lenge ved frokostbordet og hente seg inn og bruker veldig lang tid på å våkne, selv når de har sovet seg uthvilt. Ingen av dem liker å spise frokost i særlig grad. Frøkna foretrekker helt klart å spise frokosten i barnehagen, en drøy time etter at hun har stått opp.
Jeg vet ikke om det er en sammenheng, men det er vel ikke helt utenkelig?
Jeg er et utpreget B-menneske, og jeg trenger helt klart frokost for å komme meg i gang. Det holder med en skål havregrøt eller et par knekkebrød, men hvis jeg ikke spiser om morgenen så blir jeg ordentlig muggen ut over dagen og ender opp med å helle i meg en masse dritt. Da jeg skulle kvitte meg med de kiloene som var igjen etter forrige graviditet så var det faktisk helt avgjørende at jeg spiste lite og ofte, og måltidene måtte også inntas til faste tider for at jeg ikke skulle ende opp med å fyse på usunne saker. Jeg tror for øvrig at folk er forskjellige og at det er forskjellig hva som fungerer for å få til et godt og varig vekttap.
Jeg er B-menneske og fikser ikke frokost rett etter at jeg står opp - uansett når dette måtte være. Men desto tidligere, desto verre. Jeg merker det på ungen også. Klokken 07:00 klarer han så vidt å presse ned 1/2 skive. Står vi opp senere - klokken 09:00 for eksempel, så kan han kjapt spise 2 skiver.
Jeg blir veldig uvel av å spise om morgenen. Jeg er som regel ikke sulten da, og mat smaker aldri godt. Et glass juice holder lenge for min del. Jeg får ikke appetitt før til lunsjtider.
Jeg er utpreget B-menneske. Gubben og knotten er A-mennesker ( :rolleyes: ), og spretter opp av sengen og er skrubbsultne...
Frokost kan jo være så mangt fra person til person.....Frokost trenger ikke nødvendigvis være haug-mange brødskiver eller frokostblanding. Jeg tror ikke det er spesielt heldig å gå i timesvis etter at man har våknet uten mat, men samtidig klarer jeg heller ikke å tvinge i meg mat kl fem om morgenen (dersom jeg jobber tidlig) bare for at noen har bestemt at frokost er bra og setter i gang forbrenningen. Jeg blir uvel om jeg spiser for tidlig, og jeg blir uvel dersom jeg venter mer enn 3 timer med å spise etter at jeg har stått opp. Jeg lytter til kroppen rett og slett.
Selv om jeg ikke er veldig sulten om morgenen så må jeg ha en liten frokost, da fungerer jeg bedre og har mer energi. Uten frokost blir jeg slapp pga lavt blodsukker og er klar for lunsj kl.0930. Jeg tror det er bra for forbrenningen å spise frokost.
Jeg har overhodet ingen tro til å tvinge i meg (eller barna for den saks skyld) noe som helst mat, uansett hvilken tid på døgnet det måtte være.
Jeg har ikke spist frokost på ti år minst, og jeg lever i beste velgående. Kroppen min trenger tydeligvis ikke det. Jeg har utmerket sultfølelse ellers på dagen, er ikke overvektig og frisk på alle andre måter. Kroppen bare orker ikke tenke mat før i ellevetiden, og da lytter jeg på den. Akkurat som jeg lytter på den når den sier at den ikke er sulten til middagstid.
Storesøster spiser heller ikke frokost, og er aktiv, sunn og så å si aldri syk. Hun spiser sitt første måltid halv tolv i barnehagen, og det går aldeles strålende. Champion derimot trenger frokost for å komme ordentlig i gang.
Jeg tror på at vi er forskjellige alle mann, og tror fremdeles (som i alle andre tråder om ernæring) at kroppen vår forteller ganske godt hva vi trenger, hva vi ikke trenger og hva vi skal/ikke skal ha i oss.
Jeg er forresten A-menneske og morgenfugl, og kjempeopplagt tidlig på dagen, og holder blir ikke trøtt og sliten før det nærmer seg arbeidsdagens slutt. Jeg vil ikke engang vite hvor mye energi jeg hadde fått ut av en frokost. Før du vet ordet av det hadde jeg kanskje flydd ut av vinduet. :knegg:
Der har du meg når jeg ammer mer enn to ganger daglig. Jeg må absolutt få mat regelmessig, ellers får jeg ødeleggende mageknip og fryktelig blodsukkerdumping som gir seg utslag i ekstremt gretten mamma.
Jeg er ikke så glad i frokost, men jeg spiser litt likevel.
Spiser jeg ikke frokost blir dagen dårlig. Da skriker magen etter mat lenge før lunsjtid, og jeg føler meg slapp og kraftløs.
Jeg er B-menneske og må ha mat når jeg står opp, så fort som mulig. Må spise før jeg går på badet, jeg er både grette, kvalm og uvel før jeg har fått i meg mat.
Jeg er i kategorien lett overvektig.
Jeg har tro på at frokost er viktig for de alle fleste, ikke nødvendigvis brødmat ol. men et eller annet som setter igang forbrenningen.
Da jeg var i Italia på besøk hos en familie for noen år siden, ble jeg mildt sagt betuttet når jeg skjønte at det ikke ble noen frokost (jeg er A-menneske og frokostelsker). Jeg fikk servert en kopp caffe latte, thats it. Det er normalt der; de starter dagen med caffe latte, spiser kanskje noe smått utpå formiddagen, og så er det middag ca. halv ett.
Jeg fatter ikke at de kan fungere på den måten, men det gjør de altså.
Det må nevnes at det ble kjøpt inn rundstykker til meg dagen etter ankomst,
så da var ferien berget. :humre:
Jeg har levd i 15 år uten frokost. Det var etter at jeg flyttet hjemmefra og jeg slapp mamma som løp etter meg med ei tørr brødskive. For ett år siden begynte jeg med frokost igjen. Dog uten brødskive og med lite karbohydrater. Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg har klart meg med kun kaffe til frokost i så mange år! Så jeg er uenig i at vi ikke trenger frokost. Men enig i at det ikke nødvendigvis er brødskive som er det beste.
Jeg spiser en brødskive når jeg er kommet på jobb. Før det orker jeg ikke. MEN, den frokostbrødskiva har utrolig mye å si for min konsentrasjon og evt hodepine.....
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
