"Jeg er blitt bestyrket i troen..." sa Åslaug Haga. Jaha? I gamle dager holdt det å si at man var styrket i troen. Hvor kommer bestyrket fra?
I min gamle jobb pleide avdelingssjefen min å snakke mye om at vi måtte være omforent. Og at det var viktig å omforene alle de ansatte i de mer eller mindre tåpelige beslutningene som hun og resten av organisasjonen tok. Omforene? Være enige, altså? Høres omforent mer enig ut enn å være enige?
Håper det, for det er noe jeg kunne finne på å ytre. Men så er jeg også ødelagt av det pirate næringsliv. Der har man ofte fokus på å spisse innovasjonsprosessene, og sammen med reorganiseringsprosser håper man at synergieffekter skal føre til kostnadsbesparelser. Dessverre hender det at [stryk]ansatte[/stryk] [stryk]medarbeidere[/stryk] ressurser blir udisponerte etter en reorganiseringsprosess, og da må man til med [stryk]å sparke[/stryk] [stryk]nedbemanne[/stryk] fristille disse.
Si det. Ikke som i retten til å ha forventninger, men som en beskrivelse av at de forventningene man har er riktige, eller kan antas å være det. Eller noe slik. :himle:
Men det er akkurat det jeg synes er problemet med mange av disse ordene, vet egentlig brukerne hva som legges i dem, eller brukes de bare fordi det høres "flott" ut?
Nei, egentlig heter det vel enten å sette/bringe i fokus eller å fokusere på/være fokusert på. (Fokus betyr brennpunkt, det er det stedet man skal ha ting for å se dem skarpest mulig gjennom en linse (det er derfor "bredt fokus", som esme nevner, er så teit). Men man kan jo flytte linsen og dermed brennpunktet og sånn sett forsåvidt "sette fokuset på" noe annet.)