Jeg har tilbud om å reise til Istanbul med jobben i slutten av mai. Vi skal delta på en euopeisk årskonferanse som jeg har vært med på mange ganger tidligere. Selve konferansen har sant å si pleid å være gruelig kjedelig og nokså lite relevant. :sparke: Det er felleslunsjer og et sosialt fellesprogram på kveldene - litt anstrengende med hundrevis av fremmede mennesker, men vi kommer trolig til å være 5-7 kollegaer som reiser sammen. På grunn av dårlig flytilbud må vi reise før konferansen starter, slik at vi får en fridag i Istanbul først (midt i uka).
Nå er det sikkert mange som synes jeg er fryktelig sær, men jeg er så usikker på om jeg vil reise. Det er snakk om fire dager, og jeg synes det er litt lenge å være borte ("rekorden" for fravær fra Liv foreløpig er 2 dager). Reisen er litt lang, men med direktefly tror jeg ikke det er snakk om mer enn 4 timer. Skal jeg korte ned oppholdet, må jeg mellomlande, og det går fort 9 timer. Jeg er generelt veldig lite eventyrlysten. Dette er egentlig en fin sjanse til å se en legendarisk by som jeg kanskje aldri ville oppsøkt på egen hånd, men likevel er jeg altså i tvil... Kan det være kjempevarmt i Istanbul i slutten av mai, forresten? Jeg er så pinglete på varme også. (Herregud, snakk om hengehue!)
Selvsagt skal du reise. Herregud, for et spørsmål! :dåne: ;)
Reisen til Istanbul er ikke overvettes lang, men en må beregne god til på flyplassen på vei hjem, for sikkerheten der er høy. Istanbul er fin, men jeg var der ikke i mai, så jeg kan ikke uttale meg om været.
Og erfaringsmessig går fire dager borte fra barnet rimelig fort når man har det morsomt.
Å være borte fra barnet er egentlig den minste bekymringen - det har jeg bare godt av, og det kommer nok til å bli deilig. Om det blir morsomt, er jeg litt mer i tvil om. :o Hadde det vært tur med kollegaene på egen hånd, som da vi var i Berlin i høst, hadde jeg storgledet meg, for jeg har virkelig strålende kollegaer. Jeg er imidlertid lite glad i konferanser.
Selvfølgelig skal du reise til Istanbul. Liv klarer seg helt fint alene sammen med pappa den tiden, og du har bare godt av å komme deg bort en liten tur (forutsatt at kollegene er mennesker du trives sammen med.)
Jeg tror det er en fin tid å reise til Tyrkia. Sannsynligvis er det temperaturer som en god norsk sommer, du får (litt) faglig påfyll, litt egentid, muligheten for å oppleve en spennende by der "øst møter vest", du reiser sammen med mennesker du kjenner og kan derfor slippe unna med relativt lite "mingling" (som jeg er enig i at kan være ganske slitsomt).
Vel, jeg har pleid å være ganske flink til det. :o Ett år husker jeg at jeg møtte på et foredrag for syns skyld. Jeg hadde gått til konferanselokalene sammen med to kollegaer, og vi fordelte oss på tre ulike sesjoner. Straks min hadde startet, ble jeg overmannet av lede og snek meg (forhåpentligvis) ubemerket ut. På vei tilbake til hotellet fikk jeg øye på en velkjent skikkelse foran meg: Sjefen hadde også skulket. :fnise:
Det burde den nok, ja, men det føles oppriktig talt ikke sånn for meg, selv om jeg skjønner at det kan se kvalmt ut. Jeg er virkelig verdens kjedeligste person hva reising angår. :o
Det absolutt dølleste jeg vet er å dra på kjedelige og ikke-relevante konferanser. Jeg tipper jeg ikke hadde syntes 1 dag i Istanbul hadde veid opp for den totale ulempen. Jeg hadde glatt droppet det, til tross for spennende sted.
Du får jo mer enn en fridag i spennende Istanbul da, ihvertfall hvis du skulker de kjedelige partiene, du får dekket hele reisen, gratis og sikkert gode lunsjer og middager, sammen kule kollegaer som du liker å reise sammen. Du kan prøve tyrkisk bad, gjøre deg kjent rundt i byen, marked, severdigheter, nyte egentid med en kaffe og bok på en utekafe i deilig temperatur. Du kan bade i varmen hvis hotellet har basseng, ta SPA-behandlinger, feste og generelt bare koooose deg. Jeg hadde dratt. Sikkert hyggelig for pappa og Liv med litt alenetid også. :)
Min konferanseerfaring er at det ikke blir til slike ting pga. fellesprogram for deltakere på kveldstid. Spesielt når man reiser sammen med kollegaer så er det ikke bare-bare å skippe det sosiale programmet.
Jeg tenkte mer på dagtid hvis man skulket store deler av en kjedelig konferanse…:plystre: Kveldstid, hvis det er kun er felles middag og man reiser sammen en gruppe kjente og hyggelige kollegaer kan jo det være koselig nok.
Fraværet hjemmefra er jeg som sagt egentlig ikke bekymret for, altså. Det måtte i så fall være fordi jeg tror det forventes av meg at jeg skal grue meg voldsomt til å være borte fra halvannet år gamle Liv i fire dager. :sinnsforvirra: Innerst inne tror jeg det er sunt. Jeg elsker å være alene på hotellrom, og det vil nok for en stor del føles som ferie om konferansen er aldri så kjedelig. Mannen min kommer til å være bortreist 4-5 arbeidsuker i løpet av året, så jeg har allerede en del til gode hjemme. :fnise:
Nå har jeg hatt en lengre prat med min kollega som har en sønn på 8 måneder. Vi har blitt enige om å tygge på det over helga og ta en endelig avgjørelse på mandag, men med utgangspunkt i at vi blir med de andre på hele reisen. Skal man reise ned seinere, vil det koste borti 10 000 mer, i tillegg til at reisetiden blir fordoblet.
Hvis det kan være til trøst og nytte så kan jeg jo fortelle deg at jeg ikke ville hatt snev av gruing eller dårlig samvittighet for å være borte fra halvannetåringen. Om noen forventet at jeg skulle grue meg, så ville jeg aldri skjønt det en gang. DårligMorTM.
Jeg ville også reist! Soleklart, fordi jeg alltid har hatt lyst til å reise til Istanbul, og jeg neppe ville fått med meg familien på ferie dit. Så en jobbtur er passende. Jeg tror ikke jeg ville "prioritert" en kjedelig konferanse hvis den lå i London, Paris, Berlin etc. Dette er steder jeg har vært opp til mange ganger før og hvor jeg garantert kommer tilbake. Jeg har heller ikke samvittighet til å skulke forelesninger når jeg har vært på konferanser og kurs. Ihvertfall på kurs, ettersom de er så vanvittig dyre for arbeidsgiver.
Jeg ville forsøkt med litt lobbyvirksomhet ovenfor en eller flere av kollegaene om at dere kan finne på noe sammen med sightseeing, shopping minst en av kveldene. Fellesprogram er jo veldig bra for de som reiser alene, men man kan vel ikke forvente at en gruppe på 7 norske kollegaer blir med på alt. Vet ikke hvor stor konferansen er heller.
Det er enda godt at jeg aldri har fortalt deg om hvordan jeg reiste med tog i dagevis, Italia på langs og Hellas på tvers, for å komme til Istanbul. Og at jeg gjorde vendereis allerede dagen etter at jeg hadde kommet frem, fordi jeg hatet å være i byen. Ja. Sannelig godt jeg aldri har fortalt deg om dette.
Jeg hadde droppet det. Istanbul har noen fantastiske severdigheter, men er ellers en kjedelig og dyr by. Er konferansen i tillegg dårlig så er det ikke verdt det. Syns jeg. (Bruk heller 3-4 dager på jentetur til en annen storby!)
