Jeg er, som mange andre her, ekstremt allergisk mot særskriving. Så mye at det skjærer meg i hjertet å kutte opp ord som faktisk SKAL særskrives. :flau:
Og nå, på mine gamle dager, har jeg blitt lettere forvirret. Kan dere hjelpe meg?
Jeg vet (tror jeg) at i stedet for skal særskrives, mens ihvertfall IKKE skal det. Men hva med i gang/igang, i mot/imot, iallefall/i alle fall? Og skal man også særskrive istedet? Det finnes masse lignende uttrykk som jeg ikke kommer på nå, kanskje det kommer opp etterhvert? (eller etter hvert?)
Og er det NOEN SOM HELST FORSTÅELIG HUSKEREGEL? :gaah:
i stedet for
i hvert fall
i gang
imot
i alle fall ELLER iallfall
i stedet (for) ELLER isteden(for)
for øvrig
Det er ikke lett, det der, for disse tingene uttales jo som en enhet. Det er ingen vanntett regel, en hovedregel er at ordet skal særskrives hvis hvert ord kan stå alene (elementene i iallfall og isteden er annerledes enn normalt – all istedenfor alle og steden istedenfor stedet). Dessuten har jeg et visst inntrykk av at man sammenskriver hvis uttrykket til sammen er en preposisjon (imot, ifra osv.)
Det er jo akkurat det som er problemet med disse ordgruppene. De uttales som enheter, men så skal de særskrives likevel. Det er sånn bare fordi språkmyndighetene tydeligvis har bestemt seg for at de ikke liker sammenskrevne ord som inneholder preposisjoner, det er det de fleste av disse har til felles.
For di og for resten tror jeg det er svært få som skriver, i hvert fall på bokmål. På nynorsk slumper det vel at noen skriver for di. Snodig at det er valgfritt.
Jeg har alltid trodd at "i følge" og "ifølge" var to forskjellige ting. Er de virkelig ikke det? "Ifølge boulevardpressen ankom politikeren i følge med en kjendis."
Ben "Gramatically, syntactically and politically incorrect" Murphy
Jo, det har du selvsagt helt rett i. Den sammensatte preposisjonen "ifølge", som betyr "i overensstemmelse med" osv. skal sammenskrives. Når preposisjonen "i" brukes sammen med substantivet "følge" på vanlig vis, skal de naturligvis særskrives.
Betryggende. Jeg gikk ut fra at det var det du mente over også, men for meg ble det litt uklart i sammenhengen, siden cora åpnet det hele med de korrekte eksemplene:
Ikke jeg heller. :flau: Svarte egentlig bare på den siste setningen. Men da hadde jeg i hvert fall rett. :lykkelig: Selv om jeg ikke visste at det var to forskjellige betydninger, og hadde brukt i følge begge steder. Men det trenger jo ikke dere å vite.
Hva med "idag" eller "imorgen" vs "i dag" og i "i morgen"? Jeg skriver sistnevnte, men ser stadig vekk det motsatte og lurer på om jeg har sovet i norsktimen. :hmm: