~TM~ sa for 17år siden:

Har du snakket med dine nærmeste om det?

Husbonden og jeg har snakket om det, og vet litt om hverandres ønsker i så måte. Selv ønsker jeg f.eks. å kremeres.

... og sent i tenårene/tidlig i tyveårene hadde jeg en klar idé om at det skulle spilles Sid Vicious sin versjon av My way i begravelsen. :knegg:

Misteri sa for 17år siden:

Snakket å snakket, har nevnt at jeg vil kremeres. Mannen har ikke sagt noen ting om hvordan han vil ha det.

Mams sa for 17år siden:

Noe stot diskusjonstema har det ikke vært akkurat.
Jeg skal kremeres (vil ikke bli markfor)
Gubben driter i hva vi gjør sier han, kan godt trekke aska ned i do for hans skyld (hans ord) Eneste han ønsker er at det skal være gravøl.

Maz sa for 17år siden:

Jeg skal kremeres og urnen skal settes ned på min datters grav.

Jeg har litt angst rundt begravelser. Føler meg ofte alene da.

polarjenta sa for 17år siden:

Jeg har ingen "ønsker " rundt min egen begravelse. Det spiller liksom ingen rolle, for jeg er jo likevel død.

him sa for 17år siden:

Pebbles sa for 17år siden:

Ingen ønsker.
Begravelsen er for dem som er igjen - og de kan markere meg på den måten som vil være best for dem.

Hasselnøtt sa for 17år siden:

Jeg så nettopp et intervju med en døende mann, han ble spurt om det samme. Han sa at han ikke hadde tenkt noe på det- han syntes ikke det var å bruke tiden sin godt. Jeg må si meg enig i det, selv om jeg ikke er i samme situasjon. Det er ikke noe å gruble mye på, nei.

Skilpadda sa for 17år siden:

Jeg har ingen preferanser selv; mener også at begravelsen er for de etterlatte, så de får gjøre det som føles riktig og fungerer best for dem. Jeg tror likevel at det ofte kan være enklere for de etterlatte å planlegge begravelsen dersom de har en anelse om hva avdøde selv ville ha likt, så det vil sikkert være fint å ha en vag anelse om det på forhånd, men jeg antar at mannen min kjenner meg såpass at han for det første vet litt hva jeg foretrekker, og for det andre er klar over at jeg synes han kan gjøre akkurat som han vil.

Det jeg derimot har tenkt på, er hvordan ting burde gjøres dersom mannen min døde, for da ville jo jeg nettopp være den etterlatte som måtte bestemme ting. For eksempel hvor han skulle begraves - vi har ingen tilknytning til Oslo ut over at vi har bodd her i ti år, og skulle jeg bli alene, er det meget mulig jeg ville flytte nordover, og da ville det være merkelig å ha graven i Oslo.

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg har et blandet forhold til det der.

På en måte så bør jo heller de som er igjen rundt meg få bestemme hva de syns er best å gjøre i forbindelse med mitt dødsfall, men jeg har et litt sånn snålt/dramatisk/romantisk forhold til døden, så jeg har jo tenkt litt på hvordan jeg vil ha det også. :sparke:

Jeg vingler litt mellom å ville ha en fantastisk, tåredryppende sermoni, med solister, høytlesning av dagboksitat og roser herfra til evigheten, eller og en helt anonym, og nedtonet "takk og farvel.
Det kommer litt an på hvordan jeg dør også da. Hvis jeg dør i en alder av 110 på et eldrehjem, og ingen av mine nærmeste lever lenger ønsker jeg bare et stille "takk og farvel" tror jeg.
Dør jeg som 30 åring fodi jeg redder en blind gutt fra å falle utfor et stup, men faller utfor stupet selv, så vil jeg gjerne har litt oppstyr. :D

Jeg syns begravelser er fasinerende. De er i hovedsak alltid vonde/triste. Men det er utrolig hvor mange sanseinntrykk og følelser man kan føle samtidig som man er litt knust.

Nenne sa for 17år siden:

De eneste tankene jeg har gjort er at jeg håper den er langt frem i tid. Minst femti år.

Xian sa for 17år siden:

Jeg har en liste over sanger/dikt jeg ønsker i egen bisettelse. Denne legger jeg på et sted hvor den lett kan finnes hver gang vi skal reise med fly. :gal:

carmenzita sa for 17år siden:

Eneste ønsket mitt er at jeg vil kremeres.
Dette har jeg sagt fra om både til mamma og sambo.

Filifjonka sa for 17år siden:

Nei. Jeg har ingen spesielle tanker om det.

Fibi sa for 17år siden:

Jeg vil kremeres, og både måneskinnsonate og "Hello" av Evanescence skal spilles. Muligens også To where you are av Josh Groban, alt ettersom.

Etter bisettelsen vil jeg det skal være mer fokus på å ha det gøy, og å minnes med glede og latter, enn tårer.

Honda sa for 17år siden:

Jeg skal kremerest, og skal sprees ut i finnmark, fra fyret "mitt".
Det er drømmen. Nå vet jeg at man må vel søke om å sprees ut i naturen?!?

Og så skal jeg ikke ha noe spes gudelig begravelse, ikke noe sanger om hvor høyt gud elsket meg.

Med at vi har bare kirke her, og noe annet religiøst greier. ikke humanetisk og sånt.Så "må" begravelsen holdes i en kirke.

Solice sa for 17år siden:

Nei

Gerbera sa for 17år siden:

Har sagt i fra til mine nærmeste om at jeg ønsker humanistisk gravferd. Bortsett fra det, står de fritt til å velge, jeg får jo ikke protestert.

Mannen vil ikke prate om det, så hva han ønsker vet jeg ikke.

MsM sa for 17år siden:

nei, det kasn de etterlawtte få ordne selv. For meg spiller det jo liten rolle. Det eneste jeg har sagt er at jeg vil donere organer, om noe kan brukes. Etter det kan de gjøre akkurat hva de vil med meg:jupp:.

Joika sa for 17år siden:

Etter at venninnen min døde i høst så har jeg sagt til mamma at jeg vil kremeres og at organer skal doneres om det er mulig. :jupp:
Ellers så vet det godt at jeg ikke er så veldig hypp på "guds budskap" i min begravelse... så jeg håper de respekterer det.

Che sa for 17år siden:

Dette er jeg enig i.

Jeg har ingen tanker om min begravelse. Mamma har forøvrig gitt klar beskjed om at hun vil kremeres og få asken spredd (slik at vi skal slippe å krangle om hvem som skal stelle graven) - Jeg mener at vi bør få bestemme dette iom at vi er de som er igjen og kanskje ønsker en grav, men hun står på sitt. (nå håper jeg hun ikke dør med det første)

Filifjonka sa for 17år siden:

Enig i at begravelsen er for de som er igjen. Jeg syns ikke det virker helt sunt å være veldig opptatt av sin egen begravelse. (Har møtt på ett tilfelle...)

Anne C sa for 17år siden:

Det jeg har sagt til mannen min er at jeg vil donere bort organer hvis det er mulig og så ønsker jeg å bli kremert. Sistnevnte er ikke et krav, donasjon er noe jeg har et sterkt ønske om.

Skytte sa for 17år siden:

Vi har ikke snakket så mye om det utover at jeg har sagt at jeg vil kremeres og at jeg gjerne vil at organene min doneres bort dersom det er mulig. Sistnevne er Mannen også helt enig i. Mer usikker på hva han tenker om begravelse/kremasjon.

Nabojenta sa for 17år siden:

Vi har ikke snakket om selve begravelsen, men jeg har sagt at jeg har signert donorkort i lommeboken, og at kroppen min kan brukes til forskning. Jeg er jo likevel død, og om min kropp kan være til hjelp for andre, så er jo det supert.

Skremmern sa for 17år siden:

Ja, jeg må gifte meg kongelig så jeg blir begravet over jorden. Får helt og totalt noia og panikk og angst av bare tanken på å begraves under jorda.

Søster sa for 17år siden:

I slekta jeg kommer fra er det kultur for å si klart i fra om ønsker til hvordan bisettelsen og graven skal være.

Eks: Min oldefar plukket selv ut gravsteien fra bak utedoen på hytta, nesten 20 år før han døde. Også var det bestemt. Mens han levde kunne man godt høre formaningen "ikke piss på gravsteinen min" hvis man snek seg bak det lille huset.

Min mormor tilkalte sin bror til sykesengen for å forsikre seg om at han kunne bygge en liten benk som skulle stå ved graven hennes, sånn at vi kunne få sitte og tenke og prate hos henne. Hun fikk gjort nekrologen sin som et intervju.

Morfar døde plutselig på intensiven, han hadde fått en alvorlig diagnose få uker tidligere. I lommen hans fant de en liten notatblokk med ønsker om bisettelsen: talere, musikere, flagg, fagforeningsfaner og en stigebil fra brannvesenet deltok i seremonien. (Jeg vet ikke om vi hadde turt alt det hvis han ikke hadde sagt det selv)

Sånn for min egen del, kan det gjerne være litt mindre brask og bram. Og jeg stoler på at familien kjenner meg så godt at de ville fått til noe fint. Skulle jeg falle død om i dag, er det jo alt for trist til å tøyse med. Hvis jeg er 87 når jeg legger på røret, er jeg sikkert litt mindre selvhøytidelig.

Mamarazzi sa for 17år siden:

Nja... Jeg har vel "alltid" sagt at jeg ønsker at følgende to låter skal spilles i min begravelse (med mindre jeg dør som 100-åring); "Send in the clowns" - som er myntet på meg selv, og "What a wonderful world" med Louis Armstrong. Utover dette vil jeg at mine organer skal doneres bort, dersom dette er mulig. Er litt usikker på kremasjon - det tror jeg at jeg overlater til de etterlatte å finne ut av. Jeg har to alternative kirkegårder jeg vil gravlegges på - og en jeg absolutt IKKE vil gravlegges på, av personlige grunner.

Ellers har jeg vel ikke akkurat planlagt så mye, nei. Mannen min har ikke snakket om noen spesielle ønsker - vi har vel for så vidt ikke diskutert det...

trøtt sa for 17år siden:

Det eneste jeg har ytret ønske om er kremering. Ingen markmat her heller.

Jeg syns det er ganske spesielt å fortelle hvilke sanger/melodier som skal spilles i ens egen begravelse. Begravelsen er for de etterlatte og da må de nesten få velge sanger som de mener passer til den avdøde. Det er deres minne av den avdøde som skal gjelde.

Jeg har diskutert litt med min mor. Hun har sterke meninger om at asken hennes skal spres. Jeg har sagt at jeg syns det er egoistisk siden det er de etterlatte som burde avgjøre det. Hun blir fly forbanna og forteller at hun vil faen ikke ha noe grav som noen føler de må stelle. Hun har bestemt hva som skal spilles i begravelsen også.

Min datter har også bestemt hva som skal spilles i hennes begravelse, hun vil ha en av de samme sangene som var i min fars begravelse. Syns det er ekkelt når hun sier sånt.

Pasta sa for 17år siden:

Jeg har informert hele min familie om at jeg ønsker å kremeres, men ut over dette er det ikke et tema vi snakker mye om.

Alfa sa for 17år siden:

Nei. Eg tenker på mitt liv som noko som varer fram til det sekundet eg dør. Kva som skjer med meg etterpå har eg ingen tankar om eller ønske for. Eg har også vore i fleire situasjonar der det har vore nærliggande å tenke på slikt, men det har likevel aldri vore noko eg har brydd meg med.

emm sa for 17år siden:

Nei, ikke noen tanker om det.

Esme sa for 17år siden:

:knegg:
Selv lik ønsker litt takknemlighet ja.

For min del hadde mannen min kunnet stoppe meg ut og brukt meg som stumtjener etter at jeg var død. Jeg er jo litt sånn family Addams i utgangspunktet så det hadde nok passet bra.

Aminta sa for 17år siden:

Jeg har sagt at jeg vil ha en humanistisk begravelse/seremoni, men bortsett fra det har jeg ikke sagt noe.
Når broren min døde for snart to år siden hadde han enkelte ønsker for begravelsen sin som ble fulgt (han var terminalt syk først), og det synes vi egentlig bare var greit, å kunne gjøre en siste ting for han sånn sett.

nolo sa for 17år siden:

Jeg satser på at de gjenlevende lager seg en fin stund sammen. Jeg vil ikke legge noen føringer på dem.

007 sa for 17år siden:

Jeg bestemmer så mye i levende livet, så de etterlatte skal få bestemme når jeg er død. :raus:

Jeg vet at You`ll never walk alone vil bli spilt.

Jessica sa for 17år siden:

Begravelsen har jeg planlagt flere ganger. Jeg har også skrevet brev til barna mine i hodet mitt. Heldigvis så ble min død avlyst noen ganger så jeg har fått lov til å planlegge livet mitt istedet :)

Jeg vil at familien min skal bestemme. Det er de som skal leve med sorgen. Eneste ønsket mitt er at det er i kirka siden jeg har en tro.

Anda sa for 17år siden:

Må innrømme at den tanken ikke akkurat har slått meg... :niks:

Og når jeg nå har tenkt litt på den, så fremstår det ikke akkurat som noen pådriver for resten av livet mitt å ha en utstoppet Andamann som stumtjener.

him sa for 17år siden:

Jeg har riktignok ikke lagt føringer for begravelsen, men jeg har gitt mannen et par tips om hvem han bør skjekke opp hvis jeg dør. :humre: Han er nødt til å få tak i en grei dame, au pair eller flytte til familien sin (eller min). Og så sier de at det bare var i gamle dager man var avhengig av hverandre.

annemede sa for 17år siden:

Det har jeg ikke tenkt på.

Tangina sa for 17år siden:

I forhold til min egen død, bryr jeg meg ikke så mye. Vil gjerne donere bort organer hvis noen vil ha dem, og så får mine nærmeste bestemme hva som skal skje.

gullet sa for 17år siden:

;)
Dessuten har jeg lagt meg på sinnet at Hattifnatten også fortalte at hun i sin jobb la vekt på at det var de etterlatte som skulle få sette preg på begravelsen/bisettelsen. Jeg tror det er viktig for de etterlatte å få vise sorg på sin måte, ikke i min setting.
Jeg ville kanskje ønske at deres sorg kom til uttrykk på MIN måte, og jeg har erfart at sorg ikke er noe som kan "planlegges"

Jeg husker veldig godt at da min svigerinne døde var det sønnen på 30 år som tok ansvar for begravelsen. Han syntes det var grusomt at hun ønsket å bli kremert, og han brukte lang tid på å bestemme seg for om han ville gjøre som hans mor ønsket eller om han ville gjøre det han følte var det riktige.
Vi var sammen i begravelse på tirsdag, og han uttrykte at han fremdeles syntes det var vanskelig at han valgte kremasjon den gangen for 13 år siden.

Jessica sa for 17år siden:

Så forferdelig at han skal leve med det. Mye bedre om han kunne fått valgt dette. Det er han som skal leve videre.

MorStine sa for 17år siden:

Har angst for å prate om døden, så for meg er det ett IKKE tema...

Den tid, den sorg. Klarer ikke ta stilling til noe rundt det... Ikke en gang til organdonasjon. Kall meg gjerne feig...:(

Canisa sa for 17år siden:

Jeg vil gjerne at organer doneres bort dersom det er mulig, og deretter vil jeg kremeres. Ellers kan de nærmeste selv bestemme hvordan de vil ha begravelsen. Mannen har de samme ønskene som meg.

Dronningen sa for 17år siden:

Nei. jeg vil vel helst ikke tenke på det. Har så lett for å rote meg bort i sånne tanker.

Mannen vil ikke snakke om det. Forsøkte å snakke rasjonelt en gang om hva jeg ønsket han skulle bringe videre i forhold til barna, og hva de skulle vite om meg og min kjælighet til dem, om noe skulle skje, men han steilet bare helt. Det blir for vanskelig for han, rett og slett. Så det må han nok bare takle på sin måte om det skulle skje. Stoler på han sånn sett.

LilleRosin sa for 17år siden:

Nei, jeg har ikke tenkt på det. Som mange andre sier, er det de etterlattes stund. De kan få gjøre som de vil.

Oi.

Angelique sa for 17år siden:

JA jeg har klare tanker/meninger om min egen begravelse.
Jeg skal kremeres,min gravstein skal være en naturstein, ikke slik blank med blanke bokstaver.Steinen skal ha sorte bokstaver med navnet mitt i min håndskrift.
Og sangen "Eg ser" med Bjørn Eidsvåg

Det var mine tanker, mine barn er informert

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg er en katastrofefantast, så dette er på stell, selvsagt. :knegg:

Jeg skal begraves i kirken på mitt hjemsted, alternativt ha en bisettelse i Oslo og begraves der. Jeg skal begraves og ikke kremeres. Det skal hovedsaklig være koraler av Bach, Gabriels Obo, Gabriellas sång, bred dina vida vingar og i det hele tatt. Bra med blomster, mye taler, masse grining og samling på grendehuset el. etterpå med mat og flere taler. Jeg svever selvsagt over det hele og noterer ned hvem som ikke er oppriktig lei seg, for så å spøke for dem etterpå.

Tusta sa for 17år siden:

Nei, jeg har nok med å høre min søster planlegge sin.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Java sa for 17år siden:

Jeg skal kremeres. Det er stort sett det eneste jeg har gitt beskjed om. Ja, også må de gjerne donere bort alt andre måtte trenge om det noen gang skulle bli aktuelt.

Når jeg er dø er jeg dø, da får de andre gjøre som de vil angående bisettelse og minnestund. Jeg håper jo de kommer til å spille noe fint og ha god mat, men hva får være opp til dem.

Jessica sa for 17år siden:

Til dere som vil kremeres.

Jeg spør av ren nysgjerrighet. Hvorfor vil dere kremeres?

Sitron sa for 17år siden:

Jeg tviler for det første at det blir særlig mange til å begrave meg, men jeg håper de som gjør det tar seg en real fest i min ære. Ellers skal jeg absolutt ikke ha noe opplegg i kirken eller andre steder om jeg får noe å si. Putt meg i jorda og la makkene ete meg. Kremeres skal jeg absolutt ikke, her skal flesket gjøre sin nytteverdi.

Vi så forresten et begravelsesfølge i går. Og Iben roper i bussen; Ka e det? De kjørte jo veldig sakte. Noen er død, sa jeg. HÆ? Kem e død? E det en makk? Iben har nemlig vært opptatt av døde makker om dagen. Hvorpå det falt seg naturlig å gi ungene en liten innføring i begravelser.

ILY sa for 17år siden:

Har vel ikke direkte angst for å prate om døden men sier som Morstine; den tid, den sorg. Om jeg skulle være så uheldig at noe skjer før min alderdom bestemmer at det er tid for å "ta kvelden", tror jeg min familie skal få stå fritt til å gjøre hva de vil.

Enn så lenge skal jeg leve livet mens jeg kan:)

Xian sa for 17år siden:

Ja. Og jeg er ikke engang spesielt redd for å fly. Jeg tar det bare ikke for gitt at jeg lander på den trygge måten.

En gang la jeg igjen en lapp på kjøkkenbordet der jeg beklaget at det var så rotete, og kom med en eller annen lam unnskyldning til de mulig etterlatte. (Det hadde rett nok vært ett eller annet som gjorde at vi måtte reise fra leiligheten skitten og i vill uorden, men om jeg skal være ærlig hender det rett som det er at det ser slik ut hjemme hos oss.)

Susse sa for 17år siden:

Ikke akkurat snakket så mye om det, men mannen min vet at jeg ikke vil kremeres.

Kate sa for 17år siden:

Jeg vil donere organer. Ellers ingen planer. :knegg:

Mani sa for 17år siden:

Jessica ; jeg vil nok gjerne kremeres fordi jeg synes tanken på mark og oppråtning er motbydelig. Å brenne opp høres desto mer renslig ut.
Stiller spørsmålet tilbake igjen, dere som absolutt vil gravlegges, hvorfor?

Sitron sa for 17år siden:

Det har jeg svart på.

Sitron sa for 17år siden:

Hvem har tagget tråden med taxidermi? :rofl:

Mani sa for 17år siden:

Du har svart at du vil gravlegges for å komme til nytte for makkene? OK, andre grunner?

Sitron sa for 17år siden:

Nei, ikke som jeg vet om.

Agent Scully sa for 17år siden:

Ikke "Det skal skje" altså? Den skal jeg ha ... :knegg:

Jeg vil kremeres, aller helst vil jeg bli fjernvarme. Jeg tror jeg hadde tatt med dårlig ut som kompost om noen skulle finne på å grave meg opp igjen. Men så klart: dersom noen myrder meg er det greitt å bli begravet, slik at man kan bli gravd opp igjen og få en ny og forhåpentligvis oppklarende obduksjon. Så konklusjonen må bli: kremasjon, med mindre det er ugler i mosen.

Superior sa for 17år siden:

Det er helt og holdent opptil mine etterlate.. Det er meg revende likegyldig. Unntatt at jeg ikke har lyst til å brennes. Slett gjerne graven etter 20 år for min del.

rajraj sa for 17år siden:

Signerer helhjertet.

Utover det Kirsebær allerede har sagt så tror jeg at jeg vil kremeres. Og er det så langt fram i tid som jeg håper og tror, vil sikkert kremasjon være obligatorisk av plasshensyn. Jeg har et noe anstrengt forhold til kirkegårder og vil nok føle det som et skikkelig pliktløp den dagen stell av en grav faller på meg. Derfor vil jeg gi klar beskjed om at jeg ikke trenger en grav for egen del, men at de etterlatte selvsagt kan velge.

På et eller annet plan har jeg et sårt, egyptisk-klingende ønske om å være udødelig. Og jeg er redd for å bli glemt. Tror jeg må skrive en ættesaga med meg selv som hovedperson eller noe sånt, sånn at familien min aldri vil glemme at de kommer fra meg. ;)

Superior sa for 17år siden:

Jeg klarer ikke tanken på å skulle brennes. Verken død eller levende.

Left sa for 17år siden:

Jeg skal brennes. Synd ikke mine nærmeste kunne fått litt glede av varmen det må gi :knegg:
Nei skal ikke være makaber. Men ja, vi har diskutert hvordan vi vil ha det, og begge vil kremeres.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg spiser så sunt, at jeg tror jeg blir nydelig kompost. Hvis jeg gravlegges på kirkegården hjemme vil jeg bli interessant historisk materiale. Der er det nemlig veldig sur og kompakt leirjord, så ingenting råtner. Man blir som en dansk myrmann. :nemlig:

Søster sa for 17år siden:

:takker:

-ea- sa for 17år siden:

Har ikke tenkt på egen begravelse, men har tenkt på egen død ja, i den forstand at jeg har skrevet testamente :bank i bordet: Samt informert min mor og min sønn om at dette ligger hos tingretten. Mamma bare fnyste, av en eller annen grunn.

Stort sett enig. Men det hadde vært hyggelig om de husker på at jeg har meldt meg ut av kirka og inn i HEF, og fikser en humanistisk seremoni.

Nei, det må den vel ikke? Jeg kan huske fra barndommen at begravelser ble holdt hjemme hos folk, eller på samfunnshuset. Dette var før det ble bygget bedehus og kapell i hjembygda mi.

Candy Darling sa for 17år siden:

Jeg gir blanke. Det hadde vært hyggelig med plass på Æreslunden på Statens bekostning, selvsagt. :stolt:

:hvor pokker er den romanen igjen:

Inagh sa for 17år siden:

Jeg hadde ikke ofret dette en eneste tanke før jeg leste denne tråden. :knegg:

Nå har jeg kommet fram til at

A: jeg setter som et krav at organene mine skal doneres bort dersom de kan brukes. (Dette er et gammelt krav, altså, som familien forlengst er informert om og innerforstått med.)

B: Jeg ønsker å bli kremert. He he - det tar mindre plass på kirkegården, og jeg er ikke spesielt glad i meitemarken lell.

C: Om mulig vil jeg at urnen skal settes ned i graven til datteren min. Da slipper mannen min og guttene mine fly og holde orden på to gravsteder.

TGM sa for 17år siden:

Jeg vil kremeres og spres med vinden, men det er ikke lov i Norge tror jeg. Tanken min er da at jeg alltid vil være der når det er vind, man trenger ikke en grav å gå til jeg er jo med vinden. Nå er det jo ikke sikkert det er noen som kommer til å savne meg i det hele tatt når jeg dør, så hvordan det blir aner jeg ikke. Ikke spiller det noen rolle heller for jeg er jo død.

Inagh sa for 17år siden:

Det er lov med askespredning etter søknad her i landet. Jeg mener å ha lest at asken må spres i åpent terreng bl.a.

Kom på en liten bisarr historie. Tanten til ei venninne av meg døde for en stund siden. Hun hadde gitt klare instrukser om at hun skulle kremeres og at asken skulle spres over en elv hun var spesielt glad i.

Datteren til denne dama hadde stått og pratet om dette med venninna mi under sammenkomsten etter seremonien. "Jeg kan ikke skjønne hvorfor mamma insisterte på at asken hennes skulle spres over denne elva... Hun har jo vannskrekk!" :knegg:

Polyanna sa for 17år siden:

Takk for en vidunderlig galgenhumoristisk tråd! :knegg:

Hva er taxidermi?

Jeg tror jeg vil ha begravelse og ikke kremasjon, men vet ikke helt hvordan det går an hvis man ikke skal ha kirkelig gravferd? Kan man likevel avslutte med kistenedsenking i en grav? For meg er det en viktig del av avskjeden. Jeg syns det er å bli kjørt inn i en ovn er helt uhyrlig! Jeg får helt hetta av tanken på å være skinndød. Jeg har også sagt at jeg vil begraves med litt basic verktøy, sånn at jeg kan grave meg ut, sånn i tilfelle. :knegg:

Ellers så skal de som er igjen få bestemme. Jeg har sagt til mannen min at svigerinnen min skal velge stein, for jeg syns hun har god og sikker smak. Liker ikke tanken på å skulle ligge under en rosaglanset, harry stein. :shallow til det siste:

Musikk må overlates til søsteren min, tror jeg, familiens eneste musikalske.

Filifjonka sa for 17år siden:

Taxidermi er utstopping.

Skilpadda sa for 17år siden:

Det er på ingen måte bare modder som kan legge til trådtagger. :) (Men vi kan legge til fler, tror jeg?)

Polyanna sa for 17år siden:

:haha:

Esme sa for 17år siden:

Du kan jo forlange å ha en sånn bjelle på utsiden av graven, med tråd ned gjennom graven og inn i kisten, sånn som victorianerne hadde. Eller mobiltelefon kanskje.

Polyanna sa for 17år siden:

Mobil! Selvsagt! Med full-ladet batteri! Takk!

(Men hva om den ringer under begravelsen? :gruble: )

Esme sa for 17år siden:

Du skal jo bare ha den for å ringe ut så den kan vel stå på lydløs? For en diskusjon. :humre:

Polyanna sa for 17år siden:

Av meg, ja? Ja, det skulle jeg mene!

:haha:

Lenam sa for 17år siden:

Nei, begravelser må ikke holdes i en kirke, jeg har vært på i begravelse på samfunnshuset. Humanetisk-forbund sender en representant til hvor det måtte være.

Bergensis sa for 17år siden:

Nja, vil gjerne donere bort det som kan brukast, men med min bakgrunn og helse så tvilar eg på at noko er brukandes. Skrotten min er truleg best egna til forskning:rolleyes:

Det skal brukast ei enkel og billig kiste. For eit vanvittig sløseri å kjøpe spinndyre boksar og grave dei ned i jorda, evnt. brenne dei!

Ang. kremering eller ei, så har eg ikkje bestemt meg.

kris sa for 17år siden:

Jeg vil helst begraves økologisk, jeg. Kremasjon og tradisjonell begravelse er faktisk et ganske stort miljøproblem, som fører til at forråtnelsesprodukter, tungmetaller og giftige kjemikalier slippes ut i naturen. Ved økologisk begravelse "frysetørrer" man kroppen, og den begraves i en grunn grav hvor restene av kroppen raskt går tilbake i kretsløpet.

www.promessa.se/index_sv.asp

(I følge informasjon fra Promessa sine sider skyldes en tredel av alle kvikksølvutslipp i Sverige kremering av menneskekropper. Ved både begravelse og urnenedsettelse begynner aske/ avfallsstoffer raskt å vaskes ut med regnvann, og bidrar til forurensning av drikkevann, elver og innsjøer, og til slutt overgjødsling og surstoffmangel i havet. Når det gjelder tradisjonell begravelse, blir kisten gravd så dypt ned at det ikke skjer noen komposteringsprosess pga. surstoffmangel. Dermed skjer det en lang forråtnelsesprosess (over mange år) hvor avfallsstoffer fra denne prosessen siver ut og forurenser drikkevann og til slutt havet. Dersom kroppen er balsamert, vil det dessuten føre til at formalin slippes ut i miljøet.)

Polyanna sa for 17år siden:

Jeg er også såpass vestlending/inngiftet sunnmøring at tanken på spinndyr kiste virker helt villt. :p

Søster sa for 17år siden:

Fantastisk! Det skal jeg underrette mine pårørende om snarest.

Bergensis sa for 17år siden:

Jøsses. Så flott. Miljøvenleg til det siste:riktig:

Polyanna sa for 17år siden:

Men, Kris, hvordan unngår man at stoffene kommer ut i naturen på denne måten?

kris sa for 17år siden:

Slik beskriver de prosessen i korte trekk på sidene sine, Polyanna (du kan lese mer på linken min lenger oppe):

Mamarazzi sa for 17år siden:

Tannlegen min og jeg diskuterte faktisk dette med amalgamfyllinger/kvikksølv og muligheter for forgiftning. Han fortalte at kvikksølv ikke er giftig før det varmes opp til x-antall grader (husker ikke hvor mye) slik at giftige gasser dannes/frigjøres, og at det, som du nevner, er et problem ved kremasjon. Så lenge kvikksølvet er kaldt er det visstnok ikke farlig, heller ikke etter at man er død og begravet - i følge ham.

Polyanna sa for 17år siden:

Takk for svar! :) (Der sparte du meg bryet med å lete selv også... :o )

Kan man gravlegges slik på en vanlig gravlund, altså?

Mamarazzi sa for 17år siden:

Finnes det noen slike økologiske kirkegårder her i Norge ennå, da? Mulig dette vil bli mer og mer vanlig i fremtiden. De fleste ønsker vel helst ikke å gravlegge sine kjære 100 mil unna familien...

kris sa for 17år siden:

Nei, jeg tror dessverre ikke det finnes noen slik gravlund i Norge ennå. For min del kan jeg gjerne begraves i Sverige, men det går jo an å håpe at et slikt tilbud kommer til Norge etter hvert også. Det er vel litt avhengig av etterspørsel, så jeg får vel jobbe med å spre budskapet, kanskje? :)

konemor sa for 17år siden:

Siden det er farligere å kjøre bil enn å fly burde du vel forandret litt strategi eller?

Mirasol sa for 17år siden:

Jeg har tenkt litt på det, men det er ikke et hyggelig tema her i hus, for mannen nekter å høre på meg.

*Jeg vil donere bort det jeg kan om det er mulighet for det
*Jeg har ikke lyst til å råtne og tenker også på plassproblemet så jeg vil helst kremeres, men valget må mine evt. etterlatte få ta selv
*Musikk og evt seremoni må de etterlatte bestemme

Jeg tenker mer på valg av gravsted...Vi elsker plassen vi bor på nå, så om bank i bordet vi skulle miste et barn ville vi valgt å ha gravsted her i nærheten. Begge oss foreldrene er fra samme lille tettsted en times tid unna, så om en av oss faller fra mens ungene enda er forholdsvis små, vil nok den gjenlevende flytte tilbake til dette tettstedet og familien der. Da vil jo naturlig nok gravstedet også bli der. Så kommer mitt store dilemma da, katastrofetenker som jeg dessverre er: Hva om vi først skulle miste et av barna og gravlegge det her, og så dør en av oss, så den gjenlevende flytter herfra og fra graven, hva da? Uff, komplisert forklart det her, men dette har jeg altså brukt tid på å tenke på i noen tunge nattetimer.

Hvordan er det etter kremasjon, må urnen settes ned på en gravplass eller kan man ha den hjemme på "peishylla"? Må man ha et gravsted? Kan den evt. settes ned på et senere tidspunkt?

-ea- sa for 17år siden:

Minner meg om da pappa døde, og vi hadde hatt besøk fra begravelsesbyrået som hadde vist prislisten sin. Broren min sa:

• Så du hva de rosene på kista kostet? Toogethalvt tusen!!! Faen, man får jo en rundballe for tusen!

Jeg spurte da om det var ok at han får en rundballe på kista si, i stedet for rosedekken. :D

Harriet Vane sa for 17år siden:

:knegg:

Mirasol sa for 17år siden:

Men om man setter den ned på et gravsted, kan man da velge å flytte den senere? Uff, alt man skal lure på. :trist: