Jeg sitter her og humrer for meg selv og kjenner jeg er litt småforelsket når :
a: Mannen diskuterer seriøst og høylytt lenge med meg om sin favoritt hobby/syssel. Svarene han får fra meg er "hmm" og "emm jaa", og han legger ikke merke til at han egentlig diskuterer med seg selv.
b: Mannen må hjelpe meg med symaskinen, og egentlig rett og slett overtar oppgaven.
Når kjenner du at du er forelsket?
Ja utenom når han opplagt kurtiserer deg mener jeg.
Jeg kjenner at jeg er forelsket når mannen helt overraskende har plukket opp ting innenfor mitt yrke som jeg ikke ante at han visste om en gang. Sikkert mange andre ting og, men det var det jeg kom på nå. :fnise:
Salt: Enig! :jupp:
Ellers: Når han virkelig engasjerer seg i det jeg snakker om, og ikke bare svarer hmm og ja og ha som Mandarin (og jeg selv) har en tendens til å gjøre av og til :humre:
Når jeg får blikkontakt når jeg snakker med ham.
Når han erter meg for noe.
Når vi skal diskutere noe, og finner ut at vi har tenkt det samme.
Når jeg slipper å legge meg alene, og kan krype inntil en varm kropp når jeg legger meg.
Når jeg ser hvordan han rengjør / vasker(han går alltid så grundig til verks med alt han gjør, og jeg blir så varm i hjertet av å se det).
Når han overasker meg med å kjøpe noe han vet jeg ønsker meg, blomster, eller med å lage noe godt til mat som krever ekstra tid av ham.
Når han viser at han blir glad for å se meg når han skal hente meg, eller treffe meg et sted ute.
Når vi jobber godt sammen.
Når jeg endelig klarer å slippe ut sinne, og han responderer med å holde rundt meg istedet for å gå, eller smile til meg istedet for å bli sint selv.
Når vi legger planer sammen.
Når jeg ser ham leke med barna.
Ja, det er mange ting, og dette var det jeg kom på i farten.
Når vi ler sammen, noe som skjer temmelig ofte.
Og når han og Malin sitter og diller med perler, fargeblyanter, glitter og limstift. Da kjenner jeg at jeg virkelig elsker den mannen jeg er gift og har barn med.
Når han girer seg veldig opp over noe han liker, og virkelig blir entusiastisk.
Når han kryper inntil meg om morgenen, og sovner med armen rundt livet mitt, med hånden på puppen. :fnis:
Når han humrer gomodig av mine "Når lillebror kommer, så skal/må vi sånn og sånn...", og når smilet hans går fra øre til øre når han kjenner spark.
Jeg har funnet ut at jeg ofte føler meg forelsket de dagene jeg er fornøyd med meg selv.
Og jeg møter ofte folk jeg føler meg forelsket i, selv om det ikke er en sånn "kjæresteforelskelse".
Jeg er forelsket ca en uke pr måned (uka etter menstruasjon) når jeg ikke oser over av PMS-symptomer. Jeg synes han er skikkelig søt, pen, sexy og snill HELE uka. :rolleyes:
Når han kommer hjem med en bok jeg bare har nevnt i forbifarten at jeg ønsker meg. Han leser ikke bøker selv, men er utrolig god på å finne bøker jeg liker. Fint, for jeg har fått lest mye av forfattere jeg aldri har hørt om, og som jeg aldri ville kjøpt noe av selv sånn helt uten videre.
Jeg er veldig glad i orkideer, og han kan godt finne på å komme hjem med det uten noen spesiell grunn. Han og eldste hadde kjøpt en sist de var på handel alene - gave til mamma :hjerter:
Når han lar meg få sove lenger selv om det egentlig er hans tur til å få sove lenge.
Når han tar med seg barna ut/bort, og lar mor være alene med lesing/oppgaver i hektiske skoleperioder, selvsagt uten at jeg har sagt at det hadde vært deilig med litt ro.
Når han synger "So ro lillemann" på 12342 forskjellige måter for gutta våre når de skal sove. Han kan den nemlig ikke, og bare finner på noe. Eldste synes det er utrolig morsomt.
Signerer denne nesten helt - mannen min leser mye selv også. Han er utrolig flink til å finne gode bøker!
Ellers føler jeg titt og ofte at jeg er forelsket i ham - uten at han gjør hverken det ene eller det andre. Det holder lenge at han er seg selv :hjerter:
Jeg er stadig vekk forelsket, uten at han har gjort noe utenom det vanlige. Han er bare fin sånn han er. Men det er jo tilfeller hvor jeg blir ekstra forelska. F.eks. i går, da min kjære ikke vekket meg før middagen var ferdig, fordi han så at hans gravide kjæreste trengte en tretimers lur på sofaen. :love:
For en deilig tråd!
Signerer det meste her, og legger til når han holder blikket mitt og smiler.:hjerteøyne: Det virker fortsatt, over 20 år inn i forholdet.:jupp:
Når mannen, til tross for at han nesten hater det, tar på seg høyhalset genser og jeg kan kikke på ham over middagsbordet og tenker "Åh, så kjekk han er". :fjortiss:
Ellers kjenner jeg det ofte litt ekstra når jeg ser at han virkelig koser seg med barna våre, eller vi faktisk ler godt sammen av ting vi snakker om. Det siste skjer i grunnen litt for sjelden i en hektisk hverdag, derfor er det enda mer dyrebart når det skjer.
Nå sist var det da han lå på gulvet, med en kosete storebror i ene armkroken og en kosete lillesøster oppå seg, og de så på barne-TV sammen. De var så søte alle sammen.
Hele tida egentlig.
Han er en utrolig flott person. Vi diskuterer, prater, og jobber godt sammen. Han er en flink lytter, og viser at han bryr seg om meg.
Eg kjente veldig godt at eg elska han då eg låg på golvet og leika med lille A i stad, og han såg at eg vat trøtt, løfta meg og bar meg til sofaen. :elsker:
Når han plutselig kommer på at jeg har vært hos legen (bare sånn ca 5 t etter at jeg har vært der), og sender melding fra jobb:
"Hvordan gikk det hos legen?" :hjerter:
Eller når jeg kommer hjem etter å ha vært ute alene, og mannen står på badet med en baby som kun roer seg på stellebordet, og ser svett på ei snart 3 åring som har benyttet sjansen til å lage skumbad i vasken med lanosåpen, og når jeg kommer inn i rommet, og øynene forteller hvor slitsomt det har vært, men når jeg spør hvordan det har gått, så svarer han: "bare fint, vi har storkost oss". Bare for ikke å gi meg dårlig samvittighet for at jeg stakk ut akkurat den ettermiddagen barna var vrange.
Som i dag når han ringer meg på ferie og forteller at han prøvde å få flybillettet til der vi er, til tross for at han sitter opp over ørene i jobb og egentlig skal jobbe hele helgen. Fordi han savner oss sånn.
Det er ikke så veldig ofte lenger men heldigvis skjer det fortsatt etter 15 år :)
Særlig når vi egentlig må stå opp og han bare må ligge litt "til lading" som han kaller det(i skje) :knegg:
Når vi en skjelden gang har en god gammeldags dyp samtale om viktige ting, ikke bare unger og hus.
Når han "tvinger" meg til å reise på seminar som han vet jeg har lyst til, men ikke råd til.
Eller som i dag da han klarte å løse en lei krangel med eldstemann på en utrolig fin måte.
Mannen min er så snill med meg, han lar meg sove på natta uansett hvor mange ganger barna våkner. Og når jeg våkner på morgenen og spør om han har vært oppe i natt, så svarer han nei for at jeg ikke skal få dårlig samvittighet.:hjerter:
Når han kommer mot meg med det blikket som bare sier " Jeg har lyst på deg."
Når han er impulsiv og vågal, (skulle ønske det var oftere). Men da hadde det kanskje ikke hatt samme virkning.:love:
Når jeg hører hvordan han småprater og koser seg med ungene, når jeg "sover" i etasjen under.
Når han overrasker med å gjøre noe uventet. Som å komme hjem med den nye Harry Potter han visste jeg ønsket meg. Eller at han husker yndlingssmågodtet mitt.
Når han får unga til å le så de skriker:hjerter:
Når han ringer for å sjekke om eldste skal ha noen blader, for han har kjøpt no småtteri til minsten :hjerter:
Når han har kjøpt en sjokolade, selv om han vet at jeg egentlig skal slanke meg :hjerter:
Når han ringer og sier at jeg må kjøre forsiktig, fordi det er glatt:hjerter:
Når han ringer hvert kvarter hjem fra jobb, for å høre hvordan det står til når jeg eller unga er syke :hjerter:
Fordi han har en helt glimrende humor :hjerter:
Fordi han er så urolig for oss at han kan gå helt rundt seg selv :hjerter: