Jeg er mørkredd når det gjelder å gå hjem alene i mørket. Nå bor jeg i ett litt belastet strøk, så min bekymring er ikke helt ubegrunnet for øyeblikket. Men jeg har vært det så lenge jeg kan huske:o. Liker heller ikke å gå alene i skogen, ei heller på dagtid.
Har vært litt husredd når jeg har bodd i enebolig som barn, men ikke så mye i leilighet godt gjemt bak portrom og med naboer på alle kanter.
Men i dag, når jeg var alene med snuppa og Even Benløs skrur av og på Fischer Price telefonen som ligger i en lekekasse, merker jeg at jeg blir litt :redd:
Jeg er red for edderkopper og tannlegen. Uter det er jeg ikke redd for så mye.
Men jeg prøver å holde meg unna de mest belastede områdene hvis jeg skal gå ute alene på natten da. Ikke fordi jeg går med en redsel inni meg for at noe skal skje, men mer for å føle at jeg tar kloke valg, eller noe. :knegg:
Jeg er redd for å gå hjem alene i mørket, men ellers er jeg lite mørkredd. Husredd er jeg veldig sjelden, det er i så fall om jeg har skremt opp meg selv og sett en skummel film el.l. :knegg:
Svarte "annet". Jeg tror jeg har sett litt for mange grøssere opp gjennom årene til å IKKE være litt felen (er det et lokalt uttrykk?). Jeg er jo så "domm" at jeg tror på spøkelser og diverse, og er jeg helt alene hjemme på kveldene begynner ofte tankene å spinne. Jeg er ikke noe særlig redd ute, for jeg er ikke så redd ekte mennesker. Er mer redd spøkelser. :knegg:
Jeg er redd for å være hjemme alene, og for å gå ute i mørket alene. Men har jeg en person sammen med meg, kan jeg gå på tur i skogen midt på natta.. Men alene er jeg det største superpingla. :blunke:
Ikke mørkredd, men pittelitt husredd. Mindre etter at jeg fikk barn ettersom jeg aldri har vært alene i huset uten barnet. Dessuten har vi alarm som vi skrur på om natten.
Jeg er ganske pysete. Har vokst opp i et hus fra tidlig 1800-tall med mye skumle lyder og diverse og har blitt veldig husredd.
Heldigvis ikke noe ekkelt her vi bor nå, men jeg er ikke glad i å være alene om kvelden, særlig ikke i vinterhalvåret.
Mørkredd er jeg vel ikke lenger igrunn, var veldig mørkredd som liten.
Jeg bor i et stort gammelt, knirkete hus som beveger seg og lager lyder, langt ute på landsbygda - vi har ikke gatelys her engang. Det går ikke an å bo sånn og være mørkredd/husredd :knegg:
Kan fint gå tur i skogen med hodelykt aleine i mørten - gjør meg ingenting.
Men redd for elg, det er jeg! Derfor går jeg isåfall med musikk på øra og gauker i vei, så ikke elgen skal komme og holde meg med selskap :sparke: (men det gjør jeg forsåvidt når det er lyst også)
Jeg var det før.
Det gikk helt over da jeg var gravid med eldstemann, uvisst av hvilken grunn egentlig. Faren min var svært syk og døde da jeg var ca 5 mnd på vei med eldste. Jeg arvet huset etter han - digert hus, med få naboer hvor alle er over 75. Skogen ligger rett bak huset. Fant ut at jeg skulle reise dit litt senere på sommeren, for å se over ting, rydde litt osv. Hadde regnet med at jeg skulle stikke hjem igjen etter første natta alene, men den gang ei. Har sjelden følt større ro noen gang jeg, så var der alene i flere uker sommeren 2003.
Det er noe rart med det huset, for her hvor vi bor nå - på studenthybel, og hvor det overhodet ikke er så mye bråk akkurat - her våkner de gjerne før 07 begge to. I huset sover eldste til 8, og minste kan glatt sove til 09.30.:eek: Det er akkurat som om skuldrene senkes og vi får en helt spesiell ro. Deilig å være der alene synes jeg :)
Jeg tør til og med å gå i vaskekjelleren i stappmørket - da må jeg ut, og rundt på fremsiden for å komme ned i kjelleren - murkjeller som er ganske mørk. NP.
Jeg kan være mørkredd, men ikke alltid, jeg er uansett alltid mindre redd enn de jeg går sammen med :trøstende anlagt:
Husredd er jeg ikke, det skulle tatt seg ut etter å ha bodd alene i så mange år som jeg har gjort :knegg:
:paranoid: jeg er nok mørkredd og husredd ja..
Men av og til kan jeg overraske meg selv med at jeg ikke er så redd likevel:)
Inntil jeg hører en lyd jeg mener ikke skal være der å da er det på`n igjen:paranoid:
Litt mellom de to første. Jeg tar ingen spesielle forholdsregler her jeg bor nå, men på øde strekninger enkelte steder i byen ville jeg sikkert gjort det.
Jeg er litt redd når jeg går plasser det ikke er gatelys, og litt øde plasser. Ellers er jeg ikke husredd her jeg bor nå.
Hadde en litt skummel opplevelse før jeg fikk snuppa. Bodde alene i en leilighet i første etg. På natta hørte jeg mye bråk som jeg trodde kom fra min svevende "samboer". Til slutt ble jeg så lei, så jeg ropte at nå var det nok. Da ga bråket seg, og jeg var rimelig fornøyd hele neste dag om at det faktisk nytta å gi beskjed:knegg: Kom hjem fra jobb neste dag, satte meg i vinduskarmen for å snakke i telefonen og holdt på å tippe ut av vinduet. Innbruddstyven hadde klart å knekke av begge vindushaspene. Hadde jeg vist at det var det og ikke min benløse venn hadde jeg gjort i boksa p natta tror jeg:knegg:
Du trenger egentlig ikke å være det, for hva kan skje langt utpå landet i Ytre Enfold liksom?
Tror ikke noen gidder å gjemme seg i kjelleren min :knegg:
Jeg går ikke i skogen alene, og er ikke så glad i å gå hjem alene når det er mørkt heller. Og er redd for å kjøre på veier med mørk skog på begge sider. Ja, og om jeg er alene hjemme, så må jeg ha på tv eller radioen helt til jeg sovner......og ha på lyset i gangen......og døren litt på gløtt.:rolleyes: Ellers er jeg ikke redd for noe. Bortsett fra fulle menn og slanger. Og mus. Ser nå at jeg skulle ha krysset av for pingle......:o
Samme her. Jeg kan godt glemme å låse utgangsdøra før jeg køyer, men jeg blir stiv av skrekk av knirkelyder natterstid som jeg ikke kan finne en umiddelbar, logisk grunn til. :skremt:
Jeg er litt mørkredd og litt husredd, alt ettersom når og hvor. Jeg er mer mørkredd inne enn ute. Og jeg er alltid mest husredd første natten jeg er alene hjemme enn ellers.
Jeg er ikke mørkredd eller husredd.
Med to unntak, men jeg tror ikke det helt teller:
Jeg jobbet i en bygd hvor jeg hadde ertet på meg et par narkomane fordi jeg ikke ville gi dem B-preparater. Bodde i et hus med store vinduer og hvor alle kunne se om jeg var hjemme og sånn. Etter at jeg begynte å finne kors på dørtrappen så kjøpte jeg meg gardiner, for da ble det ubehagelig at de kunne se rett inn.
Jeg har ikke problem med å gå hjem på Østkanten i Oslo om jeg er edru, men om jeg er temmelig brisen så pleier jeg å ta drosje.
Finnes ikke husredd, mørkredd, eller redd for å gå alene ute på kvelden/natten, aldri vært det.
Et av stedene jeg får mest sinnsro er på kirkegårder om kvelden/natten.
Jeg krysset av på mørkredd og "annet" fordi jeg er redd når jeg går ute alene om kvelden /natten.
Men egentlig burde jeg vel krysset av på superpingle, for jeg er husredd hvis jeg er alene hjemme hos mamma og pappa også.. :paranoid: Men heldigvis ikke hjemme hos meg selv.
Jeg går stort sett ikke alene hjem:D Taxi eller følge.
Hvis det er veldig korte avstander, type noen hundre meter, så går jeg, men da snakker jeg i telefon med samboer eller den jeg har besøkt til jeg trygt innenfor porten.
Jeg er verdens største pingle når det kommer til å gå alene hjem når det er mørkt. Taxi er en fin oppfinnelse når man har inntatt alkohyler og ikke kan kjøre selv :nemlig:. Jeg jogger når det er mørkt, men kun der det er opplyst og andre mennesker. Og når jeg er edru ;).
Da jeg var yngre var jeg vanvittig mørkeredd/husredd, men det har jeg vokst av meg med årene. Føler meg trygg hjemme. I alle fall så lenge døren er låst.
Hvis du har grunn til å være redd, på grunn av nabolaget, synes ikke jeg du er mørkeredd. Da er du redd for noe helt reelt, ikke for noe så uspesifikt som mørket.
Jeg er ikke mørkeredd eller husredd, men jeg liker ikke å gå ute i mørket og høre noen bak meg, da lar jeg dem heller passere. Hjemme sørger jeg for låste dører og vinduer, men jeg er ikke reddere enn at jeg har soveromsvinduet åpent når jeg skal sove, selv om jeg er eneste voksen i huset.
Jeg er ikke redd for spøkelser og sånt, men ganske så skvetten for levende mennesker. Kan stelle en avdød alene og gå i likkjelleren på sykehuset med den største sjelefred, og så nesten tisse i buksa av skrekk for en forbipasserende på veien hjem. Nå skal det sies at en av naboene er på rømmen etter å ha begått en voldtekt i området her, og det er nok et medium skummelt strøk.
Vel, jeg er i hvert fall husredd.
Mørkeredd til tider; det kommer an på hvor jeg er og sånnt.
(Jeg er ikke redd for spøkelser og monstre under sengen, men innbruddstyver og sånne ting.)
Jeg går helst ikke alene fra busstoppet og hjem på natten, om mannen er hjemme/våken, snakker jeg alltid med ham på telefonen, men for de av dere som vet hvor jeg bor - så henger vel denne på greip.
Jeg kan fint gå å surre gatelangs i Praha og Budapest midt på natten, :been there, done that: men liker meg ikke alltid alene i hjembyen. :himle:
Men når Andamannen er borte, så tar jeg med meg mobilen og har den i nattbordsskuffen når jeg legger meg, ettersom vi ikke har fasttelefon. Så da er jeg kanskje litt husredd likevel? :gruble:
Noen ganger er jeg det, og andre ganger ikke. Det er veldig sjelden jeg er redd ute i mørket, men noen ganger kan jeg bli husredd hvis jeg er alene og ser skumle filmer.
Den perioden jeg var mest husredd var faktisk da vi bodde i 3. etasje i blokk :knegg:
Ja, jeg kan være husredd i fremmede hus, og jeg ser spøkelser på høylys dag :pingle:
Man finner ikke meg alene på en hytte i skogen for å rekreere.
Merkelig hvordan skygger blir til skumle vesener og andre ulumskheter.
Men jeg kan godt gå alene i byen natterstid eller andre befolkede steder.
