For et par år siden var det noen menn som hadde handlet kneip-brød. Problemet var at de hadde kjøpt Dagens kneip og ikke Bakers kneip, noe som utgjorde en prisforskjell på ca. 15,-kr pr.brød. Det var tydeligvis en gjeng som hadde spleiset på mat, samlet inn akkurat penger og nå sto de som skulle handle med for lite penger. Butikken var tomme for det billige brødet fra Bakers og visste ikke helt hva de skulle gjøre. De manglet ca. 150,-kr. Mannen bak dem i kassa syntes synd på dem og ga dem resten av pengene. Dette syntes jeg var utrolig snilt gjort. Etter denne episoden har jeg begynt å gjøre akkurat det samme.
Senest i dag var det noen som manglet penger. Tre gutter i alderen 12-13 år hadde tatt med seg en 1,5 l julebrus og en liten pakke med karameller. De hadde ikke tatt med panten i beregning og ikke helt gode i matte, så de manglet 6,50 kr. Jeg betalte for dem. Guttene ble glade, overrasket og litt forlegne.
Har gjort dette noen ganger og synes det er en hyggelig ting å gjøre. Tenker litt på om det hadde vært meg eller mine barn når de blir så gamle at de går på butikken alene. Jeg betaler selvfølgelig ikke hvis det blir snakk om mye penger, men alt rundt en hundrings synes jeg er greit. Ser jo selvfølgelig an litt på hvem som mangler penger da. Tror neppe jeg hadde betalt ølen til noen det lukter øl av o.l.
Hva hadde du gjort om de foran deg hadde manglet noen kroner?
Jeg kan ikke huske noen som har manglet penger når jeg står i kassa jeg...Men om det er fordi jeg tenker på alt mulig annet, eller at det rett og slett aldri har skjedd er ikke godt å si. Men hadde jeg fått det med meg og jeg hadde hatt noen småpenger hadde jeg nok bidratt.
Men det er ingen som har tilbudt å betale når jeg har fått IKKE GODKJENT på bankterminalen gitt ;)
Etter veldig mange år som Rimi-dame har jeg erfaring med mennesker som mangler penger. Av og til har jeg opplevd at noen andre i køe har gitt dem penger.
Det er en hygglig ting å gjøre for folk. Det er kanskje ikke så mange kronene det er snakk om, men til veldig god hjelp for den som står der i forlegenhet.
Pay it forward er mitt motto når det gjelder slikt. Jeg betaler trikkebilletter for folksom har glemt lommeboka, spanter en t-banebillett på folk som tar banen fra der jeg bor, for der ville automaten en lang periode ikke ta sedler, jeg river i en 5'er ekstra til den som mangle det i butikken osv. What goes around, comes around. Jeg sier alltid at de skal gjøre det samme for noen andre, når de spør hva de kan gjøre i gjengjeld.
Ja, alle skulle levd etter "pay it forward"-mottoet. Da hadde verden vært fantastisk!! Ved å selv leve slik, er vi jo med på å gjøre verden til et bedre sted, den beste plassen man kan begynne er jo med seg selv! :D
Har faktisk ikke opplevd at noen har manglet penger, eller dvs har sett at noen har lagt tilbake varer fordi dem ikke har hatt penger nok, men da har jeg ikke stått sånn til at det har vært naturlig å tilby meg og betale. Men jeg har betalt litt av bussbilletten og parkering for folk som har manglet litt...
Jeg har ikke opplevd akkurat det, men jeg hadde tilbudt meg å betale. Jeg husker det var en litt fortvilet fyr som sto på T-banestasjonen uten småpenger, og jeg kjøpte en ekstra billett og gav ham. Han var så takknemlig! Det reddet iallefall dagen min. Kanskje hans også.
Vi sliter nemlig litt med akkurat det der, hos oss.
Jeg har en slektning, som har en hjerneskade. Han er midt i 30 årene, men utviklingsmessig er han på 6-7-8 års stadiet, litt avhengig av hva det kommer an på.
Han ser ikke ut som om det er noe spesielt med han, og man skjønner det ofte ikke første gang man prater med han heller.
Han får en sum med penger, som skal holde til alt på "lista", riktignok med god margin, men heller ikke til alt mulig, han må finne på å plukke med seg på butikken.
Han skiller ikke på en 50 lapp, eller en 500 lapp, og mener at mynter er mer verdt, de er jo tyngre.
Og han ynder å plukke med seg, alt fra sjokolade til kjeks, en øl (aldri mer enn 1) eller en pakke røyk.
Han har som regel ikke penger til dette, men veldig ofte har han møtt på en "snill dame" som har gitt han penger, eller så sier damen i kassa at tanten min kan komme og betale resten for han senere. (Han er godt kjent her)
Vel, enden på visa, er at han "alltid" kommer seg hjem med noe han ikke skal ha, eller noe han ikke har råd til, fordi noen er snille, og betaler for han, eller lar han "krite". Vi har prøvd å ta det opp med butikken, men enkelte av de som sitter i kassa, synes visst så synd på han, at de ikke orker be han legge på plass varer han ikke har råd til.
Og de andre som er snille, de aner vel ikke at de hjelper en som ikke har peiling på hva han får av de, og vi klarer jo heller aldri å få lært han å bare handle med det som er tegnet på lista hans.
Vel, jeg vet ikke helt hvor jeg ville hen med dette, annet enn å informere kanskje, og komme med et lite hjertesukk...
Ja jeg har betalt litt for andre foran meg i kassakøen.
Men en gang vr jeg veldig på vippen til å si nei til ei lita jente, rundt 4-5 år tenker jeg. Men det var fordi hun spurte meg om jeg kunne kjøpe noe for henne da. Men hadde ikke hjerte til å si nei, spesielt med tanke på at hun var på butikken alene...........
Jeg føler jeg gjør en god gjerning om jeg legger ut de få kronene de mangler, og du ser de føler seg litt forlegen. Men en unge som spør meg om jeg kan kjøpe noe ,får bestemt et nei fra meg! Så uforskammet!! Da ville jeg bedt barnet om å gå til mamma eller pappa, og heller spørre dem!
Jeg er enig med nabojenta. Jeg kjøper ikke for andre. det minner meg om none frekke unger hjemme som stilte seg opp ved nærbutikken og kapret hver eneste bløthjertede gamling som kom forbi og tagg penger av dem, og fikke dem til å kjøpe snop for seg. Hvis jeg tar Lille i å gjøre noe sånt, kommer det til å bli månelyst!
Jeg ga en ung jente skyss til bussholdeplassen i sommer (langt ute på landet, der gjør man jo slikt :) )Hun hadde vært på narchspiel og visste ikke helt hvor hun var og hvordan hun skulle komme tilbake til byen :snill: (Den som var ung og gal igjen :knegg: ) Uansett, hun hadde 40kr til buss, og lurte på om det var nok. Det trodde jeg ikke, men hun fikk med seg det jeg hadde av småpenger, 20kr. Det jeg er redd for er at det heller ikke var nok (men på vei tilbake igjen var hun ikke på bussholdeplassen, så det må ha gått bra) Hun var også over seg av takknemlighet over "generøsiteten" min, men jeg syns ikke det var spesielt "snilt", når det var så lite og alternativet var en strandet tenåring ute i bushen.
Jeg ville nok gjort det, men har til nå ikke vært i den situasjonen ennå. Syns det er greit å ha tenkt igjennom saken før man plutselig står oppi det. Ville vært veldig takknemlig om noen hadde kunnet hjelpe meg om jeg mangla noen få kroner eller no.
Det avhenger litt av situasjonen om jeg hjelper eller ei. Jeg har lagt ut for folk som har manglet penger på butikken, men ikke hvis kurven har vært full i øl eller annet unyttig.
Det har hendt noen ganger at barn som har fått med seg litt penger til å snope for står i kassen og mangler noen kroner, og du ser hvor lei seg de blir. Da har jeg lagt ut for dem, og det smilet du får av dem er jo mer enn belønning nok.
En gang plukket jeg opp en gammel dame som gikk ute i pøsregnet med handlevognen sin. Husker hun var veldig skeptisk til at en fremmed person bare stoppet og spurte om hun ville ha skyss, men hun takket ja og jeg kjørte henne hjem.
Det er jo så lite som skal til, og ved å glede andre så gleder man seg selv.
Det som forundrer meg er måten folk reagerer på når noen vil være hjelpsom. De tenker med en gang at det må være noen baktanker ved det. Det synes jeg er litt trist.
For en av mine idotiske (og kanskje eneste ) fobier , er å mangle penger på buss eller i butikk osv.. TELLER OVER PENGENE x-antall FØR JEG KOMMER TIL KASSEN!! idiotisk??? haaahhaahah!! helt gale spør du meg. Og jeg klarer ikke å la være..
men altså.. jeg hadde også sett an situasjonen selvsagt. Men om jeg ser noen sturende , rødmende med med kassen, så hadde jeg betalt opp til ti kroner i hjelp (men ikke mer :p ) :nikker:
Jeg har opplevd det en gang. Jeg betalte 15 kr. som hun manglet. (Egentlig bare for at hun skulle bli ferdig, så jeg fikk betale mitt og komme meg hjem :knegg:
Hun drev detektivarbeid og sporet meg opp på jobben. Fikk ett hygglig kort og pengene. Da ble jeg forlegen.....:o
Jeg har betalt for andre og har opplevd å bli betalt for. Slik bør det da også være.
Jeg har dog blitt lurt. En mann kom bort til meg på en bussholdeplass og sa at han måtte dit og dit, for han bodde på asylmottaket der, men han hadde ikke penger. Dessuten hadde ikke sønnen hans fått mat ... Jeg hadde alle piggene ute, og trodde vel ikke stort på det han sa, men det var noe med den lille gutten som sto ved siden av han med uskyldige øyne som fikk meg til å tenke "hva om det nå er slik at ungen faktisk ER sulten". Så mannen fikk litt penger av meg, men jeg var veldig skeptisk. Ved flere anledninger senere så jeg han stå på samme sted og henvende seg til folk for å be om penger. Jeg ble dritsur, men det var lite jeg kunne gjøre med saken. Ikke så lenge etterpå var jeg på Oslo S tidlig en lørdag. Da kom det en dame bort til meg, tydelig beskjemmet, og spurte om hun kunne låne penger av meg, for hun skulle på tidligvakt og måtte ta et tog NÅ, men hadde glemt lommeboka. Hun sa jeg skulle få navnet og adressen hennes og hele pakka, men jeg bare ga henne en femtilapp og sa at hun ikke behøvde å tenke mer på det. Damen så oppriktig glad, lettet og flau ut på en gang, og jeg tenkte som så at jeg ville ikke ødelegge dagen for noen bare fordi jeg var redd for å bli loppet for 50 kroner. Magefølelsen min var i tillegg en helt annen når det gjaldt henne sammenlignet med han på bussholdeplassen.
Nå kom jeg på noe faren min opplevde i sommer: Han hadde glemt lommeboka da han skulle på storhandel og oppdaget det først da han skulle betale. Han sa til kassadama at han kunne betale det overskytende over 1000 kroner, og så skulle han la varene stå og skynde seg hjem og hente lommeboka, slik at han bare kjapt kunne gi henne en tusenlapp da han kom tilbake. Men før kassadamen rakk å svare, hadde dama som sto bak han, bladd fram en tusenlapp og sa "nei da, spar deg for den ekstraturen. Jeg skal betale, jeg." Alle i nærheten bare måpte, og pappa rakk ikke somle seg til å si noe som helst før damen hadde betalt, sagt "ha en fin dag" og forsvunnet. Mulig det var en lottomillionær som ikke var som andre millonærer, hva vet jeg. :D
Jeg har ikke vært i situasjonen selv, men mannen har flere ganger betalt det som manglet o.l. Selvfølgelig hadde jeg gjort det samme selv, med selvfølgelige unntak som at jeg ikke hadde finansiert en fyllefest.
Forøvrig får jeg tårer i øynene bare av å tenke på filmen "Pay it forward".
Ja, jeg betaler for andre. Om de spør den foran meg om småpenger for å slippe masse småveksel, og jeg har smått og den foran meg ikke har, da gir jeg gjerne. (Om de spør har du 1,50 i smått for å slippe å gi igjen 48,50 f.eks.)
Jeg slenger ikke 1000-lapper rundt meg på den måten, jeg er ikke sikker på at jeg vet hvordan en 1000-lapp ser ut en gang faktisk. For en flott historie Divine! :)
En venn av meg opplevde å bli rundlurt av en som hadde fått motorstopp og trengte penger til tauing eller hva det var. Legitimerte seg og oppgav foreldrenes adresse og sånt. Og var veldig hyggelig. Han fikk kontonummer og skulle betale.
Da det aldri kom penger så skrev min venn til ham og spurte høflig etter pengene. Og fikk tilbake et brev der han hadde lagt ved et avisutklipp om seg selv: "Svindler lurer studenter på Gløshaugen" eller noe sånt. Og med en kommentar om at "som du ser så står det om meg avisa, og du kan bare glemme å politianmelde eller kontakte foreldrene mine, for du er ikke den første" eller noe sånt.
Jeg opplevde det for ikke så lenge siden.
Da var det ett ungt par som hadde storhandlet på en fredags ettermiddag og tømt sparegrisen, for de sto i sikkert 5 minutter og puttet mynter på vekseldimsen i kassa på Rimi. Køen ble lenger og lenger, og da sparegrisen var tom, manglet det ca. 25 kr. Mange sure tryner i køen, og de begynte febrilsk å diskutere om de skulle ta ut dopapiret eller purreløken.
Jeg sto vel nest forrest i køen og var så klar for å komme meg hjem at jeg puttet på de manglende pengene omtrent uten og spørre. De ble veldig glad da:jupp: (i likhet med de andre kundene i køen, og en passe stressa kassemedarbeider)
For en historie Divine. Tror nok ikke jeg hadde betalt når beløpet var så høyt, men utrolig snilt gjort. Hadde nok gjort det om jeg hadde vært stinn av penger, da.
Polyanna, da hadde jeg blitt dritsur. Jeg hadde tatt kontakt med foreldrene og politianmeldt det uavhengig av hvor mange som hadde gjort det før meg. Om ikke annet så for å lette litt på mitt eget sinne.
Jeg får også tårer i øynene bare ved å tenke på Pay it forward. Det er absolutt en av mine favoritt sippe-filmer.
Ja, jeg har betalt for andre flere ganger i kassakøen - men har til gode å oppleve det selv. En gang var jeg faktisk så dumsnill at jeg betalte så mye for en annen at jeg ikke hadde nok penger igjen til det jeg selv skulle handle... :rødme:
Det hører med til historien at da jeg kom ut av butikken, stod damen jeg hadde betalt for og ventet på meg. Hun la en haug med småsjokolader opp i hendene på meg som takk for hjelpen. Så det gikk vel opp i opp den gangen også! :)
Og ja - "pay it forward" er både en nydelig film og et godt prinsipp å leve etter!
Kan ikke huske at noen foran meg har manglet penger, men jammen skal jeg følge bedre med nå - for selvsagt skal man hjelpe hverandre.
Jeg har engang gått på apoteket sammen med en uteligger for å kjøpe medisin mot lungebetennelsen hans (ville ikke bare gi penger) Kostet vel ruindt 200 kroner, så ingen økonomisk krise for meg. Han ble så glad at jeg fikk blomst til jul:D
Jeg hadde betalt for andre. Det er en fin ting å gjøre! Men for meg er det helt hypotetisk; jeg har aldri opplevd at noen foran eller bak meg i køa har manglet penger.
Men å hoste opp 1000, da må jeg vinne i lotto først :)
Er utrolig sjelden jeg har opplevd noen slike situasjoner... :gruble:
De få gangene jeg har vært borti det har noen manglet 1 krone eller 50 øre, og da har jeg gitt det bort .. :knegg:
Men synes det er en flott ting å gjøre! :enig:
At noen utnytter dette kan nå være så.. vil alltid være noen som utnytter uansett.. men jeg tror de aller fleste blir oppriktig glade (og flau?) over å mangle penger å betale med.
Det gjorde de også. Men som kjent, etter at man har blitt anmeldt for to-tre straffbare forhold så er det jo ikke straffbart å gjøre flere. Så det ER temmelig bortkastet. Jeg vet ikke hva det ble ut av den saken til slutt.
jeg har ikke så veldig god råd selv men det har faktisk hendt at jeg har gitt en i kassakøen en 5'er eller noe hvis de har trøbbel med å få betalt.. jeg ser selvsagt an personen litt. hvis det er en ung slaurete person som mangler 10 kr til røyken kan han/hun se langt etter den 10'eren hos meg hvertfall.
men jeg gjør gjerne en god gjerning når jeg kan.
