Guava sa for 16år siden:

Inspirert av tråden om TV2-språk.

Jeg merker stadig oftere at det i media og også ellers brukes overdrevent kraftige ord om bagateller. "Norge har havnet i DØDENS gruppe." "Langrennsløper akutt syk og sengeliggende"- våknet opp med omgangssyke.
"Konserten var dødsbra."
"Forestillingen var dritdårlig."
"Kampen var dårligst ever."

Superlativer hagler og kraftuttrykk brukes ofte om ting som for meg virker ganske bagatellmessige. Det skjelnes ikke mellom virkelig alvor og bare litt alvorlige ting. Ordene er allerede brukt opp fordi det ikke finnes noe som er middels bra. Alt er enten dødsbra eller dødsdårlig evt. dritbra eller dritdårlig.
Noen mennesker jeg har møtt har en forkjærlighet for ordet "fantastisk". Jeg merker at det er utfordrende å lytte til mennesker som overdriver bruken av superlativer og kraftuttrykk. Jeg må på en måte gjette meg fram til når de faktisk mener alvor.

Noen ganger føler jeg meg litt kjip når jeg er sammen med folk som bruker store ord. Hvis tre stykker før meg sier at konserten var dødsbra, helt fantastisk og best ever og jeg deretter sier at konserten var bra, hender det jeg føler meg litt kjip. Jeg hadde samme følelse da jeg var med noen amerikanske slekninger på shopping og de overgikk hverandre med å skryte opp alt de kjøpte og kikket på. Jeg kommenterte at ting var fint, pent, ikke min smak, helt greit, stilfullt osv, der de snakket om fantastisk, nydelig, grufullt osv.

Hva tenker dere om bruk av sterke uttrykk for å beskrive hva det skulle være?

Marge sa for 16år siden:

Jeg er nok litt lik deg der ja, er ikke ofte jeg bruker ordet dødsbra f.eks. Ofte har jeg blitt "skuffet" fordi folk overdriver.

Dali sa for 16år siden:

Enig! Et annet ordvalg jeg reagerer litt på, er bruken av ordet "sinnsyk(t)" for å beskrive noe. Sinnsyk er noe man er uheldig og er, ikke noe som er bra!

maribo sa for 16år siden:

Hattifnatten; jeg som satt og håpa du skulle komme et kraftuttrykk om Vilanden nå!!! ;)

Jeg er ellers dødsenig med deg - dette må være beste innlegget ever.
Seriøst; jeg er veldig veldig enig. Både gubben og jeg blir provosert av slike uttrykk - i politikken, i idrett osvosv. Liker å spare kraftuttrykkene der jeg mener de passer (for meg).

Bluen sa for 16år siden:

Jeg spiller nok på det andre laget, jeg. :sparke: Det ville ikke likne meg å synes at noe er litt eller sånn passe kjedelig - jeg tyr nok ofte til sterkere krutt, men forhåpentligvis på en mer variert måte. Jeg må innrømme at jeg liker å overdrive en smule; det er en del av min måte å snakke på.

Tåtti sa for 16år siden:

Jeg synes som Elinblu at man gjerne kan snakke med store ord for å beskrive nyanser som ellers kommer dårlig fram. Jeg har etter hvert oppdaget at trøndere er norgesmestere i underdrivelse; her sier man "ikke så verst" når ting er bra, og når noe er "bra" er det egentlig fantastisk. Hvor informativt er det da?

Guava sa for 16år siden:

Jeg synes også at man godt kan snakke med store ord for å beskrive nyanser, men når noen bruker store ord om nesten alt kommer ikke nyansene frem. Hvis en person forteller at alle filmer enten er dritbra eller dritdårlige er det vanskelig å få med seg om noen av de dritbra eller dritdårlige filmene var bedre eller verre enn andre.

Underdrivelser går på mye av det samme. Hvis man alltid underdriver blir effekten det samme som om man overdriver. Mitt poeng er at dersom aldri noe kan beskrives som "sånn passe" eller "bra", men alltid må beskrives med "dødsfett", "dritbra", "sinnsykt dårlig" osv. blir det lite rom for nyanser.

Tåtti sa for 16år siden:

Glem terningkast; heretter anmeldes filmer etter følgende skala:
Dødsbra
Dritbra
Ikke så verst
Sånn passe
Sinnsykt dårlig
Dårligst ever

:knegg:

leliane sa for 16år siden:

For meg er det situasjonsbetinget. Jeg kan godt ty til kraftuttrykk og/eller underdrivelser gitt de rette omstendighetene, men jeg synes det er mange steder det ikke passer seg. Profesjonelt, for eksempel.

Jeg sender ikke smileys i jobbrelatert mail heller... :kjedelig:

Dixie Diner sa for 16år siden:

Samme her.

Tallulah sa for 16år siden:

Jeg tror ikke jeg har vært borti noen som alltid overdriver, bortsett fra kanskje Jan Fredrik Karlsen. Så derfor har jeg igrunn ikke opplevd noe problem med å skjelne nyansene. Jeg kan godt si at noe er dødsfett, best ever, men da er det jo fordi jeg syns noe er veldig bra, og over gjennomsnittet.

I forhold til plateanmeldelser har det faktisk vært litt problematisk. En 4-er er omtrent det verste en plate kan få, fordi da utmerkerker den seg ikke i noen retning, den er bare "bra". Selv om det egentlig er en god karakter.