Amelie sa for 16år siden:

Noen som har sett den filmen?
Den gikk på tv i går kveld (lørdag).

Hva syns dere?

Den gjorde litt inntrykk på meg.

Alfa sa for 16år siden:

Ja, eg såg den, og den gjorde meg faktisk litt uvel. God film.

Fruktflua sa for 16år siden:

Jeg synes det er en bra film. Den er realistisk og viser at "shit happens", men at det alltid ordner seg.

Amelie sa for 16år siden:

Jeg reagerte på at de ga så lett slipp på livet de hadde, det så virkelig ut til at de hadde det fint. Mange går jo fra hverandre før barnet fyller 1 år, men er fanget jeg ingenting som var spesielt vanskelig.

Det er ikke unormalt å bli forelsket i/betatt av noen annen selv om man er i et godt forhold, men her syns jeg det ble så skremmende lettvint å tenke så egoistisk og gi umiddelbart slipp på alt, før man i det hele tatt har prøvd.

Rebecka er (irriterende) vakker, mystisk og morsom og vekker nysgjerrigheten hans. Lille Lucas på 6 mnd og jenta på rundt 1 år blir forlatt alene på stua mens de har en heftig stund på soverommet, og blir skadet da han får hele bokhylla over seg.

Hva synes dere om slutten, og hva tror dere moralen var?

Alfa sa for 16år siden:

Eg oppfatta i grunnen at filmen handla om ikkje å la seg gro fast i det som er komfortabelt og vane (mykje på grunn av det paralelle løpet med foreldra hans som aldri verkeleg hadde elska kvarandre), og at det nokre gongar kan vere verdt å ta ein sjanse.

trøtt sa for 16år siden:

Jeg likte ikke slutten. Syns det var rart å bare forlalte alt så lett som det virket her.

Marge sa for 16år siden:

Jeg synes filmen er bra, men at slutten ble litt for lettvint.

Alfa sa for 16år siden:

Poenget er då vel at slutten er open? :undrer: At dei finn tilbake til kvarandre er då ingen garanti for at ting går bra.

Marge sa for 16år siden:

No er det en stund siden jeg har sett filmen så det er mulig jeg husker feil, men trodde han gikk fra kjæresten sin for å være med hun som han traff på babsvømmingen?

Alfa sa for 16år siden:

Ja, men så ditcha ho han, og så fann dei tilbake til kvarandre.

Marge sa for 16år siden:

Oki, så han ble sammen igjen med hun som var mor til ungen hans? Da tar jeg den lettvinte løsningen på min kappe.

Alfa sa for 16år siden:

Nei, (herregud eg er dårleg på å forklare), han vart saman med elskerinna igjen.

Marge sa for 16år siden:

He he, bare sånn at jeg har forstått det riktig; han forlot kjæresten sin til fordel for hun på babysvømmingen, så ble han dumpet av henne, men så fant de tilbake igjen til hverandre?

Amelie sa for 16år siden:

Vedrørende ekteskapet til hans foreldre:
Mannen ville så gjerne prøve, da kona endelig sa at hun var drittlei, og "hvorfor kan du ikke overraske meg, finne på noe spennende å si" osv.
Så kom jo mannen med et par finurlige historier, og han sa jo at han ville ta henne med til New York eller et annet sted. Han var jo litt søt!
Men nei, det var over og ut. Ingen vits i å prøve å redde det de hadde hatt i så mange år.

Hun var kjempenegativ! Ikke finn på å bygge hus her, vi orker ikke hjelpe til, jeg liker ikke engang babyer (om sitt barnebarn).
Kan hennes lave vilje til å gjøre noe med forholdet, ha vært en kilde til at sønnen ikke orket å ta ansvar for eget liv og handlinger? At han så for seg at lille Lucas skulle vokse opp i et kaldt forhold?

Kanskje hensikten med filmen bare var at den skulle være til ettertanke? :rolleyes:

Amelie sa for 16år siden:

Han ble selvsagt dumpet av kjæresten sin (om mor til hans barn), og så dumpet hun fra babysvømminga han og hun skulle flytte med mann og baby til Brüssel fordi hun fikk jobb der. Så gikk livet videre, men så flyttet hun hjem igjen til Sverige, det funket visst ikke. (jobben? kjærligheten? - sikkert det siste). Så var de i armene på hverandre, og filmen sluttet.

Alfa sa for 16år siden:

Men det er jo sånn det er. Statistikken viser at det er kvinnene som går, og at dei allereie har bestemt seg for å gå når dei tek det opp med mannen. Eg tolka filmen som at forelda hadde levd eit A4-liv i alle år, utan å reflektere over kva dei eigentleg ville - eller om dei eigentleg elska kvarandre, og at bodskapen er at ein kanskje av og til bør reflektere rundt om er bra nok å ha det ok dersom det fantastiske er innanfor rekkevidde.

Eg trur nok, som deg, at refleksjon er målet med filmen. Eg ansåg ikkje slutten som ein klisjé-happy ending, men meir som at dei tok eit val om å satse. Oppfølgaren kunne ha vore veldig interessant å sjå. :humre:

Alexy sa for 16år siden:

Jeg likte denne filmen, så den på lørdag og har også sett den en gang før. Men slutten ville jeg ha forandret på.;) Skulle gjerne sett at de opprinnelige kom sammen igjen, sånn at det ble en romantisk slutt.:o

Budskapet i filmen er selvfølgelig at småbarnsforeldre i permisjon ikke er til å stole på. :hehey:

:p

Lykken sa for 16år siden:

Nei, ikke send mannen på babysvømming og babysang alene. :D Og vær obs når han glemmer bowlingkula på vei ut til bowlingkveld med gutta.

Alexy sa for 16år siden:

Synes vel egentlig at dama var litt for streng med han. Hun gav forholdet aldri noen sjanse igjen, følte vel litt på meg at hun var litt ferdig med han før det skjedde. JEG hadde iallfall ikke bare hevet mannen ut og aldri latt han komme tilbake igjen. Hadde nok latt det gå ei tid for å se om jeg kunne tilgi han.

Jeg tilgir ikke utropskap, men kan forstå.:snill:

Tussa sa for 16år siden:

Kan vel vere at det nye paret er den romantiske slutten?

Eg likar også denne filmen, men likar enda bedre Little Children frå 2006. Samme tematikken, men ein bedre film.

Divine sa for 16år siden:

Ja, det er en veldig bra film. Ganske ubehagelig til tider, jeg satt i alle fall og følte meg ganske ille til mote.

Little Children