Jeg leste en gammel tråd på "barnemat" om hvor barnehagebarna spiser frokost. Og det slo meg at det er ganske mange som venter ganske lenge fra de står opp til de spiser frokost, både barn og voksne.
Jeg er frokost-fanatiker. Frokost er dagens viktigste måltid. Får i gang kroppen etter natta, og er utrolig viktig for vektstabilisering. Da jeg en gang i tiden gikk på Grete Roede kurs var jeg sjokkert over hvor mange av de som var på kurset som enten ikke spiste frokost i det hele tatt, eller ventet i flere timer før de gjorde det. Og moralen der var klar: spis frokost så raskt som mulig etter at du har våknet. Det er mange undersøkelser som viser at blant voksne er frokost-spisere jevnt over slankere enn de som ikke spiser frokost.
Mine barn har stort sett alltid spist frokost hjemme før barnehage og SFO, nettopp fordi jeg syns det er så viktig å få dette måltidet. Og ikke minst at det skjer kort tid etter at man har våknet.
Er det ikke egentlig litt uheldig å lære barna å vente med frokosten? Blir ikke dette en uvane som de vil slite med seinere i livet?
I barnehagen hos oss spiser de så fort de kommer og jeg vekker dem ca. en halv time før vi er i barnehagen så jeg synes det er greit.
Mulig man burde spist straks man står opp. Men ærlig talt hvem gjør det? Jeg klarer ikke få i meg mat så fort.
Poden (tre år) står tidlig opp på barnehagedager, som regel rundt kl. 6. Da får han et knekkebrød, en frukt eller en yoghurt. Kl. 8 spiser han frokost nr to i barnehagen. Da er det brødskiver fra matpakka.
For ham hadde det vært alt for lenge å vente to timer med å spise frokost. Han er som regel litt sulten med det samme han står opp og trenger litt mat for å få kroppen i gang.
Selv venter jeg som regel med å spise frokost til jeg har kommet meg på jobb og fått i meg dagens første kaffekopp, sånn ca 8.30 ...
I barnehagen vår har de første måltid kl. 10. Liv våkner som regel rundt 7, kanskje 7.30 hvis vi er heldige, og det ville aldri falle meg inn å ikke servere frokost til henne før vi drar i barnehagen mellom 8 og 8.30. Jeg synes det ellers ville blitt altfor lenge å vente. (Sjøl må jeg alltid ha noe mat i kroppen før jeg forlater huset, så jeg bruker nok meg sjøl som modell her.)
Barna spiser så snart de har kledd på seg, mens jeg venter til jeg kommer på jobb. Blir fysisk dårlig om jeg spiser så tidlig. Drikker en svær kopp med kaffe på banen ned til byen, og er akkurat passe sulten når jeg sleper meg inn døra på kontoret. :knegg: Orker ikke det maset jeg...
Jeg gjør det. Jeg er veldig frokostmenneske, og det er Poden også. Da han var 2-3 år, hendte det ofte at vi ble vekket av at han stod i sengen sin - ikke mer enn halvvåken selv enda - og brølte MAAT! :knegg:
Men en halvtime til en time mellom våkning og frokost tror jeg jo ingen har vondt av.
Hvis jeg prøver å få i unga mat med en gang de er våkne her, så sitter de og pirker i maten og er gretne. Venter jeg til en av dem sier at de er sultne spiser de et skikkelig måltid. Så vi venter litt ja, alt fra en halvtime til en time etter at vi har stått opp.
Jeg er en av dem som sjeldent spiser frokost. Hvorfor? Fordi jeg ikke orker tanken på mat rett etter jeg har våknet.
Jentungen har arvet mine gener der, helt fra hun var nyfødt. Ville ikke ha mat før etter et par timer hun hadde stått opp.
Nå som hun er litt eldre så holder vi på å snu trenden, og har startet innføring av frokost før bhg. Vi er oppe i en halv brødskive. Men det har tatt tid.
Jeg gjør det på hverdagene. Blir dårlig hvis ikke jeg gjør det.
Ungene mine spiser hjemme. To av de er avhengig av det for de er veldig sultne på morran. For meg er det ikke noe stress å stå opp 10 min tidligere sånn at de kan få i seg litt mat.
Jeg spiser frokost når jeg er ferdig påkledd etter at jeg er ferdig på badet. Barnet spiser som regel både frokost hjemme (han styrer selv om han bare spiser en banan, en yoghurt eller en skive - noen ganger vil han ikke ha noe) i tillegg til matpakkefrokost i barnehagen. Frokosten i barnehagen spises med en gang han ankommer ca. kl. 0730. Han står som regel opp kl. 0550. De få morgenene han har sovet til 0650 så har han ikke spist frokost hjemme.
Vi spiser alltid fellesfrokost med havregrøt, vanligvis mellom 15 og 45 minutter etter at vi har stått opp. Da spiser vi voksne og vanligvis to av tre barn. Tredjemann er B-menneske og sjelden frokostsulten. Hvis han våkner helt av seg selv kommer han også og får mat, men vekker vi ham kan vi bare glemme å få i ham noen ting. Da spiser han når han kommer i barnehagen.
Det har jo akkurat vært en tråd om frokostens viktighet? Denne tråden baserte seg på denne artikkelen, som du da sikkert ikke kjenner deg igjen i. :knegg:
Jeg kan jo gjenta meg selv. Jeg tvinger ingen, hverken store eller små, til å spise når de ikke orker. Og hverken jeg eller storesøster spiser om morningen. Vi lytter til kroppen og det fungerer bra for oss.
Champion spiser frokost, og vil ha det rett etter han våkner. Så han får litt før vi går i barnehagen, pluss full barnehagefrokost en halv time senere.
Helt enig. Nå var det jo nettopp en artikkel ute om at frokosten var "oppskrytt" også. Jeg tror dette er veldig individuelt. Jeg er et frokostmenneske og må ha mat innen et kvarter etter at jeg har stått opp. Vesla og min mann derimot, kan vente i en hel time om de har tid, de orker ikke mat så tidlig. Vesla spiser mye mer og koser seg mer med maten om hun får vente i ca. en halvtime med den, ellers blir det bare pirking og sutring.
Jeg har prøvd, nettopp fordi jeg har ment at selv om jeg ikke er noen morgensspiser, trenger jeg ikke overføre mine dårlige vaner på gutten.
Hva skjer?
Han spiser kanskje en halv skive eller ingenting.
Venter vi en time etter vi har stått opp, derimot, går det ned på høykant både det ene og det andre.
Akkurat sånn er det her også. Ergo tror jeg det vil skape dårligere vaner senere i livet om man PRESSER i ungene mat eller at de forblir småspiste, enn at man venter litt så de spiser av hjertets lyst. Folk er forskjellige.
Olympia: takket være lang vinterferie har jeg ikke fått med meg at det nylig har vært en tråd om det samme.
Når jeg snakker om å spise frokost kort tid etter man har stått opp så tenker jeg som Nenne - 15 -45 minutter etter at man har stått opp. Man går selvsagt på badet, dusjer, kler på seg, osv - men så er det altså mat før man forlater huset.
Nå er det ifølge den artikkelen altså en professer som hevder motsatt av det som alle andre professorer har hevdet i årevis. Det jeg tenker på er det å fore kroppen med mat jevnlig.
Det gjelder alle måltider. Man trenger ikke spise så mye, men man må spise jevnlig. Ikke for lenge mellom måltidene.
Og det jeg tenker på, og dette er helt subjektivt basert på det vitenskapelige grunnlaget "folk jeg kjenner" - så er opplevelsen at de som dropper frokost tar det igjen (til gangs) på kvelden. F.eks et barn jeg vet om, som dropper frokost, spiser minimalt på skolen, for så å hive seg over middagen og nærmest kjede-spise kveldsmat. Jeg tror ikke det er sunt i det hele tatt å skjev-fordele matinntaket så mye. For barn er det viktig å ha energi til skole / barnehage, til både konsentrasjon og fysisk aktivitet. Videre er det min opplevelse at de som har et slikt spisemønster oftest er overvektige - dette gjelder både barn og voksne.
Jeg er veldig opptatt av å lære barna gode måltidsvaner. Dvs faste måltider, regelmessige måltider, osv. Og spesielt for barn tenker jeg mye på når de når "gå hjem selv etter skolen-alderen". Når de da ikke har spist frokost, og kanskje musespist en brødskive på skolen, så er sjansen stor for at hjemveien går via en matbutikk hvor lommepengene går til cola og skolebrød.
Det der med sultfølelse er jo også mye en vane. Er man vant til lunsj klokka 11 så blir man sulten da. Når man så bytter jobb og de spiser lunsj 11:30 så tror man at man skal dø. :D Er man vant med frokost hver morgen så blir man sulten da. Men er man vant med å bøtte innpå en svær kaffe og vente 2 timer med frokosten, så er det jo det man forventer og kroppen ber om. Med det mener jeg at det er fullt mulig, spesielt med barn, å venne dem til faste måltider, inklusive frokost.
De dagene vi har dårlig tid spises det ikke frokost hjemme, og da er det så kort tid fra de våkner og til vi er i bhg, at det ikke er noe problem. Da leveres de med en gang bhg åpner kl 07 (Når jeg har tidligvakt i praksis)Da sender jeg med litt frukt som de kan få når de kommer inn i bhg.
De dagene vi har litt bedre tid, men allikevel må levere til 08.30 når det er frokost i bhg, så spiser de alltid et eller annet med en gang de står opp (06.00 - 07.00) Enten en banan eller annen frukt, eller en yoghurt, bare for å ha litt i magen til det blir frokost. Når jeg ikke er i praksis, begynner jeg stort sett alltid på skolen 09.15, så av og til spiser vi alle hjemme, eller så leveres de til frokosten i bhg. De våkner så tidlig, så litt må de alltid spise før vi kommer oss avgårde.
Man skal jo ikke PRESSE i betydningen stappe maten ned i halsen på dem. Men hvis man ikke en gang serverer mat får ikke ungen sjanse til å spise.
Forøvrig tror jeg ikke nødvendigvis det er særlig lurt å vente "så de spiser av hjertets lyst". Tvert i mot. Venter du bare lenge nok så er sjansen stor for at barnet (eller den voksne) overspiser. DET er slett ingen god vane å lære ungene!
Nå misforstår vi hverandre, hehe. Det er verken snakk om å PRESSE i ungene mat (formulerte meg litt feil der) eller å vente i 3 timer før man spiser. Men å godta at ikke alle har like stor matlyst om morgenen og at noen foretrekker å vente i kanskje en halvtime før de spiser. Noen så mye som en time.
Enig i mye av det du skriver, men det med at sultfølelse er en vanesak må jeg si noe om... Jeg har 2 ganger (skikkelig helhjerta) forsøkt å kutte ned på antall måltider etter kl 18.00 og frem til leging/midnatt.. Teroriene er det jo mange av, men jeg fikk det for meg at det skulle hjelpe på vekta (å gå ned..). Men jeg trodde jeg skulle dø av sult! Jeg forsøkte i periode på over 2 måneder begge gangene, og startet med klokka 20.00 som et utgangspunkt, for så og skyve det til kl 18.00. Jeg sov dårligere, kunne våkne av at jeg var kvalm, svett og skjelven av sult.. Jeg har ikke diabetes, og er i kategorien spiser døgnet rundt :innsett og slått meg til ro med det:
Jeg tror heller ikke man kan vende seg å bli sulten om morningen. I så fall har kroppen min motarbeidet dette i 28 år. Jeg har aldri spist frokost til tross for iherdige formaninger i barndommen, noe som har vært fryktelig plagsom. Foreldrene mine har gjort ALT for at jeg skulle spise frokost på morningen. De har latt meg spise brødskiver uten skorpe til langt i tenårene, de har smurt frokost til meg til jeg gikk på videregående, de har kjøpt inn pålegg jeg elsker osv. Til ingen nytte. Det var hunden som fikk frokosten, fra jeg var to år til jeg flyttet hjemmefra. Jeg finnes ikke sulten før klokken elleve, og tar det heller ikke igjen nevnverdig på kvelden. Jeg tar det dog igjen til lunsj, og kan ikke se noe negativt i det.
Nettopp av den grunn spør jeg mine barn om de vil ha mat om morgenen. Sier de ja så får de, sier de nei så slipper de.
Jeg har ingen tro til å innta hverken fast eller flytende føde når man ikke føler for det. For meg blir det nærmest et overgrep mot kroppen.
Jeg synes frokosten er viktig, men det betyr ikke nødvendigvis at den må spises med en gang vi står opp. Jeg er B-menneske og trenger litt tid på å våkne, så for meg er det faktisk ideelt å spise frokost etter ca 1 time. Det betyr at jeg tar med meg frokost og spiser på jobb når jeg kommer dit.
Ungene er litt på samme måte og brukte å spise i barnehagen. Nå som de går på skolen foretrekker både de og jeg at de spiser før vi drar. Det fungerer greit, men de spiser ikke så veldig mye.
Nå mente jeg mest i betydningen av å få sultfølelse, ikke å fjerne den. ;)
Veldig mange, både barn og voksne, spiser alt for sjelden, og føler ikke sult. De kan godt gå 6-8 timer uten mat. Jeg mener at det ikke er sunt, og mener at man skal spise regelmessig, helst 5 måltider om dag. Mangler man sultfølelse bør man spise etter klokka, få i seg litt, og etter hvert vil mange oppleve at de begynner å føle sult og ha lyst på mat rundt de faste klokkeslettene.
Å tvinge i barn brødskive på morgenen kan ødelegge kostholdet i årevis når barnet blir større egenerfaring Da snakker jeg om sånne barn som jeg var, som blir fysisk dårlig av å tygge frokosten sin før kroppen er helt våken.
Jeg fungerer overhodet ikke før jeg har fått i meg mat. Det er det aller første jeg gjør om morgenen. Jeg trener også på morgenen flere dager i uka og er nødt til å ha litt tid til å få maten godt ned i systemet først. Barna mine er litt forskjellige der, gutta kan godt vente litt, mens lillemor er som meg.
Om barna skal spise i barnehagen er det fordi jeg skal svært tidlig på jobb, og det er uansett kort tid fra de står opp til de spiser, under 1 time. Det hender også de spiser der om de har sovet lenge og kommer litt sent, men heller ikke da går det lang tid fra de står opp til de får i seg mat. Eldstemann lager seg mat selv når han står opp som førstemann i huset i 6 tiden, et utpreget A-menneske ;)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
