I begrepet raus legger jeg at man har evnen til å gi av seg selv, og være noe for andre på mange plan. At man har litt vilje til overbærenhet overfor sine medmennesker når det trengs, og ikke må stå på sitt i enhver situasjon. Det trenger ikke bety at man deler ut penger og spanderer på alle på kafe, men en raus person gir gjerne noe til en venn uten å vente å få noe igjen.
Jeg er ikke raus i betydningen hemningsløst spandabel - det er vanskelig å være det med fire barn/tenåringer, om man ikke er søkkrik. Men jeg vil gjerne at de skal få følelsen av at jeg unner dem ting, og at de er høyt oppe på prioriteringslista. Og jeg er raus på den måten at vi stort sett alltid har åpent hus for vennene deres, til overnatting og mat.
Når det gjelder mine egne venner så prøver jeg også å vise at jeg setter pris på dem, og jeg tror jeg har blitt rausere sånn menneskelig med årene, dvs fått større evne til å skjønne at folk er forskjellige og at det fins mange grunner til at man er som man er.
Jeg er ikke raus hvis jeg føler meg utnyttet. Da blir jeg kjip, og står for det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.