Ja, den kommentaren, og lignende, kjenner vel de fleste? Når jeg sier at jeg bare skal pusse tennene først, svarer mannen: "Da går jeg ikke ned til bilen, før du er klar!" Hmm..hvorfor ikke, jeg skal jo bare pusse tennene mine?" "Det er jo fort gjort.......!"
..........eller kanskje ikke ;)
På veien til badet ser jeg plutselig noe brunt og beige som ligger blant all legoen. "Å, der er jo hårstrikkene mine!" "Så det var han som hadde tatt dem" Min lille sønn syntes strikkene var praktiske til å "binde sammen" en legobil til en legotilhenger som hadde mistet festet sitt! Praktisk :ja:
Jeg får røsket til meg strikkene mine, mens jeg vandrer videre (badet ligger i den andre enden av huset). "Nei, men hva er det da?" Alle strømpebuksene til minsten ligger strødd utover gulvet på gangen! Jeg roper ut om noen vet hva som hadde skjedd. Ja, minsten ville ha den rosa strømpebuksen, men kunne ikke finne den. Ok, jeg får "feiet" opp strømpebuksene, før de havner rundt hele huset.
Så ringer mobilen min, og den ligger på gangbordet noen meter bak meg. Jeg løper selvsagt tilbake, nysgjerrig som jeg er, og tar den ;) Etter at samtalen er ferdig, har jeg i grunnen glemt hvor jeg var på vei. Men, jeg står jo med noen strømpebukser i hendene, så jeg fortsetter innover gangen for å legge disse i skapet til minsten.
Oj, der ser jeg almanakken min, som jeg faktisk har savnet et par dager. Hvordan den har havnet der, vet jeg ikke, men jeg skriver ned noe på "huskelisten" min i boken.
Så vipps: "Å, ja.....vi skulle jo kjøre til møbelbutikken vi, for å se på en kommode! Men, jeg må bare pusse tennene mine først, så er jeg klar!" :hehehe:
Joda, jeg begynner jo å skjønne litt hva han mener med at det er ikke "bare å pusse tennene først", når det gjelder meg :sparke:
Her er det litt omvendt faktisk. Jeg bruker å sitte klar i bilen med ungene og vente må mannen. Mannen tror alltid at han har litt bedre tid en han faktisk har og jeg beregner god tid fordi det alltid er et eller annet som skjer (slik som du skriver).