Gikk å kikket litt på kjøpesenteret i ettermiddag. På den ene klesbutikken gikk en pappa med en jente på ca 6-7 år. Han trenger hjelp til å finne penklær til jentungen. Så sier han til jentungen og ekseditrisa " Bare finn noe dere. Jeg har ikke smak,jeg." Også tusla han etter dem. Han så så naken og resignert ut.
Fikk helt vondt inni meg, han var så totalt blottet for selvtillit at han ikke engang sa om han likte det de hadde plukket ut.
Lurer på hvor mange gang et menneske har kritisert ham for klessmaken.
Det hadde vært moro ev. skremmende å høre hva folk hadde tenkt når de hører meg si noe på kjøpesenteret. Ikke minst om hadde overhørt en samtale med tenåringen min der jeg (spøkekullt, vel og merke) kaller han "you nauseating adolescent". :knegg:
Selvfølgelig overtolker jeg. Aner jo ingenting om situsjonen var slik. Men akkurat der og da var det så stakkarslig.Så gjorde det meg litt trist. Farget av PMS og lite søvn (vært på nattevakt).
Ikke fullstendig,tåredryppende deprimert. Men et lite stikk av tristhet.
Altså, jeg lurer på hvor mange menn som har kommet til meg og sagt "jeg aner ikke hva jeg skal ha, men jeg skal ha klær for så mange penger. Finn noe."
De har ikke virket spesielt triste på meg. :knegg:
Nei de fleste virker ikke så triste for meg heller. Men akkurat idag,akkurat denne situasjonen,var stakkarslig.
Det var selvfølgelig min egen sinnstemning med på å farge.
Har dere aldri opplevd en at hverdagslig situsjon plutselig fremstår annerledes og fremkaller følelser dere vanligvis ikke får i disse situasjonene?
Vel, iallefall.. det skjedde med meg idag.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.