Mams sa for 16år siden:

Det var det legene burde gjordt i dette tilfellet hvor faren kom inn med sin datter på 18 måneder.
www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=511784

Tinka sa for 16år siden:

Det er trist når slikt skjer.

Fibi sa for 16år siden:

Det er dessverre ikke første gang jeg hører/leser slike historier. :(

Ariel sa for 16år siden:

Nettopp pga sånne ting er det viktig å stå på krava, og forlange å bli hørt!! :(
Noe jeg selv har gjort... Da vi endelig kom på sykehuset, ble vi spurt hvorfor vi ikke hadde kommet tidligere. :snill:

Propella sa for 16år siden:

Tragisk.

Fluke sa for 16år siden:

I denne saken ser det ut som om det var mer enn foreldrenes magefølelse som sa at ungen burde bli lagt inn.

carmenzita sa for 16år siden:

Tragisk at sånt skjer,og synd å tenke på at det har skjedd før og sannsyneligvis kommer til å skje i gjen....:(

Harriet Vane sa for 16år siden:

Jeg tenkte på dette i dag tidlig, og må dessverre si at dette tror jeg er en klasse-ting. Dette ville ikke skjedd hvem som helst. feks tror jeg aldri det ville skjedd oss. Mannen jobber i helsevesenet, vi har flere leger i bekjentskapskretsen og nabolaget, vi ville ha hatt faglig tyngde bak en insistering, nøkkelkort til akuttmottak på et av landets største sykehus og i det hele tatt.

Dette er dessverre slik det er for mange at deres hudfarge og sosiale status gjør at de ikke får den behandlingen eller blir tatt på alvor slik de burde i møte med hjelpeapparatet. Det er langt fra like muligheter i dette landet og selv om mange vil hevde at det er likt for alle, er dette langt fra sant.

bina sa for 16år siden:

Jeg syns ikke dette handler om foreldrenes magefølelse i det hele tatt. Derimot mener jeg at legen som hadde jenta inne burde ha skjønt at hun var svært dårlig, og at hun alderen tatt i betraktning hadde behov for behandling.

I mange tilfeller er foreldre slett ikke de beste til å avgjøre hvor sykt barnet er. Det er ganske mange foreldre med "magefølelse" som har kranglet seg til time på legevakta for ting som godt kunne ha ventet, eller som gikk over av seg selv.

Det er legens kompetanse som skal være avgjørende.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Bina har rett i mye av det hun skriver.

Mams sa for 16år siden:

Grunnen til at jeg bare skrev om magefølelse, er at jeg har inntrykk av hadde jeg skrevet mere detaljert hadde det blitt hylt opp om sarte sjeler som ikke orket å lese det.
At det var legen som gjorde en brøler er det ikke tvil om synes jeg.

Tror dessverre Mim har rett i endel av det hun skriver, men bor man på "landet" slik jeg gjør så kommer man borti MYE rart av leger på legevakta.
Det er endel leger der som man lurer på hva gjør der.
Vi har fått beskjed om å gi ungen munn-til-munn metoden om han ble værre, har hatt leger som vi ikke skjønner hva sier, lege som sier at ok, ungen er ikke forgiftet, men at han nesten ikke kan gå ser vi an. I flere av tilfellene har vi måttet gå til lege igjen dagen etter og har da havnet på sykehuset.

Men vi har selvsagt også møtt på veldig flinke leger på legevakta, men må si at de er i klart mindretall.

Fruktflua sa for 16år siden:

Utrolig trist.

Det er nok ikke utelukkende en klasseting. Selv kan jeg vel definere meg som stereotypisk middelklasse - ikke rik, men absolutt ikke fattig heller.

Jeg er av typen som virkelig står på krava, og jeg forlanger å bli hørt - spesielt i forbindelse med ungene mine. Jeg har vært på legevakten med ungene mange ganger, og halvparten av gangene har jeg opplevd å ikke bli tatt på alvor. Det tolererer jeg ikke og sier fra så det virkelig merkes. Jeg har til gode å dra fra legevakten uten å få det som jeg vil.
Det samme gjelder mht. andre henliggender. Jeg forlanger medmenneskelig respekt, og jeg forlanger den hjelpen jeg vet jeg har krav på.

Jeg vil nok heller tro at dette dreier seg om hva slags personlighet man har, og hvor lett man gir seg.

Tjorven sa for 16år siden:

Jeg vet ikke om det er i ly av denne hendelsen eller det Mim skriver som gjør at vi ble SÆRDELES godt ivaretatt på legevakta i Oslo i helgen da jeg kom inn med Knerten (5 mnd) med omgangssyken.

Jeg fikk beskjed om at jeg hadde gjort det eneste riktige med å ta han med dit og fikk masse gode tips om hvordan jeg skulle få i ham væske han kunne holde på. Rådene deres var uvurderlige, for om han ikke var særlig dehydrert da vi var der så ville han kanskje blitt det om jeg hadde fortsatt å mate slik jeg hadde gjort.

Tusta sa for 16år siden:

Det er trist. :(

Men jeg tror også det har noe med å gjøre hvilke leger man treffer på legevakta. Har opplevd å bli sendt hjem den ene dagen med beskjed om at det ikke var noe, mens den neste dagen ble vi lagt inn, fordi legen var bekymret.

Hannah sa for 16år siden:

Dette er en tragisk sak, desverre :(

Det har skjedd lignende ting her i bygda også desverre. Et tilfelle er foreldrene som tok gutten med på legevakten for han var så syk. Legevaktlegen mente at han bare var forkjølet, og sendte de hjem igjen. Senere på natta er gutten skikkelig dårlig, men legevaktlegen nekter å se på barnet da han bare er forkjølet. Foreldrene ringer etterhvert ambulanse, men da var det forsent, og gutten døde av hjernehinnebetennelse :(

Har selv opplevd at legen ville sende oss hjem, fordi gutten min bare hadde omgangssyken. Legen kunne ikke gjøre noe før han evt ble dehydrert :rolleyes:. Jeg insisterer på at han tar en crp av gutten som viser 150. DA først titter legen i halsen, i ørene og lytter på han :rolleyes:. Da han såg han i halsen, og hadde crp resultatet ville han legge han inn på sykehuset. Snakk om helomvending.

Har også opplevd det motsatte. At legen hauser opp noe uten grunn. Han ville legge inn lillemor pga hjernerystelse. Øynene responderte helt fint, og jenta tutlet rundt på kontoret hans og skravlet og var seg selv. Vakthavende nevrokirurg sa også at det ikke var nødvendig å reise inn når jenta var såpass fin. Legen ble sinna og la på røret, og vi ble likefullt sendt på sykehuset. Der snudde vi omtrent i døra.

Tallulah sa for 16år siden:

Klasse kan ikke beskrives kun utifra inntekt og samfunnslag, men også utifra de tingene du nevner her. Det å stå på krava, være velartikulert, forlange og vise respekt. Dette har, i all hovedsak, sammenheng med utdannelse, kultur og miljø. Og selvfølgelig finnes det unntak begge veier.

Senna sa for 16år siden:

Helt tragisk, men slett ikke "uventet".
Nå er det heldigvis ikke så ofte vi har behøv å kontakt legevakten lenger, men vi har hatt våre runder med minsten tidligere og da var standard svar (om du i det hele tatt kom gjennom på telefonen) Ta en paracet og se det an. De ville ikke ha oss opp en gang
I ren fortvilelse den ene gangen tok jeg kontakt med en legevenninne (normalt passer jeg godt på å ikke plage henne med medisinske råd sånn privat). Hun var tilfeldig på jobb og så hvem som var på vakt på barneavd. Jeg ringte direkte de og ble bedt om å komme opp med en gang (vi var i den tiden godt kjent der). Det viste seg å være kraftig lungebetennelse og vi fikk beskjed om at det var godt at vi kom.
Vi hadde vel tre liknende episoder i løpet av podens første leveår, hvor vi mer eller mindre har blitt avvist på legevakten, men blitt innlagt når vi først har kommer oss forbi. (RS virus, sterk mageinfeksjon med dehydr osv).
Så legevakten har jeg ikke mye til overs for.

Aminta sa for 16år siden:

:nemlig:

Det er tragisk at slikt skal skje.
Et vennepar av oss mistet sønnen sin på 6 mnd. fordi de ikke ble tatt på alvor av legene, det er så grusomt.

safran sa for 16år siden:

Så grusomt. Jeg husker da toern var tre år og fikk en kraftig omgangssyke. Etter mange dager uten verken vått eller tørt var hun helt fjern og dehydrert. Vi hadde søkt lege flere ganger, men de "kunne ikke gjøre noe før hun var helt dehydrert". Heldigvis er hun robust og det snudde til slutt. Men fy søren så redd jeg var!

gajamor sa for 16år siden:

Jeg er også, økonomisk sett, midt i middelklassen. Men jeg har over gjennomsnittlig utdannelse, og vet hvilke symptomer jeg skal fremheve (og hvilke ord og vendinger jeg skal bruke for å beskrive dem) hvis jeg ønsker at helsepersonellet skal ta meg på alvor. Derfor har jeg få negative opplevelser med helsevesenet. Men ikke alle klarer å gå fram på denne måten, og det er et alarmerende tegn på et helsesystem i krise når syke folk som er dårlige til å formulere seg får mindre hjelp enn kranglefanter.

Tallulah sa for 16år siden:

:nemlig: Desverre gjennomsyres omtrent all service av dette, og sikkert spesielt steder som legevakta med mye press og stress.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Som Glitter og Gajamor så riktig påpeker; vi vet hva som skal til, ikke sant? Vi har kulturelle koder som stemmer overens med de som jobber der sine kulturelle koder, vi vet hva som skal vektlegges, vi vet hva slags ordbruk vi skal bruke og hvis man i tillegg kan hoste opp stammespråk, slik min helseutdannete mann kan, da er det uproblematisk. (men et desto større sjokk når man faktisk ikke får hjelp, men da gjør man noe med det, man klager, man anmelder, man ringer pressen osv.)

Det er jo slik at man venner seg til typer behandling også, og som både esme og jeg har skrevet om i en annen tråd; vi har møtt menensker som har takket oss fordi vi har behandlet dem som om de tilhørte "vår" samfunnsklasse. Altså med respekt og forståelse, enkle ting som at de er biltt tatt i hånden eller møtte høflig og vennlig på telefon. For en fra lavere samfunnslag er stort sett alle møter emd det offentlige, fra legevakt til NAV, møter med nederlag og fornedrelse, steder de føler seg dumme, de kan kanskje ikke lese skikkelig, fylle ut skjemaer skikkelig, de kan kanskje ike språket skikkelig, de føler avmakt og fortvilelse og blir sinte osv.

Mams sa for 16år siden:

Jeg mener man har krav på den respekten uansett hvilken "klasse" man tilhører, og om man er over eller under den man prater med "klassemessig".
Det skulle faktisk ikke være nødvendig å måtte takke for at man har blitt behandlet som et medmenneske.

Behandle andre som du vil bli behandlet selv.

Når man får noen år på baken blir man trygere på seg selv, og tør å ta kampene på en helt annen måte en man gjorde som ung.
Den gangen vi fikk beskjed om å bruke munn-til-munn metoden på guttungen vår på 9 mnd, så var vi ikke så gamle og ganske ferske foreldre. Jeg var 23 og mannen min 25. Jeg hørte ikke hva legen sa, mannen min fortalte det når vi kom hjem, hadde jeg hørt det hadde jeg nektet å reise hjem.
Nå var det ikke akkurat veldig livsfarlig det gutten vår hadde, skikkelig Falsk krupp og astmaanfall (viste ikke om astmaen da).

Divine sa for 16år siden:

En venninne av meg besvimte på badet, ble funnet nesten livløs av mannen. Hun hadde store smerter og klarte nesten ikke puste. De klarte det kunststykke å få en lege til å komme hjem til dem, men denne legen bare føyset det bort med at hun "sikkert bare hadde et angstanfall". Da hun endelig klarte å snakke litt selv, skjønte hun at hun måtte slå på stortromma for i det hele tatt å få hjelp. Hun var derfor raskt ute med å påpeke, som sant var, at hun var tannlege. Da var legen plutselig villig til å lytte. Hun endte opp på sykehus hvor det ble konstatert blodpropp i lungen. Hun sa til meg i ettertid: "Hadde jeg jobbet på Rema, hadde jeg vært død i dag."

Skremmende.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Forskjeller reproduseres også. Feks er nesten alle som går på medsin (8 av 10) legebarn. De er oppvokst i en verden der folk er hvite, friske og rike. De vet lite eller ingenting om livets skyggeside, og møter den ofte med vemmelse og avsky når den slår dem i fleisen. Det er mye forakt i helsevesenet. Fra ambulansesjåfører til kirurger. Fedmeforakt, feks. Og hvem er det som oftest sliter med overvekt? Underklassen. Pga feil kosthold og manglende trening. I det hele tatt er det stor forskjell på hva folk lider av på øst- og vestkanten. Det er jo stor forskjell i livsstil og ikke uten grunn at folk blir ti år eldre på vestkanten. Det er også forskjell på hva folk jobber med, hva de tjener, hva de gjør på fritiden osv. Og når lidelser er sosialt betinget vil det reflekteres i forskingspenger, status blant legene som jobber på feltet og hvordan pasienten priorieteres og behandles.

Harriet Vane sa for 16år siden: