Vi så den i juni og dere har virkelig noe å se frem til. Jeg har sett denne i London og for mange år sden da den var oppført i Oslo.
Denne er like bra når en tenker på hvor lite teatret tross allt er.
Musikken er gripende og sangene/musikken utrolig bra. Hovedrolleinnehaveren som er nokså ukjent gør en stor opptreden.
Jeg har vært og sett forestillingen to ganger, og skal muligens en gang til :D
Den er så bra at man nesten kan gråte litt bare man tenker på den :gladtårer:
Det eneste som er dumt er at Trøndelag teater har en fantastisk ny sal, med alt for liten plass til mine lange bein :mumle:
Altså: musikalen er fabelaktig og forestillingen var BRA! men Teomannen er syk og har feber, så til sist innså vi at det ville være bedre for ham å få være hjemme.
Søsteren min stilte (velvillig) opp på kort varsel, heldigvis, så det ble en riktig hyggelig opplevelse likevel.
Og det var virkelig veldig bra! Jeg er helt ør fortsatt. Og Blobben har knapt sparket så mye og så lenge noen gang før. Undres om hun digget musikken eller prøvde å slippe unna fordi det var for høyt? :gruble:
Neida, hun digget det, tenker jeg. Lille var tre uker unna fødsel da jeg sang siste konsert med oratoriekoret mitt, og hun sparket og turnet som en gal. I ettertid har hun vist seg som over snittet musikalsk, så det er bare å signe opp Blobben på musikkskole og gi fiolin i dåpsgave!
Jeg haaater musikaler, eller M-ordet, som det bare heter her i huset. Men jeg har ikke sett Les Mis, og jeg har blitt fortalt at den "ikke er som andre musikaler" så jeg øyner et ørlite håp om at jeg vil like den. Så divine-mannen og jeg skal se den i London i jula. Jeg er kjempespent og håper så inderlig jeg liker den. Hva vil folk tro om meg ellers, liksom ...
Hmmm ... Jeg digger musicaler, og Les Misérables er en av mine favoritter, men hvordan det er riktig å si at den "ikke er som andre musicaler", det vet jeg ikke helt. Kanskje fordi musikken er langt over snittet god og fengende? Kanskje fordi den er basert på en god bok? :vetikke:
Men den ligner ikke på Sound of Music, hvis det er det du forbinder med musicaler, nei. :knegg:
Jeg er sikker på at blobben (blobben, jeg bare digger det ordet, og oppdaget plutselig at det ordet hadde sneket seg inn i mitt vokabular for denn lille huleboeren i magen min. :miljøpåvirket: ), digget musikken. Jeg var i flere dåpsgudstjenester når jeg gikk gravid med poden, og han turnet ikke rent lite når de spilte orgelmusikk og sang salmer. Siden har han satt som et lys hver gang vi er i kirken (ikke at det er noe særlig mer enn to-tre ganger i året da men..) eller han hører orgelmusikk. :)
Mannen min kan ikke utstå musicaler, men har velvilligst blitt med meg et par ganger på musical i London, blant annet nettopp Les Miserables. Han likte ikke den noe bedre, men var snill nok til å ikke la seg merke med det underveis. Men jeg tror ikke han blir med meg flere ganger, nei. ;)
Teo: så synd at Teomannen gikk glipp av det, men det var jo hyggelig at du fikk følge med deg likevel. :) Jeg er sikker på at Blobben likte det! :D
Jeg har sett Miss Saigon i London. Holdt på å kjede vettet av meg. Den eneste jeg har virkelig likt har vært "Mamma Mia", men det er vel fordi det ikke er musikal-musikk i den. ;)
Jeg har ellers sett Starlight Express, Saturday Night Fever, Return to the Forbidden Planet, Hello Dolly og et par litt mer obskure (I USA). Pluss at jeg i går fikk vite at årets firmakosekveld skal være at vi skal på "Chess" i november. Jeg jublet ikke akkurat. Men siden billetten er gratis, så bør jeg vel for skams skyld være med. :sukk:
Jeg synes bare at musikaler ofte har tynne handlinger pluss at jeg ikke kan fordra musikken. Mye sånn "hvor-mange-ord-kan-jeg-synge-fort-slik-at-teksten-passer-med-melodiiiien". :fordomsfull og vanskelig: