Og da er du inne på en annen ting jeg ikke forstår; to kilo. Spiller virkelig TO kilo en så stor rolle som det ser ut til å gjøre for noen av dere? To usle kilo er forskjellen på å ha det supert med kroppen sin og å føle seg feit? Jeg blir matt.
Jeg vet. Det gjelder meg, men jeg skjønner det ikke. Det er ikke kiloene på vekta, men følelsen jeg har. Og går jeg på vekta får jeg bekreftet mistanken.
Men nei, det er ikke så enkelt som at jeg enten har det supert eller føler meg feit. Generelt har jeg det aldri "supert", men føler meg mest vel når jeg er på en viss vekt. Jeg føler meg heller ikke feit, for det får da være en grense for hvor idiotisk man skal være, men kvapsete, slækk og ikke på min peak, lissom. Æh. Det er bare dumt.
To kilo spiller ikke den store rollen, men når de parrer seg med lynets hastighet og plutselig er ti er det en god innsikt å vite at man skal bry seg om de to.
Jeg ser jo den, jeg ser ikke noe galt i å være bevisst. Det er følelsen en del sier de to kiloene gir jeg reagerer på. At de går fra å føle seg vel til ræva på to kilo. Ikke det at noen kan se; hmm, nå har jeg lagt på meg litt, nå må jeg være litt mer bevisst.
Når jeg legger på meg legger de to kiloene seg utelukkende rundt magen. Å gå med stramme bukser blir jeg uvel av. Jeg kjenner det selv, men forventer ikke at andre skal se det.
Kanskje man skulle forkusere på HVORFOR folk har et dårlig gorhold til kroppen sin ...? :confused:
Enten det går den ene eller den andre veien.
De fleste av oss er så store eller små at de får plass i seg selv!
For øvrig er jeg akkurat som deg - omtrent like høy, og 67-68 kg er passe. Når vekta bikker 70, blir jeg gretten og misfornøyd. Nå har jeg fremdeles noen kilo igjen til 70 (etter siste svangerskap), og synes jeg ser smekker ut på alle bildene fra sydenturen der jeg vet at jeg gikk rundt og følte meg som en stappet pølse... Jeg blir ganske oppgitt over meg selv. :nemlig:
For meg er de to kiloene todelt. Det ene er at de legger seg på steder som viser ganske godt i de klærne jeg har. Rett over linningen på buksa, liksom.
Det andre er at jeg er veldig bevisst på at 2 ikke skal bli 10. Man starter jo et sted. Jeg tror at grunnen til at jeg har hatt relativt stabil vekt i alle år er at jeg alltid har passet på de 2 kiloene.
Det tror jeg også. Når man har gått ned mange kilo, tillater man seg litt slækk på et par kilo, men så kommer det et par utskeielser på rappen og så har de to blitt til 3-4. Da blir man deppa og trøstespiser litt og vekta viser +5. De buksene som passet perfekt , strammer nå og ettersom alle de fravokste klærne er gitt bort, må man kjøpe seg et par nye. De nye buksene var litt romslige så det merkes ikke om det kommer på et par kg til. Da er vi oppe i 8+, og derfra går det kun en vei. :knegg:
Jeg veier 15 kg for mye i forhold til idealvekt. Det har jeg mer eller mindre gjort siden forrige fødsel for litt over 5 år siden. Jeg har ikke klart å gå ned i vekt etter dette (+/- 3 kg). Jeg har pcos og bør satse på lavkarbo. Egentlig vet jeg alt jeg bør gjøre, det eneste jeg ikke klarer er å faktisk gjennomføre det.
Når jeg finner ut hvorfor jeg ikke klarer å gjennomføre en vektreduksjon, er jeg temmelig sikker på at de 15 kg forsvinner.
Jeg er ikke spesielt glad i kroppen min, med magen som hatområde. Der har jeg fått mye ekstra skinn etter sv.skap. Dersom overhenget er like ille etter vektnedgang, skal jeg søke om bukplastikk. Det skal være min bonus, har jeg bestemt.
Innimellom kan jeg føle meg "sexy", iallefall hvis jeg prøver å fortrenge magen min...
Jeg har vært 10-15 kg for tung i noen år nå, og har i grunnen gitt blaffen. Men så har jeg vært inne i en skikkelig trøstespiseperiode og har brått gått opp fem kg til på noen få måneder, så nå er jeg påmeldt Grete Roede nettkurs og håper at jeg klarer å bli motivert. Jeg har vært slank (og til tider mager) helt til jeg rundet 30, og jeg synes det pussig å se kroppen min i speilet for tiden. Men jeg passer på å ikke la det ta overhånd. Noe som muligens har betydd fortrengelse i det siste. :knegg: Men nå skal jeg i gang! overbevisermegselv
Jeg skulle hatt et alternativ som sier " Jeg har et par kilo for mye, men gidder ikke gjøre noe med det akkurat nå" ;)
Men forøvrig er jeg glad i kroppen min og bekymrer meg lite over de kiloene jeg har for mye.
Jeg tror jeg må ha tenkt "et par kilo for mye" da jeg laget "litt overvektig"-alternativene. :vetikke: Jeg har i hvert fall selv krysset av for "litt overvektig klarer ikke å gå ned i vekt" :dåne: og jeg har faktisk aldri vært "overvektig". Skjønner ikke hva jeg hadde for meg akkurat da.
Jeg skulle gjerne gått ned litt i vekt, ja. Har veiet meg på en slik maskin som viser fett, vann, muskler osv..Min "perfekt" vekt er 12 kg unna.....Driver på, men det går ikke så altfor for. Plutselig blir jeg skikkelig treningsfrik, men det varer vare 1 eller 2 uker...så har jeg en laaang pause;) Lærer aldri!
Sånn sett i forhold til at jeg er 18 uker på vei og veier det samme som jeg, på grensen til undervekt, veide før jeg ble gravid, så er jeg nok undervektig ja, og vil oppover.
Sånn normalt sett er jeg helt i grenseland mellom undervektig og helt passe, og veksler mellom å mene at det er helt ok, fordi det er dette som ER min normalvekt åpenbart, jeg havner der uansett hva jeg gjør, og å tenke at et par kilo mer sikkert ikke hadde skadet.
Jeg er undervektig og mistrives med det - vil opp i vekt
Jeg har aldri egentlig vært så opptatt av kroppen min, og hvordan jeg så ut. Men når man har passert 30 år med god margin og ser ut som en 15 åring, er det slett ikke ok.
Så forøyeblikket så liker jeg ikke kroppen min i det hele tatt.
Og tankene mine endret seg etter jeg la på meg 20 kg i svangerskapet og følte meg fantastisk!
Jeg er sikkert egentlig passe, men syns likevel jeg er for tykk
Jeg føler selv at jeg trenger å gå ned ca 5-7 kg, men synes ikke direkte at jeg er for tykk, men trenger å få bort litt valker og bilringer rundt magen og over bukselinningen :sparke:
Jeg er svært lite fornøyd med de ekstra kiloene jeg har. Jeg er lita og de vises godt. Jeg fikk noen kilo ekstra etter siste svangerskap som jeg ikke klarte å få av og noe av grunnen var nok alvorlige bekkenplager samt en ellers elendig helse. Har aldri før hatt noen kilo for mye snarere tvert om. Etterhvert begynte jeg å godta at jeg hadde noen få kilo for mye. Men sist vinter gikk jeg opp flere kilo på svært kort tid. Kostholdet var uforandret og jeg hadde ingen usunne vaner men var i så dårlig form at jeg var mye sengeliggende. Klarte i perioder ikke å gå. Fikk til slutt påvist lavt stoffskifte.
Etter at jeg ei tid har gått på Levaxin så merker jeg b.la at smertene i ledd og bekken er bedret og tungpusten er mye bedre. Jeg har nå håp om at jeg skal klare å gå ned noen kilo. Totalt håper jeg å gå ned 8-10 kg. Da skal jeg være meget fornøyd.