Polyanna sa for 16år siden:

Vent på poll!

Albertine sa for 16år siden:

Du er så innmari streng!

Polyanna sa for 16år siden:

:knegg:

Jeg mangler sikkert alternativer. Si fra. :)

Candy Darling sa for 16år siden:

Jeg er egentlig passe, men vil liksom ned bare 2-3 kg til. :rolleyes:

malena sa for 16år siden:

Har ikke stemt.

Jeg har noen få kilo mer enn jeg burde (tre, kanskje) og er på vei ned.

Albertine sa for 16år siden:

Jeg er forsåvidt på vei ned, men for min del er den mentale prosessen viktigst. Jeg er i ferd med å bli friskere, og da betyr ikke antall kilo så mye. Hilsen Albertine, spiseforstyrra og sykelig overvektig.

Kaprifol sa for 16år siden:

Jeg er sikkert egentlig passe, men syns likevel jeg er for tykk

Dette stemte jeg ut i fra at jeg ikke klarer å forsone meg helt med kroppen min, ikke riktig ennå. Det jeg ikke klarer å forsåne meg med er den litt utrente kroppen og det lille overskuddet på hoftene/magen som sannsynligvis stammer fra graviditeten. Jeg er ganske fornøyd, og på gode dager har jeg det dermed strålende. Men på slemme dager med stramme bukser synes jeg magen tyter fram, og jeg har det ikke helt bra.

Et liv med luksusproblemer med andre ord, jeg er faktisk heldig.

Azi sa for 16år siden:

Ingen god forhold sånn egentlig.

Bluen sa for 16år siden:

Jeg synes jeg har omtrent den vekta jeg bør ha i forhold til min høyde - helt til jeg beveger meg inn i vektdiskusjoner på NM. (Les: "Jeg veier 48 kilo og det er altfor mye." :gal: Da hender det at jeg føler meg overvektig, dum og lettpåvirkelig som jeg er.)

Maverick sa for 16år siden:

Litt vanskelig den der. Noen ganger er jeg undervektig og trives med det, andre ganger er jeg undervektig og synes det er kjipt og vil opp i vekt, og noen ganger er jeg undervektig og synes fortsatt jeg er tjukk. Jeg svarte ut i fra denne dagens tankegang. :nemlig:

Ema sa for 16år siden:

Har dårlig forhold til både kropp og vekt, skulle ha gått ned minst 10 kg!:(

Toffskij sa for 16år siden:

Jeg veier noen kilo mer enn jeg burde, men er happy og laidback som bare det. Det er jeg veldig fornøyd med, for det har ikke alltid vært helt sånn.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Jeg kunne sikkert veid 3 kilo mindre, men jeg er happy som jeg er. Føler det egentlig er på grensa til akkurat passe. Fikk ikke bestemt meg for hvilke av de to jeg skulle velge.

mosol sa for 16år siden:

Utfra kveldens humør måtte jeg svare dustepoll! Er gravid og ikke helt venn med kroppen for tiden. Jeg har ikke problemer med at magen blir stor og at vekten går opp, for det er jo sånn det skal være, men jeg føler meg så utrolig skjør og utrent! Bekkentrøbling får da brorparten av skylden.

Men hvis jeg hadde svart på pollen med tanke på hvordan jeg var før jeg ble gravid hadde jeg nok måttet svare "Jeg er noen få kilo mer enn jeg burde, men er happy som jeg er." Ikke nødvendigvis fordi jeg var så happy med det, men jeg vet at hvis jeg virkelig ville, så kunne jeg sett litt bedre ut. Jeg har klart det før. Kjenner at jeg gleder meg veldig til å ta kontroll over kroppen min igjen etter fødselen, og krysser fingrene for at jeg ikke må dra med meg noen vanskeligheter. Jeg lengter etter å føle meg sprek og trent igjen!

Marge sa for 16år siden:

Du mangler alternativet: Jeg er slank og vil gjerne opp i vekt. Eller er alle som er tynne/slanke undervektige?

Fersken sa for 16år siden:

Jeg stemte ganske overvektig men happy som jeg er, selv om det ikke er helt sant.

Jeg er ca. 12 kg lettere nå enn jeg var før jeg ble gravid, men har fortsatt 15 kg igjen til jeg kan kalle meg normalvektig. Jeg fullammer og har ikke tenkt å gjøre noe for å bli enda lettere før jeg er ferdig med ammingen. At jeg gikk ned så mye under/etter graviditeten var overraskende og jeg er veldig fornøyd med det og det er en inspirasjon til å gjøre en innsats til å få strammet opp kroppen etterhvert.

Men alt i alt, i dagens situasjon er jeg happy slik jeg er.

ullmor sa for 16år siden:

Hvorfor så mye fokus på vekt? Synd om forholdet til kroppen styres av antall kilo.

Propella sa for 16år siden:

Jeg har mange kilo for mye og hater det. Jeg har godt ned mye men har fortsatt mye igjen.

Sitron sa for 16år siden:

Jeg må ærlig talt si at jeg spyr litt av disse "jeg er passe men syns jeg er feit" folka.

Forøvrig er det ingen passende alternativer for meg.

Miromurr sa for 16år siden:

Jeg veier akkurat passe og er helt fornøyd

En sannhet med modifikasjoner, men det alternativet som passet best, om jeg ikke skulle stemme Dustepoll. Jeg veier akkurat passe, og er fornøyd med det, selv om jeg for tiden må jobbe litt med å holde vekta oppe, ammingen suger fortsatt kalorier av meg. Jeg er misfornøyd med at den litt lavere vekta har ført til at buksene ikke sitter så pent på meg, og jeg har ikke penger for tiden til å kjøpe meg nye. :snurt:
Og så skulle jeg gjerne hatt bedre kondis, men det har jo egentlig ingenting med vekta mi å gjøre.

Beckett sa for 16år siden:

Jeg er sikkert egentlig passe, men syns likevel jeg er for tykk.

Jeg blir ikke helt fortrolig med de siste 4 kg som er igjen før matchvekt, selv om jeg får mange tilbakemeldinger på at jeg er slank og fin.

Fibi sa for 16år siden:

Jeg er ganske overvektig, men har ikke klart å gå ned i vekt til nå. Men når barselperioden er over, og kroppen er klar for det, så skal den slankes. :nemlig:

Alfa sa for 16år siden:

Fordi?

Sitron sa for 16år siden:

Tja. Fordi.

Fordi jeg syns det er tåpelig, unødvendig, barnslig, teit, fjollete, jålete og de burde fokusere energien et helt annet sted enn å være så jævla sjølopptatt.

Snippa sa for 16år siden:

Hm. Vanskelig. Jeg savner alternativet "Happy som jeg er, men hadde sikkert blitt enda mer happy med 3 kg mindre" :knegg:

Polyanna sa for 16år siden:

Fordi de æ'kke lov. Er du passe så SKAL du være fornøyd, vet du.

Maverick sa for 16år siden:

Jeg spyr litt av folk som ikke klarer å se at andre kan ha issues som de selv mener er tåpelige. :snill:

Kirsebær sa for 16år siden:

Jeg veier veldig mye mer enn jeg burde, og innimellom er det litt kjipt. Men stort sett er jeg fornøyd.
Men det er jo helseskadelig å være så stor, så jeg bør gå ned. Men jeg får det altså ikke til. Jeg er ikke av dem som prøver så veldig heller da... :sparke:

Polyanna sa for 16år siden:

Jepp. Og alle som er overvektige burde ta seg sammen og slutte og ete så mye. Og de som er anorektiske bør ta seg sammen og begynne og ete.

Sitron sa for 16år siden:

Deg om det.

Sitron sa for 16år siden:

Enkelt sagt, men sant.

Alfa sa for 16år siden:

Det var då ei sympatisk haldning til noko som for mange utviklar seg til å bli ein kamp på liv og død. Dei fleste som veit noko om eit forkvakla sjølvbilde og spiseforstyrrelsar veit at det er andre ting som eigentleg er problemet enn talet på vekta.

AprilRyan sa for 16år siden:

Nå er jeg gravid, men vanligvis har jeg en BMI som regnes som undervektig. Ligger nesten på grensen til normalvektig. Har alltid hatt ganske stabil vekt og et normalt forhold til mat. Da jeg var yngre hadde jeg en del komplekser fordi jeg var tynn, men nå har jeg et avslappet forhold til kroppen min.

Snippa sa for 16år siden:

Er jo ikke sikkert de bruker så mye energi på det, da :) Det er jo bare en poll, og vi kvinner er vel ikke så veldig gode til å være fornøyde med sånn vi ser ut uten å si at vi ville endret på noe. Vi er vel i hvert fall ikke så flinke til å si at vi ser helt ok ut -man skal liksom være misfornøyd med noe -gjerne vekt.

Sitron sa for 16år siden:

Du vet like godt som meg at disse "knipe seg i sideflesket og stønne over tre kilo for mye" er IKKE de du snakker om der.

Alfa sa for 16år siden:

Det veit ein aldri. Anorektikarar som dør 38 kg tunge har som regel hatt normalvekt som utgangspunkt.

Kaprifol sa for 16år siden:

Det er et luksusproblem å ha to-tre kilo ekstra. Det burde heller være fokus på å ha en velfungerende, frisk kropp.

Hønni sa for 16år siden:

Ja, hvis man har et velfungerende indre. Det henger dessverre ikke sammen med omverdenens syn på om man "bare har tre kg for mye".

Jeg har siden jeg var 13 vært spiseforstyrret, og jeg har siden da sett en tykk person i speilet og på bilder. Nå klarer jeg derimot å ta på meg fornuftsbrillene og ser til min store forskrekkelse at jeg var slank og flott når jeg var tenåring. Det visste jeg faktisk ikke!

Alfa sa for 16år siden:

Eg er heilt einig med prinsippa til Hønni. Og i tillegg så ligg det jo i saka sin natur at fornuft og spiseforstyrrelsar ikkje heng saman. Å døyve psykisk smerte gjennom å svelte seg er sjølvskading, og til samanlikning: kven kallar det fjollete og jålete å kutte seg med kniv, barberblad og glasbitar?

Gulla sa for 16år siden:

Brutalt ærlig: Er undervektig og syns jeg er for tykk....:nemlig:

Pasta sa for 16år siden:

Etter mange runder med meg selv er jeg endelig begynt å bli glad i den kroppen jeg har. Selv om vekten viser mye, og jeg må opp i ganske store størrelser i klær, så er kroppen min funksjonell. Jeg klarer å utføre alt jeg ønsker og jeg ønsker ikke å mistrives i livet mitt fordi jeg ikke skulle kunne unne meg den maten jeg er glad i.
Det har tatt meg mange år å komme til denne erkjennelsen, men det føles godt å kunne si det. Jeg vet at livskvaliteten min ikke blir høyere om jeg kunne begynne å bruke str 38 i klær.

Sitron sa for 16år siden:

I Hønnis eksempel sier hun at hun ikke så at hun selv var fin. Som du ser av innlegget mitt først her oppe, så skrev jeg om de som vet de er passe, men klager over et par kilo for mye. Det er stor forskjell på det og det å ha en sykdom.

Maud sa for 16år siden:

Jeg er en av dem :)

Jeg vil gjerne bli mye tynnere. Jeg syns skikkelig tynne kropper er pent, og vet at ikke mange er enige med meg. Men jeg kommer nok aldri til å bli så tynn som jeg drømmer om, for jeg verdsetter helsa framfor utseende.

Miss Norway sa for 16år siden:

Have you met miss (Bridget) Jones? Well, there you go. Der er jeg. :knegg:
Litt opp, litt ned, og ved årets slutt så er man omtrent der man var forrige nyttårsaften også.

Men helt fornøyd er jeg ikke. Men definivt mer enn jeg var.

Interference sa for 16år siden:

Jeg er undervektig og vil gjerne gå opp noen kilo!

Det er utrolig kjipt å få spørsmål om man er anorektisk bare fordi man er tynn.
Jeg spiser og spiser, har gått på den ene fetekuren etter den andre, men det har ingen effekt på meg.
Må vel egentlig bare lære meg å leve med at jeg er for tynn, men gjett om jeg skulle ønske at jeg kunne gå i en butikk å kjøpe en bukse som satt fint på meg, og ikke så ut som en sekk jeg hadde tredd på meg.

Samtidig som det er litt tabu å "klage" over at man er for tynn, det har i alle fall jeg fått merke godt. Hvis jeg nevner noe om det til venner/familie osv så er det alltid, men Interference da, så egoistisk av deg, tenk på alle de som er overvektige, tenk hvor vondt det er for dem å høre at du synes du er for tynn. :roll:
Som om det ikke er like vondt å få høre hvor stygt tynn man er til stadighet liksom?

Nei, vekt er et meget ømtålig tema, som desverre er et utrolig stort problem for alt for mange mennesker! Tenk så lykkelige man hadde vært uten vektproblematikken. drømme

nolo sa for 16år siden:

Jeg stemte at jeg er litt overvektig men happy med det. Happy nok til å stort sett innse at jeg har en kropp som ikke hindrer meg i noe, jeg er frisk og lat, og skulle gjerne vært slank, men det er ikke noe jeg bruker mange tanker på.

leliane sa for 16år siden:

Poenget er vel at slik sykdom ikke er synlig. Mange som lider av bulimi er ikke undervektige, men temmelig passe, og mange søker/trenger stadige bekreftelser (uten at disse nødvendigvis gjør dem friskere).

Jeg er enig i at det er slitsomt med folk som fisker etter "ååååh, men du er jo så flott!" når de klager, men man vet aldri hva som ligger bak.

Jeg svarte (surprise!) at jeg er passe, men føler meg for tykk. Har dessverre en stygg tendens til å ønske meg ned fem kilo. Uansett. Og derfor jobber jeg mentalt med saken. :)

Ariel sa for 16år siden:

Endelig er jeg fornøyd som jeg er.Egentlig helt normal, og den halve kiloen ekstra på magen driter jeg litt i. :kry:

Det har kostet meg mange år, og mye selvransakelse å komme dit jeg er, men nå er jeg der! Jeg har hele livet slitt med et negativt selvbilde, men nå klarer jeg i det minste å være fornøyd med kroppen min. Og det er pokker ikke dårlig.

Sitron sa for 16år siden:

Jeg driter vel i sykdommen, det er ikke de jeg snakker om. :teskje:

Bluen sa for 16år siden:

Ja, det øverste. Det er øya man først blir blind på. :humre:

Polyanna sa for 16år siden:

Første alternativ. :)

Hittil er ca. 25% happy med det ene eller det andre.

Ariel sa for 16år siden:

formann i kortidsminneforeningen

leliane sa for 16år siden:

Men herregud da er vi jo enige! :dulte:

Lizzie sa for 16år siden:

Jeg er sikkert egentlig passe, men syns likevel jeg er for tykk

Eller, jeg syns vel ikke egentlig jeg er tykk, men ønsker å stramme opp her og der og syns jeg blir enda finere med et par kilo mindre.

Bluen sa for 16år siden:

Jeg synes for øvrig at det første alternativet var litt mer kategorisk formulert enn de andre, med "akkurat passe" og "helt fornøyd". Kanskje alternativet ville fått flere stemmer hvis det stod "omtrent passe" og "ganske fornøyd"? :vetikke:

MorStine sa for 16år siden:

:lykkelig: Jeg krysset faktisk av på den øverste!

:kry: av meg selv:)

Ina sa for 16år siden:

Normalvektig, men kunne sikkert tatt av de kiloene jeg har igjen etter svangerskap. Men er ikke noe jeg bruker energi verken å tenke på eller gjøre noe med. (Trener, men har ikke noe med vekt å gjøre).

Senna sa for 16år siden:

Har nok et par kilo for mye, men gjør i grunnen ikke så mye med det. Så da er jeg vel nokså happy med det da.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Jeg er normalvektig og ganske fornøyd, men har endel løshud jeg må stramme opp etter et stort vekttap. Er i grunnen veldig happy. :)

Candy Darling sa for 16år siden:

Jeg skjønner ikke helt, Sitron. Synes du det er forkastelig å bruke Passe, men vil litt ned-alternativet som sådann, eller synes du bare de som bitcher om det er domme?

Jeg vil gjerne ned et par kg, men jeg er ikke veldig opptatt av det, og jeg snakker sjelden om det, tror jeg. Men når jeg blir spurt i en poll, svarer jeg ærlig. Skulle jeg ikke det?

Cascaye sa for 16år siden:

Undervektig og fornøyd.
Jeg kunne hatt godt av noen kilo til, f.eks om jeg skulle bli langvarig syk, men jeg tror ikke jeg klarer å legge på meg.

Veronal sa for 16år siden:

Jeg tror jeg ville ha plassert meg i kategorien "jeg har noen få kilo mer enn jeg burde og ønsker meg ned i vekt". Litt overvektig blir vel ikke det samme som "noen få kilo"? Kanskje det stemmer etter graviditeten? :glis:

Divine sa for 16år siden:

Jeg er 40 kilo unna en normal BMI, og er ergo sykelig overvektig. Jeg sliter med overspising og har IKKE et greit forhold til kroppen min. Jeg tenker at om minus 20 kilo skal jeg slutte å være folkesky. Akkurat nå klarer jeg ikke å takle hvordan jeg ser ut.

Ginger2 sa for 16år siden:

Jeg har vært undervektig, men har lagt på meg og har tippet over på "normalvektig" så nå er jeg fornøyd. :glis:

Dragen sa for 16år siden:

For meg er vekt bare et tall. Jeg veier nesten åtti kilo (166 cm), men ser ikke ut som om jeg er et gram over søttito, som er fem kg over min idealvekt. BMI sier at jeg er overvektig, men sunn fornuft sier at jeg ikke er det.

Jeg syns jeg burde trene litt, men er lite bekymret for vekten. Det er imidlertid veldig festlig å fortelle at jeg veier åtti kilo, folk pleier å bli litt sjokkerte av det.

trøtt sa for 16år siden:

Det er det som ligger bak. :snill:

:nikker:

:fnis: ja så enkelt høres det ut.

Hvordan vet du det? Ser du hvordan folk kjemper inni seg?

Joda i en ideell verden er det helt riktig. Hva om man har et par tre kilo for mye og en kropp som ikke er frik eller velfungerende? Kommer det frem i en slik undersøkelse?

:nikker: Jepp jeg har også fått de fornuftsbrillene etterhvert og ser hvordan jeg virkelig så ut.

Jeg vet at jeg er passe, men jeg syns likevel jeg er for tykk. Det er noe som er ødelagt hos spiseforstyrrede mennesker og det er vanskelig å reparere det. Jeg har en fornuft som forteller meg at jeg er passe, men jeg har et speil som forteller meg at jeg ikke er det. Speilet viser at jeg kunne gått ned noen kg. Jeg har kommet ganske langt i mitt spiseforstyrrede hode når jeg klarer å la fornuften vinne, men tankene mine klarer jeg ikke helt å bli kvitt. Forskjellen er at jeg nå har sluttet å spy for jeg lar fornuften vinne, men jeg blir likevel ikke fornøyd. (det er faktisk 13 år siden jeg sluttet å spy regelmessig og enda klarer jeg ikke å se et korrekt bilde i speilet, det sier litt om hvor lenge det sitter i).

Det blir nok ikke bedre at jeg langtfra har en frisk og velfungerende kropp.

Poenget er at du vet ikke om de som har svart passe er spiseforstyrret eller ikke. Det er ikke noe alternativ i denne pollen som kan vise det.

Sitron sa for 16år siden:

Herrejesus, enkelte begriper ingenting.

Milfrid sa for 16år siden:

Mitt kroppsbilde er preget av at jeg i mange år har hatt noen kilo for mye kjenner jeg. Når jeg ser at jeg bruker størrelse 36-38 og S i klær og at BMI'en min er 22 så vet jeg jo at jeg ser helt fin ut, og at jeg egentlig ikke trenger å ta av et gram til. At det eneste jeg trenger er å trene og holde meg fast og fin. Og jeg hadde vett nok til å melde meg av slanketråden her på FP.

Men jeg kjenner likevel at jeg skulle ønske at jeg hadde badevekten viste en 3-4-5 kilo mindre. Da hadde jeg fremdeles veid ca 4-5 kilo mer enn da jeg var 19 og slank. Men så er det noe meg at jeg nå er eldre, og ikke minst at jeg har mye mer muskler nå. Så det er ikke sikkert at 3-4-5 kg mindre er et mål jeg bør sette meg.

På gode dager kan jeg se meg i speilet og vite at jeg ser bra ut. Daglig sier min kjære til meg at jeg er deilig og perfekt. Men jeg må nok jobbe litt mer med selvbildet, for på dårlige dager så synes jeg fremdeles jeg er rundere enn jeg har lyst til å være.

Jeg VET jeg er slank, jeg klarer bare ikke å se det helt selv.

Divine sa for 16år siden:

Jeg skjønner hva Sitron mener, og jeg kan også bli indignert over de som kniperne seg i det imaginære sideflesket. Men det er da ingen motsetning mellom dette og det å forstå at noen av disse sidefleskkniperne kan ha til dels store psykologiske problemer mht. kropp og vekt.

Tusta sa for 16år siden:

Jeg er litt overvektig og ønsker meg ned i vekt - er på vei

Men spør du legen min så er jeg veldig overvektig og MÅ ned i vekt. :knegg: Men jeg er fornøyd som jeg er, om jeg klarer å gå ned 10 kg til så er jeg enda mer fornøyd. Jobber med saken - det tar bare atlfor lang tid. :rolleyes:

Lykkex3 sa for 16år siden:

Som tidligere treningsnarkoman, nå som benkensliter, er jeg ikke veldig fornøyd med kroppen, nei. Føler at jeg bør spise veldig sunt hele tiden, selvom jeg vet at det som trengs er trening. Fra å ha en kropp som trente minimun 4 ganger i uken til 0 ganger i uken sier det seg selv at det ikke ser så veldig bra ut :humre:
Samtidig er jeg svært, svært forsiktig med å nevne sånne ting her hjemme. Med en datter på snart 9, skal man passe seg veldig for kroppsfokusering. Vi har ingen vekt, synlig iallefall, og kjører aldri slankekurer/dietter på noen som helst måte.
Det er bare oppi mitt syke lille hodet at dette er ett problem (og på nettsider da :knegg: )

Polyanna sa for 16år siden:

Jepp. Alle, alle andre er domme! :trasser:

trøtt sa for 16år siden:

Nei det beviser du godt i denne tråden. :knegg:

Milfrid sa for 16år siden:

:nemlig:

Og normalvektige mennesker MÅ ha et riktig og bilde av kroppen sin og høy selvtillitt. Det følger med tallet som står på vekten :rolleyes:. Normalvektige har selvfølgelig også alltid vært normalvektige, og vet derfor heller ikke noe om det å feks være overvektig.

Jeg har selvfølgelig glemt at jeg trampet big time i salaten i en annen vektdiskusjon og er derfor skikkelig blærete nå :knegg:

Dixie Diner sa for 16år siden:

Det jeg synes er verst, egentlig, er de som sitter og kniper seg i et imaginært sideflesk mens de syter over de 3-4 kiloene sine til ei som veier 150 kg. Det blir litt som å klage over influensa til en som har kreft, for å sette det på spissen. Folk må selvsagt få øse ut sin frustrasjon til venner, men litt antenner kan man ha, synes JEG.

Milfrid sa for 16år siden:

Du vet at det hender at overvektige og undervektige også blir normalvektige? Og at det ikke er sånn at man får tilsendt riktig kroppsbilde i posten den dagen vekten og speilbilde viser at man er normalvektig? :snill:

Divine sa for 16år siden:

Ja, det er det jeg også reagerer på.

En annen ting: Jeg har en venninne som også er svært overvektig, og vi har begge erfart at slanke mennesker liksom skal symptatisere med oss og nikke og si at "ja, jeg har gått opp to kilo jeg også, så jeg vet godt hvordan du har det." Venninna mi sier at folk sikkert sier det for å være snille og vise at de bryr seg, men noen ganger blir settingen litt absurd.

Agent Scully sa for 16år siden:

Syns det var litt vanskelig å pollesvare idag. Jeg veier 10kg for mye, men jeg har jo noe på gang i magen og skal være svært fornøyd dersom jeg får et svangerskap der jeg ikke går så mye opp i vekt som forrige gang. Om 2 år vil jeg være svært misfornøyd med de 10 kg, men akkurat nå går det greitt. Syns det har vært vanskelig å gå ned i vekt i prøvetiden - man kan si det har blitt endel trøstespising/trøstefesting imellom slagene. Jeg har imidlertid tro på at jeg skal klare å gå ned i vekt når jeg er ferdig med svangerskap og amming.

Milfrid sa for 16år siden:

Er det? Hvis man er overvektig har man ofte et selvbilde som er rimelig ødelag. Så slanker man seg. Og man vet jo per def når man er normalvektig. Man kan jo regne ut BMI, og den sier jo når man er passe. Men man kan fremdeles føle seg for tykk! Uten at man nødvendigvis er syk av den grunn.

Jeg VET at jeg er passe. Jeg ser tallet på vekten, jeg ser tallet som står i klærene mine. Jeg kan på gode dager også se det selv. Men selvbildet mitt er ikke alltid helt enig i det jeg vet. Derfor svarer jeg "passe, men synes jeg er for tykk", eller hva nå alternativet er.

Men jeg jobber med selvbildet mitt, og håper jo at jeg skal klare å endre det, uten at jeg må bli tynn for å få det til. Noen blir det. Har en god venninne som ikke klarte å stoppe, og som har gått fra å være overvektig til å bli tynn. Hun klarte rett og slett ikke å stoppe da hun var passe slank.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Den har jeg også fått servert ja. :knegg: Skjønner at de sier det for å sympatisere, men jeg kjenner jeg må himle litt.

Forresten så synes jeg det spikkes VOLDSOMT på det Sitron sier i denne tråden, ærlig talt.

Milfrid sa for 16år siden:

Det har du helt rett i :rolleyes: Men selvinnsikt har du i alle fall :knegg:

Røverdatter sa for 16år siden:

Jeg har et ganske skrudd forhold til kropp og vekt og ikke minst til mat og sjokolade. Nå er jeg 5-7 kg. overvektig og forhåpentlig på vei nedover. Jeg må ha stålkontroll på kosthold og veie meg hver dag for å holde vekten i sjakk. Det klarer jeg ikke alltid, og da går det som det har gjort nå. Jeg legger på meg. :sukk:

Jeg svarte at jeg er litt overvektig og på vei nedover.

Jeg kan forresten melde meg inn i sytegjengen Sitron ikke liker. Jeg syns jeg veier for mye selv om det bare er snakk om noen få kilo og har et relativt anstrengt forhold til kroppen min. Men jeg klager ikke høylytt og mye over det da, det er mest i mitt eget hode med mindre det er et tema i en diskusjon.

Milfrid sa for 16år siden:

Akkurat det kan tyde på kraftig underutvikla antenner, eller muligens et virkelig elendig selvbilde og skikkelig store psykiske problemer?

For min del så klager jeg ikke over vekta til andre enn veldig nære søstre i nøden. Men det blir liksom noe annet enn å svare på en poll på FP. Der må man jo få lov til å være ærlig, selv om noen i tråden kan veie 150 kg? Hvis ikke er det jo strengt tatt hun som laget pollen som burde fått bank ;)

trøtt sa for 16år siden:

At man svarer "passe, men syns jeg er for tykk" eller hva nå alternativet var betyr da ikke at man går å klager over sine 3kg ekstra til 150kg tunge mennesker. :himle:

Dixie Diner sa for 16år siden:

I diskusjoner som dette blir det helt klart noe annet enn det å sitte i en venneflokk og syte over 2 kg til ei på over 100, selvsagt. Det falt seg bare naturlig å nevne "problemstillingen" når vi først var inne på temaet.

Kaija sa for 16år siden:

Jeg er ganske overvektig, og planlegger og planlegger at jeg skal trimme og slanke meg. Det er bare litt problematisk å finne motivasjon, tid og overskudd til å få det til. Men jeg SKAL snart få gått ned de kiloene som skal til for å få lov til å ta bort puppene.

-Noen dager er jeg glad i kroppen som den er, men litt for ofte henger jeg meg opp i stor rumpe, store pupper, dobbelthake og ellers flesk som tyter og disser både her og der.

Smash sa for 16år siden:

Jeg svarte at jeg er normalvektig og fornøyd med det, eller noe i den duren.

Akkurat nå er jeg 33 uker på vei, så jeg er vel ikke normalvektig for øyeblikket. Men jeg har lagt på meg 6 kilo fram til nå, og det i grunnen ikke så verst siden jeg spiser akkurat det som passer meg.
Har et veldig avslappet forhold til vekt og mat, men det er nok fordi jeg alltid har spist det jeg ville og holdt vekta siden jeg gikk ut av 9.klassen.

Det jeg er litt spent på er om jeg får hjerteinfarkt som 40-åring fordi jeg ikke er så nøye på hva jeg spiser...Men det er vel en annen diskusjon.

Ke@ sa for 16år siden:

Har et veldig anstrengt forhold til mat og kropp.
BMI er innenfor normalen, men jeg føler meg likevel ikke bra.

Maz sa for 16år siden:

Jeg synes også sitrusfrukten spikkes ihjel her. Det er jo vanlig at man når man slank er seg ikke helt får med seg hodet bestandig og føler seg tykkere enn det de er. Der har jeg vært selv.

Likevel så synes jeg det er for dumt. t Selv om jeg har slitt med spiseforstyrrelser selv, så tror jeg faktisk det ikke blir det spor bedre av at det er legitimt å ønske seg tynnere når en er mager.

Flere runder i IKS har skremt meg og jeg har følt hvor smittsomt" bullimi er. Det er noe med å ville bli frisk av spiseforstyrrelser som jeg følte manglet hos mange. En anorektiker som kjemper med seg selv for å spise og en overspiser som kjemper med seg selv for å rspise måltider og begrensede posjoner har MYE til felles, de kan ta små stegt i fellesskap.

Jeg tror et VIKTIG steg på veien er hva vi forteller oss selv. Har en en BMI på 22 og føler seg feit, så har en en liten feilkobling, og det må man jobbe med. Ikke akseptere og jatte med. Mange setter likhetstrekk mellom det og føle avsky mot seg selv og det å føle seg feit. Avskyen kan ingen slankekur ta fra deg, det handler vanligvis om noe annet, og definitivt om en er slank/ tynn.

Per i dag er jeg nå stor, men er på vei nedover. Jeg vet hodet ikke vil henge med, jeg vet jeg vil ønske å fortsette nedover også når målet er nådd. Jeg har vært der mange ganger før. Poenget er jo da og klare å se realiteten i øynene og kjenne på en egentlig føler heller enn å ta den "billige" utveien å skylde på flesket.

Sykdom er sykdom, men når det gjelder spiseforstyrrelser så er det nødvendig med en vilje til å bli frisk. Det er ingen hvilepute uansett om du er bullimiker med eller uten oppkast, anorektiker eller tvangsspiser. Den viktigste kuren mot alle spiseforstyrrelser sitter i hodet, og det er en god del av det en må ta selv.

Milfrid sa for 16år siden:

Jeg er helt enig med deg! Og kanskje blir sitronflisen spikket litt vel langt, men på den andre siden så var dette en poll om hvilket forhold man har til kropp og vekt, og da må man jo få lov til å svare ærlig :confused:. Eller skal man lyve, slik at de som virkelig er overvektige, ikke blir støtt?

Jeg skrev forresten et blogg-innlegg om akkurat den følelsen av å vite at man ser ok ut, men ikke klare å se det likevel.

Det man ser i speilet.

Postet 11-09-07 kl 23:13
Det er ganske rart hvor mange speilbilder man har.... Jeg har gått ned 11 kg på vekten, sannsynligvis mer i reell vektnedgang, siden jeg har trent så pass mye som jeg har. Jeg har fjernet 700 gr pupp, fikset en arrete mage og i samme slengen fjernet en liten kilo mage og hofter. Jeg får daglig høre at høre at jeg ser så slank ut. Og stort sett ser jeg det i speilet - jeg ser slank og flott ut :nemlig:.

Men så kommer det dager som denne. Premenstruelle dager, som i tillegg er en dag 6,5 uker etter sist treningsøkt. Og jenta jeg ser i speilet er ikke så mye slankere enn jenta jeg så i speilet rundt 17 mai. Ikke i mine øyne i alle fall :niks:.

Vekten sier at jeg er like slank. Klærene mine sier det. Målebåndet viser det, folk jeg møter bekrefter der. Men øynene mine ser det ikke :badmood:

I speilet ser jeg en dvask, begynnende vinterblek kropp, som i grunnen enda mangler en god del kilo på å være der den burde være. Det med kiloene er jeg i grunnen enig i når jeg ikke er premenstruell og gretten også. Bare at da ser jeg faktisk det jeg har oppnådd samtidig.

Heldigvis vet jeg det går over. Om to små uker er jeg ikke premenstruell eller menstruel for den saks skyld lengre. Og jeg har ikke lengre treningsforbud :danse2:. Og jeg vet at når jeg trener, da stiger humøret og selvfølelsen. Og jeg kommer atter til å se en slank, blid jente i speilet .

Men det er i interessant å se hvor mye trening betyr for humør og tiltakslyst. Jeg har boblet over de siste måneden. Stått opp med et smil, fnist meg gjennom dagene, gått smilende til sengs og sovet som en stein. Nå, etter seks uker uten trening merker jeg at initiativet er mindre, pc'en nærmere og humøret dalende. Skremmende i grunnen! Men samtidig ikke, for jeg vet jo hva som er medisinen, og at det ikke er så lenge til jeg kan ta den igjen.

Vel, jeg har bekjempet speilet i kveld. Stått foran helfigur-speilet og prøvd tettsittende kjoler, tvunget meg selv til å se at de sitter som et skudd. Tok til og med på meg sexy undertøy og sendte natta-melding til min kjære, som er på jobbreise. Bare for å bevise for meg selv at jeg ikker er det jeg ser i speilet. Det er i hodet mitt jeg ser dvask og feit ut. Ikke i speilet.

Gaia sa for 16år siden:

Jeg velger å overse tidligere diskusjoner og svarer ut fra meg selv. Før jeg ble gravid denne gangen så var jeg (endelig) fornøyd med både form og kropp, etter å ha tatt et realt krafttak for å kvitte meg med de siste 10 graviditetskiloene, samtidig som jeg strammet opp en slapp kropp og trente på meg en del nødvendig muskulatur. Nå, etter å ha gått ca. 2/3 av svangerskapet er jeg opp 11 kg fra utgangspunktet og jeg kjenner at jeg gruer meg til den vektøkningen som jeg vet kommer i siste trimester. Jeg er ikke en som føder og ammer bort kilo, så jeg vet at jeg må ta en ny runde for å kvitte meg med de uønskede kiloene, og ikke minst få på plass all den muskulaturen som har forsvunnet i et bekkenløst og kvalmt svangerskap. Jeg trives ikke med den dvaske, gravide kroppen jeg bor i for tiden. Men jeg er heldigvis så heldig at jeg klarer å se den jeg faktisk er i speilet, ikke en forvrengt versjon og jeg vet at jeg kan kvitte meg med de uønskede kiloene når formen er på plass igjen etter fødselen.

Tjorven sa for 16år siden:

Jeg krysset av på ganske overvekt, misfornøyd med det, men heldigvis på vei ned.

Tror egentlig at jeg tilhører kategori veldig overvektig, men om noen uker runder jeg BMI på 30 så da føler jeg det ikke som like ille lenger. Begynte på Grete Roede ved nyttår, og er til nå ned 7 kilo. 13 til og så er jeg fornøyd. Overvektig vil jeg vel strengt talt være da også, men bare bittelitt og helt til å leve med.

Jeg har et meget anstrengt forhold til kroppen min og har vært overvektig stort sett hele livet.

trøtt sa for 16år siden:

Og det er det ingen som nekter for her så vidt jeg kan se. Poenget er at man kan ikke se hvorfor noen svarer som de gjør i en slik poll og da er det litt merkelig å si det sitronen gjør.

Selv må jeg si at jeg var så godt som frisk i mange år, men når BMI øker fra 17-18 (jeg var frisk når min BMI var her, ble sånn pga amming) til 21-22 så merker man at tankene kommer litt tilbake siden kroppen forandrer seg ganske mye. Likevel mener jeg selv at jeg ikke har spiseforstyrrelser i dag, jeg spiser nemlig det jeg ønsker selv om jeg ikke alltid er like positivt innstilt til kroppen min (og mesteparten av det kommer nok av at jeg ikke kan trene, den er rett og slett ikke frisk).

Polyanna sa for 16år siden:

Jeg syns det er interessant og trist å se at vi er så mange som er passe eller bare litt i pluss, og som ikke klarer å slå oss til ro med det. Det er helt sant, som Sitronen sier, at vi burde ta oss sammen og slutte å være misfornøyd. Burde. Men jeg får det i hvert fall ikke til. Jeg er helt ok, men vet at jeg er penere og klærne sitter penere, når jeg veier 3-6 kilo mindre enn nå. Og jeg klarer ikke så slippe tanken på at det er der jeg vil være. Når det tross alt BURDE gå an. Jeg har det ikke sånn med andre ting i livet, tross alt. Jeg slår meg fint til ro med at huset bare er nesten ferdig oppusset, og når andre sier at vi har det fint så tar jeg det til meg og blir glad. Hvorfor har jeg det ikke på samme måte med vekt?

NB: Dette er filleproblemer, for min del, og sikkert for de fleste som driver og vaker bare noen få kilo over matchvekt. Men det er irriterende at det er sånn. Og at jeg ikke klarer å bestemme meg for å enten A) være happy som jeg er eller B) gå ned de lusne kiloene, da for pokker! :gaah:

trøtt sa for 16år siden:

Og det er akkurat dette som er problemet. Det står ikke på viljen hos meg ihvertfall. Jeg vil så gjerne og jeg prøver ganske så hardt å være fornøyd. Det er ingen bryter man kan skru av og på.

Milfrid sa for 16år siden:

Nei, hadde det vært en bryter, så hadde jeg slått av de følelsene for lenge siden!

Og jeg jobber med saken, jeg gjør virkelig det. Men selv om det er et lite filleproblem, så er det fremdeles et problem for meg. Så får det være så dumt og til å spy av for dem som mener de har større problemer, eller som ikke forstår problemet :nemlig:.

Jeg synes bare det er litt snørrhovent å spy av andres følelser jeg :(.

Isbjørn sa for 16år siden:

Samme her.

Bryr meg ikke så mye om at jeg har litt deigmage og slapp rumpe. Men, det hadde vært morsomt å bli litt strammere. Slik det er nå, spretter den løse magen over bukselinningen og det ser ikke så pent ut, synes jeg.

Jobber faktisk med saken, har trent i 1 måned og gått ned 2-3 kilo.

kiki sa for 16år siden:

Litt overvektig, og på vei ned. Eller, er ikke overvektig ut fra bmi,som er på 24,5. Men vil ned 9 kg til.

Søster sa for 16år siden:

Jeg har forsonet meg med både mitt ytre og indre. :PK:

cora sa for 16år siden:

Jeg har i perioder slitt med anorektiske tendenser, i perioder med mye kaos og uforutsigbarhet rundt meg. De siste ti årene har jeg vært normalvektig, men er på grensen til å være undervektig, ifølge BMI.

Som regel synes jeg at jeg er passe, men så snart jeg går opp et halvt kilo, blir jeg lettere "hysterisk". Jeg har ikke et helt avslappet forhold til kropp og vekt.