Jeg skal koke spagetti. Kan jeg ha salt i vannet, for så å skylle spagettien før jeg gir det til Knerten (snart sju måneder). Jeg er så redd for at han skal få i seg for mye salt, men vi andre liker jo litt saltsmak på spagettien.
Jeg ville nok som pippimamma sier kokt i egen kjele. Vi gjorde det ofte på den måten når vi lagde mat da Poden var bebs. Kokte lapskaus, rotomos, pasta osv. i egen kjele.
Ja, jeg gjorde det når det passet sånn altså. Men jeg liker å bruke masse pepper og krydder i en del retter, det er det greit å skåne de aller minste for.
Kan du ikke koke spaghettien, og så ta ut av en passe porsjon til sønnen før du krydrer videre etter dere voksnes smak? Er jo også bedre for kroppen om du velger andre typer smakstilsetninger enn salt, feks urter, pepper, osv.
Mange flere :fnis:
Personlig følger jeg ikke mitt eget råd - jeg bare lar være å bruke salt i det store og hele for å slippe å lage flere varianter lat
Jeg har tydeligvis vært litt vel opptatt av Komma ikke skal få for mye salt.
Ifbm en potensiell forgiftning, ble det faktisk avdekket med blodprøve at avkommet hadde en saltkonsentrasjon i serum som var under normalen :o
Har slakket litt på det nå, og tilsetter salt i pastavannet, men jeg begynte med det nå, og hun er snart 2,5.
Vi lager heller ikke egen mat til barna. Og det etter samtaler med ernæringsfysiolog på barneavdelingen på sykehuset.
Hun sa at de skal ha store mengder salt før det er skadelig.
Jeg føler nesten at jeg er litt for lite hysterisk her, men vi lager ikke så mye mat spesielt til ettåringen. Foreløpig har hun fått middagsglass hvis vi har spist mat hun ikke kan spise, men nå spiser hun mer og mer av vår mat. I dag fikk hun både middagspølser og gulrøtter/kålrot som var kokt i saltet vann. :o Trøster meg med at hun ikke er 7 måneder lenger, men en snart voksen 13-måneders!
Det er jo veldig stor forskjell på en på 7 måneder og 1 år, da!
Hos oss er fortsatt saltfrie middagsglass hovedmiddagen, og så er det smakebiter av vår mat, med salt og det hele. Men han spiser så lite av det, og vi har lite salt i maten, så jeg syns ikke det gjør noe. Ikke spiser han salt pålegg heller, enda. Han er 11 måneder.
Pasta: I begynnelsen kokte jeg pastaen ferdig, fisket ut hans "porsjon" og hev litt ekstra mye salt i kokevannet et halvt minutt til, før jeg helte av.
Buljongterninger inneholder forresten både MYE salt samt glutamat, så det ville jeg vært mer forsiktig med.
Det samme tenkte jeg. :dulte: Jeg må si at jeg er overrasket dersom en ernæringsfysiolog sier at man ikke bør ta spesielt hensyn til saltmengde når det gjelder babyer som knapt har blitt 7 måneder. Men de lærde strides jo om mye.
Nå var ikke min datter 7 måneder da jeg fikk råd fra sykehuset, hun var 9 måneder.
Men som du sier.. de lærde strides ;)
Jeg velger å stole på leger og ernæringsfysiologer som jobber med barn hele døgnet.
Vårt tilfelle er dog litt spesielt, da min datter har spisevegring pga reflux. barn med spisevegring krever ofte mer smak enn vanlig.. så babymat er sjelden godt nok.. det må krydder til for at de skla ha lyst til å spise det.
Etter forskning på dette har de kommet frem til at det ikke gjør skade.. mulig de har veid for og imot... litt salt eller ingen mat overhodet ;)
Ikke vet jeg...
Men da min eldste datter var liten (12 år siden) var ikke dette med salt i mat noen stor ting. Jeg lagde vanlig mat til henne i god tro... ting har endret seg mye siden den gang ja. :)
Det er jo heller ikke slikt av en dag tåler nyrene NIKS salt, men plutselig den dagen de er 12 måneder er det bare å pøse på. Mest salt finnes det jo i ferdigmat, det var vel det den babyen i England døde av, minnes jeg.
Men det er selvsagt en helhetsvurdering.:) Ingen mat er jo verre enn det aller meste, vil jeg tro...
Dette ser jeg ikke som et verdensproblem. Det er vel ikke store mengder salt du har oppi, menden salt barnet får i seg av det lille h*n spiser er ingen krise.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.