På lørdag er det kvinnedagen, er det flere enn meg som skal gå i tog? I fjor var det kjempeoppslutning i Oslo, mye på grunn av en enorm voldtektsbølge i fjor vinter, men jeg føler at engasjementet kanskje har dabbet litt av?
Dette er parolene i Oslo, jeg syns det er mange bra:
Kriminaliser horekundene NÅ!
Hev kvinnelønna! Likelønn nå!
6-timers normalarbeisdag med full lønnskompensasjon!
Likestill skift og turnus nå!
Avtalefestet pensjon skal bestå! Det gir vi oss aldri på! Befolkningsveksten begynner ikke alltid på soverommet - Ja til assistert befruktining for lesbiske! Nei til abortregister! Forsvar abortloven!
Fred og trygghet for afghanske kvinner! Hent soldatene hjem! Til kamp mot kjønnslemlestelse!
Ikke "bare flørting" - si nei til seksuell trakassering!
Kamp mot incest og seksuelle overgrep mot barn! Rosa prinsesser og tøffe superhelter? Nei til snevre barndommer! Full barnehagedekning! Flere førskolelærere!
Ja til likelønn! Veto mot EUs tjenestedirektiv!
Jeg har laget en av parolene som skal brukes i Bergen i år. :kry:
Jeg er dog usikker på om jeg skal gå i toget, vi skal nemlig feire min mormors 85 års dag.
Jeg skal ikke ut i Bergens gater og gå i tog, men jeg skal feministprate på det gubbete personalrommet i morgen.:stålsetter meg: Jeg er gressenke for tiden, og minsten og hans storesøster er ikke togmateriell nå, føler jeg.:rolleyes:
Årets hovedfokus: økonomisk diskriminering og verdsetting av kvinners arbeid.
Kvalitet = tid til alle Ja til likelønn og ei lønn å leve av
Nei til tvungen deltid - ja til 6-timersdag Forsvar dagens AFP - pensjonsreformen er kvinnefiendtlig 40 års boplikt for å oppnå minstepensjon er diskriminering
Min kropp, mine grenser - stopp seksuell trakassering
Stopp voldtekt - krev handling
Incest skal tales ihjel - ikke ties ihjel Vi vil være vårt eget skjønnhetsideal Ja til assistert befruktning også for lesbiske Stopp salg av kvinner og barn
Nei til sosial dumping - nei til EUs tjenestedirektiv
Opphev blokaden av Gaza For en mer human flyktninge- og asylpolitikk
Her skal hele familien gå i tog på lørdag :En stor gjeng med feminister:
I første omgang "Fred og trygghet for afghanske kvinner! Hent soldatene hjem!" (men også 6-timers dagen). Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom de to setningene, så jeg tenkte kanskje det lå noe argumentasjon på nett et sted.
Disse tre kunne jeg tenke meg. Kanskje helst den siste. Eller den første. (Eller, hm, den i midten? :rolleyes:) Kan man bytte parole sånn underveis? Og når begynner toget?
Jeg pleier ikke å gå i tog. Ganske enkelt fordi det aldri passer. Det er jo fint at kvinnedagen kommer på en lørdag denne gang. Samtidig er det et problem, fordi lørdagene er hellige for familien. Dobbelt-:rolleyes:
Toget i Oslo begynner kl. 17, med appeller fra kl. 16 på Youngstorget. Jeg tar med Glitterbarnet i vogn og er vi heldige får vi se sykepleierkorpset og Blitz' sine duskedamer igjen.
Man kan fint bytte parole underveis. Som regel ender man opp med å gjøre det, litt ufrivillig, fordi de som bærer parolene enten går innmari fort eller innmari sakte. Er parolene langt fra hverandre er det vanskeligere å bytte underveis. Du kan f. eks. begynne med den forrerste, og så gå til siden og vente til den neste du liker kommer, og hoppe inn i toget igjen. :løsningsorientert:
Takk, det var lurt å henge litt på siden til en ny parole kommer og frister. Jeg tenker jeg tar med gutten jeg også. Han synes sikkert det er stas. Blitz' duskedamer er jeg imidlertid en smule skeptiske til. :p
Jeg også stusser veldig over hvordan de tenker det skal skapes fred og trygghet for afghanske kvinner ved at soldatene hentes hjem...
Uansett... melder meg på i rekken av kvinner som gjør andre ting enn å gå i tog. :sparke:
Jeg har aldri gått i tog 8. mars og kommer neppe til å gjøre det. Jeg har ikke tro på at det hjelper. Det er fint med en kvinnedag, men det er nok andre arenaer enn tog der kvinnene må kjempe for sine rettigheter.
Jeg skal ikke gå i tog, men jeg kommer helt sikkert til å ha en diskusjon/krangel/furteseanse mot/med noen venninner og en kompis som mener dagen bare er tull og tøys. Det er på en måte blitt en tradisjon. :nemlig:
Jeg skal tenke hardt på AFP og førskolelærere der jeg sitter på tapasbar i Sør-spania.
(Hadde jeg gått, ville jeg valgt en av de om lønn, tror jeg. Mange gode paroler, men jeg synes noen av dem var klønete formulert.)
Parolene i Tromsø var mye bedre formulert, mer rett på sak og mindre fjas, liksom. :nemlig: Så jeg går i tog der i år. I ånden. Ja til bedre formulerte paroler.
Jeg synes disse prarolene langt på vei viser at 8. mars har utspilt sin rolle. Togene blir bare ren symbolpolitikk. Mange av parolene har ingenting med kjønnskamp og likestilling å gjøre, men hører innunder klassisk lønnsforhandlingsargumentasjon. Det er kanskje et tegn på at vi begynner å nærme oss likestilling her i landet når man ikke klarer å komme opp med bedre paroler enn motstand mot norsk krigføring i Afganistan fordekt som kvinnekamp - uten tanke på hva alternativet med Talibanstyre innebærer for de samme kvinnene.
Jeg kjenner at jeg begynner å nærme meg det punktet i tid hvor jeg begynner å gå i 8. mars-tog.
Hadde jeg vært i Oslo skulle jeg joinet deg, glitter.
Å bo i et land der alt er veldig liberalt, men en hver form for demonstrasjon blir sett på som sivil ulydighet og moetes med politi, arrester og utvisning gjoer noe med en. Når en kjenner kvinner som må ha ektemannens tillatelse for å få lov til å kjoere bil, få seg en jobb eller være ute alene,- fordi myndighetene mener at kvinnen ikke kan ta slike beslutninger selv.
Så klart jeg skal gå i tog! Noe annet ville vært utenkelig. Og vi skal selvfølgelig gå hele familien. :nemlig: Dessuten har jeg lyst til å dele en samtale som utspant seg om morgenen 8. mars 2007.
Storesøster, hvis du synes det blir slitsomt å dra inn til byen etter barnehagen i dag og gå i tog, så skjønner jeg godt det.
Hva mener du?
Jo, altså, du behøver ikke gå i 8. marstog hvis du ikke vil, det bestemmer du helt selv.
Mamma!?! Så klart jeg må gå i tog! Jeg er jo en liten kvinne! :snurt:
Nei, da, det trenger du slett ikke. Hvis jeg er frisk nok, så skal jeg kle godt på meg og komme. Jeg tar med meg Lille som var i Bergen i fjor og dødelig fornærmet på farmor som ikke ville gå i tog.
Jeg blir utrolig skuffet over alle dere som aldri kunne tenkt dere å gå i tog, men som lever de gode kvinnelivene som er kjempet frem av nettopp dem som gikk i tog. Det var IKKE bedre før. :niks:
Hadde det ikke vært for de damene som gikk i tog hadde man fremdeles tatt abort med strikkepinner, ikke tjent penger i kvinneyrker, (enda mindre enn i dag, that is), ikke hatt adgang til enkelte studier/yrker, ikke hatt fødselspermisjon og i hvertfall ikke en lønnet fødselspermisjon, ikke hatt barnehager, ikke hatt mulighet til å klare seg som alenemor men måttet sende ungen på barnehjem som i gamledager og ikke hatt den friheten kvinner i dag har. Det er langt igjen, etter min mening, og det er fremdeles utrolig mye urettferdighet som følger kjønn, men vi er på vei. :nikker:
Det fremstår som både usolidarisk og utakknemlig å kaste vrak på alt som kvinnekampen har ført til for hver enkelt av dere. Som dere tar som en selvfølge. Hadde det ikke vært for feministene hadde det ikke vært krisesentre, og vold i hjemmet ville ikke vært på dagsorden, men hysjet ned og kalt en privatsak. Som i Spania, der det dør flere kvinner hver dag som resultat av vold i hjemmet.
Lov mot kjøp av sex er et resultat av femisters kamp for at sex og kropp ikke er noe som kan kjøpes. Incestsentrene er kommet i gang som et resultat av feministers kamp for å sette dette ihjeltiede problemet på dagsorden. Og i likhet med krisesenterbevgelsen si noe om at det ikke er idividuelle årasker til at man blir banket opp eller voldtatt av nærmeste familie, men strukturelle! Det er noe med kvinne- og mannsrollen slik den er blitt kosntruert som skaper dette problemet.
Vold mot barn i institusjoner og i hjemmet ville fremdeles vært tillatt om det ikke var for feministene. dere tror da ikke at det var Høyremenn som foreslo dette? De var mot, de, de ville ha disiplin og la den enkelte skole og familie forvalte dette selv. "Enhver forelder vet best osv..."
Om dere sitter hjemme, så gjør det i det minste i respekt og takknemlighet for de damene som har gitt dere mulighetene dere tar for gitt. Fra stemmerett til lønnet permisjon.. :nemlig:
Nå overdriver du voldsomt. Man kaster ikke vrak på noe som helst om man ikke går i tog. Kvinnekampen er ikke noe som bare pågår 8. mars. Det er en kontinuerlig prosess (både nå og i tidligere tider) som engasjerer både kvinner og menn. Det er nok av likestillingstråder her inne som engasjerer mange og som engasjerer voldsomt - også blant de som ikke bryr seg om å gå i tog. Kvinnedagstog er en ren symbolgreie som har gått ut på dato, selv om noen av parolene er høyaktuelle.
Jeg er enig i at kvinnedagstog er en ren symbolsk handling, og at det er det man gjør de andre 364 dagene i året som teller. Men når det er sagt så er det fint med symboler, de virker samlende og de fungerer som påminnere etc.
Når jeg har sagt dette, blir det litt flaut å si at jeg ikke går i tog. :sparke:
Hvis man ikke engang våger seg ut i tog med andre vennligsinnende kvinner, da er det ikke mye til stell, er det vel? Det er veldig koselig, fellesskapsdannende og flott.
Da jeg var 15 år yngre enn i dag var jeg veldig redd for at feminisme ville gjøre meg usexy. Men det gikk fint, gitt. Jeg trenger ikke engang å fnise "men ikke sånn Ottar-dame, da..hehe". Jeg er ikke flau over å være enig med en del av Ottars synspukter. De har en del metoder jeg ikke synes noe særlig om, men noen av meningene deres er hverken særlig ytterliggående eller rare. ([url]www.ottar.as[/url] for mer info)
Mitt parti hadde ingen representanter i parolekomiteen i år, men de fleste partiene på venstresiden og en del organisasjoner pleier å være der og foreslå ting. Det som foreslås har gjerne rot i politiske programmer. Mange partier på venstresiden og LO og sånn ønsker å ivareta 6-timersdagen, feks. Og LLHL ønsker assisert befruktning for lesbiske, osv. Man kan også komme på parolemøtet som uavhengig og foreslå hva som helst.
Nebbia har rett i at heldigvis har feminisme kommet på dagsordenen i mange saker, men allikevel er det all grunn til å hylle de som har tråkket opp løypa for oss og minne hverandre på hva som er viktig en dag i året.
Greit nok, men å la være å hylle de som har tråkket opp løypa er ikke det samme som å kaste vrak på resultatene de har oppnådd. Likestilling foregår i mange fora. Jeg er en stor likestillingstilhenger, men jeg synes 8. marstog fremstår som litt fjollete.
Selvfølgelig kan man det, men Madam Mim la noe helt annet enn symbolverdier til grunn i sitt innlegg. Og som kamparena synes jeg 8. mars har utspilt sin rolle.
Jeg tror faktisk også det hadde blitt oppfattet som rimelig arrogant av kvinner i mindre likestilte land hvis land i vesten skulle kuttet ut 8. mars siden vi lksom har kommet så langt. Solidaritet er en fin ting. Symboler på solidaritet også.
Skulle gjerne gått i tog (har gått mange ganger før), men får det ikke til i morgen. Synes Tromsøparolene fenget bedre - selv ville jeg gjerne gåttt under en sekstimers arbeidsdagsparole. Ellers føler jeg for å signere det meste Mim sier i denne tråden.
Hadde jeg skulle gått i tog, hadde jeg så desidert valgt å gå under Rosa prinsesser og tøffe superhelter? Nei til snevre barndommer! [font=Arial][/font]
:kampsak:
Jeg ville og vurdert den. Faktisk er jeg blitt så inspirert av disse trådene at jeg tror jeg skal ta med meg gutta til byen og gå i tog i morgen. :jupp:
Det hadde vært min hjertesak også, hvis jeg altså ikke var midt i bursdagsselskap. Jeg har dog kjøpt nye, røde strømper til storesøster til i morgen og så skal vi ha oss en prat omkring dem. :nemlig:
Jeg skjønner ikke denne. Er likestillingsaspektet at jenter blir kledt søtt og gutter tøft? Og hvor ligger samfunnsansvaret? At man skal ... eh, slutte å selge rosa klær? Dette må da være et ansvar som ligger hos den enkelte forelder. Det finnes jo andre klær å få kjøpt, min sønn går ikke kledt som superhelt. Jeg synes mer om paroler som handler om større samfunnsendringer utenfor den enkeltes påvirkning, som abortregister, likelønn, assistert befruktning av lesbiske etc. Nei, jeg skjønner altså ikke den superheltparolen. Noen som vil forklare?
Hvis du sjekker ut barneavdelingen på feks H&M, er gutteklærne veldig preget av dødningehoder og kjedelige farger i mosegrønn, marineblå og sort. Jenteklærne er rosa, fulle av glitter og "Hello Kitty". :kvalm:
Jeg gikk i tog før, men har hatt et opphold i noen år. I år hadde jeg tenkt å gå, men - jeg tror ikke det er tog i denne byen? Finner ikke noe i avisen, ei heller på kommunens nettsider.
Jeg synes forøvrig "kjønnet barndom" - som feks stereotype klær - er et viktig tema, og kunne godt ha gått under et slikt banner. Det å kle opp barna er ikke nødvendigvis opp til hver enkelt forelder. (OK, dersom man virkelig klarer å motstå presset er det selvfølgelig det. )Jeg opplever at det er et sterkt kjønnsfokus i barnehagen, noe som i høyeste grad inkluderer klær.
Jeg kan forklare. Det handller ikke om rosa eller blått som sådan, det handler om at vi kjønner våre barn i rolleforventninger og rollebekledning, at vi låser dem i jenteroller og gutteroller som er ganske trange. Hos enkelte lag/grupper i befolkningen er jenterollen trang, i andre er gutterollen trang. HVa har de lov til, uten at de bryter totalt med forventningene? kan en gutt være forsiktig, pysete og gråte så andre ser det etter fylte 3? Kan en jente være brautende og røff, ta masse plass og være bråkete? Jada, i prinsippet kan de det. Men ikke på ordentlig. Man blir møtt med masse negative tilbakemeldinger når man bryter med forventningene til kjønn.
Enig. Med mindre man syr selv er man jo i lomma til de som selger klær. For min del går egentlig innvendingen ut på at det er uøkonomisk at klær ikke kan brukes av begge kjønn og at det er lite miljøvennlig, heller enn kvinnekamp, men jeg ser argumentene.
Jeg er for pålagt samfunntjeneste (være seg om det er i militæret eller andre områder) som er lik for begge kjønn ja. Men hvem mener du ødelegger likestillingen? De kvinner som er imot verneplikt da eller?
Nå vet jo ikke jeg hva som er tenkt av de som forfattet parolen. Men jeg kunne godt ha stilt meg bak en slik. Da hadde jeg tenkt at mottakeren skulle være foreldre. Oss. Så ja - opplysningskampanje.
Jeg tenker ikke at enhver parole trenger å være et opprør. Opplysning og bevisstgjøring har også en funksjon i et slikt tog. Helt klart, siden det bugner av prinsesser og superhelter. Og kampen ser jeg på som åpenbar - det er en da en kamp å øke bevisstgjøring rundt barns kjønnsrollemønster.
Jeg er veldig enig med LilleRosin, i og med at 8-mars ikke er en dag med politisk tyngde eller gjennomslagskraft, så kan man like gjerne henvende seg til foreldre som til politikere.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
