Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Omsorgsfull og bekymret ektemann

#1

Tove sa for siden:

Dette brevet er skrevet av en omsorgsfull og bekymret ektemann, det
uttrykker så perfekt hans observasjoner av hans hustrus forandringer -
forandringer som bekymrer ham.
Som de fleste andre vil du også være glad for at du tok deg tid til å
lese dette.

"Kjære Venner,

Det er viktig at menn husker på at når kvinner blir eldre, blir det
vanskeligere og vanskeligere for dem å opprettholde den samme kvaliteten
på husarbeidet som de hadde da de var yngre. Når dere menn oppdager
dette, må dere prøve å ikke bli for sint på dem eller kjefte for mye.

La meg fortelle hvordan jeg forholder meg til denne nye situasjonen:

Da jeg fikk sparken fra min salgsjobb og takket ja til førtidspensjon i
april, ble det nødvendig at Marie tok seg en fulltidsjobb, både fordi vi
trenger de ekstra pengene og fordi firmaet har en utmerket
bedriftshelsetjeneste for hele familien, hvilket vi nå absolutt trenger.
Det var like etter at hun begynte i full jobb at jeg merket at hun viste
tegn på å bli eldre.

Vanligvis kommer jeg hjem fra fisking eller jakt omtrent samtidig som
Marie kommer hjem fra jobb. Selv om hun vet hvor sulten jeg er, sier hun
nesten alltid at hun trenger en halv times hvil før hun starter på
middagen.

Jeg prøver å ikke bli sint og kjefte, istedet sier jeg at hun kan ta den
tiden hun trenger, og bare vekke meg når hun endelig har fått middagen
på bordet. Hun pleide alltid å fjerne de skitne fatene bordet like etter
middag, men nå virker det som om om hun lar dem stå på bordet i flere
timer hver dag.

Jeg gjør hva jeg kan med å minne henne på, flere ganger for kvelden, at
oppvasken ikke gjør seg selv. Jeg vet at hun setter pris på dette, for
det ser ut til å hjelpe henne til å få jobben gjort før hun går til
sengs.

Nå som hun er blitt eldre virker det som om hun blir trett så mye
raskere enn tidligere. Vaskerommet vårt er i kjelleren. Av og til sier
hun at hun bare ikke orker enda en tur ned trappene. Jeg gjør ikke et
stort nummer ut av dette. Så lenge hun gjør ferdig klesvasken neste
kveld er jeg villig til å overse dette.

Ikke bare det, men om jeg ikke trenger noe nystrøket til en tur på
pub'en på fredagene, klubbmøtet om onsdagen, lørdagenes poker med gutta
eller tirsdagens og torsdagens bowling eller noe slikt, vil jeg be henne
vente med strykingen til neste aften. Dette gir henne tid til å gjøre
ferdig annet forefallent husarbeid, som å bade hunden, støvsuge og tørke
støv.
Og, om jeg har hatt fiskelykke denne dagen, gir dette henne tid til å
sløye og tilberede fisken i ro og mak.

Marie begynner og klage litt innimellom.
For eksempel sier hun det er vanskelig og få tid i lunsjen til å betale
de månedlige regningene. Til tross for hennes syting, fortsetter jeg å
oppmuntre henne. Jeg sier hun kan strekke betalingen utover to dager,
eller til og med kanskje over tre dager. På den måten trenger hun ikke å
forhaste seg. Jeg minner henne også på at å hoppe over lunsjen av og til
ikke ville skade henne det minste - om dere forstår hva jeg mener.

Når Marie gjør enkle oppgaver, virker det som om hun mener hun trenger
flere pauser. Her forleden dag måtte hun ta seg en pause da hun kun
hadde klippet halve plenen. Jeg prøver å ikke gjøre henne flau når hun
trenger disse ekstra pausene. Jeg sier hun kan gå og lage seg et deilig
glass nypresset sitronsaft og bare slappe av for et øyeblikk. Og, siden
hun først skal lage seg et glass saft, kan hun få lage et til meg også,
for så å sitte seg ned ved hammocken slik at hun kan snakke med meg til
jeg sovner.

Jeg vet at jeg antakeligvis høres ut som en helgen for måten jeg passer
på og oppmuntrer Marie på til daglig. Jeg sier ikke at evnen til å vise
så mye omsorg og støtte er lett. Mange menn vil finne dette vanskelig.
Noen vil finne det umulig. Ingen vet bedre enn jeg hvor frustrerende
kvinner kan bli når de blir eldre.

Men gutter, uansett om dette brevet kun får dere til å kjefte litt
sjeldnere på deres koner, vil jeg regne den tiden det har tatt meg å
skrive dette, verdt hvert sekund.

Stå på gutter!

Anders"

Anders's begravelse var fredag 20. mai.

Marie ble fullstendig frikjent mandag 23. mai.


#2

kisha sa for siden:

Ja, han ba jo om det.:D


#3

Senna sa for siden:

:forbanna: Godt han fikk som fortjent :kjevle:

:skratte:


#4

gullet sa for siden:

Syntes hun var tålmodig, jeg.


#5

Inagh sa for siden:

:knegg:


#6

Ginger2 sa for siden:

Jeg humrer litt og kjenner at jeg ble skikkelig irritert på tosken. Slutten gjorde alt godt igjen :knegg:


#7

Silence sa for siden:

:humre:

Den der skal rett og slett videresendes til halve adresselista mi. Kjenner en del som behøver å se den.
Men kanskje de klarer å snu det som en forklaring på at deres bedre halvdel ikke gjør nok hjemme?... :gruble:



#9

Mams sa for siden:

Den var bra, spesielt slutten.............


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.