Finnes det navn som du syns er fine på et annet språk? Altså som det ikke kunne falt deg inn å kalle ditt barn, men som du syns passer på det språket i det landet?
Jeg syns enkelte amerikanske "naturnavn" er fine. Som Harvest, Summer, Willow o.l. Men de hadde blitt helt teite her og jeg ville aldri brukt de på mine barn. Men DER er de fine.
Jeg synes en del franske navn er fine, men de blir malplasserte på nordmenn. Noen engelske/amerikanske også, men jeg synes "utenlandske" navn skal være ganske dempet og kortfattede for ikke å bli litt teit. Men det passer på folk fra land der navnene har naturlig tilhørighet.
Ett av navnene på min topp-fem liste over guttenavn passer ikke inn noen steder i verden akkurat nå. Jeg har helt siden jeg var ganske ung, elsket navnet Usamah...
Jeg liker også Harvest, April, og naturnavn som er vanlige i USA, men ville aldri brukt det her. Autumn synes jeg er så søtt... Vi har jo Vår i Norge feks, men det har ikke samme swungen, synes jeg...
Jeg syns også at Anastasia er det vakreste navnes som fins, og det har jeg ment i veldig mange år. Det kunne allikevel ikke falle meg inn å kalle barnet mitt for det. En gang var jeg sammen med en greker, og hans mor het faktisk Anastasia. Grekere kaller alltid opp etter besteforeldrene, så hadde det blitt oss to hadde jeg kanskje hatt et barn med det navnet.
Det er veldig mange italienske navn jeg kunne tenke meg om vi bodde i Italia, men som ikke går helt her i landet. Andrea er et nydelig guttenavn i Italia men er jo jentenavn her. Jeg liker også navnet Rosetta og Rosita, men kun i Italia, ikke her.
Dusanka (fant ikke den over s'en på latopen) er vakkert...
Jeg har mange navn jeg liker godt, fra mange land, men som jeg ikke vil bruke... Dzennan er ett vakkert bosnisk navn feks. Og mange albanske navn er kjempefine. Ardian, men da tror enten folk han er oppkalt etter Ardian Gashi, eller at man ikke klarte å stave Adrian...
Det er mange alminnelige engelskklingende guttenavn som jeg ikke liker noe særlig på norsk, men som er helt utmerket på engelsk, for eksempel Henry, Roger, Johnny, Jim og Roy. Særlig Henry synes jeg er et veldig pent navn på engelsk. (På norsk ville jeg i stedet brukt Henrik.)
En del franske navn klinger nydelig på fransk, men jeg ville ikke kalt barna mine det. Et eksempel er Amelie. (Jeg finner IKKE accent grave på tastaturet! Hvor i huleste er den? Jeg SER den, men det hjelper verken med shift eller Alt eller noe som helst.)
Nadjezjda på russisk, som forkortes til Nadja. Det betyr håp. Jeg ville aldri i livet kalt ungen min Nadja, men på russisk er det fint. (Og veldig vanlig.)
Og noen av navnene hos Homer. Andromakhe. Penelopeia. Nausikaa. Fint på gammelgresk, men kalle et barn noe av det i Norge i dag? Nope.
Det er Osama, bare en annen måte å skrive det på. Noen skriver Usama, Usamah, Osama, Osamah... Alt etter hvordan man skriver lokalt språk om til engelsk eller evnt norsk, uttale.
Ojsan, ja, først nå leste jeg alt du hadde skrevet. :o Jeg fikk det også til å klinge som Osama. Og så kan jeg forstå at du synes det ikke passer, ja...
Synes den finske utgaven, Samuli, er pen også. Pappa holdt en knapp på det som tredjenavn om jeg var en gutt. De to andre var klare fra før, Rolf Kyrre.
Egentlig har han ganske orginalt navn da, alikevel. Han er oppkalt etter en fremmed gutt min mor så en gang, sin far (som ikke er min far) og min mor. Han er lett å finne om man kjenner til han, så jeg fikk lov å skrive navnet her :fnis: han heter Ronny Alvin Niklas. (Min mor heter Nikoline til mellomnavn)
Ikke helt samme schwungen over Lævvra, nei. :hehehe:
Eller Jhosua, som en i Auroras barnehage heter. :knegg: Andrea er fint på norsk også, synes jeg. Aurora også, men enda mye finere på italiensk, skulle ønske vi var italienske, egentlig. Veldig mange fine italienske navn.
Vi vurderte en stund å kalle yngstemann for Hayden. :hjerter: Det er et nydelig navn og uttalen volder ikke problemer på norsk. Men det ble likevel for engelsklydende til at vi valgte det.
Zoë :hjerter: - har vært en favoritt siden jeg var liten.
Aner ikke hvor jeg har det fra, men regner med at det var en heltinne i en av de utallige hestebøkene jeg leste. Synes fortsatt det er fint, men helt uaktuelt.
Maximilian :hjerter: - prøvde meg med Max, men da besvimte svigermor.
Enig jeg, men skrivemåten er jo rimelig vanskelig å forstå seg på for "utenforstående". Sier jeg som har en forkjælighet for at alle navn skrives nøyaktig slik de uttales. :knegg: